Spørsmål:
Juridiske betenkninger
i forhold til tre direktiver om tilsettingsstoffer som er aktuelle
for EØS-avtalen
Det vises til brev av 13. desember 2000 med
forespørsel om juridiske betenkninger i forhold til St.prp. nr.
12 (2000-2001) om innlemmelse av diversedirektivet, fargestoffdirektivet
og søtstoffdirektivet i EØS-avtalen.
Vedlagt dette notatet foreligger tre juridiske betenkninger. En om dagligvarehandelens
uttrykte holdning til direktivene om tilsetningsstoffer og hvordan
dette forholder seg til EØS-retten. Denne er utført
av Utredningsseksjonen selv, ved jurist Hilde Markhus. Deler av
betenkningen er drøftet med Professor Dr Juris Hans Petter
Graver ved Arena-programmet (se vedlegg 2).
Forespørselen om en juridisk betenkning
knyttet til EØS-avtalens reservasjonsrett ble videreformidlet både
til Hans Petter Graver (som har komplettert den juridiske betenkningen
med politiske momenter, ved Dr. Polit Ulf Sverdrup ) og likelydende
til Professor Dr Juris Finn Arnesen ved Senter for Europarett ved
Universitetet i Oslo. Senterpartiets oppdragsnotat ble benyttet
som grunnlag for å stille juristene en del nærmere
definerte spørsmål rundt bruk av reservasjonsretten
(se vedlegg 1). Resultatet er to uavhengige betenkninger som er
lagt ved som henholdsvis vedlegg 3 og 4.
Betenkningen om enigheten mellom næringsmiddelprodusenter
og dagligvarebransjen viser at det kan foreligge
en ulovlig samordnet opptreden. Hvorvidt en slik samordnet opptreden
kan medføre ulovlig påvirkning av konkurransen
og samhandelen mellom EØS-stater, er avhengig av en rekke
faktorer. Det vises til nærmere drøftelser i betenkningen.
Betenkningene om reservasjonsretten viser etter
vårt syn at eventuell norsk bruk av reservasjonsretten
rettslig sett kan, og mest sannsynlig vil, utløse suspensjon av
en klart begrenset del av EØS-retten (enkelte berørte
direktiver i EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XII). I
seg selv vil dette medføre begrensedevirkninger
for norsk eksport. Under suspensjonen vil det likevel neppe være
grunnlag i EØS-retten for å nekte en importør å ta
inn produkter med de aktuelle tilsettingsstoffer til Norge (forutsatt
at varen er omfattet av EØS-avtalens hoveddel, jf art.8),
ettersom det generelle prinsipp om fritt varebytte ventelig fortsatt
vil gjelde. Stor usikkerhet melder seg ved det faktum at varig unntak fra EØS-relevant
lovgivning er lite aktuelt. Om ikke en minnelig løsning
blir funnet under de angitte frister, vil konflikten kunne bli gjenstand
for initiativer fra Rådet eller enkeltmedlemsland. Erfaringene
viser at en løsning vil kunne finnes i det rom som skapes
av at EU eller medlemsland kobler problemområdet til andre
prosesser som Norge har interesser i. Prisen som Norge til syvende
og sist betaler for å benytte seg av den ellers legale
reservasjonsretten kan dermed bare bli gjenstand for kvalifisert
synsing. Til dette formål er elementene som er nevnt til
slutt i Graver/Sverdrups betenkning til hjelp.
For ikke ytterligere å bidra til besvarelsens
omfang, vedlegges betenkningene uten flere kommentarer fra oss.
For en kortversjon vises det til sammendragene og konklusjonskapitlene.
Vi vil til sist gjerne understreke at Utredningsseksjonen
har gått nokså grundig inn i sakskomplekset, bl.a. fra
mer praktiske og handelspolitiske innfallsvinkler. Vi ser derfor
frem til eventuelle henvendelser om å drøfte eller
klargjøre sider ved disse kompliserte og interessante spørsmålene.
Vedlegg 1: Forespørsel fra Utredningsseksjonen
til Prof. Hans Petter Graver og Prof. Finn Arnesen
Vedlegg 2: Betenkning fra Hilde Markhus, Stortingets Utredningsseksjon
Vedlegg 3: Betenkning fra Finn Arnesen
Vedlegg 4: Betenkning fra Hans Petter Graver
og Ulf Sverdrup