Samferdselsdepartementet legger opp til økt
innsats for å bekjempe trafikkulykkene i planperioden 2002-2011.
Konsekvensene av en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker
med drepte eller livsvarig skadde i vegtrafikken, er at tiltak settes
inn der disse i størst mulig utstrekning bidrar til å redusere
antall ulykker og alvorlighetsgraden når en ulykke inntreffer.
En vesentlig reduksjon i antall skadde og drepte
krever samvirke mellom en rekke trafikksikkerhetstiltak.
For å bygge opp under Regjeringens
visjon er vi avhengig av en fortsatt sterk innsats fra aktørene
og den enkelte trafikant.
Med basis i omtalen av trafikksikkerhet i meldingen og
strategiplanen Trafikksikkerhet på veg 2002-2011, vil det
bli utarbeidet et eget handlingsprogram for trafikksikkerhet på veg.
Utarbeidelse av handlingsprogrammet vil være
et samarbeid mellom de viktigste aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet,
og vil inneholde en nærmere konkretisering av virkemidlene
som foreslås.
Det må understrekes at det er sammenheng
mellom trafikkvekst og ulykkesutvikling. Uten nye tiltak vil trafikkveksten
isolert sett bidra til flere drepte.
I meldingen gis nærmere omtale av:
– Ulykkesutvikling
og -årsaker
– Samarbeid og samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
– Tiltak på vegnettet
som bidrag til bedret trafikksikkerhet; bl.a. om definering av nye
vegklasser, fysiske skiller mellom kjøreretninger, vedlikehold og
drift av vegnettet
– Atferdsregulerende tiltak; bl.a.
prikkbelastning av førerkort, andre rusmidler enn alkohol,
og bruk av elektronisk utstyr i motorvogn - håndholdt mobiltelefon
– Tiltak på kjøretøyet
– Kontroll og sanksjoner; bl.a.
om Justisdepartementets og politiets bidrag, automatisk trafikkontroll (ATK)
og om vurdering av gjeldende regelverk om bruk av forenklet forelegg
og gebyr i saker om overtredelse av vegtrafikklovgivingen i forhold
til de kontrolloppgavene som i dag er tillagt politiet og Statens
vegvesen
– Trafikkopplæring og
informasjon; og i den forbindelse opplæringssystemet i
skoleverket, føreropplæring, Statens vegvesens
informasjonsvirksomhet og kunnskapsoppbygging
Etter Samferdselsdepartementets vurdering er
det viktig å opprettholde høy kvalitet på den
nasjonale trafikksikkerhetsforskningen ved at:
– de sentrale
forskningsmiljøene på trafikksikkerhetsområdet
i Norge har forutsigbare rammebetingelser,
– det dras nytte av den forskning
som utføres i utlandet.
Samferdselsdepartementet vil fortsatt prioritere
trafikksikkerhetsforskningen høyt.
Når det gjelder føreropplæringen,
vil Samferdselsdepartementet innføre et modulbasert opplæringssystem hvor
grunnleggende emner samles i et trafikalt grunnkurs med klassespesifikke
tilleggskurs, avhengig av hvilken førerkortklasse kandidatene ønsker å erverve.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger til grunn for sitt trafikksikkerhetsarbeid
en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig
skadde i vegtrafikken. Komiteen deler denne visjonen.
Komiteen er meget bekymret over
de høye ulykkestallene i vegtrafikken. Det er særlig
alvorlig at antall døde i vegtrafikken har vokst de siste årene. Komiteen mener
det er svært viktig at innsatsen for å redusere
antall ulykker prioriteres høyt. Det er derfor positivt
at Regjeringen har lagt vekt på sikkerhet i prioriteringen
av midlene innenfor rammene i Nasjonal transportplan.
Komiteen vil slutte seg til at
der trafikkmengden tilsier dette, vurderes smal firefelts motorveg
med midtdeler. Dette kan gi en mer trafikksikker veg enn to- eller
trefelts motorveg. Komiteen mener det er viktig at
potensialet for reduksjon i ulykker tillegges vekt ved prioritering
av midler. Det er viktig at innsatsen målrettes.
Komiteen vil understreke at et
hovedprinsipp må være at alle trafikkanter har
ansvar for egen og andres sikkerhet i trafikken. Samtidig har myndighetene
et ansvar for å forbedre standarden på vegnettet,
for atferdsregulerende tiltak, for kontrollvirksomhet og for opplæring
og informasjon med henblikk på å øke
sikkerheten i trafikken.
Komiteen mener at en reduksjon
av de alvorligste ulykker krever tiltak på alle områder.
Et viktig og nødvendig bidrag til å få ulykkestallene
ned er å heve standarden på deler av det norske
vegnettet. Komiteen viser til at SINTEF har gjennomført
dybdestudier av dødsulykker på veger med høy
hastighet. Disse undersøkelsene viser at halvpartene av
ulykkene skyldes indisponerte sjåfører som sovner
på grunn av rus, mangel på søvn etc. Komiteen vil
peke på fysisk adskilte kjørefelt på veger
med mye trafikk, som et viktig tiltak for å redusere disse
ulykkene, og har merket seg at Statens vegvesen arbeider med å definere
nye vegklasser. For å redusere alvorlighetsgraden av utforkjøringsulykker
er utflating av sideterreng et viktig tiltak.
Komiteen vil vise til at kontrollvirksomhet
er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen vil
understreke behovet for økt kontrollvirksomhet og en bedre
samordning og arbeidsdeling for kontrollvirksomheten til politiet
og Statens vegvesen når det gjelder teknisk kontroll.
Komiteen har merket seg at det
har oppstått usikkerhet omkring Trygg Trafikks videre finansiering
og arbeidsform. Komiteen ber departementet gjennomgå dagens
finansiering av Trygg Trafikk
Komiteen er kjent med det viktige
trafikksikkerhetsarbeidet som foregår i kommuner og fylkeskommuner.
Dette arbeidet må oppmuntres og videreføres. Det
er komiteens oppfatning at fylkeskommunenes ansvar
for oppfølging av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet
videreføres selv om ordningen med øremerkede midler
til trafikksikkerhetstiltak har inngått i rammeoverføringen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er meget bekymret over de høye ulykkestallene
innen vegtrafikken og at antall ulykker viser stigende tendens.
Dette skjer samtidig med at trafikken øker og bevilgningene
til vegsektoren er synkende. Det fører til redusert kvalitet
på vegnettet som igjen øker ulykkesrisikoen. Et
viktig bidrag for å redusere ulykkesrisikoen er derfor å heve
vegstandarden. Det krever økte bevilgninger.
Disse medlemmer konstaterer at
stortingsflertallet har vedtatt å senke promillegrensen
til 0,2 til tross for at det ikke kan dokumenteres at dette har
effekt på trafikksikkerheten, og til tross for at Riksadvokaten advarte
mot å senke promillegrensen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at vegtrafikk med personbil er en risikoutsatt transportform. Tall
fra TØI viser at det er fem ganger så stor sannsynlighet
for å bli drept og om lag 40 ganger så stor sannsynlighet
for å bli skadd ved bruk av personbil i forhold til tog.
Statistikken omfatter bare reisende, og da er ikke drepte og skadde
fotgjengere, syklister, motorsyklister tatt med. Det ville ytterligere
forverret statistikken for vegtrafikk. Det ligger således
store mørketall i statistikken. Den viser for øvrig
at buss er et forholdsvis sikkert transportmiddel i forhold til
drepte, men har en skadestatistikk som er betydelig verre en tog.
En gjennomgang i alle EU-land foretatt av European Transport
Safety Council over drepte viser enda mer dramatiske tall. Risikoen
for å bli drept på jernbane er halvparten av norske
tall per million personkilometer, mens risikoen for å bli
drept ved bruk av personbil er om lag den dobbelte av i Norge. Det
innebærer at risikoen for å bli drept ved bruk
av personbil er 20 ganger høgere enn ved bruk av tog. Risikoen
ved buss er det dobbelte av tog, og en tiendedel i forhold til personbil.
Disse tall kan indikere at vår vegtrafikk
er tryggere enn i Europa for øvrig, mens vi ennå har
forbedringer å gjøre på jernbanesida
i forhold til EU. Men uansett viser tallene at trafikkoverføring
fra veg til bane øker sikkerheten. Samtidig må det
settes inn et bredt spekter av tiltak på vegsida.
Et av de viktigste tiltakene er fartskontroller,
både ved politi og gjennom ATK (Automatisk trafikkontroll).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er kjent med at det er behov for
en spesiell opplæring av førere av tunge kjøretøy,
og mener det er viktig å gi førere av slike kjøretøy
god kunnskap om vekslende kjøreforhold. Flertallet ber
derfor departementet vurdere å gjøre glattkjøringsopplæring for
førere av tunge kjøretøy obligatorisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens
forslag til reformer i trafikkopplæringen, og vil særlig
understreke behovet for å styrke trafikkopplæringen
i grunnskolen og annen opplæring for barn og unge. Føreropplæringen
må bedres, og det må settes krav til opplæringskvalitet.
Det er naturlig at skoleverket etter hvert overtar et større
ansvar for føreropplæringen. Disse medlemmer er
opptatt av viktigheten av holdningsskapende arbeid, og viser til arbeidet
som gjøres av holdningskampanjen Bilist 2000 som eksempel
i så måte.
Disse medlemmer viser til behovet
for å videreutvikle eksisterende opplæring for
førerkort klasse A, motorsykkel, og har merket seg blant
andre Norsk Motorcykkel Union (NMCU)s initiativ for å oppnå dette.
Det er viktig å stimulere til utvikling av etter- og videreutdanningsopplegg
for motorsykkelførere.
Disse medlemmer viser til behovet
for øvingsbaner som kan brukes til trening for føreropplæring
og som trenings- og konkurransearena for to- og firehjuls motorsport
på lavere nivå. Ved slike anlegg kan unge lære å beherske
kjøretøy i trygge omgivelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre peker
på førerkortopplæringens viktige rolle
for bilistenes atferd i trafikken. Omleggingen av førerkortopplæringen
har ført til langt mindre obligatorisk undervisning enn
tidligere og dermed er mulighetene for å påvirke
elevenes atferd og etiske holdninger til bilkjøring redusert.
Undervisning om risiko, holdning til atferd og bilkjøring,
og førstehjelp er meget viktig og bør være
obligatorisk.
Disse medlemmer mener det kan
være gunstig at det blir tilbudt kurs for alle som skal
begynne å øvelseskjøre og for ledsager.
Et slikt tilbud bør imidlertid prøves ut som frivillig
tilbud for å få en vurdering av effekten før
en tar stilling til om et slikt kurs bør gjøres obligatorisk. Disse
medlemmer mener det er viktig at førerkortopplæringen
gjøres best mulig, og mener de tiltak som har en bevislig
effekt for bilistenes atferd og som kan redusere risikoen for ulykker,
bør gjennomføres også om det fører
til noe økte kostnader for å ta førerkort.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å videreutvikle eksisterende opplæring
for førerkort i klasse A, motorsykkel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se at det er synliggjort gevinster
ved å innføre obligatorisk kurs/orienteringsmøte
for alle som skal begynne å øvelseskjøre,
og ved å avholde kurs for ledsager og ledsagerkandidat.
Dette vil øke kostnadene ved å ta førerkort
ytterligere. Disse medlemmer vil gå imot
at det innføres slike ordninger.
Disse medlemmer er negative til
at det skal innføres obligatorisk test/tentamen
på kjøreskolen før oppkjøring.
Dette vil være et bidrag til som ytterligere kan øke
kostnadene ved å ta førerkort. Kostnadene for å ta
førerkort er fra før meget høye, og disse
medlemmer ser ingen grunn til å øke disse
kostnadene ytterligere.
Videre er disse medlemmer negativ
til å innføre karantenetid for å gå opp
til ny førerprøve etter ikke å ha bestått.
Ventetiden for å komme opp til ny prøvetid fungerer
i praksis som en karantenetid.
Disse medlemmer er negativ til å innskjerpe helsekravene
til personer under 70 år for at disse skal få fornyet
førerkort.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er synliggjort gevinster ved å skjerpe helsekravene
for personer under 70 år som rettferdiggjør ressursbruken
slik kontroll krever.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen åpner for å heve fartsgrensene
på motorveg klasse A fra 90 til 100 km/t.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at fart fører
til ulykker og gjør ulykkene mer alvorlige.
Flertallet har merket seg at
departementet legger opp til at fartsgrensen skal settes ned på spesielt
ulykkesbelastede strekninger, men at det ikke legges opp til en
generell nedsettelse av fartsgrensene. Flertallet slutter
seg til dette.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil oppfordre lokale myndigheter til å ta i
bruk 30 km/t fartsgrense der forholdene taler for dette
i bygater og boområder. Flertallet slutter
seg til at det ikke gjennomføres en generell nedsettelse
av fartsgrensen i byområder til 30 km/t og at
fastsettelse av fartsgrensene skal være lokale myndigheters
ansvar. Flertallet vil understreke at 30 km/t
fartsgrense kan ha mange fordeler, særlig ved skoler og
skoleveger, i gater med mye sykkeltrafikk og der forholdene er lite
oversiktlige. I mange tilfeller vil det være naturlig at
hele soner får 30 km/t fartsgrense.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at fartsnivået på vegene har stor betydning
for antall ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad, og har merket
seg Regjeringens framlegg om at det åpnes for å benytte
70 km/t som særskilt fartsgrense utenfor tettbygde
strøk.
Disse medlemmer understreker
at det ikke legges opp til omfattende nedsetting av fartsgrenser,
og vil derfor understreke at fartsgrensereduksjoner må være begrunnet
i en særskilt vurdering av hver enkelt strekning i nært
samarbeid med lokale vegmyndigheter. Slike reduksjoner i fartsgrensene
må i all hovedsak konsentreres om strekninger med høy
ulykkesfrekvens hvor en nedsatt fartsgrense antas å redusere
antallet eller alvorlighetsgraden i ulykkene. Disse medlemmer har
videre merket seg Regjeringens forslag om at det som en prøveordning
innføres en særskilt fartsgrense på 100
km/t på flerfelts motorveger med høy
standard og lav ulykkesfrekvens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se at det er dokumentert at lavere
fartsgrenser vil føre til færre trafikkulykker. Disse
medlemmer mener i stedet at ressursene må settes
inn for å få trafikkantene til å respektere
de eksisterende fartsgrensene framfor å vinne respekt for
nye.
Disse medlemmer mener at det
er vegmyndighetene som ut fra faglige vurderinger av framkommelighet
og trafikksikkerhet skal fastsette fartsgrensene.
Disse medlemmer er åpen
for at fartsgrensene heves utover 100 km/t hvis faglige
vurderinger av framkommelighet og trafikksikkerhet tilsier det.
Disse medlemmer vil vise til
Dokument nr. 8:80 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Thore
Aksel Nistad, Christopher Stensaker og Ulf Erik Knudsen om å øke
fartsgrensen på motorveger klasse A fra 90 km/t
til 110 km/t.
Disse medlemmer vil videre vise
til Innst. S. nr. 124 (2000-2001).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag slik at fartsgrensen på motorveger
klasse A kan økes fra 90 km/t til 110 km/t."
Komiteen vil for øvrig
vise til omtale av trafikksikkerhet under bl.a. kap. 13.2.2 Virkninger
i anbefalt strategi.