4.1 Samandrag

Regjeringa vil leggje fram ei melding for Stortinget om evalueringa av bioteknologiloven, og ei meir detaljert framstilling av medisinsk bruk av bioteknologi vil bli gjeve i den meldinga.

Det blir uttala at større innsikt i dei biologiske mekanismane som handlar om utvikling av liv, gjev høve til å finne fram til nye medisinske metodar som vil tene livet, og at den nye kunnskapen og dei nye metodane såleis vil kunne styrkje respekten for mennesket og menneskeverdet. Føresetnaden for at det skal kunne skje, er etter Regjeringa si meining at ein ved bruk av tilgjengeleg kunnskap og utvikling av nye metodar legg til grunn at integriteten til eit kvart menneske er ukrenkjeleg.

Det blir understreka at ein må utvise stor aktsemd ved forsking og gjennomføring av tiltak som rører ved korleis liv oppstår og det genetiske grunnlaget for livet når dette medfører bruk av celler og vev frå foster.

Omsynet til kvart eit liv, også det ufødde, må ifølgje meldinga takast med i vurderinga av det etiske grunnlaget for forsking og helsetenester. Det blir uttala at det ikkje er akseptabelt at ein ved hjelp av tekniske metodar startar eit menneskeliv i vissa om at dette livet berre skal tene som grunnlag for forsking eller medisinsk teknologi, og ikkje ha sitt eige verd. Det blir peika på at Stortinget sitt vedtak om ikkje å tillate forsking på befrukta egg byggjer på dette prinsippet.

Det blir lagt vekt på at det i dag berre er mogeleg å sjå byrjinga på dei etiske utfordringane som følgjer ved utvikling og bruk av nye bioteknologiske metodar. Ein del etiske spørsmål er knytte til samfunnsmessige forhold, som t.d. familien si rolle i fortid og framtid, og rører såleis ved verdiar og normer knytte til samhandling menneske imellom. Andre etiske spørsmål er knytte til biologiske forhold og rører meir ved respekten for integritet og menneskeverd. Stundom vil verdiar og normer frå desse to områda kome i konflikt med kvarandre. Igjen må det overordna prinsippet vere at ein skal leggje prinsippet om kvart menneske sitt ukrenkjelege verde til grunn for vurderinga av eventuelle konfliktar. Uvissa kring kva utfordringar ein vil stå overfor i åra som kjem tilseier at ein skal gå varsamt og langsamt fram før ein godtek bruk av kunnskap eller metodar som vil vere eigna til å rokke ved dei nemnde prinsippa.

Regjeringa vil leggje avgjerande vekt på menneskeverdet før fødselen ved utforminga av tenester og tiltak som byggjer på ny kunnskap i genetikk og bioteknologi der dette inneber bruk av eller verknader på foster. Det er dette som har vore avgjerande for at Regjeringa har fremja eit lovforslag om forbod mot forsking på aborterte foster.

Departementet vil vurdere korleis ein kan auke kunnskapen om den bioteknologiske utviklinga gjennom styrking av informasjonsarbeidet på dette området.

4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen har merket seg Regjeringens redegjørelse for hovedlinjene i det videre arbeidet knyttet til spørsmål om medisinsk bruk av bioteknologi.

Komiteen er gjort kjent med at Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven i 2001, og komiteen vil i den sammenheng komme tilbake til de konkrete spørsmål og problemstillinger som er berørt i denne meldingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at den nye kunnskapen om molekylærbiologiske og genetiske forhold og nye medisinske metoder legger til grunn at integriteten til hvert menneske er ukrenkelig. Det må vises stor varsomhet ved forskning og gjennomføring av tiltak som rører ved hvorledes liv oppstår, og det genetiske grunnlaget for livet når dette medfører bruk av celler og vev fra fostre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at en ved vurderingen av det etiske grunnlaget for forskning og helsetjenester må ta hensyn til hvert enkelt livs verdi, også det ufødte. Disse medlemmer vil understreke at det er derfor ikke akseptabelt at en ved hjelp av tekniske hjelpemidler starter et menneskeliv for at dette livet bare skal tjene som grunnlag for forskning eller medisinsk teknologi.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er viktig å legge avgjørende vekt på menneskeverdet før fødselen ved utforming av tjenester og tiltak som innebærer bruk av eller virkninger på foster. Disse medlemmer er derfor imot forskning på aborterte fostre.

Disse medlemmer vil vise til at vi i dag kun ser begynnelsen på de etiske utfordringene som følger med utviklingen av nye bioteknologiske metoder. Utviklingen av medisinsk bruk av bioteknologi skjer så fort at det ikke bare er vanskelig for folk flest å følge med, men også for helsepersonellet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke informasjonsarbeidet på dette området.

Disse medlemmer har merket seg at internasjonale konvensjoner ikke gir direkte bindinger når det gjelder hvordan man skal se på menneskeverdet før fødselen. Noen mener at menneskeverdet kommer ved befruktningen, mens andre vil hevde at det blir gradvis utviklet gjennom fosterlivet. Disse medlemmer vil vise til at norsk sosial- og helsetjeneste utfører tiltak i forbindelse med svangerskap ikke bare av hensyn til moren, men også av hensyn til fosteret.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener at menneskelivet og menneskeverdet begynner ved befruktningen. Disse medlemmer vil peke på at det ufødte liv i dag har for liten beskyttelse innen vår lovgivning. Retten til liv er den mest grunnleggende rettighet enkeltmenneske kan ha. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at retten til liv slås fast i vår grunnlov.