Oppsummering

Konsekvenser av reformen

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at reformen skal være gjennomført i alle organisasjonsledd i løpet av 2002, og at ingen ansatte skal sies opp som følge av reformen.

Komiteen understreker at ved en klar reduksjon av politidistrikter vil en rekke politimestre måtte gis andre oppgaver eller stillinger. Komiteen understreker at det er viktig å finne gode og individuelt tilpassede løsninger for dem det gjelder, herunder avtaler om for eksempel førtidspensjonering eller andre ordninger. Nettopp fordi disse utfordringene er høyst avgrensede i forhold til for eksempel den storstilte omstillingen av Forsvaret som pågår, bør dette arbeidet prioriteres raskt. Av hensyn til trygghet for den enkelte, er det viktig med klare politiske signaler om at slike fullmakter til individuelle løsninger må gis Politidirektoratet. Målet må være at situasjonen er avklart idet de nye politimesterstillingene skal besettes.

Komiteen har merket seg at det er sterkt fokus på å ta vare på politimestrene i dette reformarbeidet, men det er også svært viktig å ha en personalpolitikk som tar vare på alle som vil få endret sin arbeidssituasjon i denne omstillingsfasen. Det er mange, både sivile, ledere og politioperative, som må finne seg i en vesentlig endring i oppgaver/arbeidssituasjon. Skal en få effekt av reformarbeidet er det viktig å sette personellet i fokus og skape trygghet bl.a. ved å lage omstillingsavtale.

Komiteen understreker at ved ansettelsen av de nye politimestrene og administrasjonssjefer er det avgjørende å kunne velge de best kvalifiserte kandidatene, ikke minst fordi hele gjennomføringsprosessen avhenger av deltakende og inspirerende politimestre til å gjennomføre de nødvendige endringene. Det er derfor viktig å gi alle aktuelle kandidater muligheten til på fritt grunnlag å kunne søke som øverste leder. Komiteen er tilfreds med at departementet har fulgt opp en enstemmig komitémerknad om at alle politimestre skal ansettes på åremål.

Komiteen understreker at effekten av reformen forutsetter at de dyktigste velges til jobbene. Da er det ikke ønskelig å begrense søkerne kun til de som i dag er fast ansatt. Fordi det er de sist ansatte politimestrene som er ansatt som konstituerte, vil den rekrutteringsmodell som departementet foreslår bety at eldre politimestre foretrekkes fremfor yngre, og at kvinner i realiteten er utelukket. Også politimesterstillingene i de distriktene som ikke berøres direkte av sammenslåingene bør lyses ut, siden alle nå skal over på åremål. Komiteen forutsetter at departementet i denne prosessen tar hensyn til eventuelle rettslige begrensninger i Grunnloven eller lov/avtaleverk.

Komiteen viser til at Regjeringen forventer en innsparing på 400-450 stillinger som følge av reformen. Høringsinstansene finner dette tallet usikkert og ikke tilstrekkelig kvalitetssikret.

Komiteen mener det er viktig å sikre effektivitetsgevinster av reformen og frigjøring av stillinger som kan omdisponeres til operativ tjeneste.

Komiteen har merket seg at departementet erkjenner at effektiviseringsgevinsten av strukturforslaget nødvendigvis først kan realiseres over flere år, og at reformen vil medføre omstillingskostnader bl.a. i forbindelse med endret IKT-struktur. Komiteenforutsetter at omstillingskostnadene ikke skal belastes eksisterende driftsbudsjetter, og at ekstraordinære utgifter til IKT og omstilling forutsetter egne bevilgninger over statsbudsjettet.

Den klart største delen av kostnadene vil oppstå i forhold til oppgradering av infrastruktur og tilpasning av IKT-systemene.

Komiteen forutsetter at Regjeringen identifiserer og vurderer omstillingskostnader og finansiering i forbindelse med gjennomføringen av reformen i de årlige budsjettene. Komiteen forutsetter at omstillingene ikke medfører redusert aktivitetsnivå i politiet.