Formålet med meldingen er å gi
Stortinget anledning til å drøfte prinsipielle
spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes
arbeidsområde og organisasjon m.m. Justisdepartementet
mener hensynet til gode rammebetingelser for den dømmende
virksomhet må være en avgjørende premiss
for den fremtidige domstolstrukturen.
Meldingen vurderer også hvorvidt forvaltningspregede
oppgaver, bl.a. tinglysingsoppgavene, fortsatt bør høre
inn under domstolenes ansvarsområde. Justisdepartementet
mener tinglysingsoppgavene bør tas ut av domstolene, og
at Statens Kartverk er best egnet til å ivareta disse oppgavene
i fremtiden, og at det vil være hensiktsmessig å overføre
tinglysingsoppgavene fra førsteinstansdomstolene til fylkesvise
enheter. Neste fase kan være overgang til et begrenset
antall regionale enheter, eller en fullstendig sentralisering.
I meldingen drøftes også domstolenes
oppgaver innenfor skiftebehandling, namsrett, notarialforretninger,
vigsler/partnerskap med mer. Justisdepartementet mener
disse oppgavene i hovedsak fortsatt bør høre inn under
domstolene. Departementet vil komme tilbake til organiseringen av
den sivile rettspleie på grunnplanet, dvs. oppgaver tillagt
for eksempel forliksrådene og namsmenn.
Justisdepartementet foreslår ingen
endringer i ordningen med særdomstoler, men legger samtidig
til grunn at det ikke uten helt spesielle grunner skal opprettes
nye særdomstoler. Det foreslås heller ikke endringer
som berører de domstollignende forvaltningsorganene. Domstoler
som ikke har full fagkrets betegnes spesialdomstoler. Justisdepartementet
mener i utgangspunktet at ordningen med spesialdomstoler bør avvikles.
Staten har verneting i Oslo. Justisdepartementet mener i utgangspunktet
at saker om offentligrettslige forhold bør kunne reises
ved saksøkers alminnelige verneting.
Justisdepartementet foreslår at domstoler
i førsteinstans gis betegnelsen "tingrett". Domstollederen
betegnes «sorenskriver», og de øvrige
dommerne betegnes "tingrettsdommer".
Departementet mener det vil være formålstjenlig å etablere
større, kollegiale domstolenheter, og at domstolene i første
instans helst bør ha en størrelse på minimum
fire dommerårsverk. Av hensyn til geografisk avstand, må man
i noen tilfeller opprettholde mindre domstoler, men en domstol bør
ikke ha en bemanning på under to dommerårsverk
og to funksjonær-årsverk.
Dagens domstolstruktur består av 87
domssogn med 92 førsteinstansdomstoler. I Justisdepartementets
forslag til fremtidig domstolstruktur er antall domssogn redusert
til 63 og antall førsteinstansdomstoler redusert til 65.
Justisdepartementet mener det er lite hensiktsmessig på dette
tidspunkt å angi eksakt tidsplan for når den enkelte
sammenslåing bør finne sted.
Justisdepartementet foreslår at det
opprettes en domstol i Indre Finnmark som skal betjene de fem kommunene
Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana.
Omleggingen av tinglysingen vil kreve engangsinvesteringer
på ca. 30 mill. kroner, og strukturendringene vil medføre
et behov for engangsinvesteringer og omstillingskostnader på ca.
24 mill. kroner. Når omstruktureringen er gjennomført,
vil imidlertid driftsutgiftene reduseres vesentlig, spesielt innenfor tinglysingen.
Et utvalg ble i 1997 nedsatt for å utrede
spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes
organisasjon og saksportefølje (Strukturutvalget), jf.
NOU 1999:22 Domstolene i første instans. Organiseringen
av førsteinstansdomstolene i Oslo ble ikke behandlet
av Strukturutvalget, og vil heller ikke bli behandlet i denne meldingen,
men vil bli undergitt en egen gjennomgang senere.