Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I.
Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar
Kleppe, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt
i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker
betydningen av å føre kontroll med at statens
midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har gjennomgått
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2000. Komiteen viser
til at det i 2000 har vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjonsprosjekter.
Av disse ble 8 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument
nr. 3-saker. En sak ble avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte
prosjektene videreføres 28 i 2001. I Riksrevisjonens antegnelser
til statsregnskapet for 1999 er det tatt opp 37 saker, hvorav 25
er antegnelser og 12 saker er til orientering. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale
av saker som avsluttes etter foranalysen.
Komiteen viser videre til at
selskapskontrollen i 2000 har omfattet 26 heleide og 29 deleide
aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert ved
særlov og 26 studentskipnader. Totalt er det i 2000 revidert
og godkjent ca. 600 underliggende regnskaper, i tillegg til at regnskapsrevisjonen
har omfattet ni nordiske institusjoner, 18 statlige stiftelser og
en del fond.
Når det gjelder de dokumenter som er
blitt oversendt Stortinget til behandling i 2000, viser komiteen til sine
merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.
I forbindelse med kjønnsfordelingen
i Riksrevisjonen viser komiteen til at det er en
liten overvekt av kvinner, med en andel på 50,5 pst. Komiteen konstaterer
at det med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektører/seksjonsledere,
som har hatt en nedgang til 32,4 pst. har alle gruppene nådd
målet med minimum 40 pst. kvinneandel. Komiteen er
godt fornøyd med at det i toppledergruppen er en kvinneandel
på 50 pst. Komiteen understreker viktigheten
av å føre en personalpolitikk over tid som sikrer
rekruttering av kvinner på ledernivå.
Komiteen konstaterer at utviklingen
de siste 10 årene viser en total økning av den
budsjetterte stillingsrammen med 15 årsverk og at 453 stillinger
er besatt ved årsskiftet.
Komiteen konstaterer at innføringen
av nye økonomisystemer fortsatt skaper problemer og at
mange virksomheter fortsatt har manglende forståelse for
viktigheten av avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler
gjennom året. Komiteen ser svært
alvorlig på dette.
Komiteen har videre merket seg
at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter
og er enig med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil
understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold
til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i
tilknytning til revisjonsarbeidet.
Komiteen viser til at det gjennom
flere år har vært arbeidet med forslag til ny
lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser
til at forslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar
2001.
Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen
har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i
rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning.
I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene
ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen ser
svært alvorlig på dette. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige
og kritikkverdige forhold og at de må følges opp
av overordnet nivå i forvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det
vises til.
Komiteen er godt fornøyd
med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens
strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen har
merket seg at rapporten også inneholder en revisjonsfaglig
vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder
i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen
vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og
vesentlighet, framlegges sammen med rapportene.