Riksrevisjonens oppgaver følger av
Grunnloven § 75 k, lov om statens revisjonsvæsen
av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven
er å føre kontroll med at statens midler brukes
og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte
og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:
– revidere
statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)
– revidere underordnede forvaltningsorganers
regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser
og fond
– føre kontroll med forvaltningen
av statens interesser i selskaper mv.
– kontrollere at statlige midler
blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak
– informere Stortinget om større
prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.
I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene
gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål
som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke
til at regnskapet innrettes på en måte som gir
forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende
dokumenter:
– Dokument
nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker
– Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens
virksomhet
– Dokument nr. 3, resultatet av
gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen
og enkelte andre saker.
Formålet med Riksrevisjonens virksomhet
er gjennom revisjon og kontroll å bidra til at statens
midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen må hele tiden være
innstilt på omstilling til nye oppgaver og nødvendige
organisatoriske justeringer, sett i forhold til de endringer som
skjer i forvaltningen. Den planlagte omorganiseringen av sykehusene
og spesialisthelsetjenesten kan få betydelige konsekvenser
for det kontrollarbeid som utføres av Riksrevisjonen. Noen
privatiserings- og delprivatiseringsprosesser er gjennomført,
flere er underveis.
I de virksomheter Riksrevisjonen reviderer er
det i beskjeden utstrekning etablert internrevisjoner og i flere
av disse brukes det lite ressurser til oppgaven. Internrevisjon
er primært et styringsverktøy for ledelsen for å etablere
en best mulig internkontroll. Internrevisjonene bruker derfor i
hovedsak sine ressurser på operasjonell revisjon og i liten
grad finansiell revisjon. Internrevisjonens arbeid vil derfor primært
ha betydning for Riksrevisjonens vurdering av internkontrollen i
virksomhetene. Det avholdes jevnlige møter og Riksrevisjonen
har tilgang til internrevisjonenes planer og rapporter slik at dette
i størst mulig grad kan tas hensyn til i planleggingen
av revisjonsarbeidet. Internrevisjonen har imidlertid hittil hatt
begrenset betydning for Riksrevisjonens arbeid, både på grunn
av omfang og oppgaver.
Arbeidet med utvikling av et sentralt skatteregnskap som
skal erstatte de kommunevise regnskapene er planlagt ferdigstilt
2004.
Det ble i 2000 nedsatt en arbeidsgruppe med
representanter fra Finansdepartementet og Riksrevisjonen som skulle
se nærmere på hva som er et avlagt årsregnskap
for en virksomhet med flere regnskapsførere. Etter en intern
høring i forvaltningen har nå Finansdepartementet
besluttet at det skal utarbeides en presisering av funksjonelle
krav, slik at virksomheter med flere regnskapsførere skal
avlegge et samlet årsregnskap som inneholder både
drifts- og balansepostene, og at driftspostene skal være
i henhold til tildelt bevilgning i tildelingsbrevet. Finansdepartementet
legger til grunn at presiseringen skal ha virkning fra og med 2001.
Riksrevisjonen er godt fornøyd med denne løsningen.
Dette innebærer at Riksrevisjonen vil kunne innrette sin
finansielle revisjon på en likeartet måte, uavhengig
av om en virksomhet bruker flere regnskapsførere, noe som
vil medføre at revisjonen kan effektiviseres.
Riksrevisjonen har de senere år hatt
kritiske merknader til økonomiforvaltningen i staten jf.
bl.a. brev til Statsministerens kontor og Finansdepartementet omtalt
i Dokument nr. 1 (1999-2000). Finansdepartementet har i sin oppfølging
satt i gang en rekke tiltak bl.a. på økonomistyringsområdet.
Departementet arbeider også med en ny regnskapsveiledning,
videreutvikling av økonomiregelverket og med opplæring. Riksrevisjonen
har bidratt i dette opplæringsarbeidet.
Som et ledd i satsingen på elektronisk
forvaltning, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet vedtatt et
femårig program for elektronisk handel i det offentlige.
E-handel vil by på utfordringer når det gjelder håndtering
av innkjøpsfaglige, organisatoriske, juridiske og tekniske
forhold i virksomhetene. Overgangen fra papirbaserte dokumenter
til digitale former reiser nye utfordringer av revisjons- og kontrollmessig art.
Riksrevisjonen ser det som nødvendig
og hensiktsmessig at det løpende arbeides med den revisjonsfaglige
utviklingen. I 2000 har det bl.a. vært arbeidet med følgende
faglige utviklingsprosjekter: metodeutvikling/metodeutvalg,
utprøving og utvikling av prosessorientert IT-revisjonsverktøy,
datafangst, revisjonsveiledning for IT-systemer, plan- og rapportsystem, etablering
av kvalitetskontroll for regnskapsrevisjonen samt veiledningsoppgaver
og undervisning.
Riksrevisjonen baserer sitt revisjonsarbeid
på lov og instrukser, samt egne standarder og retningslinjer
for revisjonsarbeidet. Disse er utviklet på bakgrunn av INTOSAIs
(International Supreme Audit Institutions) standarder.
Revisjonsarbeidet planlegges og gjennomføres basert
på en vurdering av vesentlighet og risiko. Ved vurdering
av vesentlighet er finansielle størrelser sentralt, dvs.
størrelsen på utgifter og inntekter, eventuelt eiendeler
og gjeld. For forvaltningsrevisjon vil også politisk aktualitet
være en del av vesentlighetsvurderingen, dvs. identifisering
av politiske satsingsområder der Stortinget har fattet
vedtak hvor det forutsettes bestemte resultater eller endringer.
Revisjonen er søkt gjennomført
på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte.
På flere områder er det etablert særskilte
faggrupper med kompetanse for å løse spesielle
revisjonsoppgaver.
Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter
og departementene om de sakene som har vært behandlet.
Regnskapsrevisjonen omfatter foruten statsregnskapet
også ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres
og godkjennes av Riksrevisjonen. Det arbeides med en mer standardisert
tilbakemelding til virksomhetene i form av et avsluttende revisjonsbrev,
og i forslaget til ny lov og instruks inngår også endringer
i rapporteringen til Stortinget.
Regnskapsrevisjonen omfatter også ni
nordiske institusjoner mv. og 18 statlige stiftelser og en del fond. Stiftelsene
avlegger regnskap etter regnskapsloven.
Forvaltningsrevisjon gjennomføres bl.a.
på områder der Stortinget har vedtatt vesentlige
reformer og omstillingstiltak. Forvaltningsrevisjon kan gjennomføres
underveis for å kontrollere at iverksettingen skjer i henhold
til forutsetningene, eller i etterkant for å etterprøve
om resultatene er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Vurdering av risiko for forvaltningsrevisjon vil særlig
være knyttet til organisering og styringssystemer. Hvis
iverksettelse av vedtakene skjer gjennom et komplisert forvaltningsapparat
med mange nivåer og ledd, øker erfaringsmessig
risikoen for forskjellsbehandling og andre feil. Flere undersøkelser
som Riksrevisjonen har gjort av store offentlige utbyggingsprosjekter
som har sviktet i forhold til framdrift og budsjett, gir forvaltningen
grunnlag for bl.a. bedre planlegging og budsjettering.
Over halvparten av forvaltningsrevisjonsprosjektene det
har vært arbeidet med de senere årene, har skjedd innenfor
et begrenset antall høyt prioriterte departementsområder.
Det har i 2000 vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjoner.
Av disse ble åtte avsluttede forvaltningsrevisjoner besluttet
oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-sak. En sak er avsluttet
etter foranalysen. Det gjaldt prosjektet «Norske myndigheters
oppfølging av EØS-avtalen». Oppfølgingen
av to forvaltningsrevisjoner er omtalt i Dokument nr. 3:1 (2000-2001)
og syv revisjoner er slått sammen med andre prosjekter
eller besluttet ikke startet opp pga. redusert relevans. Av de påbegynte
forvaltningsrevisjoner videreføres 28 i 2001.
Selskapskontrollen omfatter 26 heleide og 29
deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert
ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet
av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.
Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere
Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen
har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg
informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon
og selskapskontrollen.
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet
for 1999 fremgår av Dokument nr. 1 (2000-2001). Det ble tatt
opp i alt 37 saker, hvorav 25 er antegnelser og 12 saker til orientering.
Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for
1999 for Ila sikringsanstalt, Norges Veterinærhøgskole,
Høgskolen i Trøndelag, Rikshospitalets Apotek og
Radiumhospitalets apotek. Regnskapene til Toll- og avgiftsdirektoratet,
Statistisk sentralbyrå og Statens veiledningskontor for
oppfinnere ble godkjent med forbehold. I tilknytning til revisjonen
av Rikstrygdeverkets regnskaper og regnskapet til Statens Pensjonskasse,
ble det påvist en rekke feil og mangler når det gjaldt
beregning av pensjoner både i Statens Pensjonskasse og
i folketrygden.
Innføringen av nye økonomisystemer
skaper fortsatt problemer og mange virksomheter har fortsatt manglende
forståelse for viktigheten av avstemmingsrutiner som kan
avdekke feil og mangler i regnskapet gjennom året.
Det ble også tatt opp flere saker som
omhandlet store saksrestanser og restanser knyttet til innfordring,
bl.a. når det gjaldt arveavgift. Den gjennomførte
revisjonen ga videre indikasjon på at det er behov for å utvikle
retningslinjer for hvordan fristilling av statlig virksomhet skal
forberedes og gjennomføres, bl.a. med hensyn til hvilke
verdivurderinger som skal legges til grunn ved overføring
av formuesverdier.
Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner
gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan
slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget.
Riksrevisjonen hadde i 2000 revisjonsoppdrag
for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF),
Council of Europe Development Bank, EFTA/ESA/EFTA
Court, samt International Organization of Migration (IOM).
Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling
av Zambias Riksrevisjon.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International
Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon
for Europa, EUROSAI (The European Organization of Supreme Audit
Institutions).
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI Working Group
on Environmental Auditing (miljørevisjon), INTOSAI Working
Group on the Audit of Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing
Standards Committee og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit.
I tillegg har Riksrevisjonen deltatt i OECD-prosjekter.
Nordisk sjefsmøte fant sted i Sverige
i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble
holdt i Island i mai. Nordisk/baltisk møte ble
gjennomført i Norge i september. Det er etablert samarbeid
på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å utveksle
erfaringer mellom landene og utvikle revisjonskompetansen. Flere
medarbeidere har deltatt på nordiske seminarer og kurs
i de øvrige nordiske riksrevisjonene. En av Riksrevisjonens
ansatte var i annet halvår 2000 hospitant i den finske
riksrevisjonen.
Det er etablert et samarbeid mellom riksrevisjonene i
England, Tyskland, Nederland og Norge om rapportering/revisjon
i bistandsprosjekter hvor også Sverige, Finland og Danmark
er invitert til å delta.
Riksrevisjonens øverste ledelse er
et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode av fire år.
Det nåværende kollegium er
valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende
sammensetning:
Leder: | Bjarne Mørk-Eidem |
Varamedlem: | Åse Klundelien |
Nestleder: | Eivind Eckbo |
Varamedlem: | Arve Lønnum |
Medlem: | Tore Haugen |
Varamedlem: | Eilef A. Meland |
Medlem: | Helga Haugen |
Varamedlem: | Johan Buttedahl |
Medlem: | Brit Hoel |
Varamedlem: | Nils Totland |
Det er avholdt 10 kollegiemøter i 2000.
Riksrevisorkollegiet besøkte i juni måned de samlokaliserte
revisorene i Bodø og Tromsø, samt virksomheter
på Svalbard som er underlagt Riksrevisjonens kontroll.
I tilknytning til arbeidet med ny strategisk
plan for perioden 1999-2002 ble både organisering, ressursbehov
og ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte
organisasjonsstrukturen som ble etablert i 1996 blir videreført.
Fra 1. juli 2000 er det opprettet et juridisk
sekretariat i Riksrevisjonen direkte underlagt revisjonsråden.
Arbeidet med å samlokalisere revisorene
utenfor Oslo er videreført. I 2000 er revisorene i Trondheim blitt
samlokalisert.
Det var budsjettert med 457 årsverk.
Ved årsskiftet var 453 stillinger besatt (428,6 årsverk),
av disse er 90 stillinger lokalisert utenfor Oslo. Økningen
av årsverk fra 1999 (445 årsverk) til 2000 skyldes
bl.a. opprettelsen av en ny seksjon for revisjon av folketrygden.
Utviklingen de siste 10 årene viser
en total økning av den budsjetterte stillingsrammen med
15 årsverk (442 årsverk i 1990). Revisjonsansvaret
for Televerket, Posten og NSB har falt bort, mens Riksrevisjonen
har overtatt bl.a. revisjonsansvaret for Folketrygden. To nye seksjoner
er opprettet for å ivareta denne oppgaven. Oppgavene for
selskapskontrollen og tilskuddsrevisjonen har økt. Størrelsen
på statsbudsjettet er omtrent fordoblet i perioden. I tillegg
er det gjennomført store organisatoriske endringer i Riksrevisjonen. Forslag
til ny lov og instruks for Riksrevisjonen er utredet. Langt flere
oppgaver enn tidligere er gjennomført de siste årene,
uten at stillingsrammen er økt tilsvarende.
Utviklingen de siste ti årene viser
en klar reduksjon av ansatte i de yngste og de eldste aldersgruppene
i Riksrevisjonen.
Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen
viste i år 2000 en liten overvekt av kvinner med 50,5 pst.
Kvinneandelen varierer noe mellom de ulike avdelingene, men alle
har nådd målet om en andel på minimum
40 pst. kvinner. I alle stillingsgruppene var det i 2000 en kvinneandel
på over 40 pst. med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektør/seksjonsleder.
Kvinneandelen i denne gruppen viste en nedgang fra 1999 og var ved utgangen
av 2000 på 32,4 pst.
Det satses bevisst på å rekruttere
medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen av medarbeidere med
høyere utdanning har økt i de senere årene.
Det satses sterkt på ytterligere kompetanseheving
på ulike fagområder - spesielt innen IT-revisjon.
Medarbeiderne deltar både interne og eksterne kurs.
32 ansatte fikk innvilget stipend til videreutdanning og
syv personer gjennomførte CISA-utdanning (Certified Information
System Auditor). Videre underviser medarbeidere i Riksrevisjonen
ved flere utdanningsinstitusjoner.
Det er videre gjennomført avdelingsvise
lederutviklingstiltak og et internasjonalt kompetanseprogram for å heve
medarbeidernes kompetanse på internasjonalt arbeid.
Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er tatt
i bruk. I forbindelse med at Riksrevisjonen ønsker å ha
en positiv og aktiv seniorpolitikk er det iverksatt flere tiltak
for å ivareta de mer erfarne medarbeidernes behov på best
mulig måte, bl.a. øremerking av stipendmidler til
videreutdanning og sabbats- og permisjonsordninger.
Riksrevisjonen hadde 88 kunngjøringer
i år 2000. 62 eksterne søkere ble tilsatt mens
21 byttet stilling internt. Det er til dels vanskelig å rekruttere
kvalifiserte medarbeidere i dagens arbeidsmarked og flere stillinger
har blitt stående ledige over lengre tid. I forbindelse med
rekrutteringsarbeidet er det gjennomført markedsføring
av Riksrevisjonen som arbeidsplass ved flere utdanningssteder.
I 2000 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen
på 9,0 pst. (11,4 pst. i 1999). Det er hovedsakelig de
nyutdannede, med Riksrevisjonen som første arbeidsplass, som
slutter.
Sykefraværet i Riksrevisjonen i 2000
var på 5,17 pst. (5,0 pst. i 1999).
Riksrevisjonen har en egen IT-seksjon som i
tillegg til å drifte Riksrevisjonens IT-systemer, arbeider
med utvikling innenfor sitt fagfelt og IT-støtte til revisjonsarbeidet.
Riksrevisjonen har valgt å ha egne ansatte til utøvelse
av andre nødvendige støttefunksjoner i stedet for å kjøpe
disse tjenestene eksternt. Lokaliseringene utenfor Oslo medfører
også behov for administrative ressurser til å drifte
disse enhetene.
Stortinget vedtok den 14. juni 2000 en midlertidig instruks
om offentlighet for Riksrevisjonen gjeldende fra 1. januar 2001.
Interne retningslinjer for praktisering av offentlighetsprinsippet
i Riksrevisjonen er utarbeidet og det er gjennomført opplæring
for alle tilsatte. Det er videre iverksatt arbeid med å etablere
ny intern og ekstern informasjonsstrategi for Riksrevisjonen.
På Riksrevisjonens egen hjemmeside
på Internett legges dokumenter oversendt Stortinget, administrative
rapporter samt annen viktig informasjon. Nytt fra 1. januar 2001
er publisering av offentlig journal.
Det har også i 2000 blitt arrangert
"Faglig forum" som er møter der aktuelle temaer presenteres
for Riksrevisjonens tilsatte av interne eller eksterne krefter.
Ny lov og instruks for Riksrevisjonen ble sendt
på høring i april 2000. Forslag til endelig lov
og instruksforslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar
2001. Forslag til ny lov og instruks skal erstatte gjeldende lov
om statens revisjonsvæsen av 8. februar 1918 og instrukser
gitt av Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet. Lov- og instruksforslaget
representerer delvis en videreføring og delvis en videreutvikling av
gjeldende lov- og instruksverk. Blant annet er de oppgavene som
Riksrevisjonen ble pålagt ved Stortingets behandling av
Dokument nr. 7 (1972-1973) Om Stortingets kontroll med forvaltningen
mv., jf. Innst. S. nr. 277 (1976-1977) innarbeidet.
Årsmeldingen inneholder en oversikt
over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 2000. Regnskapet er revidert
av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap
har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I.
Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar
Kleppe, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt
i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker
betydningen av å føre kontroll med at statens
midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har gjennomgått
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2000. Komiteen viser
til at det i 2000 har vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjonsprosjekter.
Av disse ble 8 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument
nr. 3-saker. En sak ble avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte
prosjektene videreføres 28 i 2001. I Riksrevisjonens antegnelser
til statsregnskapet for 1999 er det tatt opp 37 saker, hvorav 25
er antegnelser og 12 saker er til orientering. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale
av saker som avsluttes etter foranalysen.
Komiteen viser videre til at
selskapskontrollen i 2000 har omfattet 26 heleide og 29 deleide
aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert ved
særlov og 26 studentskipnader. Totalt er det i 2000 revidert
og godkjent ca. 600 underliggende regnskaper, i tillegg til at regnskapsrevisjonen
har omfattet ni nordiske institusjoner, 18 statlige stiftelser og
en del fond.
Når det gjelder de dokumenter som er
blitt oversendt Stortinget til behandling i 2000, viser komiteen til sine
merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.
I forbindelse med kjønnsfordelingen
i Riksrevisjonen viser komiteen til at det er en
liten overvekt av kvinner, med en andel på 50,5 pst. Komiteen konstaterer
at det med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektører/seksjonsledere,
som har hatt en nedgang til 32,4 pst. har alle gruppene nådd
målet med minimum 40 pst. kvinneandel. Komiteen er
godt fornøyd med at det i toppledergruppen er en kvinneandel
på 50 pst. Komiteen understreker viktigheten
av å føre en personalpolitikk over tid som sikrer
rekruttering av kvinner på ledernivå.
Komiteen konstaterer at utviklingen
de siste 10 årene viser en total økning av den
budsjetterte stillingsrammen med 15 årsverk og at 453 stillinger
er besatt ved årsskiftet.
Komiteen konstaterer at innføringen
av nye økonomisystemer fortsatt skaper problemer og at
mange virksomheter fortsatt har manglende forståelse for
viktigheten av avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler
gjennom året. Komiteen ser svært
alvorlig på dette.
Komiteen har videre merket seg
at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter
og er enig med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil
understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold
til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i
tilknytning til revisjonsarbeidet.
Komiteen viser til at det gjennom
flere år har vært arbeidet med forslag til ny
lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser
til at forslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar
2001.
Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen
har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i
rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning.
I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene
ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen ser
svært alvorlig på dette. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige
og kritikkverdige forhold og at de må følges opp
av overordnet nivå i forvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det
vises til.
Komiteen er godt fornøyd
med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens
strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen har
merket seg at rapporten også inneholder en revisjonsfaglig
vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder
i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen
vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og
vesentlighet, framlegges sammen med rapportene.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 2 (2000-2001) - Riksrevisjonens
melding om virksomheten i 2000 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. mai 2001
Gunnar Skaug
leder |
Inger Lise Husøy
ordfører |
Svein Ludvigsen
sekretær |