1. Sammendrag

1.1 Riksrevisjonens oppgaver

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisjonsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:

• – revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• – revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond

• – føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper mv.

• – kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

• – informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.

I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

• – Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• – Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet

• – Dokument nr. 3, resultatet av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker.

Formålet med Riksrevisjonens virksomhet er gjennom revisjon og kontroll å bidra til at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

1.2 Utviklingstrekk i forvaltningen - betydning for Revisjonen

Riksrevisjonen må hele tiden være innstilt på omstilling til nye oppgaver og nødvendige organisatoriske justeringer, sett i forhold til de endringer som skjer i forvaltningen. Den planlagte omorganiseringen av sykehusene og spesialisthelsetjenesten kan få betydelige konsekvenser for det kontrollarbeid som utføres av Riksrevisjonen. Noen privatiserings- og delprivatiseringsprosesser er gjennomført, flere er underveis.

I de virksomheter Riksrevisjonen reviderer er det i beskjeden utstrekning etablert internrevisjoner og i flere av disse brukes det lite ressurser til oppgaven. Internrevisjon er primært et styringsverktøy for ledelsen for å etablere en best mulig internkontroll. Internrevisjonene bruker derfor i hovedsak sine ressurser på operasjonell revisjon og i liten grad finansiell revisjon. Internrevisjonens arbeid vil derfor primært ha betydning for Riksrevisjonens vurdering av internkontrollen i virksomhetene. Det avholdes jevnlige møter og Riksrevisjonen har tilgang til internrevisjonenes planer og rapporter slik at dette i størst mulig grad kan tas hensyn til i planleggingen av revisjonsarbeidet. Internrevisjonen har imidlertid hittil hatt begrenset betydning for Riksrevisjonens arbeid, både på grunn av omfang og oppgaver.

Arbeidet med utvikling av et sentralt skatteregnskap som skal erstatte de kommunevise regnskapene er planlagt ferdigstilt 2004.

Det ble i 2000 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Finansdepartementet og Riksrevisjonen som skulle se nærmere på hva som er et avlagt årsregnskap for en virksomhet med flere regnskapsførere. Etter en intern høring i forvaltningen har nå Finansdepartementet besluttet at det skal utarbeides en presisering av funksjonelle krav, slik at virksomheter med flere regnskapsførere skal avlegge et samlet årsregnskap som inneholder både drifts- og balansepostene, og at driftspostene skal være i henhold til tildelt bevilgning i tildelingsbrevet. Finansdepartementet legger til grunn at presiseringen skal ha virkning fra og med 2001. Riksrevisjonen er godt fornøyd med denne løsningen. Dette innebærer at Riksrevisjonen vil kunne innrette sin finansielle revisjon på en likeartet måte, uavhengig av om en virksomhet bruker flere regnskapsførere, noe som vil medføre at revisjonen kan effektiviseres.

Riksrevisjonen har de senere år hatt kritiske merknader til økonomiforvaltningen i staten jf. bl.a. brev til Statsministerens kontor og Finansdepartementet omtalt i Dokument nr. 1 (1999-2000). Finansdepartementet har i sin oppfølging satt i gang en rekke tiltak bl.a. på økonomistyringsområdet. Departementet arbeider også med en ny regnskapsveiledning, videreutvikling av økonomiregelverket og med opplæring. Riksrevisjonen har bidratt i dette opplæringsarbeidet.

Som et ledd i satsingen på elektronisk forvaltning, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet vedtatt et femårig program for elektronisk handel i det offentlige. E-handel vil by på utfordringer når det gjelder håndtering av innkjøpsfaglige, organisatoriske, juridiske og tekniske forhold i virksomhetene. Overgangen fra papirbaserte dokumenter til digitale former reiser nye utfordringer av revisjons- og kontrollmessig art.

1.3 Revisjonsaktiviteter

Riksrevisjonen ser det som nødvendig og hensiktsmessig at det løpende arbeides med den revisjonsfaglige utviklingen. I 2000 har det bl.a. vært arbeidet med følgende faglige utviklingsprosjekter: metodeutvikling/metodeutvalg, utprøving og utvikling av prosessorientert IT-revisjonsverktøy, datafangst, revisjonsveiledning for IT-systemer, plan- og rapportsystem, etablering av kvalitetskontroll for regnskapsrevisjonen samt veiledningsoppgaver og undervisning.

Riksrevisjonen baserer sitt revisjonsarbeid på lov og instrukser, samt egne standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet. Disse er utviklet på bakgrunn av INTOSAIs (International Supreme Audit Institutions) standarder.

Revisjonsarbeidet planlegges og gjennomføres basert på en vurdering av vesentlighet og risiko. Ved vurdering av vesentlighet er finansielle størrelser sentralt, dvs. størrelsen på utgifter og inntekter, eventuelt eiendeler og gjeld. For forvaltningsrevisjon vil også politisk aktualitet være en del av vesentlighetsvurderingen, dvs. identifisering av politiske satsingsområder der Stortinget har fattet vedtak hvor det forutsettes bestemte resultater eller endringer.

Revisjonen er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse spesielle revisjonsoppgaver.

Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter og departementene om de sakene som har vært behandlet.

Regnskapsrevisjonen omfatter foruten statsregnskapet også ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes av Riksrevisjonen. Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding til virksomhetene i form av et avsluttende revisjonsbrev, og i forslaget til ny lov og instruks inngår også endringer i rapporteringen til Stortinget.

Regnskapsrevisjonen omfatter også ni nordiske institusjoner mv. og 18 statlige stiftelser og en del fond. Stiftelsene avlegger regnskap etter regnskapsloven.

Forvaltningsrevisjon gjennomføres bl.a. på områder der Stortinget har vedtatt vesentlige reformer og omstillingstiltak. Forvaltningsrevisjon kan gjennomføres underveis for å kontrollere at iverksettingen skjer i henhold til forutsetningene, eller i etterkant for å etterprøve om resultatene er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Vurdering av risiko for forvaltningsrevisjon vil særlig være knyttet til organisering og styringssystemer. Hvis iverksettelse av vedtakene skjer gjennom et komplisert forvaltningsapparat med mange nivåer og ledd, øker erfaringsmessig risikoen for forskjellsbehandling og andre feil. Flere undersøkelser som Riksrevisjonen har gjort av store offentlige utbyggingsprosjekter som har sviktet i forhold til framdrift og budsjett, gir forvaltningen grunnlag for bl.a. bedre planlegging og budsjettering.

Over halvparten av forvaltningsrevisjonsprosjektene det har vært arbeidet med de senere årene, har skjedd innenfor et begrenset antall høyt prioriterte departementsområder. Det har i 2000 vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjoner. Av disse ble åtte avsluttede forvaltningsrevisjoner besluttet oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-sak. En sak er avsluttet etter foranalysen. Det gjaldt prosjektet «Norske myndigheters oppfølging av EØS-avtalen». Oppfølgingen av to forvaltningsrevisjoner er omtalt i Dokument nr. 3:1 (2000-2001) og syv revisjoner er slått sammen med andre prosjekter eller besluttet ikke startet opp pga. redusert relevans. Av de påbegynte forvaltningsrevisjoner videreføres 28 i 2001.

Selskapskontrollen omfatter 26 heleide og 29 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon og selskapskontrollen.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1999 fremgår av Dokument nr. 1 (2000-2001). Det ble tatt opp i alt 37 saker, hvorav 25 er antegnelser og 12 saker til orientering.

Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for 1999 for Ila sikringsanstalt, Norges Veterinærhøgskole, Høgskolen i Trøndelag, Rikshospitalets Apotek og Radiumhospitalets apotek. Regnskapene til Toll- og avgiftsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens veiledningskontor for oppfinnere ble godkjent med forbehold. I tilknytning til revisjonen av Rikstrygdeverkets regnskaper og regnskapet til Statens Pensjonskasse, ble det påvist en rekke feil og mangler når det gjaldt beregning av pensjoner både i Statens Pensjonskasse og i folketrygden.

Innføringen av nye økonomisystemer skaper fortsatt problemer og mange virksomheter har fortsatt manglende forståelse for viktigheten av avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler i regnskapet gjennom året.

Det ble også tatt opp flere saker som omhandlet store saksrestanser og restanser knyttet til innfordring, bl.a. når det gjaldt arveavgift. Den gjennomførte revisjonen ga videre indikasjon på at det er behov for å utvikle retningslinjer for hvordan fristilling av statlig virksomhet skal forberedes og gjennomføres, bl.a. med hensyn til hvilke verdivurderinger som skal legges til grunn ved overføring av formuesverdier.

1.4 Internasjonale aktiviteter

Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget.

Riksrevisjonen hadde i 2000 revisjonsoppdrag for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF), Council of Europe Development Bank, EFTA/ESA/EFTA Court, samt International Organization of Migration (IOM).

Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling av Zambias Riksrevisjon.

Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon for Europa, EUROSAI (The European Organization of Supreme Audit Institutions).

Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon), INTOSAI Working Group on the Audit of Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit. I tillegg har Riksrevisjonen deltatt i OECD-prosjekter.

Nordisk sjefsmøte fant sted i Sverige i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble holdt i Island i mai. Nordisk/baltisk møte ble gjennomført i Norge i september. Det er etablert samarbeid på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å utveksle erfaringer mellom landene og utvikle revisjonskompetansen. Flere medarbeidere har deltatt på nordiske seminarer og kurs i de øvrige nordiske riksrevisjonene. En av Riksrevisjonens ansatte var i annet halvår 2000 hospitant i den finske riksrevisjonen.

Det er etablert et samarbeid mellom riksrevisjonene i England, Tyskland, Nederland og Norge om rapportering/revisjon i bistandsprosjekter hvor også Sverige, Finland og Danmark er invitert til å delta.

1.5 Organisering, ressursfordeling og personalet

Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode av fire år.

Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende sammensetning:

Det er avholdt 10 kollegiemøter i 2000. Riksrevisorkollegiet besøkte i juni måned de samlokaliserte revisorene i Bodø og Tromsø, samt virksomheter på Svalbard som er underlagt Riksrevisjonens kontroll.

I tilknytning til arbeidet med ny strategisk plan for perioden 1999-2002 ble både organisering, ressursbehov og ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte organisasjonsstrukturen som ble etablert i 1996 blir videreført.

Fra 1. juli 2000 er det opprettet et juridisk sekretariat i Riksrevisjonen direkte underlagt revisjonsråden.

Arbeidet med å samlokalisere revisorene utenfor Oslo er videreført. I 2000 er revisorene i Trondheim blitt samlokalisert.

Det var budsjettert med 457 årsverk. Ved årsskiftet var 453 stillinger besatt (428,6 årsverk), av disse er 90 stillinger lokalisert utenfor Oslo. Økningen av årsverk fra 1999 (445 årsverk) til 2000 skyldes bl.a. opprettelsen av en ny seksjon for revisjon av folketrygden.

Utviklingen de siste 10 årene viser en total økning av den budsjetterte stillingsrammen med 15 årsverk (442 årsverk i 1990). Revisjonsansvaret for Televerket, Posten og NSB har falt bort, mens Riksrevisjonen har overtatt bl.a. revisjonsansvaret for Folketrygden. To nye seksjoner er opprettet for å ivareta denne oppgaven. Oppgavene for selskapskontrollen og tilskuddsrevisjonen har økt. Størrelsen på statsbudsjettet er omtrent fordoblet i perioden. I tillegg er det gjennomført store organisatoriske endringer i Riksrevisjonen. Forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen er utredet. Langt flere oppgaver enn tidligere er gjennomført de siste årene, uten at stillingsrammen er økt tilsvarende.

Utviklingen de siste ti årene viser en klar reduksjon av ansatte i de yngste og de eldste aldersgruppene i Riksrevisjonen.

Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen viste i år 2000 en liten overvekt av kvinner med 50,5 pst. Kvinneandelen varierer noe mellom de ulike avdelingene, men alle har nådd målet om en andel på minimum 40 pst. kvinner. I alle stillingsgruppene var det i 2000 en kvinneandel på over 40 pst. med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektør/seksjonsleder. Kvinneandelen i denne gruppen viste en nedgang fra 1999 og var ved utgangen av 2000 på 32,4 pst.

Det satses bevisst på å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen av medarbeidere med høyere utdanning har økt i de senere årene.

Det satses sterkt på ytterligere kompetanseheving på ulike fagområder - spesielt innen IT-revisjon. Medarbeiderne deltar både interne og eksterne kurs.

32 ansatte fikk innvilget stipend til videreutdanning og syv personer gjennomførte CISA-utdanning (Certified Information System Auditor). Videre underviser medarbeidere i Riksrevisjonen ved flere utdanningsinstitusjoner.

Det er videre gjennomført avdelingsvise lederutviklingstiltak og et internasjonalt kompetanseprogram for å heve medarbeidernes kompetanse på internasjonalt arbeid.

Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er tatt i bruk. I forbindelse med at Riksrevisjonen ønsker å ha en positiv og aktiv seniorpolitikk er det iverksatt flere tiltak for å ivareta de mer erfarne medarbeidernes behov på best mulig måte, bl.a. øremerking av stipendmidler til videreutdanning og sabbats- og permisjonsordninger.

Riksrevisjonen hadde 88 kunngjøringer i år 2000. 62 eksterne søkere ble tilsatt mens 21 byttet stilling internt. Det er til dels vanskelig å rekruttere kvalifiserte medarbeidere i dagens arbeidsmarked og flere stillinger har blitt stående ledige over lengre tid. I forbindelse med rekrutteringsarbeidet er det gjennomført markedsføring av Riksrevisjonen som arbeidsplass ved flere utdanningssteder.

I 2000 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen på 9,0 pst. (11,4 pst. i 1999). Det er hovedsakelig de nyutdannede, med Riksrevisjonen som første arbeidsplass, som slutter.

Sykefraværet i Riksrevisjonen i 2000 var på 5,17 pst. (5,0 pst. i 1999).

1.6 Administrasjon og interne aktiviteter

Riksrevisjonen har en egen IT-seksjon som i tillegg til å drifte Riksrevisjonens IT-systemer, arbeider med utvikling innenfor sitt fagfelt og IT-støtte til revisjonsarbeidet. Riksrevisjonen har valgt å ha egne ansatte til utøvelse av andre nødvendige støttefunksjoner i stedet for å kjøpe disse tjenestene eksternt. Lokaliseringene utenfor Oslo medfører også behov for administrative ressurser til å drifte disse enhetene.

Stortinget vedtok den 14. juni 2000 en midlertidig instruks om offentlighet for Riksrevisjonen gjeldende fra 1. januar 2001. Interne retningslinjer for praktisering av offentlighetsprinsippet i Riksrevisjonen er utarbeidet og det er gjennomført opplæring for alle tilsatte. Det er videre iverksatt arbeid med å etablere ny intern og ekstern informasjonsstrategi for Riksrevisjonen.

På Riksrevisjonens egen hjemmeside på Internett legges dokumenter oversendt Stortinget, administrative rapporter samt annen viktig informasjon. Nytt fra 1. januar 2001 er publisering av offentlig journal.

Det har også i 2000 blitt arrangert "Faglig forum" som er møter der aktuelle temaer presenteres for Riksrevisjonens tilsatte av interne eller eksterne krefter.

Ny lov og instruks for Riksrevisjonen ble sendt på høring i april 2000. Forslag til endelig lov og instruksforslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar 2001. Forslag til ny lov og instruks skal erstatte gjeldende lov om statens revisjonsvæsen av 8. februar 1918 og instrukser gitt av Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet. Lov- og instruksforslaget representerer delvis en videreføring og delvis en videreutvikling av gjeldende lov- og instruksverk. Blant annet er de oppgavene som Riksrevisjonen ble pålagt ved Stortingets behandling av Dokument nr. 7 (1972-1973) Om Stortingets kontroll med forvaltningen mv., jf. Innst. S. nr. 277 (1976-1977) innarbeidet.

1.7 Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 2000

Årsmeldingen inneholder en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 2000. Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar Kleppe, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker betydningen av å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2000. Komiteen viser til at det i 2000 har vært arbeidet med 46 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 8 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. En sak ble avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 28 i 2001. I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1999 er det tatt opp 37 saker, hvorav 25 er antegnelser og 12 saker er til orientering. Komiteen ønsker for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale av saker som avsluttes etter foranalysen.

Komiteen viser videre til at selskapskontrollen i 2000 har omfattet 26 heleide og 29 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, ni virksomheter organisert ved særlov og 26 studentskipnader. Totalt er det i 2000 revidert og godkjent ca. 600 underliggende regnskaper, i tillegg til at regnskapsrevisjonen har omfattet ni nordiske institusjoner, 18 statlige stiftelser og en del fond.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2000, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

I forbindelse med kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen viser komiteen til at det er en liten overvekt av kvinner, med en andel på 50,5 pst. Komiteen konstaterer at det med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektører/seksjonsledere, som har hatt en nedgang til 32,4 pst. har alle gruppene nådd målet med minimum 40 pst. kvinneandel. Komiteen er godt fornøyd med at det i toppledergruppen er en kvinneandel på 50 pst. Komiteen understreker viktigheten av å føre en personalpolitikk over tid som sikrer rekruttering av kvinner på ledernivå.

Komiteen konstaterer at utviklingen de siste 10 årene viser en total økning av den budsjetterte stillingsrammen med 15 årsverk og at 453 stillinger er besatt ved årsskiftet.

Komiteen konstaterer at innføringen av nye økonomisystemer fortsatt skaper problemer og at mange virksomheter fortsatt har manglende forståelse for viktigheten av avstemmingsrutiner som kan avdekke feil og mangler gjennom året. Komiteen ser svært alvorlig på dette.

Komiteen har videre merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter og er enig med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.

Komiteen viser til at det gjennom flere år har vært arbeidet med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser til at forslaget ble oversendt Stortingets presidentskap i januar 2001.

Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen ser svært alvorlig på dette. Komiteen er enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige og kritikkverdige forhold og at de må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det vises til.

Komiteen er godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen har merket seg at rapporten også inneholder en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og vesentlighet, framlegges sammen med rapportene.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 2 (2000-2001) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2000 – vedlegges protokollen.