1. Innledning

Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i "Regulativ for tillegg m.v. til utskrevne vernepliktige mannskaper" basert på lønnsoppgjøret i staten.

2. Sammendrag og tilrådinger

Forslaget til regulering er basert på anbefalt forhandlingsresultat mellom staten og LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – Stat, Akademikerne og Norsk Lærerlag i lønnsoppgjøret for embets- og tjenestemenn i Staten for 2. avtaleår i perioden 1. mai 2000 – 30. april 2002 med virkningsdato 1. mai 2001. Med basis i lønnsoppgjøret for ansatte i staten foreslås de vernepliktige mannskapers primærgodtgjørelse økt med 1,8 pst. fra 1. juli 2001. Videre foreslår departementet at dagsats for dimisjonsgodtgjøring gjeninnføres.

Merutgiftene for 2001 er beregnet til 7,382 mill. kroner.

3. Bakgrunn

Gjennom en rekke år har soldatenes økonomiske ytelser blitt regulert med basis i lønnsoppgjøret for statens ansatte. Som hovedregel er det tatt hensyn til lavtlønnsprofilen i oppgjørene. Forsvarskomiteen har tidligere gitt uttrykk for ønske om et enklest mulig prinsipp for regulering av godtgjøringene, og at en fast binding til de tillegg som blir gitt for voksen, ufaglært arbeidskraft ville være en akseptabel løsning. Departementet har de senere år fulgt denne praksis.

Det anbefalte lønnsoppgjøret for ansatte i staten 2. avtaleår ga blant annet som resultat et likt kronetillegg på A-tabellen med kr 2 200 på årsbasis med virkning fra 1. mai 2001. Kronetillegget på A-tabellen utgjør 1,34 pst. for laveste begynnerlønn med virkning fra 1. mai 2001. Omregnet til virkningstidspunkt 1. juli 2000 utgjør dette 1,8 pst.

4. Vurderinger basert på årets lønnsoppgjør

De økonomiske ytelsene det dreier seg om, har som et viktig formål å sikre den vernepliktige og hans familie en rimelig god levestandard. De årlige reguleringer med basis i lønnsoppgjøret ivaretar dette. Departementet mener det er naturlig og rimelig at det også denne gang foretas regulering i overensstemmelse med tillegg som gis for laveste begynnerlønn for voksen ufaglært arbeidskraft i staten. For å ta hensyn til at soldatene har et senere reguleringstidspunkt, har Forsvars-departementet kommet til at primærgodtgjøringene bør reguleres med 1,8 pst., dog slik at tjenestetillegget reguleres med avrundet 2 pst. til nærmeste kronebeløp.

5. Gjeninnføring av dagsatser for dimisjonsgodtgjøring

Dagsatser for dimisjonsgodtgjøring ble innført i 1976, men opphevet fra 1. januar 1992. Fra dette tidspunkt er det bestemt at det ikke utbetales dimisjonsgodtgjøring for tjeneste t.o.m. 90 dager. For tjeneste 91 dager t.o.m. 180 dager utbetales halv dimisjonsgodtgjøring og for tjeneste 181 dager og mer, utbetales full dimisjonsgodtgjøring. Forsvarsdepartementet ønsker på grunnlag av de erfaringer som er gjort, å gjeninnføre dagsatser for dimisjonsgodtgjøring. Dette innebærer at dimisjonsgodtgjøring utbetales for antall dager tjenestegjort, slik at de som har lengst fravær fra det sivile liv, får størst kompensasjon. Dette vil være i tråd med de virkemidler Forsvarspolitisk utvalg har anbefalt for å kompensere for og utjevne forskjellene mellom kort og lang førstegangstjeneste.

6. Regulering av satsene

Forslaget innebærer følgende reguleringer av satsene m.v. fra 1. juli 2001:

7. Samlet utgiftsberegning

Merutgiftene som følge av forslaget er beregnet til 7,382 mill. kroner for 2001 etter følgende fordeling:

8. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Mai Britt Lunde, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise, og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Ingvald Godal, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J. Røsjorde og Per Ove Width og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, viser til at beregningsgrunnlaget for endringene er basert på lønnsoppgjøret i Staten med en prosentvis økning basert på dette. Komiteen er enig i forutsetningene og de påfølgende endringer i satser og regulativer.

Komiteen er enig i at ordningen med dagsatser for dimisjonsgodtgjøring gjeninnføres, og komiteen er enig med departementet i at grunnlaget for godtgjørelsen blir mest rettferdig med en slik ordning.

9. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

På statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer: