Departementet gjer greie for endringar i nokre økonomiske
fullmakter for Statens vegvesen, medrekna tilsegnsfullmakt til Samferdselsdepartementet
for å inngå avtalar om forskotering av midlar
til vegformål.
For mellombelse omdisponeringar mellom prosjekt og
fylke av statlege midlar blir det lagt opp til følgjande
nye fullmakter for Statens vegvesen:
– Det skal
ikkje vere avgrensingar for mellombelse omdisponeringar mellom stamvegprosjekt
og prosjekt på det øvrige riksvegnettet ut over
dei nedanståande for stamvegramma og fylkesfordelt ramme.
– Stamvegramma: Maksimum 30 mill.
kroner pr. prosjekt og 30 pst. av den totale løyvinga til
stamvegar i vedkomande år.
– Fylkesfordelt ramme: Maksimum
30 mill. kroner pr. prosjekt både innafor eit fylke og
mellom fylke. Maksimum 30 pst. av løyvinga til fylket over
fylkesfordelt ramme i vedkomande år kan bli lånt innafor
fylket og mellom fylke.
– Oppstart av prosjekt: Prosjekt
som er prioritert innafor handlingsprogrammet for inneverande fireårsperiode
og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale
i St.prp. nr. 1. Lånte midlar som skal nyttast til oppstart
av prosjekt på det øvrige riksvegnettet, skal
vere handsama av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen
og vegkontoret eller Vegdirektoratet skal saka leggjast fram for
Samferdselsdepartementet.
Mellombelse omdisponeringar av bompengar (gjeld berre
for bompengepakker) skal ha dei same fullmaktene som for statlege
midlar, men med presiseringar, jf. proposisjonen.
For varige omdisponeringar av statlege midlar
blir det lagt opp til følgjande nye fullmakter for Statens vegvesen:
– Stamvegramma:
Maksimum 30 mill. kroner pr. prosjekt og 10 pst. av den totale løyvinga
til stamvegar i vedkomande år.
– Fylkesfordelt ramme: Maksimum
30 mill. kroner pr. prosjekt og 30 pst. av løyvinga til
fylket over fylkesfordelt ramme i vedkomande år.
– Oppstart av prosjekt: Prosjekt
som er prioritert innafor handlingsprogrammet for inneverande fireårsperiode
og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale
i St.prp. nr. 1. Omdisponeringar som skal nyttast til oppstart av
prosjekt på det øvrige riksvegnettet, skal vere
handsama av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen og
vegkontoret eller Vegdirektoratet skal saka leggjast fram for Samferdselsdepartementet.
Varige omdisponeringar av bompengar (gjeld berre for
bompengepakker) skal ha dei same fullmaktene som for statlege midlar,
men med presiseringar, jf. proposisjonen.
Samferdselsdepartementet foreslår at
Stortinget i samband med dei årlege budsjetta fastset ei
ramme som departementet får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar
innafor. For 2001 gjer ein framlegg om at Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar
for inntil 600 mill. kroner ut over gitt løyving på kap.
1320 post 30 Riksveginvesteringar, og slik at samla refusjonsansvar
knytt til nye og alt inngåtte forskoteringsavtalar ikkje
overstig 1 800 mill. kroner. Refusjonar på vilkår
kjem i tillegg og skal leggjast fram for Stortinget.
Forskoteringar i samband med oppstart av prosjekt der
prosjekta er av ein slik storleik at dei blir lagde fram i budsjettproposisjonane,
skal framleis leggjast fram for Stortinget i samband med dei årlege
budsjetta eller i eigne stortingsproposisjonar. Slike forskoteringar
blir også omfatta av fullmakta på 600 mill. kroner.
Samferdselsdepartementets framlegg til forskoteringsfullmakter
for Statens vegvesen innafor den foreslåtte fullmaktsramma
til departementet og behandlingsmåte går nærare
fram av proposisjonen.
Samferdselsdepartementet vil fastsetje nærare
retningsliner for bruken av fullmaktene på dei tre områda.
Komiteen viser til
at Statens vegvesen i dag har en rekke økonomiske fullmakter
og at det legges opp til å justere noen av disse i denne
omgangen.
Komiteen peker på at
formålet med midlertidige omdisponeringer av midler er å få en
rasjonell utnytting av bevilgningene. Komiteen slutter
seg til de foreslåtte nye fullmakter på dette
området for Statens vegvesen.
Komiteen slutter seg videre til
de foreslåtte nye fullmakter for varige omdisponeringer
av midler.
Komiteen viser til tidligere
behandlinger av retningslinjer for forskottering av nye vegprosjekt. Komiteen er
enig i at det ikke bør være nødvendig med
forskottering av prosjekt som er gitt bevilgning på grunn
av at finansieringen av prosjektene må sikre en rasjonell
og optimal framdrift. Komiteen er enig i at der dette
ikke er mulig, bør det kunne åpnes for forskotteringer. Komiteen legger
til grunn at Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettene
fastsetter ei årlig ramme som departementet får
fullmakt til å inngå forskotteringsavtaler innenfor. Komiteen slutter
seg til forslaget til fullmakt på dette området
for budsjettåret 2001.
Komiteen viser for øvrig
til at departementet vil fastsette nærmere retningslinjer
for bruken av fullmaktene på disse tre områdene.
Det blir tilrådd at bompengeselskapet
får høve til å utvide bompengeinnkrevjinga
på E18 over Eidangerhalvøya for å finansiere
m.a. trafikksikringstiltak.
Innkrevjing av bompengar til prosjektet E18
Lanner-Rugtvedt i Telemark starta opp i juni 1986, jf. St.prp. nr.
7 (1985-1986). Utbygging av parsellen blei fullført i 1996.
Ifølgje St.prp. nr. 57 (1997-1998)
reknar Samferdselsdepartementet med at selskapet ville vere gjeldfri innan
1. januar 2002. Vegdirektoratet har etter dette handsama ein søknad
om forlengd bompengeperiode og godkjent at innkrevjinga på Lanner
bomstasjon blir avslutta 15. mars 2002.
Det er no behov for å gjennomføre
fleire mindre trafikksikringstiltak på nye E18 som ein
ikkje var tilstrekkeleg merksam på før etter opninga
av den nye vegen. Kostnadene er utrekna til om lag 13 mill. kroner.
I tillegg til desse tiltaka er det foreslått
bygging av rundkøyring og miljøtiltak på gamle
E18 på strekninga Rugtvedt-Heistad-Kjørholt for
at denne skal kunne vere ein fullverdig omkøyringsveg.
Kostnadene er utrekna til om lag 5 mill. kroner. Tiltakskostnadene
blir til saman om lag 18 mill. kroner.
Ut frå bompengeinntektene i dag er
det rekna med at utvidinga av prosjektet, saman med meirutgifter
i samband med innføring av meirverdiavgift på tenester,
vil forlengje bompengeperioden med vel 4 månader. Innkrevjinga
kan då avsluttast i byrjinga av august 2002.
Komiteen viser til
at prosjektet E18 Lanner-Rugtvedt i Telemark ble startet
opp i juni 1986 og utbyggingen ble fullført i 1996. Det
ble lagt til grunn at bompengeselskapet ville være gjeldfri
innen 1. januar 2002. Komiteen har merket seg at
Vegdirektoratet i tråd med gjeldende avtale har godkjent
at innkrevingen blir avsluttet 15. mars 2002.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til at det nå er behov for å gjennomføre
flere mindre trafikksikkerhetstiltak på nye E18 som en
ikke var tilstrekkelig oppmerksom på før etter åpningen
av den nye vegen. Flertallet slutter seg til at det
er ønskelig å få gjennomført
disse tiltakene og at bompengeselskapet får anledning til å utvide
bompengeinnkrevingen på Lanner med ca. 4 måneder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter forslaget om å utvide bompengeperioden
for bomstasjonen på E18 Lannerheia 1. januar 2002 til 15.
mars 2002 slik at bompengeselskapet blir gjeldfritt.
Disse medlemmer vil derimot gå imot
at bomstasjonen på Lannerheia skal finansiere mindre trafikksikringstiltak
på nye E18 for om lag 13 mill. kroner og bygging av rundkjøring
og miljøtiltak på gamle E18 på strekningen
Rugtvedt-Heistad-Kjørholt med kostnader beregnet til om
lag 5 mill. kroner. Dette er tiltak som ikke lå inne da
bompengeinnkrevingen startet og som ikke naturlig hører
inn i dette bomprosjektet.
Disse tiltakene må derfor finansieres
over de ordinære vegbudsjettene, og disse medlemmer vil vise
til de økte bevilgningene til vegsektoren i Høyres og
Fremskrittspartiets budsjetter som gjør det mulig å realisere
disse tiltakene raskt hvis de lokale myndigheter opprettholder prioriteringen.
Departementet tilrår at bompengeselskapet
får høve til å utvide bompengeinnkrevjinga
for E18 Kristiansand for å finansiere utbygging av hovudtilkomst
til høgskolen i Agder (HiA-sambandet) og utbygging av kollektivtiltak
i Kristiansand.
Kristiansand kommune meiner HiA-sambandet er
eit viktig ledd i betring av samferdselssituasjonen i byen, og går
no inn for at prosjektet blir finansiert i hovudsak gjennom utvida
bompengeinnkrevjing frå dei eksisterande bomstasjonane.
Prosjektet er kostnadsrekna til 60 mill. kroner.
Det er gjort framlegg om ei finansiering med bompengebidrag på 50
mill. kroner, tilskot på 5 mill. kroner frå Kristiansand
kommune og 5 mill. kroner frå riksvegbudsjettet.
Kristiansand kommune går vidare inn
for å utvide bompengeordninga til å dekkje tiltak
for framkomsten for busstrafikken frå Vågsbygd
i vest, via sentrum og til Rona i aust. Det er i dag køproblem
på innfarten frå aust og vest til Kvadraturen.
I St.prp. nr. 68 (1998-1999) er det lagt opp
til at bompengeinnkrevjinga er avslutta ved årsskiftet
2003/2004, eller hausten 2004 dersom det skal krevjast
inn 50 mill. kroner ekstra til gang- og sykkelvegutbygging.
Utbygginga av HiA-sambandet i 2002 og kollektivtiltak
i 2003-2005 føreset låneopptak. Med kapitalkostnader
på om lag 20 mill. kroner medfører utvidinga av bompengeordninga
at innkrevjinga blir forlengd med om lag eit år og tre
månader.
Komiteen viser til
tidligere behandlinger av bompengeordningen i Kristiansand, sist
i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 68 (1998-99).
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter
seg til de vurderinger som departementet har når det gjelder
ny hovedtilførsel til Høgskolen i Agder og at
tiltak for utbygging av kollektivtrafikken er viktige ledd i bedringen
av transportsituasjonen i Kristiansand. Flertallet viser
til at å samle trafikken i en hovedtilførsel mellom
E18 og høgskoleområdet vil bedre framkommeligheten
og redusere miljøulempene i boligområdene.
Flertallet vil på denne
bakgrunn slutte seg til at bompengeselskapet får anledning
til å utvide bompengeinnkrevingen i tråd med det
skisserte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre går
imot å utvide bompengeinnkrevingen på E18 i Kristiansand for
finansiere ny hovedtilkomst til Høgskolen i Agder (HiA-sambandet),
og tiltak for kollektivtrafikken i Kristiansand. En slik utvidelse
vil medføre at bilistene på E18 skal betale for
prosjekter de ikke vil nyte godt av. Som det går fram av
Regjeringens uttalelser i St. prp. nr. 81 (2000-2001) vil en slik
utvidelse ikke være i samsvar med de generelle retningslinjene
for bompengeprosjekter gitt av Stortinget om hvem som kan pålegges å betale
bompenger.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre innen sin vegsatsing i revidert vil bevilge 50
mill. kroner til bygging av HiA-sambandet slik strekningen kan bygges uten
bruk av bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere merknader angående vilkår for bompengeinnkreving
der Fremskrittspartiet har gått imot enhver innkreving
fra bilistene til dekning av kollektivformål. Innkreving
av bompenger skal kun benyttes dersom pengene går til et
helt nytt, konkret vegprosjekt og gammel vegstrekning holdes åpen
uten bompengeinnkreving (valgfritt).
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Nasjonal transportplan (2002-2011), jf, Innst.
S. nr. 119 (2000-2001), samt Fremskrittspartiets merknader under
revidert budsjett.
Det blir gjort framlegg om at Trøndelag
Bomveiselskap AS får høve til å utvide
bompengeordningen på E6 Trondheim-Stjørdal for
m.a. å fullføre nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen.
Gjennom handsaminga av St.prp. nr. 124 (1986-1987)
samtykte Stortinget i delvis bompengefinansiering av ei etappevis
utbygging av ny E6 Trondheim-Stjørdal, jf. Innst. S. nr.
74 (1987-1988).
Heile anlegget var meint å stå ferdig
i 1994. I St.prp. nr. 42 (1994-1995) blei det gjort greie for svikt
i bompengeinntektene og for framdrifta for prosjektet. Stortinget
vedtok eit nytt innkrevjingsystem som skulle gjere bompengeselskapet
i stand til å handtere gjelda, jf. Innst. S. nr. 207 (1994-1995).
I St.prp. nr. 124 (1986-1987) heiter det at
ny E6 Nidelv bru-Ranheim, som Grilstadtunnelen er ein del av, skal
regulerast som firefelts veg, men i første omgang stort
sett bli bygd som tofelts veg. For å redusere ulempene
for dei som bur i området og for trafikantane, blei det
vedteke å sprengje ut nordre tunnelløp gjennom
Grilstadhaugen samstundes med søre tunnelløp.
For å handtere eksisterande trafikkmengd
og sannsynleg trafikkauke i framtida, og auken som vil følgje av
ei sannsynleg trafikkoverføring frå noverande
E6, er det ønskjeleg å auke kapasiteten ved å fullføre utbygginga
av Grilstadtunnelen.
Kostnadsoverslaget for den planlagte utvidinga
av bompengeprosjektet er 52 mill. kroner.
Kostnadsoverslaget for å fullføre
nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen er 31,5 mill. kroner.
I tillegg kjem om lag 14 mill. kroner til nødvendige arbeid
på veg i dagen, inkludert midtdelar, 0,6 mill. kroner til
miljøtiltak på noverande E6 og 0,7 mill. kroner
til mindre tilpassingar i området til bomstasjonen.
Kostnadsoverslaget for tiltak på Innherredsvegen
og Mellomvegen er om lag 20 mill. kroner, men prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal
skal bidra med berre 4,55 mill. kroner gjennom den utvida bompengeordninga.
Med ei utviding av bompengeprosjektet til også å omfatte
bompengefinansiering av tiltaka som blir omtalte i proposisjonen,
vil tida for innkrevjing auke med om lag eit halvt år,
dvs. nedbetaling i løpet av første halvdel av
2006. I samband med handsaminga av St.prp. nr. 42 (1994-1995) blei
det opna for innkrevjing fram til 2013. Årsaka til tidlegare
nedbetaling av gjelda er høgare trafikkvekst og lågare
lånerente.
Under føresetnad av Stortingets godkjenning
vil anleggsarbeidet starte snarast mogleg og med sluttføring
i løpet av 2001.
I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011
heiter det at innteninga i bompengeposjektet E6 Trondheim-Stjørdal
er vesentleg høgare enn lagt til grunn, og at det derfor
blir arbeidd med planar om å utvide prosjektet til også å omfatte
endeparsellane Nidelv bru-Grilstad i Trondheim og Værnes-Kvithamar
i Stjørdal.
Da bystyret i Trondheim kommune vedtok reguleringsplan
for Nordre avlastningsveg Ila 23. november 2000, gjekk kommunen
inn for å overføre kostnadene ved bygging av Nidelv
bru frå Trondheimspakka til E6 Trondheim-Stjørdal.
Dette kan få konsekvensar for planane om å utvide
bompengeprosjektet E6 Trondheim-Stjørdal til også å omfatte
endeparsellane. Forslaget frå Trondheim kommune må derfor
leggjast fram for Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
fylkeskommunar, og Malvik og Stjørdal kommunar for handsaming.
Komiteen viser til
at det er viktig å øke kapasiteten gjennom Grilstadtunnelen
slik at denne tunnelen ikke blir en flaskehals på strekningen
E6 Trondheim-Stjørdal.
Komiteen peker på at
det er viktig at det blir tatt hensyn til tiltak for trafikksikkerhet
med utbygging av midtdeler, samt at miljøtiltak også er
med i prosjektet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det
er lokalpolitisk enighet om utvidelse av bompengeprosjektet og at
dette skal 100 pst. bompengefinansieres.
Flertallet slutter seg til at
Trøndelag Bomveiselskap AS får anledning til å finansiere
utvidelsen av bompengeprosjektet E 6 Trondheim-Stjørdal
slik det er gjort rede for.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil gå imot at tiltakene
på Innherredsvegen og Mellomvegen finansieres med bompenger
fra E6, da dette er tiltak som kommer et fåtall av bilistene
på en ny endeparsell på E6 til gode. Disse medlemmer mener
derfor at tiltakene bør finansieres av riksvegbevilgningene
til Sør-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å avvikle bompengeperioden som forutsatt, og mener
at fullføring av nordre tunnelløp i Grilstadtunnelen,
og nødvendig arbeid i dagen inkludert midtdeler med tilpasninger
ved bomstasjonen, finansieres ved statlige midler.
Departementet orienterer om oppføring
av bomstasjonar og førebuande arbeid på E6 i samband
med Østfoldpakka.
Ved handsaminga av St.prp. nr. 26 (1999-2000)
ga Stortinget løyve til å starte innkrevjing av
bompengar for delvis finansiering av utbygginga av E6 og E18 gjennom Østfold,
jf. Innst. S. nr. 111 (1999-2000).
I St.prp. nr. 20 (2000-2001) blei det varsla
at Moss kommune har utsett slutthandsaminga av reguleringsplanane
for bomstasjonane på E6 og fv 311 til etter Stortingets
handsaming av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011. Det blei vidare varsla at Samferdselsdepartementet vurderte
bruk av statleg reguleringsplan for bomstasjonane for å unngå at
oppstarten på innkrevjinga blei utsett. Miljøverndepartementet
gjorde 16. februar 2001 vedtak om statleg plan for dei to bomstasjonane.
Bomstasjonane på E6 og fv 311 vil bli
etablerte slik at innkrevjinga kan starte i oktober 2001.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere behandling
av Østfoldpakka og nødvendigheten av at bl.a.
bomstasjonene ble etablert så snart som mulig. Flertallet har merket
seg at bomstasjonene på E6 og fv 311 nå vil bli etablert
slik at innkrevingen kan starte i oktober 2001, og tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til Østfoldpakka, jf. Innst. S. nr.
111 (1999-2000) og Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan
2002-2011, der disse medlemmer gikk inn for en hurtigst mulig og
full utbygging av E6 og E18 til 4-felts motorveg. Vegen skal bygges
ut for statlige midler uten bompengeinnkreving.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
viser til at ved behandling av Østfoldpakka hadde Sosialistisk
Venstreparti et annet innhold og finansieringsplan.
Det blir orientert om søknad frå Stord
og Fitjar kommunar om å kunne krevje inn bompengar for å finansiere
opprusting og trafikksikring av E39 Jektevik-Sandvikvåg.
Samferdselsdepartementet tek sikte på å fremje
saka i budsjettproposisjonen for 2002.
Komiteen tar saken
til orientering og legger til grunn at departementet vil komme tilbake
til prosjektet i budsjettproposisjonen for 2002.
Det blir orientert om start av førebuande
arbeid på prosjektet E16 Voldum-Seltun i Sogn og Fjordane.
Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011. Det omfattar bygging av to tunnelar på 1,5
km og 3 km, og ny bru over Lærdalselva. I Vegdirektoratets
forslag til handlingsprogram for perioden 2002-2011 er det foreslått anleggsstart
i 2002 og opning for trafikk i 2004. Kostnadsoverslaget er no oppgitt
til 275 mill. kroner.
Statens vegvesen ønskjer å starte
førebuande arbeid hausten 2001. Arbeida i 2001 er kostnadsrekna
til om lag 5 mill. kroner, og er foreslått finansierte
gjennom innsparingar på prosjektet E16 Lærdal-Aurland.
Komiteen slutter seg
til at det kan startes opp forberedende arbeid høsten 2001,
finansiert med innsparte midler fra prosjektet E16 Lærdal-Aurland. Komiteen legger
til grunn at departementet vil komme tilbake til videreføringen
av prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
På grunn av plansituasjonen for LOFAST
legg departementet opp til å nytte løyvinga til
dette prosjektet i 2001 til å starte prosjektet E6 Korgen-Osen.
Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011.
I samband med handsaminga av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
gjekk fleirtalet i samferdselskomiteen inn for ei løyving
på 25 mill. kroner til vidareføring av Lofotens fastlandssamband
(LOFAST) i 2001, under føresetnad av at prosjektet får
prioritet i første del av Nasjonal transportplan med samanhengande
finansiering frå 2002. Dersom føresetnaden om
samanhengande finansiering ikkje blei innfridd, gjekk fleirtalet
inn for å nytte løyvinga til å starte
prosjektet E6 Osen-Korgen i 2001, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13
(2000-2001).
I samband med handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000)
gjekk fleirtalet i samferdselskomiteen inn for å setje
av 500 mill. kroner til vidareføring av Lofotens fastlandssamband
i perioden 2002-2005. Fordi plansituasjonen for LOFAST enno ikkje
er avklart, kan ikkje prosjektet bli starta opp før i 2003.
E6 Osen-Korgen kan ut frå plansituasjonen startast opp
alt i 2001. På denne bakgrunn går Vegdirektoratet
i forslaget til handlingsprogram for planperioden inn for vidareføring
av prosjektet E10 Lofotens fastlandssamband i 2003 og oppstart av
E6 Osen-Korgen i 2001.
Prosjektet E6 Osen-Korgen omfattar bygging av
13 km ny veg, inkl. 8,5 km i tunnel gjennom Korgfjellet. Kostnadsoverslaget
er på 425 mill. 2001-kroner. Med anleggsstart hausten 2001
er det rekna med at prosjektet kan opnast for trafikk i 2004.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) og slutter seg til at bevilgningen
på 25 mill. kroner i 2001 blir brukt til oppstart av prosjektet
E6 Osen-Korgen.
Departementet orienterer om anleggstart for utbetring
av rasfarleg strekning på E6 mellom Røssvoll og
Storforshei i Rana kommune.
Prosjektet omfattar utbetring av ei 2,2 km lang
rasfarleg strekning på E6 mellom Røssvoll og Storforshei i
Rana kommune. Kostnadsoverslaget er på 63 mill. 2001-kroner.
Som det går fram av St.prp. nr. 1 (2000-2001),
er det foreslått tildelingar til prosjektet over kap. 1320
post 33 Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, både
i 2000 og 2001. Dette utgjer til saman 31 mill. 2001-kroner. I Vegdirektoratet
sitt forslag til handlingsprogram for strekningsvise investeringar
på stamvegnettet er prosjektet foreslått fullfinansiert
i 2002. Vegdirektoratet går derfor inn for å starte
anleggsarbeidet sommaren 2001.
Komiteen har ingen
merknader.
Det blir i proposisjonen gjort greie for start
av arbeidet med rassikring av E6 Trældal-Leirvika i Nordland.
I Nasjonal transportplan for 2002-2011 har Samferdselsdepartementet
vurdert det som aktuelt å leggje om E6 på den
rasfarlege strekninga på nordsida av Rombaken ved Narvik
i siste del av planperioden 2002-2011.
Som følgje av handsaminga av St.meld.
nr. 46 (1999-2000) i Stortinget er investeringsrammene for planperioden
auka. På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet i forslaget
til handlingsprogram for strekningsvise investeringar på stamvegnettet
foreslått at ramma til stamvegrute 4 blir auka, slik at
arbeidet med rassikring av E6 på strekninga Trældal-Leirvika
kan starte i 2005 med fullføring i siste del av tiårsperioden.
Det blir arbeidd med tre alternativ for rassikring på strekninga.
Komiteen ser det som
svært viktig at planarbeidet for strekningen Trældal-Leirvik
har høy prioritet slik at arbeidet med nødvendig
rassikring på denne strekningen kan starte opp så tidlig
som mulig i første del av transportplanperioden.
Samferdselsdepartementet går inn for
anleggsstart på parsellen Knapstad-Kvalvik hausten 2001.
Det er lagt til grunn at midlane i 2001 blir stilte til disposisjon som
forskot av Sunnfjordtunnelen AS.
Parsellen omfattar 3,3 km ny riksveg utanom
Eikefjord sentrum. Kostnadsoverslaget er 70 mill. 2001-kroner. Dette
er ein auke på om lag 30 pst. i forhold til overslaget
i St.prp. nr. 77 (1997-1998).
Komiteen slutter til
at det legges opp til anleggsstart på parsellen Knapstad-Kvalvik
høsten 2001 og at midlene i 2001 blir stilt til disposisjon
som forskudd av Sunnfjordtunnelen AS.
Det blir orientert om omdisponering av foreslått
løyving i 2001 for Rv 714 Hitra-Frøya.
I St.prp. nr. 1 (2000-2001) blei det gjort framlegg
om å løyve 44,4 mill. kroner i refusjon til bompengeselskapet
og 65,4 mill. kroner til vegbygging i 2001. I St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 5 (2000-2001) blei Stortinget orientert om at departementet
i 2001 ville kome tilbake til omdisponering av foreslått
løyving i 2001 for Rv 714 Hitra-Frøya.
Samferdselsdepartementet legg opp til at 6,1
mill. kroner av løyvinga på 65,4 mill. kroner
blir nytta til restarbeid og sluttoppgjer på Rv 714 Hitra-Frøya,
og at dei resterande 59,3 mill. kroner blir omdisponerte til andre
tiltak i samsvar med fylkeskommunen sitt vedtak, jf. proposisjonen.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) hvor flertallet la til grunn
at midlene som var foreslått bevilget til Hitra-Frøya
i 2001, skulle fortsatt bli stilt til disposisjon innenfor riksvegramma
til Sør-Trøndelag.
Komiteen tar den foreslåtte
omdisponering etter fylkestingets vedtak til orientering.
Det blir orientert om korleis resten av kostnadene
for bru til Tautra vil bli dekt, jf. Stortingets handsaming av statsbudsjettet
for 2001 der det blei løyvd 20 mill. kroner til prosjektet.
Med eit kostnadsoverslag på 47 mill.
kroner og at Nord-Trøndelag vil medverke med 3,4 mill.
kroner, står det att å finansiere 23,6 mill. kroner.
Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet
er samde om at dei to departementa på statsbudsjettet for
2002 dekkjer resten av kostnadene på 23,6 mill. kroner
med same fordelingsnøkkel som løyvingane for 2001.
På denne bakgrunn blir Miljøverndepartementets
del på 5,9 mill. kroner og Samferdselsdepartementets del
på 17,7 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader til finansieringsopplegget som er skissert for fullfinansiering
av prosjektet.
Departementet orienterer om at det vil gi tilskot
til Lenvik kommune som delvis finansiering av kommunen sitt kjøp
av Nord-Norsk Trafikksenter.
Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik gjekk konkurs sommaren
2000. Stortinget har tidlegare løyvd om lag 28 mill. kroner
til bygging av anlegget. I tillegg er det gitt tilskot på til
saman 14 mill. kroner frå kommune og fylkeskommune.
Lenvik kommune har no kjøpt anlegget
og har i samband med dette søkt om tilskot på 1,6
mill. kroner, som er om lag halvparten av kjøpesummen.
Samferdselsdepartementet vil gi eit tilskot
på 1,6 mill. kroner til Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik.
Komiteen tar saken
til orientering.
Det blir gjort greie for utprøving
av snøggåande katamaranferjer.
Samferdselskomiteen har i Budsjett-innst. S.
nr. 13 (2000-2001) og fleirtalet i komiteen har i Innst. S. nr. 119
(2000-2001) om Nasjonal transportplan 2002-2011, stilt seg positive
til utprøving av snøggåande katamaranferjer
av typen Ferry Cat i riksvegferjesamband som ligg til rette for
dette.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at ferjer
av denne typen kan vere eit godt supplement til dagens ferjetype
på lengre ferjestrekningar med stor trafikk i skjerma farvatn
der høg fart og korte opphald ved ferjeleia gjer katamaranen
effektiv.
Noverande utgåve av Ferry Cat er ikkje
tilpassa drift med naturgass, men det ligg føre søknader
frå Fjellstrand AS til Norges Forskningsråd om
tilskot til slik vidareutvikling av katamaranen. Ein bør
ikkje prøve ut katamarankonseptet og gassdrift på eitt
og same fartøy.
Fjellstrand AS har rekna prisen pr. ferje til
160 mill. kroner i tillegg til kostnadene til eigaren til planlegging og
byggjeoppfølging. Med den uvisse som ligg i eit nytt konsept,
tilseier slike kostnader ei avgrensa utprøving av ein prototype.
I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) har
komiteen spesielt peika på at sambandet Stavanger-Tau kan
høve når det gjeld val av samband.
Samferdselsdepartementet vil halde det opent
i kva samband det kan vere aktuelt å prøve ut
ferjetypen. Ein gjer likevel merksam på at det er relativt
få lange samband med stor trafikk i skjerma farvatn som
høver for denne ferjetypen.
Det er mest aktuelt å setje ferja inn
i eit samband der farten til ferja kan gi ein kapasitet og eit rutemønster som
kan svare til to vanlege ferjer på dei mest trafikktunge
tidene.
Departementet vil minne om at det ligg risiko
og auka administrative kostnader i det å vere først
ute med ein ny ferjetype. Det er derfor av interesse å sjå nærare på viljen
til samarbeid mellom offentlege og private aktørar, m.a.
kva risiko verft, underleverandørar og reiarlag tek. Konkret
vedtak om bruk av katamaranferjer og val av samband krev etter departementet
si vurdering at Vegdirektoratet på nytt går igjennom
budsjett- og miljøverknadene i aktuelle samband. Departementet
legg til grunn at Vegdirektoratet i samsvar med det skisserte opplegget
får fullmakt til å gå vidare med dette
arbeidet innafor dei fullmakter som gjeld elles i riksvegferjedrifta.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), og Innst. S. nr. 119 (2000-2001)
hvor flertallet stilte seg positive til utprøving av hurtiggående
katamaranferjer av typen Ferry Cat i riksvegsamband som ligger til
rette for dette.
Komiteen er fornøyd
med at dette følges opp slik at denne ferjetypen kan prøves
ut.
Komiteen slutter seg til at Vegdirektoratet
i samsvar med det skisserte opplegget får fullmakt til å gå videre
med dette arbeidet innenfor de fullmakter som ellers er gitt for
ferjedriften.
Komiteen viser til finanskomiteens
innstilling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett når
det gjelder orientering om innfasing av gassferje, jf. Innst. S. nr.
325 (2000-2001).
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
at det holdes åpent på hvilke samband det kan
være aktuelt å prøve ut ferjetypen. Flertallet har
merket seg at det vil være få lengre samband med
stor trafikk i skjerma farvatn som passer for denne ferjetypen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Venstre vil peke på at forsøket bør
ta sikte på i tillegg til å utprøve ny
teknologi å løse transportmessige utfordringer
i et ferjesamband med stor trafikk og viser til komiteens tidligere
merknad om sambandet Stavanger–Tau. Disse medlemmene ser
liten grunn til å måtte avgrense forsøket
til bare å bygge ei ferje.
Departementet orienterer om Statens vegvesens utvikling
av ulike publikumsretta tenester over Internett.
I løpet av 2001 vil m.a. fleire av
tenestene som trafikkstasjonane tilbyr, bli gjort tilgjengelege
for publikum via Internett. Registrering av køyretøy
ved elektronisk kommunikasjon mellom bilbransjen og Statens vegvesen
er det tiltaket som vil gi den største kostnadssparinga
både for Statens vegvesen og publikum.
Gevinsten av effektiviseringa av dei nye tenestene ligg
i at publikum i større grad utfører tenestene
frå eigen datamaskin. Ut frå erfaringar som andre
organisasjonar har med overgang til Internettbaserte tenester, har
Statens vegvesen rekna med ei netto innsparing på om lag
150 årsverk.
Tekniske investeringar og driftsutgifter, andre
administrative kostnader til Internettenester og drift av kontaktsenter
vil i den første 4-årsperioden koste om lag 35
mill. kroner årleg.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar saken til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Statens vegvesen sparer
150 årsverk ved overgang til internettbasert virksomhet.
Utgifter til tekniske investeringer, drift m.m. er fastsatt til
om lag 35 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter
at innsparte midler stilles til rådighet til vegformål.
Det blir orientert om at departementet har motteke rapport
frå Statskonsult om organiseringa av produksjonsverksemda
i Statens vegvesen.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget
med ein omtale av organiseringa av produksjonsverksemda i budsjettproposisjonen
for 2002.
Komiteen viser til
Statskonsults rapport om organiseringen av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen.
Komiteen ber om at organiseringen
av produksjonsvirksomheten blir forelagt Stortinget som egen sak.
Komiteen viser, når
det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001,
jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i revidert om å øke
bevilgningene til vegsektoren. Disse medlemmer viser
til den store ledigheten i anleggssektoren samt at en stor del av
maskinparken står uten oppdrag. Disse medlemmer viser
til et stadig økende behov for vedlikehold og utbygging
innenfor vegsektoren, og mener at forholdene nå ligger
gunstig an for å få til et sterkt tiltrengt løft
innenfor vegsektoren. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
i innstillingen fra finanskomiteen hvor Fremskrittspartiet vil øke
satsingen på vegsektoren i revidert med 2 mrd. kroner.