Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 2001 med forslag om endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 2001, endrede målpriser og andre vedtak etter at det lyktes å nå en forhandlingsløsning med jordbruksorganisasjonene. En omtale av Omsetningsrådets virksomhet i 1999 og 2000 er gitt i kapittel 10 i proposisjonen.
St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk
og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst.
S. nr. 167 (1999-2000) sluttet flertallet i næringskomiteen
seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret
skal baseres på de mål og retningslinjer som er
trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling
av St.meld. nr. 19 (1999-2000).
I Regjeringens langtidsprogram, St.meld. nr.
30 (2000-2001) er det formulert mål om å øke
forbrukerrettingen i landbruket og landbruksbasert matproduksjon.
Dette innebærer økt fokus på produktutvikling, etikk
i produksjonen, kvalitet og akseptable priser. Både ut
fra nasjonale hensyn og med tanke på framtidige utfordringer
som følge av økt konkurranse, er det viktig å gjennomføre
endringer i landbrukspolitikken som kan bidra til å redusere
produksjonskostnadene og de offentlige overføringene til
norsk jordbruk.
Næringskomiteen understreket i Innst.
S. nr. 167 (1999-2000) behovet for å forenkle virkemiddelsystemet
i jordbruket. Flertallet forutsatte at dette blir fulgt opp av forhandlingspartene.
Flertallet sa seg videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres
uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk, men at slike
utslag må aksepteres for at en nødvendig forenkling
skal kunne gjennomføres.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la
27. april 2001 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet
innebar økte inntektsmuligheter i avtaleåret 2001-2002
på 19 300 kroner pr. årsverk á 1 860 timer
og utgjorde en økning i inntektsrammen på 1 540 mill.
kroner i avtaleåret. Kravet ble foreslått finansiert med økte
bevilgninger over kap. 1150 på 710 mill. kroner, målprisøkninger
på 550 mill. kroner, en utvidelse av ordningen med jordbruksfradrag
ved skatteligning og bortfall av grunnavgift på fyringsolje.
Statens tilbud ble lagt fram 4. mai 2001. Tilbudet la til grunn
at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger
i hele matvarekjeden. Videre ble det forutsatt at reduksjon i merverdiavgiften
på matvarer fra 1. juli 2001 blir utnyttet av jordbruket
på en offensiv måte for å øke
produksjon og inntekter i jordbruket. Det ble forutsatt at jordbruket
har hatt en inntektsutvikling og inntektsmuligheter på linje
med andre grupper i perioden 1999-2001. Jordbruket la 11. mai 2001
fram et revidert krav som grunnlag for videre forhandlinger. 19.
mai 2001 ble partene enige om en ny avtale gjennom en underskrevet
sluttprotokoll. Denne følger proposisjonen som trykt vedlegg.
Den 5. juni ble partene enige om et tillegg til sluttprotokollen,
vedrørende samdrifter i melkeproduksjonen. Denne ble oversendt
Stortinget ved brev av 6. juni.
Det ble lagt til grunn et behov for inntektsvekst
på 3,5 pst. og en kostnadsøkning på 2,5
pst. i avtaleåret. Dette gir isolert sett et rammebehov
på vel 820 mill. kroner. Ved full testing av alle dyr for
BSE finansiert gjennom økt næringsmiddelavgift
fra 1. juli 2001 er merkostnaden for jordbruket beregnet til 110
mill. kroner på avtaleåret. Samlet utgjør
dette et brutto rammebeløp på 930 mill. kroner.
Innenfor rammen ble det forutsatt styrking av tiltak for økologisk
landbruk, verdiskapingsprogrammet for norsk mat, samt miljøtiltak.
For jordbruksproduksjonen og den produsenteide omsetning
og bearbeiding ble det beregningsmessig lagt inn en effektiviseringsgevinst
på 330 mill. kroner. Det ble forutsatt at den inntekts-
og nytteverdi jordbruket har av momsreformen og endringer i målprissystemet
kan settes til 500 mill. kroner. Det ble videre foreslått
en del forenklinger i virkemidlene over jordbruksavtalen for gjennomføring
i oppgjøret, samt foreslått et mandat for utredning
av videre forenklinger for gjennomføring ved forhandlingene
i 2002. For å gi melkeprodusentene økt forhandlingsrom
og flere tilpasningsmuligheter, ble det foreslått å åpne
for kjøp og salg av melkekvoter direkte mellom produsenter
innen fylker fra 2002.
Det vises til St.meld. nr. 19 (1999-2000) og
Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 167 (1999-2000).
I meldingen legges det vekt på behovet for å videreutvikle
dokumentasjon av utviklingen i primærproduksjonen samt
forenkling av resultatkontrollen. Resultatrapporteringen bygger
på løpende statistikk over utviklingen av de ulike
områder. Virkningene av betydelige endringer i virkemiddelbruken
vil imidlertid først vise seg over tid.
Siden 1990 har totalt jordbruksareal i drift økt
med ca. 4 pst. Arealet av fulldyrket jord er redusert igjen de seneste årene,
men på grunn av en sterk økning i arealet av ikke-fulldyrket
jord, viser det totale jordbruksarealet en fortsatt økning.
Totalt antall bruk i drift har gått
ned fra 96 300 til 67 200 (30 pst.) i perioden fra 1990 til 2000.
Gjennomsnittsarealet pr. bruk øker, og var på 155
dekar i 2000. Samtidig øker utleid areal og leid areal
pr. driftsenhet. Antall driftsenheter med melkekyr er redusert med
26 pst. fra 1989 til 2000. Det var i 2000 registrert 20 700 bruk
med melkeproduksjon, med gjennomsnittlig 14,4 kyr pr. bruk. De siste årene
har etableringen av samdrifter i melkeproduksjon økt betydelig.
Pr. mars 2001 er det registrert knapt 640 samdrifter. Av disse har
16 mer enn 3 deltagere.
Det er liten forskjell mellom regionene når
det gjelder utviklingen i størrelsen på bruk.
Når det gjelder geografisk fordeling av ulike produksjoner,
har Trøndelag økt sin andel av fjørfeproduksjonen
betydelig. Strukturendringen i retning av større bruk har
gått raskest i Nord-Norge. Ifølge SSBs jordbrukstelling
for 1999 var det 29 000 driftsenheter som hadde landbrukstilknyttet
tilleggsnæring, utenom skogbruk.
Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal bidra
til å fremme lønnsom næringsutvikling
på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Fra og
med 2000 er forvaltningen av de fylkesvise BU-midlene delt mellom Fylkesmannen
og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). For
2000 fikk fylkene til sammen tildelt 583 mill. kroner i BU-midler.
Dette fordelte seg på 120 mill. kroner forvaltet av Fylkesmannen
og 463 mill. kroner i bedriftsrettede midler forvaltet av SND. SND
har laget rapporten "Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2000".
I proposisjonen er satt opp i tabellform fordelingen av midler og
tiltak på de ulike formål, og hvor stor andel
av tiltakene som er kvinnetiltak. Ser en bort fra endringer i ordningen,
er antall tiltak på samme nivå som i 1999.
I 1999 stod jordbruket (inkl. jakt og viltstell)
ifølge Statistisk sentralbyrå for 1,0 pst. av
BNP, mens det stod for 2,8 pst. i 1980. Jordbruket stod for 4,7
pst. av samlet sysselsetting i 1999, målt som utførte
timeverk. I tillegg leverer mange foretak og tjenester til landbruket, og
det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning
av landbruksvarer. Det ble utført 79 700 årsverk
i jordbruket i 1999. Kvinner stod for en firedel av arbeidsinnsatsen.
I 1998 var gjennomsnittsalderen på nye brukere 38 år,
35 år for menn og 42 år for kvinner. I 1999 var
det en firedel som hadde landbruksutdanning, 38 pst. av de mannlige
brukerne og 9 pst. av kvinnene. En vil ta initiativ til at det i
samarbeid med næringens organisasjoner utarbeides et rapporteringssystem
slik at utviklingen når det gjelder rekrutteringen til
landbruket, kan dokumenteres bedre.
Det er utarbeidet et opplegg for miljøprogram
med miljøplan som prøves ut blant bønder
i fylkene Østfold/Akershus og Oppland i 2001.
Erfaringer fra utprøvingen skal bidra til utforming av
et nasjonalt miljøprogram som er planlagt innført
i 2003. I Kulturlandskapsovervåkingsprogrammet (3Q) foreligger
status for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet
for 10 fylker. Miljø- og ressursvernmidlene har bl.a. gått
til oppfølging av nasjonal plan og handlingsplaner for
genressurser. Disse tiltakene innebærer at det opprettes
to nye genressursutvalg, for hhv. kulturplanter og skogstrær,
i løpet av første halvår i 2001. I tillegg
videreføres genressursutvalget for husdyr. Et nasjonalt
genressursråd er etablert.
Ved utgangen av 2000 utgjorde økologiske
arealer og arealer i karens til sammen ca. 2 pst. av totalt jordbruksareal.
Omleggingstakten i 2000 var den laveste i siste 5-årsperiode.
Andelen storfe og sau på økologiske bruk som er
lagt om til økologisk produksjon, er økende. Den økologiske
kraftfôrkrevende husdyrproduksjon er fremdeles svært
lav.
Det norske regelverket for økologisk
landbruksproduksjon ble revidert i 2000. Både regler for økologisk husdyrhold
og planteproduksjon er revidert og de nye reglene er gjort gjeldende
fra 2001. EU fastsatte i 1999 en ny forordning om økologisk
husdyrhold, denne er nå implementert i det nye regelverket.
Kravet om økologisk frø og frømateriale
innen 2004 og 100 pst. økologisk fôrandel innen
2005, er av de kravene i det nye regelverket det blir mest utfordrende å møte
med norsk produksjon.
ECON Senter for økonomisk analyse AS
(ECON) har evaluert tilskuddsordningen for økologisk landbruk,
og konkludert med at tilskuddsordningen har hatt stor betydning
for utviklingen av det økologiske landbruket i Norge. Pr.
i dag er regnskapsdata for dårlige til å kunne
sammenligne lønnsomheten i økologisk drift med
konvensjonell drift. Det foreslås derfor at det etableres økologiske
referansebruk.
Norges Forskningsråd har på oppdrag
fra Landbruksdepartementet utarbeidet et forslag til forskningsstrategier
og handlingsplan for økologisk landbruk som er oppfølging
av jordbruksoppgjøret i 1999 og St.meld. nr. 19 (1999-2000).
Det er anbefalt å øke de totale bevilgningene
til forskning innen området fra 15 mill. kroner til 30
mill. kroner.
Tilpasning av markedstilførslene og
produksjonskapasiteten til etterspørselen er avgjørende
for å utnytte de inntektsmulighetene jordbruksavtalen gir.
For 2001 har Budsjettnemnda budsjettert med vesentlige forbedringer
i markedsbalansen.
Produksjonstilpasningen innen melkeproduksjonen styres
gjennom kvoteordningen, herunder kjøp- og salgsordningen.
Meierileveransen av kumelk er fra 1990 til 2000 redusert med ca.
15 pst, og er i 2001 beregnet til om lag 1 535 mill. liter melk.
På bakgrunn av daværende kunnskap om melkeforbruket
og Norges forpliktelser knyttet til reguleringseksport i WTO-avtalen
ble det i St.meld. nr. 19 (1999-2000) anslått at det vil
være rom for produksjon av om lag 1 500 mill. liter melk.
På kostnadssiden er det i hovedsak
bare kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnader
som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret.
Kostnadsutviklingen er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene
i jordbruket. Fra 1999 til 2000 ble de totale kostnadene redusert
med 2,5 pst. Både driftskostnadene og kapitalkostnadene
ble redusert. Reduserte kraftfôrkostnader som følge
av redusert volum er den viktigste enkeltfaktor. Budsjettnemnda
har budsjettert med en kostnadsøkning på 2,1 pst.
i 2001. Driftskostnadene er forutsatt å være stabile.
Herav faller kraftfôrkostnadene med knapt 4 pst. Kapitalkostnadene
er budsjettert å øke med 6 pst., hovedsakelig
på grunn av budsjettert økning i realrenta i forhold
til 2000. Både kostnadsøkningen/ inntektstapet
og virkningen av kompensasjonsforhandlingene (som gjaldt 1. halvår
2001) er inkludert i Totalkalkylen.
For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende
er det flere forhold som påvirker inntektene det enkelte år.
Utøverne har selv ansvaret for å utnytte de muligheter
jordbruksoppgjøret og markedet gir. I Totalkalkylens normaliserte
regnskaper er sektorens totale vederlag til arbeid og egenkapital
beregnet økt med 5,6 pst. fra 1999 til 2000. Pr. årsverk
er det beregnet en inntektsøkning på 10,7 pst.
Dette er i underkant av 5 prosentenheter mer enn forutsatt av Budsjettnemnda
ifjor, etter oppgjøret. I budsjettet for 2001, før
oppgjør, er det totalt for sektoren regnet med en reduksjon
i vederlag til arbeid og egenkapital på 10 pst., eller
knapt 7 pst. pr. årsverk. Når virkningen av jordbruksfradraget
inkluderes, er inntektene beregnet å øke med 15
pst. fra 1999 til 2000 og å reduseres med knapt 3 pst.
fra 2000 til 2001. I toårsperioden 1999-2001 gir dette
en økning på ca. 11,5 pst.
Netto overføringer i faste kroner var
høyest i første halvdel av 1980-årene
og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene har økt
etter 1997. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan
og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant
OECD-landene. Norge er at av de land med størst andel produksjonsnøytral
støtte i forhold til total støtte. Det siste tiåret
har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd
til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i
Norge og andre land, bl.a. for å redusere tilskuddenes
produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten
i produksjonen.
Markedsordninger og handelpolitiske rammebetingelser
har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning,
og landbrukspolitikken må i større grad ha fokus
på alle ledd i kjeden fra jord til bord. Store deler av
næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig
som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse.
Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter,
til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag
gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.
Flere forskningsinstitusjoner har lagt fram
undersøkelser av prisutviklingen og arbeider med verktøy
for løpende dokumentasjon av prisdannelse og prisutvikling
på mat i ulike ledd helt fram til forbruker. Høsten 2000
presenterte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse
av prisutviklingen på matvarer. Tallmaterialet i undersøkelsen
oppdateres månedlig. I løpet av første
halvår 2001 er det planlagt å legge fram flere
nye undersøkelser, blant annet av grensehandel og prisforskjeller
til andre land. Videre gjennomførte Statens institutt for
forbruksforskning (SIFO) i 2000 en sammenlignende prisundersøkelse
av utvalgte grensehandelsvarer. På bakgrunn av resultatene
fra prisutviklingsundersøkelsen høsten 2000 tok
landbruksministeren initiativ til en framskyndet marginunder-søkelse
for kjøttprodukter. Det skal også gjennomføres en
sammenlignende studie med Sverige og en undersøkelse
for grøntsektoren. Rapportene for alle disse prosjektene
skal foreligge i løpet av første halvår
2001.
Spesielt utsatt for internasjonal konkurranse
er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med
råvarepriskompensasjon (RÅK). Importen av RÅK-
varer til Norge skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene
i EU sammenlignet med Norge er således et viktig element
i konkurransevilkårene for norsk næringsmiddelindustri,
og må følges nøye. Sammen med utviklingen
i råvarepriser er tollvernet for bearbeidede landbruksprodukter
vesentlig for industrien. Det pågår forhandlinger
i henhold til EØS-avtalen med EU om handelen med både
basis- og bearbeidede landbruksvarer. De siste årene har
RÅK-industrien svekket sin posisjon både på hjemmemarkedet
og eksportmarkedet.
Til tross for de endringer og tiltak som er
satt i verk innen melkesektoren for å sikre en reell konkurranse, viser
det seg at Q-meieriene har problemer med å oppnå lønnsom
drift. Landbruksdepartementet har foreslått å etablere
midlertidige ordninger, blant annet med et særlig tilskudd
for små konsummelkmeierier. Samtidig ble det bestemt at
NILF sammen med aktuelle samarbeidspartnere, skulle få i
oppdrag å utrede forutsetningene for å etablere
konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Fristen
ble satt til 1. juli 2002, og det skal etableres en referansegruppe
for utredningen. Det er lagt til grunn at rammevilkårene
i markedsordningen for melk skal vurderes på nytt i god
tid før den midlertidige ordningen opphører 1.
januar 2003.
I gjeldende avtaleregelverk forpliktet WTOs
medlemsland seg til å starte nye forhandlinger et år
før gjeldende avtale utgår. Forhandlingene startet
derfor opp i mars 2000 med utgangspunkt i innebygd dagsorden, det
vil si forhandlinger på områdene landbruk, tjenester
og immaterielle rettigheter. Det er på norsk side bred
politisk enighet om behovet for en ny omfattende forhandlingsrunde
i WTO. Det er videre fra norsk side en hovedmålsetting å sikre
handlingsrom for å føre en aktiv landbrukspolitikk
også i framtiden. Forhandlingene på landbruksområdet
foregår i WTO Landbrukskomiteens spesialsesjon. I forhandlingenes
første fase har blant annet virkningene av dagens Landbruksavtale
så langt vært drøftet, herunder virkningen
på verdenshandelen. I løpet av 2000 ble de ulike
lands forhandlingsforslag, herunder Norges, lagt fram. 125 av 140
medlemsland har lagt fram til sammen 44 forhandlingsforslag på landbruksområdet.
Det norske forhandlingsforslaget er nærmere beskrevet i
proposisjonen.
I henhold til det norske general system of preferences
(GSP) -ordningen er det fra 1995 tollfrihet for import fra minst
utviklede land (MUL) for alle produkter unntatt korn, mel og kraftfôr.
Regjeringen har besluttet at det innføres toll- og kvotefri
markedsadgang fra 1. januar 2002 for alle produkter fra de land som
til enhver tid er oppført på FNs MUL-liste. Eksisterende
sikkerhetsmekanisme under GSP-systemet videreføres. Toll-
og kvotefri markedsadgang gjøres gjeldende for korn, mel
og kraftfôr fra 1. juli 2002. Markedsordningen for korn
skal videreføres med Felleskjøpet som markedsregulator.
Det etableres en sikkerhetsmekanisme for korn, mel og kraftfôr
som administreres av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Dagens
overvåkningssystem gjennomgås og nødvendige
tilpasninger gjennomføres innen ovennevnte ordninger iverksettes.
Det må videre sikres at importen under ordningen reelt
sett kommer fra MUL. De nåværende ordninger for
import fra Botswana og Namibia videreføres.
Selv om landbrukspolitikken ikke er en del av
EØS-avtalen, har utviklingen av EUs landbrukspolitikk likevel
betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere
måter. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning
for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale
prosesser som WTO-forhandlingene.
Ut fra Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er det
materialet fra Totalkalkylen som skal ligge til grunn for vurderinger
av inntektsutviklingen for jordbruket samlet. Resultatene viser
en inntektsutvikling fra 1999 til 2000 som er knapt 5 pst. bedre
enn forutsatt i fjorårets oppgjør, og en noe bedre
utvikling fra 1999 til 2001 enn for andre grupper. Regnskapsmaterialet
fra driftsgranskningen skal i avtalesammenheng nyttes til å vurdere
fordelingsmessige spørsmål og ikke inntektsutviklingen
i totaljordbruket. Dette materialet viser utviklingen på enkeltbruk,
og fanger ikke opp virkningen av strukturendringer og statlige midler
til oppkjøp på melkekvoter og andre infrastrukturtiltak
m.m. Driftsgranskingene viser en klart svakere utvikling enn Totalkalkylen.
Ut fra en totalvurdering mener Regjeringen at jordbruket samlet
sett har hatt en tilfredsstillende inntektsutvikling fra 1999 til
2001, sammenlignet med andre grupper.
Både kostnadene og kompensasjonstiltakene,
med justeringer av målpriser og tilskuddssatser som ble gjort
ved de ekstraordinære forhandlinger i vinter, ligger inne
i Budsjettnemndas materiale. De ekstraordinære kompensasjonsforhandlingene
gjaldt for første halvår 2001, og jordbruket ble
kompensert med 85 pst. av inntektstapet. Avtalen er basert på at
denne kompensasjonsgraden videreføres til helårsbasis.
På denne bakgrunn er avtalepartene enige om en ramme for avtaleåret
2001-2002 og fullt utslag på årsbasis - jf. tabell
I nedenfor.
Avtalens målpriser økes innenfor
en ramme på 300 mill. kroner på årsbasis.
Partene legger opp til at målprisene bør knyttes
til standardprodukter og den todeling av markedet som er formalisert
gjennom landbruksmeldingen og verdiskapingsprogrammet, slik at jordbruket
får økt incitament til å ta del i verdiskapingen
i markedene for spesialprodukter. Fordelingsprofilen er basert på prinsippene
fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000), ved at
målprisøkningene får størst
betydning på bruk der vareproduksjonen har stor betydning
for inntekt og sysselsetting. Av dette vil 217 mill. kroner få virkning
i avtaleåret 2001-2002. Bevilgningene over kap. 1150 økes
med 40 mill. kroner fra 1. januar 2002, og kompensasjon for tiltakene mot
kugalskap videreføres og utvides til helårsvirkning
med 85 mill. kroner på årsbasis. Til sammen gir dette
en økning i rammen på årsbasis på 425
mill. kroner, jf. tabell I. I tillegg disponeres 148 mill. kroner
av frigjorte midler på avtalen, jf. tabell II nedenfor.
Tabell I. Avtalens ramme
for avtaleåret og på årsbasis (mill.
kroner)
| Avtaleåret | Årsbasis |
Målprisøkning
fra 01.11.2001 (sau fra 01.09.01) | 217 | 300 |
Bevilgningsendring, jordbruksavtalen
fra 01.01.2002 | 40 | 40 |
Videreføring
av BSE-tiltak til helårsbasis | 85 | 85 |
Ramme, utenom
engangsmidler | 342 | 425 |
Kroner pr. årsverk
| 4 700 | 4 800 |
Tabell II. Disponering
av engangsmidler innenfor avtalen (mill. kroner)
Prosjekter, økologisk
landbruk | 20 |
Radioaktivitet 2001 | 10 |
Oppkjøp melkekvoter | 90 |
Tilføres Landbrukets
utviklingsfond | 20 |
Anlegg for
animalsk avfall i Nord-Norge | 8 |
SUM engangsmidler | 148 |
Kroner pr. årsverk | 2 000 |
Partene er enige om at Budsjettnemnda for jordbruket,
ved beregning av antall årsverk i grunnlagsmaterialet for
neste års forhandlinger, skal ta hensyn til reduksjon i
timetallet pr. årsverk i jordbruket som oppfølging
av utvidet ferie i andre sektorer.
Reduksjonen i merverdiavgiften fra 24 til 12
pst. innebærer en avgiftslettelse på 6,5 mrd.
kroner, og forutsettes benyttet som basis for å styrke
norsk matproduksjon, foredling og omsetning av matvarer og for å redusere
grensehandelen. For å få et mer oversiktlig grunnlag
for å vurdere prisutslaget for forbrukerne fra 1. juli
2001, innebærer avtalen at målprisene i hovedsak økes
først fra 1. november.
Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, som
ble vedtatt i jordbruksoppgjøret i år 2000, økes med
40 mill. kroner.
Bruken av midler til økologisk landbruk økes
i avtaleperioden med om lag 50 mill. kroner til 125 mill. kroner,
for å skape en rask vekst i produksjon og omsetning av økologiske
produkter og for å kunne tilby forbrukerne økte
volumer med økologisk produserte varer.
Avtalepartene er enige om at det innen jordbruksoppgjøret
i 2002 skal foretas en utredning av virkemiddelbruken over jordbruksavtalen
med sikte på forenklinger. I årets avtale er enkelte
mindre ordninger avtalt avviklet eller samordnet, det gjennomføres
samordning av utbetalingstidspunkt for tilskudd og det åpnes for å yte
produksjonstilskudd til driftsselskap/nye samarbeidsformer
i andre produksjoner enn melk. De endringer i regelverk for tilskudd
til samdrifter i melkeproduksjon som er foretatt, må ses
i sammenheng med dette.
Markedsordningene er basert på at det
legges til rette for konkurranse mellom samvirke og andre aktører
i markedet. I prisutjevningsordningen for melk har det vært
problemer knyttet til oppfølging av avtalens prisbestemmelser
og til framskaffelse av det nødvendige tallmateriale for
forvaltningen. Avtalepartene er enige om å drøfte
oppfølging av prisbestemmelsene for melk høsten
2001 sammen med markedsregulator. Det etableres nå en ny
markedsordning for korn med tilsvarende ansvarsfordeling som for
de øvrige jordbruksprodukter. Det er viktig at Norske Felleskjøp
følger opp sitt ansvar som markedsregulator på kornsektoren på en
måte som gir tillit til markedssystemene på jordbrukssektoren.
I forhandlingene ble partene enige om å utrede
en ordning med kjøp og salg av melkekvoter mellom produsenter
nærmere. Også andre ordninger som kan øke fleksibiliteten
kan vurderes. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. februar
2002. På bakgrunn av målsettingene trukket opp
i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er partene i avtalen også enige
om å sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang
av aktuelle virkemidler, slik at landbruket i større grad kan
bidra til å løse de samfunnsoppgaver næringen
er tillagt. Arbeidet skal ses i sammenheng med forenklingsprosjektet.
Det er foretatt økninger innenfor en
ramme på 2 pst. på målprisene. Dette
er mindre enn den anslåtte generelle prisveksten for 2001.
Regjeringen legger til grunn at utslaget i konsumprisindeksen som
følge av denne målprisøkningen på jordbruksråvarer
vil ligge under 0,1 pst.
Forbrukernes tillit til maten er en grunnleggende
forutsetning både for å opprettholde markedet
og en tilfredsstillende økonomisk utvikling i jordbruket.
En finner det derfor rimelig at dekning av kostnadene fordeles mellom
næringen, forbrukerne og myndighetene.
For å nå målet om
et riktig sammensatt kosthold, må ulike politikkområder
ses i sammenheng. Norsk landbruk, omsetningsledd og helsemyndigheter
står overfor en stor utfordring bl.a. forhold til anbefalingene
om en fordobling av frukt- og grønnsakforbruket. Spesielle
satsinger knyttet til ernæringsspørsmål
over jordbruksavtalen er ordningen med frukt- og grønnsakabonnement
i skolen og skolemelkordningen. Bevilg-ningene over statsbudsjettet
til disse tiltakene videreføres på samme
nivå.
Det er en målsetning å redusere
forskjellene i forbrukerpriser mellom Norge og våre naboland.
Grovt sett er imidlertid bare en tredjedel av forbrukerprisen knyttet
til råvareprisene, og det er bare råvareprisene
som omfattes av jordbruksavtalen. Senere ledd i matvarekjeden har
derfor også stor betydning for at målsetningen
kan nås. En fungerende konkurranse i matvaremarkedet og
dokumentasjon på utviklingen gjennom videreutvikling av
prisovervåkingssystemet er virkemidler offentlige myndigheter
vil bruke aktivt for å bidra til at reformen i størst
mulig grad fører til reduserte matvarepriser for forbrukerne
og dermed til økte markedsmuligheter for jordbruket.
Momsreformen påvirker situasjonen for
den konkurranseutsatte næringsmiddelindustrien ved at det
norske markedet kan bli større dersom målsettingen
om redusert grensehandel nås. Departementet vil understreke at
en betydelig del av norsk matproduksjon møter konkurranse
som RÅK-varer. Denne industrien skal sikres råvarepriser
som, sammen med andre virkemidler, bidrar til likeverdige konkurransevilkår.
Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon startet
opp i januar 2001. Hovedformålet med programmet er å bidra
til høyere verdiskaping innenfor både primærproduksjon
og foredling, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000). Ved å stimulere
til en bedre utnyttelse av markedsmulighetene skal programmet bidra
til å øke produksjon, omsetning og forbruk av
spesialiserte matvarer, øke kvalitet, mangfold og valgmuligheter
i matvaretilbudet samt øke omsetning av norske råvarer. SND
har det operative ansvaret for gjennomføringen og bevilger
fra programmets midler i et samarbeid med fylkesmannen. Verdiskapingsprogrammet
har en tidshorisont på 10 år.
Prioriteringen ved tildelingen av midler fra
verdiskapingsprogrammet må sees i sammenheng bl.a. med Regjeringens
målsetting om at 10 pst. av det totale jordbruket skal
være økologisk innen utgangen av 2009. Dette medfører
at søknader om økologiske prosjekter prioriteres
såfremt de også oppfyller de øvrige krav
til tildeling av midler fra programmet.
En norsk merkeordning for landbruksprodukter,
jf. Ot.prp. nr. 85 (2000-2001) og Innst. O. nr. 117 (2000-2001),
vil være en integrert del av verdiskapingsprogrammet for
matproduksjon. Produktene som skal inngå i merkeordningen,
kan omfatte både volumprodukter og mer lokale produkter
rettet mot nisjer i markedet. Merkeordningen vil kunne stimulere
utviklingen av spesialiserte matvarer av høy kvalitet,
basert på norske mattradisjoner, samt lokale og regionale
matspesialiteter.
Frem til årets jordbruksoppgjør
har Landbruksdepartementet foretatt en gjennomgang av virkemiddelsystemet
over jordbruksavtalen i lys av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Næringskomiteens
innstilling. På bakgrunn av dette foreslo Statens forhandlingsutvalg
i sitt tilbud en rekke forenklinger på enkeltordninger
også i årets oppgjør. I arbeidet med å få til
en avtale ble mange av disse forslagene i år utsatt, flyttet
til utredninger eller kuttet ut. I forhandlingene ble partene enige
om et mandat for gjennomgangen av virkemiddelbruken. Mandatet er
nærmere omtalt i proposisjonen. Departementet har som målsetting å forenkle
virkemiddelbruken over jordbruksavtalen ut fra følgende hovedprinsipper:
– Redusere
antall ordninger
– Gjøre ordningene enklere
for jordbrukere og forvaltningen, og om mulig mer målrettet
– Forenkle forvaltningssystemet
for ordningene
I årets jordbruksoppgjør ble
det enighet om flere tiltak som oppfyller ett eller flere av disse
kriteriene.
Det er i dag mange bønder som ønsker å etablere samarbeid/samdrift.
Dette gir blant annet bønder på de mindre brukene
en ny mulighet for å kunne redusere sine kostnader og forbli
aktive i næringen. Det er et stort behov for dette også i
andre produksjoner enn melk. Partene er enige om at regelverket
for produksjonstilskuddene endres slik at det åpnes for å kunne
gi produksjonstilskudd til alle samdrifter/formelle samarbeid
organisert i ulike selskapsformer. Det legges til grunn at bønder
som velger å tilpasse seg gjennom samarbeid/selskap
skal motiveres av reelle økonomiske og velferdsmessige
fordeler, og ikke av tilskuddstilpasning. Dersom samarbeidet gir
reduserte strukturkostnader skal man heller ikke opprettholde strukturprofilen
i tilskuddene.
Bruken av BU-midler skal, sammen med verdiskapingsprogrammene,
bidra til at det tradisjonelle landbruket i større grad
produserer det forbrukerne vil ha. En slik tilpasning vil også bidra
i forhold til landbrukets behov for en positiv inntektsutvikling.
Investeringer støttet med BU-midler må være
lønnsomme, og de må bidra til å senke
produksjonskostnadene. Nasjonale markedsforhold må tas
hensyn til slik at BU-støtte ikke bidrar til økt
overproduksjon. Investeringer innen områder som har økende
etterspørsel og områder som ikke har markedsdekning,
bør prioriteres, slik at etterspørselen så langt
det er mulig kan dekkes med norske produkter.
Interessen for økologisk mat er økende
også blant norske forbrukere og det er viktig at det norske
landbruket kan dekke etterspørselen etter slike varer.
Det er en målsetting at 10 pst. av totalt jordbruksareal
i Norge skal være økologisk innen 2010 forutsatt
at det finnes et marked for avsetning av produktene. Det er beregnet at
i overkant at 800 bruk i året må legge om for
at arealmålsettingen skal nås. Stabile rammevilkår
og langsiktighet i tilskuddsordningen vil være viktig for å få flere
produsenter til å satse på økologisk
drift. For å nå målsettingen for det økologiske
landbruket, er det nødvendig å styrke innsatsen
vesentlig, det foreslås derfor en økning på om
lag 50 mill. kroner til 125 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner
er engangsmidler.
Med bakgrunn i Norges Forskningsråds
forslag til strategier for økologisk landbruk, økes
avsetningen til forskning innen økologisk landbruk med
2 mill. kroner til 8 mill. kroner. For at 10 pst.-målet
skal nås, er det viktig at sentralforvaltning, fylkesmenn,
kommuner og veiledningsapparat kan fungere som pådrivere
og kunnskapsformidlere. Avtalepartene er enige om at det avsettes
28 mill. kroner til en samlet målrettet satsing. Det er
behov for en aktiv organisasjon som kan målbære
de økologiske bøndenes behov ovenfor både avtaleparter
og andre aktører. Det avsettes derfor 3,5 mill. kroner
i støtte til de økologiske organisasjonene OIKOS
og Biologisk-dynamisk forening. Av dette tildeles OIKOS 3,3 mill.
kroner i etableringsstøtte og Biologisk-dynamisk forening
0,2 mill. kroner. En fungerende kontrollordning - i dag administrert
av DEBIO - er sentral for å skape og opprettholde tilliten
til økologiske produkter. Avtalepartene er enige om å bevilge 4
mill. kroner til nedskriving av kostnader ved kontroll og oppgaver
i tilknytning til kontrollordningen, og 0,5 mill. kroner til informasjonsarbeid.
Dersom foredlings- og omsetningsledd inntar en mer aktiv holdning til økologisk
produksjon, antas det at dette vil skape en effekt bakover i verdikjeden
som vil være et incitament for produsenter til å legge
om driften. Utfordringer er spesielt knyttet til foredling og omsetning
av økologisk kjøtt. Det foreslås derfor
at det opprettes en midlertidig premieringsordning rettet mot kjøttbransjenog
de aktører i foredlingsleddet som bidrar til å øke
andelen av den økologiske kjøttproduksjonen som
når butikkene som økologisk produkt. Det foreslås
at ordningen avgrenses til å gjelde perioden 2002-2005.
I St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts-
og regionalpolitikken er det lagt til grunn at kjønns-
og livsfaseperspektivet er en forutsetning for utviklingen av robuste
samfunn. Utviklingen når det gjelder likestilling og rekruttering
i landbruket går sakte. Landbruksdepartementet har i samspill
med næringa og andre offentlige instanser, utarbeidet en
ny strategi for likestilling og rekruttering til landbruket. Politikken
må samordnes og knyttes sterkere opp mot den generelle regional-
og distriktspolitikken.
Landbruk og matproduksjon er kunnskapsbasert virksomhet,
og kravene til næringsutøvererens kunnskaper i
produksjonsfaglige spørsmål, driftsledelse og foretaksøkonomi
vil være økende. Landbruksdepartementet har etablert
en arbeidsgruppe med representanter fra fem fylker for å vurdere
tiltak for å utvikle en mer kostnads- og formålseffektiv
veiledningstjeneste i landbruket. Arbeidsgruppens hovedanbefaling
er at det, bl.a. gjennom virkemiddelsystemet over jordbruksavtalen,
stimuleres til samordning og organisering av landbrukets tjenesteformidlings-
og veiledningsvirksomhet i regionale kompetansesentra for landbruk.
En partsammensatt arbeidsgruppe har gjennomgått jordbruksavtalens
prisbestemmelser. Gjennomgangen omfattet målprissystemet
og tilhørende avtalebestemmelser for kjøtt, egg,
frukt og grønt. Prissystemet bør utformes slik
at jordbruket kan få økonomisk gevinst av vellykkede
satsinger på spesialprodukter. Varer som har en ekstra
kvalitetsegenskap som tilkommer hos primærprodusent bør
behandles særskilt når disse varene er nisjeprodukter,
men likevel kommer inn under klassifiseringen som representantvare.
Når det gjelder forskningsavgiften, mener partene
at håndteringen av avgiften i forhold til målprisen
bør være lik for alle sektorer når avgiftsgrunnlaget
utvides. Forskningsavgift på landbruksvarer trekkes fra
oppnådd pris før sammenligning med målpris.
Når ny markedsordning for korn innføres
fra 1. juli 2001 oppheves statens kjøpeplikt på korn
og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen. Prisnedskrivingstilskudd,
matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på råvarer
til kraftfôr videreføres. Fraktordningene videreføres
innenfor samme ramme som tidligere, 150 mill. kroner, men med endringer
når det gjelder innfrakt/mellomfrakt. Landbruksdepartementet
har fastsatt nye forskrifter for frakt av korn. Disse endringene
er fastsatt ut fra en helhetsvurdering av den distriktspolitiske og
konkurransemessige virkning av fraktordningene.
Statens forhandlingsutvalg foreslo i sitt tilbud
at ordningen med kjøp og salg av kumelk-kvoter endres slik at
det også åpnes for direkte kjøp og salg
mellom brukere. I forhandlingene ble dette spørsmålet
utsatt og lagt til en arbeidsgruppe. Ved kjøp og salgsrunden
i 2001 legges det opp til at oppkjøp ut over 20 mill. liter kumelk
selges ut igjen til produsentene. Bevilgningen reduseres med 77,1
mill. kroner til 20 mill. kroner i 2002. Det legges opp til at det
resterende behovet i 2002 finansieres av engangsmidler.
Det gjennomføres flere endringer i
regelverket for samdrift i melkeproduksjon, basert på at
utbetaling av driftstilskuddet overføres til SLF - jf.
proposisjonens omtale av tilskudd til samarbeidsformer og selskaper
i andre produksjoner enn melk. Endringene vil normalt ikke få vesentlige økonomiske
følger for samdrifter med inntil 3 medlemmer. For samdrifter
med flere enn 3 medlemmer vil det bli iverksatt en overgangsordning.
Ved jordbruksoppgjøret i 2000 la partene
til grunn at man oppnådde dispensasjon fra kravene i forskrift
om prisopplysning for varer for spesielle produkter. Konkurransetilsynet
har etter søknad vedtatt at varig unntak for prisopplysning
utvides til å omfatte salat og kinakål. For de øvrige
omsøkte grønnsakene er det gitt midlertidig dispensasjon
frem til 1. juli 2001.
I stortingsproposisjonen foreslås endringer
i statsbudsjettet for 2001 som følger av de bestemmelser
som inngår i den inngåtte jordbruksavtalen for
avtaleperioden 2000-2001, 2. avtaleår. I jordbruksavtalen
er det foreslått endringer som innebærer en økning
i bevilgningene over kap. 1150 med 40,0 mill. kroner. Inntektsbevilgningen
på kap. 4150 post 80 videreføres uendret på 134,0
mill. kroner, men økes i 2001 med en engangsbevilgning
på 8 mill. kroner.
De fleste av bevilgningsendringene i den inngåtte avtalen
får først budsjettvirkning i 2002.
Bruttobevilgningene i 2001 for kap. 1150 Til
gjennomføring av jordbruksavtalen, vil bli økt
med 8 mill. kroner, fra kr 12 555 008 000 til kr 12 563 008 000.
Brutto inntektsbevilgning for kap. 4150 Til
gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., vil bli økt
med 8 mill. kroner, fra kr 134 000 000 til kr 142 000 000.