Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at de forslag som proposisjonen omhandler er uavklarte elementer etter Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger til grunn proposisjonens skisserte opplegg med et innsparingspotensiale på 95 årsverk sammenlignet med dagens organisering. Flertallet har også merket seg at forslagene i proposisjonen er beregnet å medføre investeringer på 234 mill. kroner.

Flertallet er enig med departementet i behovet for å oppnå driftsinnsparinger, og ser proposisjonens forslag som et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

Flertallet er enig i proposisjonens forslag om å samle sanitetsressursene under en felles faglig ledelse, og at den delen av fagområdet sanitet- og veterinærtjeneste som er felles for alle forsvarsgrener samles i et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) lokalisert på Sessvollmoen.

Flertallet legger til grunn proposisjonens konklusjoner på at lokalisering til Sessvollmoen medfører en positiv nåverdi på ca. 183 mill. kroner i forhold til Terningmoen og at denne lokaliseringen framstår som det økonomisk mest gunstige alternativet. Flertallet har imidlertid merket seg at disse økonomiske beregningene har tatt utgangspunkt i hvordan Terningmoen fremsto pr. september 2001, og at dette kan endre noe på de økonomiske konklusjonene.

Flertallet peker likevel på at de sanitetsfaglige kravene klart tilsier at Sessvollmoen velges som lokaliseringsalternativ.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 342 (2000-2001) der et flertall i komiteen uttalte:

"Flertallet forutsetter at dykkermedisinsk kompetanse forblir på Haakonsvern."

Komiteen er enig i denne merknaden, og legger til grunn at eksisterende navalmedisinsk kompetanse i tillegg til flymedisinsk og annen spesialmedisinsk kompetanse forblir som lokalisert med utgangspunkt i de nåværende strukturer for å sikre at slik viktig spisskompetanse opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at moderne sanitetstjeneste, både i en artikkel 5 - ramme og innenfor internasjonale operasjoner, må sees som en operativ og taktisk støttefunksjon og ikke innenfor en logistikkmessig sammenheng. Disse medlemmer mener derfor at en lokalisering av MUKS til Terningmoen vil sikre en bedre operativ tilnærming til sanitetstjenesten som en del av det operative komplekset knyttet til Østerdalen Garnison. Disse medlemmer vil også peke på at sanitetsfaglig doktrineutvikling vil kunne skje på en bedre og mer rasjonell måte gjennom øvingsvirksomheten i regionfeltet Østlandet. Disse medlemmer har merket seg at departementet i et svar til forsvarskomiteen hevder at en lokalisering til Terningmoen ikke tilfredsstiller sanitetsfaglige krav til lokalisering. Disse medlemmer er uenig i dette, og vil peke på de betydelige dokumenterte sykehus- og sanitetskapasiteter som finnes i regionen indre Østlandet. Disse medlemmer viser videre til at departementet i svar på spørsmål skriver bl.a.:

"En viss spredning av spesielle kompetansemiljøer betinger nye samarbeidsformer og evne til omstilling. Ved f.eks. å ta i bruk videokonferanser, telemedisin og e-post i større grad enn i dag, bør ikke de geografiske avstandene til Sessvollmoen representere noe vesentlig hinder for effektivt samarbeid."

Disse medlemmer er helt enig i departementets vurderinger, og mener at de med like stor grunn kan anvendes på lokaliseringsalternativet Terningmoen.

Disse medlemmer stiller seg videre tvilende til proposisjonens beregninger av nåverdi på 183 mill. kroner i forhold til Terningmoen, og viser i denne sammenheng til tidligere refererte svarbrev fra Forsvarsdepartementet som implisitt synes å indikere at departementets beregninger må være basert på feil premisser. Disse medlemmer mener at både nåværende og fremtidige investeringer på Terningmoen tar høyde for en mulig implementering av MUKS, og at departementets beregninger ikke har fanget opp dette i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) lokaliseres til Terningmoen innen 31. desember 2004. Lahaugmoen leir legges ned innen samme dato."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at komiteen har stilt spørsmål til departementet vedrørende ansvarsforhold for fredshelsetjenesten, herunder bedriftshelsetjenesten (for sivilt og militært personell). Av svarene fremgår bl.a. følgende:

"Verne- og helsepersonell i BHT vil fortsatt måtte ha sin frie og uavhengige stilling i arbeidsmiljøspørsmål slik dette er slått fast i AML § 30 selv om sanitetssjefen får det faglige ansvar og myndighet. Dette er ingen endring fra dagens ordning hvor de er underlagt sjef FO/P&Ø."

Flertallet støtter departementets vurdering i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget om å legge bedriftshelsetjenesten inn under Forsvarets sanitet ikke er forenlig med § 30 i AML. Disse medlemmer vil gå inn for at bedriftshelsetjenesten opprettholdes som en del av FO/P&Ø/HMS-prosess.

Komiteen viser til forslaget om at Forsvarets hundeskole underlegges Generalinspektøren for Hæren og samlokaliseres med utdannings- og kompetansesenter for Hærens logisitikkvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen/Hauerseter. Komiteen er enig i dette og at Seiersten fort legges ned fra 1. januar 2003.

Komiteen viser til at det ikke lenger skal være militær virksomhet på Ocarsborg festning etter 1. august 2002 når Forsvarsbygg overtar ansvaret for festningen. Komiteen viser videre til at Oscarsborgs rolle som historisk minnesmerke må bli ivaretatt på tross av at Forsvaret ikke lenger vil være til stede. Komiteen viser til Innst. S. nr. 314 (2000-2001) og forventer at Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet følger dette opp, bl.a. når det gjelder tilsyn og daglig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i beslutningsgrunnlaget for lokalisering av Forsvarets hundeskole er lagt vekt på at de klimatiske forhold i Østerdalen Garnison taler mot lokalisering dit. Disse medlemmer stiller seg tvilende til dette, og vil hevde at bl.a. utdanning av bombehunder sannsynligvis burde kunne utdannes vel så effektivt som en del av det operative ingeniørmiljøet der, men finner av etablissementmessige årsaker ikke grunnlag for å fremme alternativt forslag om det i denne omgang.