1.1 Dokument nr. 8:62 (2001-2002)

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

"Regjeringa blir beden om, innan utgangen av mars 2002, å leggje fram for Stortinget ein gjennomgang av korleis dei nye reglane for attføring og rehabiliteringspengar har slått ut for ulike grupper, og eventuelt fremje forslag til endringar. Forholdet for personar som forsørgjer barn, skal vurderast særskilt. Mellom dei endringane som skal vurderast, er auke av friinntekta tilsvarande 1 G. Regjeringa blir samtidig beden om å leggje fram ein gjennomgang av arbeidsmarknadsetaten sine ressursar for iverksetjing av regelendringa med særskilt vekt på at brukarane skal sikrast god hjelp og rettleiing, og at nødvendige skjema skal vere enkle å bruke."

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillarane til at dei nye reglane om ytingar under attføring og medisinsk rehabilitering blei sette i verk frå 1. januar 2002. Ei rekkje reaksjonar kan tyde på at det er utilsikta utslag ved at ankelte grupper har fått stor reduksjon i ytingar eller samla inntekt ved kombinasjon av arbeid og ytingar. Fleire opplyser at dei har så store økonomiske problem ved overgang til den nye ordninga at dei vurderer å bryte av attføringsopplegget og heller søkje uføretrygd.

Det er også meldt om vanskar i den administrative gjennomføringa. Dette er forsterka etter at fleirtalet i Stortinget ved handsaminga av statsbudsjettet for 2002 reduserte løyvingane til arbeidsmarknadsetaten med 30 mill. kroner i høve til forslaget frå regjeringa Stoltenberg.

1.2 Dokument nr. 8:67 (2001-2002)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre reglene for beregning av rehabiliterings- og attføringspenger. Følgende to hensyn må ivaretas:

• – Det økonomiske tapet som mange mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger har opplevd etter regelendringene 1. januar 2002 må kompenseres fullt ut.

• – Nivået på rehabiliterings- og attføringspenger med tilleggsytelser må heves, slik at de gir akseptable økonomiske levekår. Det må tas hensyn til at begrensninger i den enkeltes økonomi ikke skal svekke stønadsmottakernes muligheter for å gjennomføre et vellykket rehabiliterings- eller attføringsløp.

Videre ber Stortinget Regjeringen endre reglene slik at retten til friinntekt gjeninnføres, og gjøres gjeldende for mottakere av både rehabiliterings- og attføringspenger:

• – Mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger gis adgang til beholde en friinntekt minst svarende til 0,5 G (G=folketrygdens grunnbeløp) før rehabiliterings- eller attføringspengene graderes."

Forslagsstillerne redegjør i dokumentet for behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) som foreslo endringer i beregningsreglene for rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og attføringspenger etter kapittel 11. Hovedmålene ved regelendringene var å forenkle ordningen og samordne den med andre midlertidige ordninger som sykepenger og dagpenger ved arbeidsløshet, hvor målet er at stønadsmottaker skal tilbake til arbeidslivet. Det ble ikke uttrykt et mål om å redusere nivået på ytelsene.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for år 2002 besluttet stortingsflertallet å fravike forutsetningene som lå i Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) om overgangsregler og overgangsperiode. Flertallet slo en strek over tiltak som skulle dempe ulempene for stønadsmottakere som kom dårlig ut økonomisk.

I Riksrevisjonens Dokument nr. 3:3 (2001-2002), Riksrevisjonens undersøkelse om uførepensjon og yrkesrettet attføring, bemerker Riksrevisjonen at andelen nye uførepensjonister som hadde prøvd attføring i 1999 var for lav og synkende over flere år.

Levekårsundersøkelser viser at mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger oftere har økonomiske problemer enn personer som mottar uføretrygd. (Levekårsundersøkelser blant grunnstønadsmottakere, SHD, 1995 og 1998.)

De nye reglene for beregning av rehabiliterings- og attføringspenger trådte i kraft 1. januar 2002. Svært mange stønadsmottakere har opplevd et dramatisk fall i inntektene til livsopphold. Resultatet er ytterligere problemer med å klare løpende utgifter. Mange mennesker tvinges til å søke hjelp på sosialkontoret.

Forslagsstillerne viser til at mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger har ikke fått kompensert det inntektstapet de fikk som følge av regelendringene. En dramatisk forverring av økonomien til mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger, etter at regelendringene trådte i kraft, taler i seg selv for en heving av nivået på ytelsene. Levekårsundersøkelser som viser store økonomiske problemer hos dem som står utenfor arbeidslivet, og da spesielt mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger, peker i samme retning.

Det bryter med intensjonen i "en mykere arbeidslinje" når man fra 1. januar 2002 fjernet retten til friinntekt inntil 0,5 G. Incentivet til å prøve ut arbeidsevnen blir borte og risikoen er stor for at denne endringen virker demotiverende og urettferdig. Friinntekt bør gjeninnføres. I og med at det er full adgang til starte attføring før rehabilitering er fullført, er det logisk at også personer på rehabilitering gis adgang til friinntekt.