Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at kun et fåtall av de sakene som etterforskes
av SEFO fører til at noen blir stilt til straffeansvar,
og at det har vært reist kritikk mot ordningen fra flere
hold. Komiteen mener det er svært viktig
at publikum har tillit til politiet, og at det kan være
gode grunner for å se på dagens ordning. Komiteen er
tilfreds med at det har vært satt ned en arbeidsgruppe
for å se på SEFOs behandling og etterforskning av
anmeldelser mot ansatte i politi og påtalemyndighet, jf.
brev til komiteen fra justisministeren av 13. mai 2002 med uttalelse
til forslaget i Dokument nr. 8:89 (2001-2002) (vedlegg).
Arbeidsgruppen har laget en rapport
som nå er på høring, og komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener det vil være riktig å avvente høringsuttalelsene
og departementets konklusjoner før det gjøres
endring i dagens ordning. Dette gjelder også spørsmålet
om et polititilsyn skal behandle ordinære klagesaker mot
politiet og påtalemyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at dagens SEFO-ordning ikke er god nok. Disse
medlemmer peker på at man har en ordning der personell
fra samme etat skal etterforske hverandre. Disse medlemmer viser videre
til at statistikk fra SEFO 17. august 2001 viste at kun 32 av 600
anmeldelser førte til straffereaksjon. Disse medlemmer tror
at med den organisering SEFO har i dag vil en statistikk som vist
ovenfor være med på å svekke folks tillit
til SEFO, uavhengig av om etterforskningen har vært korrekt
eller ikke. SEFO vil således ha vansker med å forsvare
sine avgjørelser i nåværende form.
Disse medlemmer mener at den
organiseringen SEFO har i dag kan bli oppfattet som utilfredsstillende hos
folk flest. SEFO-personell har ikke dette arbeidet som sin eneste
profesjon, og det vil derfor kunne komme frem påstander
om "kameraderi" når SEFO går inn for at en sak
skal henlegges. Disse medlemmer forutsetter at så ikke
er tilfellet, men ser behovet for å klargjøre
hvordan et statlig polititilsyn bør være organisert
og for å få et klarere skille mellom de som etterforsker
og de som etterforskes.
Disse medlemmer mener at det
må opprettes et eget profesjonelt, landsomfattende og selvstendig
Statlig Polititilsyn. De som skal bekle stillinger i det nye tilsynet
må etter disse medlemmers syn være
dels erfarne etterforskere og dels jurister med påtalekompetanse.
Det viktigste er at personell tilsatt ved polititilsynet kun skal ha dette som oppgave slik at
man unngår mistenkeliggjøring i saker hvor det
ikke fremmes forslag om påtale.
Disse medlemmer er også opptatt
av at et nytt polititilsyn skal gjennomgå saker i tilfeller
der noen føler seg dårlig/mangelfullt
behandlet fra politiets/påtalemyndighetenes side;
dvs. vanlige klagesaker. Disse medlemmer peker på at
politiet eller påtalemyndigheten kan komme til å begå feil
eller handle klanderverdig uten at dette nødvendigvis er
en straffbar handling.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovforslag som medfører opprettelse
av et permanent landsomfattende Polititilsyn til behandling av anmeldelser
og klager fremsatt overfor politiet eller påtalemyndigheten."