Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen
og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad,
Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne
Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J.
Skjælaaen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, understreker
at samisk utdanning og forskning er viktig for utviklingen av det
samiske samfunnet. Kunnskap om det samiske og viktige elementer
i det samiske samfunn erverves gjennom en kontinuerlig og strukturert
forskning, og denne kunnskap formidles videre til nye generasjoner gjennom
utdanningsinstitusjonene.
Flertallet påpeker at
utdanning og forskning innenfor det samiske er et nasjonalt ansvar,
men vil også understreke betydningen av samarbeid mellom nordiske
land og på Nordkalotten.
Flertallet viser til at norske
myndigheter gjennom folkerett og nasjonal rett er forpliktet til å legge
forholdene til rette for at den samiske urbefolkningen skal kunne
bevare og utvikle det samiske språk, kultur og samfunnsliv.
For å nå disse målene er samisk utdanning
og forskning helt vesentlig. Det er viktig å utvikle det
samiske språket som vitenskapsspråk. Språket endres
og utvikles gjennom daglig og allsidig bruk, og det må derfor
også legges til rette for at språket har en naturlig
plass og anvendelse i høyere utdanning og forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Harald Espelund og Jan Koløy, samt representanten Jan Simonsen,
vil understreke at alle norske statsborgere skal ha samme rettigheter
og behandles likt. Dette innebærer at ressursfordelingen
skal være likeverdig. Etter disse medlemmers syn
er det derfor ønskelig at satsingen på samisk
høyere utdanning skal prioriteres innenfor de rammer som
de høyere utdanningsinstitusjonene får tildelt,
og at den enkelte institusjon får anledning til å prioritere
sine ressurser selv etter intensjonene i kvalitetsreformen. Etterspørsel
og behov vil alltid styre studietilbudet, også innenfor
samisk høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer vil
videre vise til at høy dokumentert kvalitet på den
utdanningen som tilbys er viktigere enn kvantitet. Ut fra dette
er det ikke ønskelig at samiske høyskoler skal
bli økonomisk forfordelt i forhold til andre høyere
utdanningsinstitusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at rekrutteringsgrunnlaget til høyere
samisk utdanning og forskning er begrenset sammenlignet med andre
studier. Flertallet vil understreke viktigheten av
at samisk utdanning også søker å rekruttere samiske
studenter fra både Finland, Sverige og Russland. Utdanningstilbudene
bør i så stor grad som mulig være til
nytte for samer på hele Nordkalotten.
Flertallet vil understreke den
rollen de videregående skolene har for å kvalifisere
den samiske befolkningen til høyere utdanning. Samtidig
vil flertallet understreke hvor viktig det er at
elever som ikke har samisk som morsmål, får tilbud
om å lære språket både i grunnskolen
og videregående skole. Flertallet viser
også til den rollen de to samiske videregående skoler
har hatt for rekruttering av samiske studenter, og mener denne rollen
er viktig også for fremtidig rekruttering.
Flertallet mener studentvelferd
er vesentlig både for å rekruttere og beholde
studenter ved samiske utdanningsinstitusjoner. Spesielt gjelder
dette forholdene ved Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla i Kautokeino, som i dag har et dårlig tilbud.
Dette bør det tas hensyn til parallelt med bygging av et
vitenskapsbygg i Kautokeino.
Flertallet er enig med Regjeringens
forslag til rekrutteringstiltak, og vil fremheve satsning på fjernundervisning,
særskilt stipend til de som tar samisk førskolelærerutdanning
samt en ekstra rekrutteringsstilling ved Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla. Dette vil etter flertallets vurdering
være positivt for å øke tilfanget av
studenter til samiske utdanninger.
Flertallet understreker nødvendigheten
av at de aktuelle høyskolene satser på desentraliserte
studieopplegg. Dette kan på sikt være med på å sikre
skolene flere søkere.
Flertallet vurderer kvoteordninger
for studenter med samisk bakgrunn til enkelte studier som positivt for
rekruttering av samisk fagpersonell, og fremtidige forskere. Flertallet vil
derimot understreke at et viktig mål med ordningen må være å rekruttere
studenter som kan samisk, og ber departementet fortløpende
vurdere ordninger som best mulig ivaretar dette målet. Flertallet vil
også be departementet vurdere ekstraordinære stipendordninger
for å rekruttere studenter til utdanninger man vurderer
som viktige for det samiske samfunn og virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at de samiske
utdanningsinstitusjonene har et nært samarbeid med institusjoner
i andre land. Disse medlemmer viser til at et av
formålene med kvalitetsreformen i høyere utdanning
er å gi institusjonene større selvstyre. Dersom
det er et berettiget behov for spesifikke rekrutteringstiltak, vil
dette naturlig komme inn under institusjonens autonomi og prioriteringer.
Kvoteordninger og ekstraordinære stipendordninger for mennesker
med samisk bakgrunn vil etter disse medlemmers oppfatning
kunne oppfattes som diskriminerende. Av denne grunn er disse medlemmer kritisk
til opprettelse av særordninger for enkelte befolkningsgrupper.
Det er den enkelte students kvalifikasjoner som skal være
avgjørende for opptak til høyere utdanning og
ikke forhold som kjønn, etnisk tilhørighet, geografi
eller formuesforhold den enkelte har.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at Universitetet i Tromsø helt siden
1972 har hatt et hovedansvar for både forskning og undervisning i
samisk språk og kultur. Universitetet i Tromsø har
på en god måte utviklet urfolksperspektiver innenfor
de fleste fagområder, og spilt en viktig rolle for utviklingen
av det samiske språk.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at det er viktig å følge opp universitetets
strategiplan for samisk utdanning og forskning. Flertallet vil
understreke betydningen av å få rekrutteringsstillinger øremerket samiskrelaterte
fagområder.
Flertallet mener Universitetet
i Tromsøs rolle innenfor forskning og utdanning på det
samiske området er og har vært viktig for det
samiske språket. I dag er det kun Universitetet i Tromsø som
har samisk språk på hovedfags-/doktorgradsnivå,
og som har et nasjonalt ansvar innenfor dette området.
Det er derfor nødvendig at Universitetet i Tromsøs
strategiplan for samisk utdanning og forskning gjennomføres. Flertallet er
opptatt av at ansvaret for en slik utdanning og forskning
må ligge på én institusjon, men utelukker ikke
at andre institusjoner i fremtiden skal kunne inneha en større
rolle innenfor samisk språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil vise til at Universitetet
i Tromsø bør ha ansvaret for å koordinere
internasjonalt samarbeid innenfor alle fagfelt som tilbys i de tre
nordligste fylker. Det er derfor nødvendig etter disse
medlemmers oppfatning at det er et nært samarbeid
mellom samisk høyere utdanning og Universitetet i Tromsø.
Ved å spre dette ansvaret på en rekke utdanningsinstitusjoner
vil kvaliteten bli skadelidende og ressursbruken uoversiktlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til hvordan Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla har utviklet seg på kort tid. Dagens studietilbud,
sammen med det at høyskolen er den eneste utdannings- og forskningsinstitusjonen
som bruker samisk språk i sin virksomhet, bidrar til å være
et godt tilbud for samiske studenter og samfunnsliv. Flertallet vil
også understreke viktigheten av at det finnes læremidler
på samisk innenfor de studietilbudene som gis ved Samisk
høgskole/Sámi allaskuvla.
Flertallet er opptatt av den
rollen Samisk høgskole/Sámi allaskuvla
bør spille som en utdanningsinstitusjon for alle samiske
studenter på tvers av landegrensene. I dag er lærerutdanningen
ved høyskolen godkjent både i Norge, Sverige og
Finland. Arbeidet for å utvikle Norden som rekrutteringsområde
bør fortsette og utvides.
Flertallet er enig med Regjeringens
målsetninger om at Samisk høgskole/Sámi
allaskuvlas status kan utvikles til vitenskapelig høyskole. Flertallet mener dette
vil kreve en målrettet satsning både fra Utdannings-
og forskningsdepartementet og fra høyskolen selv. En slik
målsetning forutsetter at det følges opp med ressurser. Flertallet mener
departementet i samråd med Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla bør lage en forpliktende plan for finansiering
og fremgangsmåte for å kunne bli til en vitenskapelig
høyskole. Flertallet mener at Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla utfra begrensede rekrutteringsmuligheter må sikres
tilfredsstillende basisbevilgninger. Flertallet er
enig med Regjeringen i at Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla må igjennom samme akkrediteringsprosedyre som
andre utdanningsinstitusjoner med samme status. Dette vil bidra
til å sikre kvaliteten også innenfor de samiske utdanningene. Flertallet ser
det imidlertid som nødvendig at akkrediteringsorganet må ha
samisk kompetanse ved behandlingen av søknad om status
som vitenskapelig høyskole fra Samisk høgskole.
Dette for å sikre at det samiske perspektivet ivaretas
på en faglig forsvarlig måte.
Flertallet viser til St.meld.
nr. 33 (2001-2002) der det står:
"Den samiske forskningen skjer i hovedsak på andre språk
enn samisk. Det er imidlertid flere samiske problemstillinger som
det er vanskelig å forske på uten å bruke
originalspråket."
Videre heter det:
"Utfordringen er å stimulere til at originalspråket
i forsknings- og utredningsarbeider i større grad er på samisk.
Det er derfor viktig at det utvikles gode fagmiljøer med
god samisk kompetanse, at det samiske språket anvendes
mer i forskningssammenheng og at språket utvikles som vitenskapsspråk
med bl.a. terminologiutvikling."
Flertallet mener at Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla bør ha en sentral rolle i å utvikle
det samiske vitenskapelige språket, og bistå andre
forskningsmiljøer slik at mer urfolksrelatert forskning
gjøres og publiseres på samisk. Flertallet mener
derfor at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla
i fremtiden bør ha et nasjonalt ansvar for nordsamisk språk.
Dette vil bidra til en utvikling innenfor det nordsamiske språket
som er til nytte for samer i både Norge, Sverige og Finland.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at Samisk høgskole/Sámi allaskuvla
og Nordisk Samisk Institutt bør samlokaliseres. Flertallet er
derfor glad for Regjeringens positive holdning til et nytt samisk
vitenskapsbygg i Kautokeino som i første omgang skal romme
Samisk høgskole/Sámi allaskuvla, Nordisk Samisk
Institutt, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og
Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske navn. Flertallet er
også av den oppfatning at Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt ikke bare må samlokaliseres, men
i størst mulig grad også bør samorganiseres. Flertallet mener
det er viktig at kompetansen på disse to institusjonene
koordineres best mulig for å kunne gi en kvalitativt bedre
undervisning, og forskning. Flertallet mener
at dette åpner for å kunne tilby nye fag og studier
ved et tettere samarbeid mellom Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt. Flertallet legger
stor vekt på Regjeringens påpekning av at det
bør satses på studietilbud som i større
grad rekrutterer mannlige studenter.
Flertallet mener det er viktig å gi
tilbud til dem som må ut av reindriften, og at det derfor
bør settes inn særskilte ressurser for å styrke
et målrettet voksenopplæringstilbud i de samiske
områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke at akkrediteringsorganet
(NOKU) som skal være i drift fra 1. januar 2003, skal ha
ansvaret for å vurdere de kvalitetsmessige forhold ved
alle høyere utdanningsinstitusjoner. Dokumentert kvalitet
er avgjørende for at en statlig høyskole kan gjøres
om til en vitenskapelig høyskole. For å vurdere
en eventuell søknad fra den Samiske høgskolen,
er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende
betydning å hente inn internasjonal kompetanse på de
berørte fagområder. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at samiske høyskoler blir vurdert
etter samme kvalitetskriterier som er gjort gjeldende for andre
høyere utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser
videre til sine forslag og merknader i Innst. O. nr. 58 (2001-2002).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til den rollen Høgskolen i Bodø og
Høgskolen i Nord-Trøndelag har for henholdsvis
lulesamisk og sørsamisk. Flertallet mener
det er viktig at disse høyskolene samarbeider med andre
nordiske institusjoner og fagmiljø innenfor sine ansvarsområder.
Flertallet mener det er viktig
for lulesamene at både departementet og Norges forskningsråd
bidrar til at det kan opprettes vitenskapelige stillinger ved Høgskolen
i Bodø, og at Regjeringen vurderer å bidra med ressurser
utover den budsjettildelingen som følger av ordinær
finansieringsordning. Flertallet ser det som naturlig
at Høgskolen i Bodø fortsatt skal ha nasjonalt ansvar
for lulesamisk språk og kultur bl.a. som ledd i lærerutdanningen.
Flertallet er opptatt av det
tilbudet Høgskolen i Nord-Trøndelag gir til de
sørsamiske studenter, og det tilbud man gir innenfor opplæring
i sørsamisk språk. Flertallet viser
til rekrutteringsgrunnlaget for sørsamiske studenter for
Høgskolen i Nord-Trøndelag, og ser positivt på at
Regjeringen vurderer å tildele midler ut over den budsjettildelingen
som følger av ordinær finansieringsordning. Flertallet er
enig med Regjeringen i at Høgskolen i Nord-Trøndelag
fortsatt må ha nasjonalt ansvar for sørsamisk
språk og kultur bl.a. som ledd i lærerutdanningen.
Flertallet har merket seg det
spesielle tilbudet for samiske studenter som tilbys ved Høgskolen
i Finnmark. Flertallet mener det er av stor betydning
og bør fortsette. Flertallet mener Høgskolen
i Finnmark fortsatt bør samarbeide med Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla slik at studenter ved ulike studier får opplæring
i samisk språk og kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sine innledende merknader.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener samisk forskning er svært viktig som bidrag
til å styrke, bevare og utvikle samisk kultur, språk
og næringsliv. Flertallet viser til den
innsats som er gjort av institusjoner og forskere de siste 20-30 år.
Flertallet er av den oppfatning
at ved reorganisering av Norges forskningsråd, bør
det tas hensyn til samisk forskning slik at rådet bidrar
til å styrke samisk og samiskrelatert forskning, og spesielt
forskning hvor samisk er originalspråk. Flertallet mener
også samisk forskning bør være den del
av den nasjonale forskningssatsingen, og av den grunn bør
søke samarbeid gjennom de ordinære kanaler som
alle forskningsmiljøer i Norge er en del av. Flertallet viser
til at Norges forskningsråd har et femårig handlingsprogram (2001-2005)
for samisk forskning, og er enig med Regjeringen i at dette programmet
må få utvikle seg videre.
Flertallet konstaterer at samiske
forskningsmiljøer er små og er spredt rundt i
hele landet. Flertallet er derfor enig med Regjeringen
i at Urfolksnettverket må sikres videre drift for å styrke
samarbeidet og koordineringen mellom de ulike forskningsmiljøene både
i Norge og utlandet. Flertallet mener Norge bør
ha som mål å være blant de ledende land
i verden på urfolksforskning, og Urfolksnettverket vil
i den sammenheng ha en viktig rolle. Flertallet ser
viktigheten av at samiske forskere og forskningsinstitusjoner har
et tett samarbeid også med utenlandske forskningsmiljøer.
Spesielt gjelder dette samarbeidet innen Norden, men også andre
miljøer i verden som driver med urfolksforskning.
Flertallet merker seg at rekrutteringen
av samiske forskere er vanskelig da rekrutteringsgrunnlaget er begrenset.
Spesielt gjelder dette forskere som kan samisk. Flertallet er
enig med Regjeringen i at spesielle stipendordninger, språkopplæring
og internasjonalisering er viktige veier å gå for å øke
rekrutteringen.
Flertallet kan ikke se at Regjeringen
omtaler reindriftsforskning i meldingen. Flertallet viser
til at reindrift er en viktig kulturbærer i det samiske
samfunn og en sentral internasjonal arktisk næring utviklet
gjennom generasjoner. Flertallet mener det er viktig å hindre
at kompetanse og ungdom forsvinner fra reindrifts- og forskningsmiljøet. Flertallet mener
at reindriftsforskningen i større grad enn i dag må bidra
til økt økonomisk verdiskapning i næringen.
Reindriftsforskningen skal bidra med grunnforskning og målrettet
anvendt forskning med fokus på innovasjon og nyskapning
i næringen. Utdannings- og forskningsinstitusjonene må settes
i stand til å gi tilbud som speiler behovet i den samiske
reindriften og i offentlig og privat tjenesteyting.
Flertallet mener reinforskningen
bør internasjonaliseres. Perspektivet i reinforskningen
bør være sirkumpolart. Flertallet viser
til at Universitetet i Tromsø skal ha nasjonalt ansvar
for den naturvitenskapelige reinforskningen, og bør utvikle
et forpliktende samarbeid med reindriftssamene og reindriftsorganisasjonene
nasjonalt og sirkumpolart. Universitetet i Tromsø bør
også samarbeide tett med de samiske akademiske miljøene
ved Samisk høgskole/Sámi allaskuvla
og Nordisk Samisk Institutt.
Flertallet mener det er viktig å dokumentere
tradisjonelt basert reindriftskunnskap og samfunnsvitenskapelige
aspekter i reindriftsnomadismen. Det akademiske miljøet
i Kautokeino representert ved Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla og Nordisk Samisk Institutt bør bygges opp for å kunne
ivareta det nasjonale ansvaret på dette felt. Institusjonene
bør utvikle et nærmere samarbeid med reindriftsnæringens
utøvere.
Flertallet mener at det i forskningssammenheng er
viktig å trekke inn reindriftsutøvernes egen kunnskap
om rein, beite, miljø, klima og driftsformer magasinert
i menneskenes hukommelse gjennom generasjoner. Flertallet mener
reindriftsforskningen bør bidra til en utvikling som den
man har sett i de marine næringene der fokus ligger på kvalitet
og verdiskapning.
Flertallet er oppmerksom på at
det lulesamiske miljøet har markert seg gjennom et kulturelt
gjenreisningsarbeid de senere årene. Det samiske miljøet
ved Høgskolen i Bodø og Árran - lulesamisk
senter, har etter hvert rekruttert en stor faglig bredde. Árran
- lulesamisk senter driver i dag ulike aktiviteter, bl.a. innen språkutvikling,
undervisning og pedagogisk/metodisk arbeid i lulesamisk
språk, museumsarbeid og forskning. I tillegg
driver senteret fjernundervisning i lulesamisk språk for
grunn- og videregående skoler.
Flertallet anser at det er behov
for et målrettet og systematisk forsknings- og utviklingsarbeid
i lulesamisk område. Flertallet mener det
er viktig at alle involverte parter i Norge jobber målrettet
innenfor lulesamisk språk og kultur både innenfor
forskning og utdanning. Flertallet vurderer at Árran
- lulesamisk senter har en viktig rolle innenfor utviklingen av
lulesamisk språk og kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ser det slik at samisk forskning
på bakgrunn av kvalitet har et selvstendig krav til å få økonomiske
ressurser. Disse medlemmer ser det som naturlig at
ressurstilgangen blir tilpasset den forskningen som faktisk gjennomføres.
For å få midler er det en forutsetning at den
utførte forskning tilfredsstiller de kvalitetskrav som
til enhver tid gjelder. Disse medlemmer har for øvrig
merket seg at samiske forskningsmiljøer har samme mulighet til å søke
om midler fra internasjonale forskningsprogrammer som andre forskningsinstitusjoner,
og dette må utnyttes maksimalt.