Økte utgifter til flyktninger i Norge
har medført en økning av ODA-godkjente utgifter,
jf. omtale nedenfor om Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings-
og forskningsdepartementet. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på kap. 167 post 21 med 144,1 mill. kroner,
fordelt med 79,4 mill. kroner til økte oppholdsutgifter
og 64,7 mill. kroner til økte utgifter til språkopplæring.
Bevilgningsøkningen foreslås tilleggsbevilget
uten inndekning fra andre poster under bistandsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 167 post 21 med 144,1 mill. kroner.
Som en følge av økt bevilgningsbehov
knyttet til norskopplæring på kap. 254 post 60, øker
også ODA-godkjente utgifter, dvs. innenlandske utgifter
til flyktninger som i henhold til statistikkdirektivet til OECD
kan defineres som offisiell utviklingshjelp. Videre er andelen ODA-godkjente
utgifter til norskopplæring høyere enn forutsatt.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 64,7 mill. kroner. Det vises også til
omtale i St.prp. nr. 24 (2001-2002) Om endringer på statsbudsjettet
for 2002 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 3254 post 4 med 64,7 mill kroner.
Nivået på gebyrinntektene
under kap. 3305 post 2 reduseres permanent med 4,0 mill. kroner
i forhold til de budsjetterte inntektene i 2002, jf. omtale under
kap. 3305 post 2 nedenfor.
Lotteritilsynets utgifter skal dekkes av inntekter under
kap. 3305 postene 2 og 3. Som følge av ovennevnte foreslås
det at kap. 305 post 1 reduseres med 4,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 305 post 1
med 4 mill. kroner.
I forbindelse med budsjetteringen av gebyrinntektene
ble antallet spilleautomater anslått til 21 000. Det viser
seg nå at dette anslaget var for høyt og at det
faktiske tallet på spilleautomater i 2002 er om lag 19
000. Denne reduksjonen i antall spilleautomater gir en reduksjon
i gebyrinntektene i 2002 på 4,0 mill. kroner i forhold
til de budsjetterte inntektene.
Behandlingen av oppstillingstillatelser for
spilleautomater er blitt forsinket i forhold til de forutsetninger som
lå til grunn for saldert budsjett for 2002. Som følge av
dette blir gebyrinntektene i 2002 redusert med 16,0 mill. kroner
i forhold til de budsjetterte inntektene. Disse inntektene vil i
stedet påløpe i 2003. Som følge av ovennevnte
foreslås det at kap. 3305 post 2 reduseres med til sammen
20,0 mill. kroner i 2002, jf. også omtale under kap. 305
post 1 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 3305 post 2
med i alt 20 mill. kroner.
Det vises til St. prp. nr. 22 (2002-2003) Om
endringer i statsbudsjettet 2002 under Kommunal- og regionaldepartementets
forvaltningsområde hvor det er foreslått en økning
under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
på 165,4 mill. kroner.
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak
av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD statistikkdirektiver
godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av
forslag om økt bevilgning under kap. 520 Utlendingsdirektoratet
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, foreslås
bevilgningen under kap. 3520 post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter økt
med 79,4 mill. kroner. Det er da lagt til grunn en andel av flyktninger
fra ODA-godkjente land på 80 pst., og at 60 pst. av disse
har vært i mottak i mindre enn ett år.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 3520 post 4 med 79,4 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63
(2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2002 ble det innført en garantipremie på statsforetakenes
låneopptak, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Formålet
med garantipremien er å nøytralisere foretakenes
fordel av garantibestemmelsene i statsforetaksloven. I denne sammenheng
ble det vedtatt provenyinntekter fra ordningen på 100 mill.
kroner for 2. halvår 2002, knyttet til innføringen
av garantiprovisjon for Statkraft SFs låneportefølje.
Statkraft SF har nylig foretatt nye låneopptak,
og det anslås derfor at inntektene fra garantiprovisjonen
blir 112 mill. kroner for 2. halvår 2002.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 3961 post 70 økt med 12 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 3961 post 70 med 12 mill. kroner.
Rentefastsettelsen av lånet foretas
med utgangspunkt i eksisterende statspapir. I saldert budsjett for
2002 var rentefastsettelsen til foretakets serielån, med
en saldo på 2 125 mill. kroner pr. 1. januar 2002, knyttet
til et statspapir som i sin helhet forfalt 31. oktober 2002. Høsten
2002 ble det foretatt en renteendring på serielånet
som medfører renteforfall 15. desember i perioden 2002-2006.
Dette medfører at renteinntektene fra lån til Statkraft
SF øker med om lag 16,5 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett for 2002.
På denne bakgrunn foreslås
det at bevilgningen under kap. 5609 post 81 økes med 16,5
mill kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I år 2000 og 2001 ble pensjonstrekket
feil ført i Forbrukerrådets regnskaper. Feilen
på totalt 1 570 331,65 kroner synes å ha oppstått
i forbindelse med skifte av regnskapsfører og at Forbrukerrådet
overtok ansvaret for lønnsutbetalinger til sine ansatte
fra skattefogden. Pensjonstrekket for årene 2000 og 2001
ble feilaktig utgiftsført i bevilgningsregnskapet og avsatt
som en balansepost i Forbrukerrådets regnskap. Denne føringsmåten
medfører at mellomværende med statskassen blir
feil.
Med henvisning til St.prp. nr. 65 (1997-1998)
foreslås det at Stortinget samtykker til en regnskapsmessig avskrivning
på 1 570 331,65 kroner ved postering over konto for forskyvninger
i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak III.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag III under kapittel 6 Komiteens
tilråding i denne innstilling.
Stortinget bevilget i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2002 2 mill. kroner for å dekke økte
utgifter som følge av endring av forskrift av 26. mai 1978
nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 6,
jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Merutgiftene til tollkontroll
var begrunnet med forventet økt fergetrafikk mellom Norge
og Sverige. Oppstart av nye fergeruter mellom Norge og Sverige er
ikke kommet i gang.
Forutsetningen for bevilgningen på 2
mill. kroner har dermed falt bort, og det foreslås på denne
bakgrunn å redusere kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post
1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten foreslås
det opprettet en ny post 70 Tilbakebetaling av avgifter som er avviklet
med en bevilgning på 4,4 mill. kroner.
Forslaget til bevilgning gjelder refusjoner
knyttet til avgifter som er avviklet. Avgiftene blir beregnet etter gjeldende
regelverk på det tidspunkt avgiftsplikten oppstod. Som
følge av etterberegning kan det derfor bli fastsatt nye
beløp på avgifter som har opphørt. Forslaget
er blant annet knyttet til tilbakebetaling av for mye betalt avgift
på kull og koks og emballasjeavgift på kullsyreholdige
alkoholfrie drikkevarer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 4,4 mill. kroner
under kap. 1610 ny post 70.
Omfanget av registreringer i Småbåtregisteret
inneværende år er blitt lavere enn forutsatt i
St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det foreslås å redusere
bevilgningen under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten post 4 Gebyr
for registrering av småbåter med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Gjennomføringen av omorganisering av
likningsforvaltningen (OAL) skjer raskere enn tidligere forutsatt, jf.
St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det foreslås på denne
bakgrunn å øke bevilgingen til prosjektet under
kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter med 25 mill. kroner.
Videre foreslås det å omdisponere
20 mill. kroner fra post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold til post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen skyldes
at enkelte utgifter under post 45 er feilpostert i saldert budsjett
2002.
Totalt foreslås bevilgningen under
kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter økt med 45
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at gjennomføringen av omorganiseringen av ligningsforvaltningen
skjer raskere enn tidligere forutsatt. Dette er isolert sett gledelig.
Disse medlemmer vil likevel bemerke
at bevilgningsavviket er relativt stort, og forutsetter derfor at den økte
bevilgningen vil ha sin tilsvarende motpost i behov for reduserte
bevilgninger siden.
Det vises til omtale av prosjektet System for
likning av næringsdrivende (SLN) i St.prp. nr. 1 (2001-2002). For å opprettholde
framdriften i utviklingsarbeidet foreslås det å øke
bevilgningen til prosjektet under kap. 1618 Skatteetaten post 22
Større IT-prosjekter med 35 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 22.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at det nå foreslås å styrke kap.
1618 post 22 Større IT-prosjekter med 35 mill. kroner,
og at denne bevilgningen er overførbar til 2003. Dette
medlem vil minne om at samme budsjettpost ble redusert med 40
mill. kroner gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet datert 22. november 2002. Dette medlem konstaterer
at det ved disse grepene er tilført 40 mill. kroner på neste års
budsjett uten at man har kommet i konflikt med handlingsregelen.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 1618 Skatteetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold med 20 mill. kroner som følge av omdisponering
til post 1 Driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 45.
Som følge av en reduksjon i antall
tvangsinnfordringer ved de ordinære namsmenn for skattefogdene
foreslås det å redusere bevilgningen under kap.
4618 Skatteetaten post 1 Pante- og tinglysingsgebyrer med 6,7 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 4618 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 70 Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner med 65 mill. kroner. Reduksjonen skyldes
at 65 mill. kroner av 195 mill. kroner som ble bevilget til ordningen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, først
kommer til utbetaling i 2003. Det vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003)
Finansdepartementets fagproposisjon, hvor et bevilgningsforslag
for 2003 på 65 mill. kroner er innarbeidet.
Det foreslås videre at stikkordet "kan
overføres" knyttes til posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 1632 post 70 med 65 mill. kroner, og at stikkordet "kan overføres"
knyttes til posten.
Bevilgningen under kap. 1650 post 88 Renter
og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld foreslås
redusert med 50 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås å øke
bevilgningen under kap. 1650 post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk
statsgjeld med 73,7 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen under kap. 1651 post 92 Avdrag
på utenlandsk statsgjeld foreslås redusert med
210,9 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2002 er det under kap.
2309 post 1 bevilget 7 094,7 mill. kroner. Ved salderingen av 2002-budsjettet
ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere
departementenes drifts- og investeringsutgifter med 65 mill. kroner.
Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kap.
2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd
med fullmakten, og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp.
nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2002. Midlene ble samtidig tilbakeført
til kap. 2309. Før St.prp. nr. 63 utgjorde kap. 2309 dermed
til sammen 7 159,7 mill. kroner.
I saldert budsjett var det avsatt en reserve
på 200 mill. kroner for å dekke kompensasjon til
frivillige organisasjoner for innføring av merverdiavgift
på tjenester. I St.prp. nr. 63 som ble fremmet samtidig
med Revidert nasjonalbudsjett 2002, ble bevilgningen under kap. 2309
redusert med 200 mill. kroner mot en tilsvarende samlet økning
under kapitlene 1618 og 1632 i forbindelse med innføring
av en refusjonsordning.
Videre ble det i St.prp. nr. 63 foreslått å øke
kap. 2309 med 1 024 mill. kroner som følge av økte
rammer for inntektsoppgjør der staten er part. Samlet ble
det foreslått å øke kap. 2309 med 823,7
mill. kroner.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 63 ble bevilgningen økt med til sammen 720,7
mill. kroner. I tillegg vedtok Stortinget følgende to innsparingsfullmakter
på henholdsvis 84 mill. kroner og 19 mill. kroner:
"Stortinget samtykker i at det i statsbudsjettet
for 2002 spares inn 84 mill. kroner på postene 1-29 driftsutgifter
(unntatt post 24), postene 30-49 investeringer og post 50 overføringer
til andre statsselskap som gjelder drift og investeringer. Helseforetakene
unntas. Innsparingen skal primært foretas på områder
hvor det forventes et mindreforbruk og på områder
hvor det kan hentes ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt
til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002
budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 84 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
84 mill. kroner til kapittel 2309."
"Stortinget samtykker
i at det spares inn 19 mill. kroner på departementenes
driftsutgifter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres
på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen
i forbindelse med ny saldering av 2002-budsjettet. Innsparingen
tas foreløpig ved å redusere kapittel 2309. Tilfeldige
utgifter med 19 mill. kroner. Når beløpet er fordelt
på kapitler og poster, tilbakeføres 19 mill. kroner
til kapittel 2309."
Disse innsparingene er nå fordelt slik
det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Midlene
er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309
som dermed økes isolert sett med 103 mill. kroner. Kap.
2309 utgjør etter dette 7 983,4 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 2309 skal blant
annet dekke tilleggsbevilgninger til statsoppgjøret, reguleringen
av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for
leger, fysioterapeuter og psykologer samt oppgjøret for
vernepliktige. Utgiftene til disse formålene var opprinnelig
anslått til 6 477,5 mill. kroner i proposisjonene om inntektsoppgjørene
som ble fremmet i vår. Det viser seg imidlertid at konsekvensene
av statsoppgjøret var anslått 148,5 mill. kroner
for lavt, jf. omtale av økt bevilgning for kap. 2315 Lønnsregulering
for statlige arbeidstakere i det statlige tariffområdet
nedenfor. Dette innebærer at bevilgningen må settes
ned med 6 625,2 mill. kroner for å dekke lønnsoppgjør
mv.
Det er pr. 30. september regnskapsført
utgifter på til sammen 13,9 mill. kroner direkte på kap.
2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt adgang
til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler.
Det er vanskelig å anslå hvor mye som vil bli
regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene
av året. Medregnet behovet for overskridelser bør
det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill.
kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås på denne
bakgrunn redusert med 7 933,4 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger
til lønnsoppgjør utgjør 6 625,2 mill.
kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost til
de utgiftsøkninger som Stortinget vedtar vedrørende
inntektsoppgjør og tilleggsbevilgninger 2. halvår.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under
kap. 2309 med 7 933, 4 mill. kroner.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 70 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 275 (2001-2002) ble kap.
2315 bevilget med 1 300,5 mill. kroner til dekning av utgifter ved
lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet.
Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen
på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet
for 2002 av lønnsoppgjøret for 2002 er 148,5 mill.
kroner høyere enn antatt. Dette skyldes i hovedsak at enkelte forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter, såkalte nettobudsjetterte
virksomheter, som får lønnskompensasjon
på linje med ordinære statlige, bruttobudsjetterte
virksomheter det første året, ikke var tatt med
i beregningsgrunnlaget som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 70.
Det foreslås derfor at bevilgningen
under kap. 2315 økes med 148,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2002 er det under kap.
5309 Tilfeldige inntekter post 29 Ymse bevilget 450,3 mill. kroner.
Av dette var 400 mill. kroner forventede inntekter fra tildeling
av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann
og én konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio
i det fjerde riksnettet i FM-båndet.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble bevilgningen økt med til sammen
250 mill. kroner, til 700,3 mill. kroner. Av bevilgningsøkningen
var 175 mill. kroner knyttet til tilbakebetalinger i forbindelse
med at det ble inngått forlik mellom bobestyreren i Anders
Jahres dødsbo og to av boets utenlandske motparter, Lazard
Bank og Lord Kindersley. Videre ble bevilgningen økt med
45 mill. kroner som følge av tilbakeføring av
overskuddslikviditet i Låne- og tilskuddsordningen under
EØS-avtalen og 30 mill. kroner knyttet til ekstraordinære
inntekter fra statens garanti for flyforsikring.
Det viser seg nå at enkelte av forutsetningene
for bevilgningen på 700,3 mill. kroner ikke vil bli oppfylt, jf.
omtalen nedenfor.
Det vil bli tildelt til sammen 40 konsesjoner
for matfiskoppdrett av laks og ørret denne høsten,
med en samlet inntekt på 178 mill. kroner. I henhold til
den prosessen som Fiskeridepartementet har lagt opp til, har den
enkelte søker tre uker på seg til å betale
konsesjonsvederlaget etter at tilsagn om konsesjon er gitt. Inntektsberegningen
må derfor tas med forbehold om at alle tilsagnene om konsesjon
blir gitt i tide og at konsesjonsvederlagene betales inn før
nyttår. Det legges til grunn inntekter på 170
mill. kroner i forbindelse med tildeling av konsesjonen for matfiskoppdrett
av laks og ørret i 2002.
Som følge av at radiokonsesjonen ble
utlyst senere enn forutsatt og at det har kommet inn flere søknader enn
ventet, antar Kultur- og kirkedepartementet at tildeling av konsesjonen
først vil finne sted tidligst i desember. Dette innebærer
at vederlaget, som i utlysningen er fastsatt til 160 mill. kroner,
vil forfalle til betaling i januar 2003. I forhold til forutsetningen
i saldert budsjett om 400 mill. kroner i inntekter fra konsesjoner,
må bevilgningen isolert sett settes ned med 230 mill. kroner.
De samlede innbetalingene i forbindelse med
tilbakeføringen av overskuddslikviditet fra Låne-
og tilskuddsordningen under EØS-avtalen antas nå å bli
75 mill. kroner, som er 30 mill. kroner mer enn lagt til grunn i
St.prp. nr. 63 (2001-2002).
Under dette kapitlet inntektsføres
i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn 50,3
mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2002. Regnskapet pr.
30. september viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 90
mill. kroner. I dette beløpet er ekstraordinære
inntekter fra statens garanti for flyforsikring på om lag
30 mill. kroner inkludert.
Isolert sett gir regnskapsførte inntekter
i årets tre første kvartaler og behovet for å ta
høyde for uforutsette inntekter også i fjerde
kvartal, grunnlag for å øke bevilgningen med om
lag 80 mill. kroner.
Samlet sett foreslås bevilgningen under
kap. 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 118,2 mill. kroner til 582
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5309 post 29
med 118,2 mill kroner.
Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger
som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne
kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt
i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen
kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår
og er dermed vanskelig å anslå. Som følge
av at det bare er regnskapsført 4,6 mill. kroner på denne
posten i årets tre første kvartaler, foreslås
bevilgningen redusert med 12,4 mill. kroner til 7,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet
for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp.
nr. 20 (1990-91) og Innst. O. nr. 31 (1990-1991). Statens Banksikringsfond
solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den
norske Bank. Finansdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) å oppheve
lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond. Finanskomiteen
sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 35 (2001-2002) og Besl.
O. nr. 43 (2001-2002). Lovforslaget ble sanksjonert 7. juni 2002.
I sitt avsluttende styremøte 19. august
2002 godkjente styret i Statens Banksikringsfond sluttberetning og
sluttregnskap per 19. august 2002. Med grunnlag i styrets vedtak
og banksikringsloven § 10, overfører Norges Bank
Statens Banksikringsfond gjenstående midler på 81,9
mill. kroner til staten. På denne bakgrunn foreslås
det å bevilge 81,9 mill. kroner under kap. 5350 Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond post 50 Overføringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Norges Banks overskudd i årene 1998-2000
tilsa en overføring på 8 857 301 000 kroner fra
Norges Bank til statskassen i 2002, jf. Gul bok 2002.
Norges Bank har i brev av 25. oktober og 21.
november 2002 til Finansdepartementet varslet at kursreguleringsfondet
til banken i inneværende år er kraftig redusert
som følge av fallet i aksjemarkedet internasjonalt og styrkingen
av kronekursen. Kursreguleringsfondet utgjør i dag om lag
11 pst. av de kursutsatte internasjonale fordringene til Norges
Bank. Norges Bank skriver at det er behov for å styrke
kursreguleringsfondet.
Det er viktig for tilliten til Norges Bank at
egenkapitalsituasjonen til banken er god. Finansdepartementet er
enig i at det er behov for en styrking av bankens kursreguleringsfond.
Norges Banks kursreguleringsfond bygges opp
gjennom bankens årlige overskudd. Norges Banks inntekter
består i stor grad av avkastningen fra bankens valutareserver.
På bankens passivaside har valutareserven som motpost bl.a.
sedler og mynt og innestående midler på statens
foliokonto. Norges Bank skriver at en reduksjon av renten på statens
foliokonto i Norges Bank vil redusere bankens utgifter og kan dermed
bidra til en raskere oppbygging av kursreguleringsfondet. Finansdepartementet
mener en slik kopling mellom størrelsen på kursreguleringsfondet
og renten på foliokontoen er uheldig, og at det generelt
er mest ryddig at en styrking av egenkapitalen i Norges Bank gjøres
ved en direkte kapitaltilførsel fra statskassen.
I inneværende år er det under
kap. 5351 post 70 budsjettert med en overføring fra Norges
Bank til staten på knapt 8,9 mrd. kroner, jf. over. Norges
Bank har allerede foretatt denne innbetalingen til statskassen.
Det foreslås at denne overføringen tilbakeføres
til Norges Bank i nysaldert budsjett. På dette grunnlag
foreslås det at bevilgningen på kap. 5351 post
70 settes til null.
Finansdepartementet mener at eventuelle behov
for å styrke egenkapitalen til Norges Bank også i
senere år bør gjøres ved direkte kapitaltilførsler
framfor at renten på foliokontoen reduseres. Finansdepartementet
legger til grunn at Norges Bank varsler departementet dersom slike
behov skulle oppstå, jf. bankens brev av 21. november.
Nedsettelsen av inntektsbevilgningen på knapt
8,9 mrd. kroner vil svekke budsjettbalansen i 2002, men vil ikke
påvirke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2002. Innestående på Petroleumsfondet vil ved
utgangen av året bli redusert tilsvarende den nedsatte
bevilgningen. Motposten vil være at kursreguleringsfondet
til Norges Bank blir bygget raskere opp, og at staten vil få positive
overføringer fra Norges Bank på et tidligere tidspunkt
enn ellers. Handlingsrommet i budsjettpolitikken blir derfor ikke
påvirket.
Norges Bank tilrår videre at kursreguleringsfondet
til banken bygges opp til et høyere nivå enn tidligere. Norges
Bank foreslår også enkelte andre justeringer i reglene
for disponeringen av Norges Banks resultat. Finansdepartementet
er enig i Norges Banks tilrådinger angående størrelsen
på kursreguleringsfondet og disponeringen av resultatet.
Det er på denne bakgrunn fastsatt nye retningslinjer for
Norges Banks resultat ved kongelig resolusjon av 6. desember 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at bevilgningen under kap. 5351 post
70 nedsettes med kr 8 857 301 000 til kr 0.
Komiteen har merket seg at det
ved kgl.res. av 6. desember 2002 er fastsatt nye retningslinjer
for Norges Banks resultat.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil advare mot å øke
aksjeandelen i valutareservenes langsiktige investeringsportefølje
fra 20 til 40 pst., som angitt i Nasjonalbudsjettet 2003 under beskrivelsen
av regionfordelingen for Petroleumsfondet. Disse medlemmer mener
det er grunn til å revurdere dette ut fra de store tap
av statlige fondsmidler som er bokført den senere tiden.
Denne vurderingen bør også omfatte Petroleumsfondets
plasseringer. Disse medlemmer anser at det, spesielt
for et kursreguleringsfond der det er behov for stor likviditet,
er lite gunstig å ordne seg slik at store aksjeposter må selges
på ugunstige tidspunkter i forhold til kursutviklingen.
Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett
inntektsføres på denne posten. Foreslått
revisjon av NVE Anleggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen
bør reduseres med 0,5 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets
proposisjon om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet
2002 m.m. (St.prp. nr. 21 (2002-2003)). Posten foreslås
derfor redusert med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres
på denne posten. Foreslått revisjon av NVE Anleggs
driftsbudsjett innebærer at bevilgningen reduseres med
0,5 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets proposisjon
om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2002 m.m.
(St.prp. nr. 21 (2002-2003)). Posten foreslås derfor redusert
med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utestasjonene. Det foreslås at bevilgningen
reduseres med 4 mill. kroner i henhold til nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens innenlandske verdipapirer omfatter blant annet
verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. Det foreslås
at bevilgningen reduseres med 50 000 kroner i henhold til nye regnskapsanslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med
2 065 mill. kroner til 2 800 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved stortingsvedtak av 20. mai 1997 fikk Finansdepartementet
fullmakt til å slutte seg til den nye låneordningen
for IMF "New Arrangements to Borrow" (NAB). Avtalen, som gjelder
for 5 år, utløper 16. november 2003 og kan fornyes.
IMFs styre fattet 12. november 2002 vedtak om å fornye
avtalen for en ny femårsperiode. Det enkelte medlem av
NAB må senest 6 måneder før avtalen utløper
(det vil si senest 16. mai 2003) gi beskjed til IMF dersom det ikke
lenger ønsker å tiltre avtalen når et
vedtak om fornyelse er fattet.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for saken.
NAB har så langt fungert etter hensikten.
Regjeringen ser på NAB som en viktig avtale fordi den har
til formål å styrke IMFs evne til å hindre
at kriser i det internasjonale pengesystemet oppstår og
sprer seg til flere land. De vurderinger som lå til grunn
da Norge sluttet seg til avtalen i 1997, er således fortsatt
gyldige. Regjeringen ber derfor om Stortingets samtykke til at Norge
fornyer avtalen om en ny låneordning (NAB) for Det internasjonale
valutafondet (IMF), jf. forslag til romertallsvedtak IV. Dette er
i samsvar med tilråding fra Norges Bank.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under kapittel 6 Komiteens
tilråding.
I saldert budsjett for 2002 ble det under kapittel
2800, post 50 bevilget 186 770 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet.
Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik
at samlet bevilgning under kapittel 2800 post 50 blir 170 300 mill.
kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først
bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2002, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.
Under kapittel 5800 ble det i fjor høst
som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 36 900
mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet
på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et
oljekorrigert underskudd på 52 931 mill. kroner. Regnskapet
forventes imidlertid å gi en merutgift på 475
mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås
at det tilbakeføres nok midler til å dekke det
oljekorrigerte budsjettunderskuddet i anslag på regnskap
for 2002. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens petroleumsfond økt med 16 506 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 53 406 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2800.
Komiteen viser til at det etter
at proposisjonen ble lagt fram ikke er fattet vedtak i Stortinget
som innebærer behov for å endre bevilgningen under
kap. 5800.
Komiteen viser videre til at
det heller ikke under kap. 6 Komiteens tilråding, i denne
innstilling, fremmes forslag som innebærer endring i forhold
til det beløp som er foreslått i proposisjonen
under kap. 5800.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at kap. 5800 forhøyes med 16,506 mrd. kroner
til 53,406 mrd. kroner.
Bevilgningen knyttet til statslånemidler
er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner.
Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov.
Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov
på 79 220 mill. kroner foreslås samme beløp
bevilget på kapittel 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet
vil vise 475 mill. kroner høyere finansieringsbehov. Stortinget
vedtok i forbindelse med statsbudsjettet 2000 å bevilge
1,0 mrd. kroner til kjøp av helsetjenester fra utlandet.
Denne bevilgningen ble gjort overførbar til 2001 og 2002.
Det forventes at 475 mill. kroner av dette blir brukt i 2002. Regnskapet
for 2002 vil dermed gi 475 mill. kroner høyere brutto finansieringsbehov
og dermed et tilsvarende høyere regnskapsført
beløp på kapittel 5999, enn foreslått
i denne proposisjonen.
Komiteen viser til
at det verken er gjort vedtak i Stortinget etter at proposisjonen
ble lagt fram eller gjort tilråding i denne innstilling
som innebærer behov for å endre Regjeringens forslag
i proposisjonen under kap. 5999 Statslånemidler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.