Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003),
hvor flertallet uttrykte bl.a. følgende i en felles merknad:
"Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen
i barnehagesektoren og viser til at regjeringen allerede i Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen
og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av
dette. Dette har ikke regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor
igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er
i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet
for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen."
Flertallet må dessverre
konstatere at Regjeringen ikke har fulgt opp flertallets merknad. Flertallet viser
til omfattende korrespondanse mellom partiene og Finansdepartementet. Flertallet vil
peke på at Finansdepartementets svar gir inntrykk av at
budsjetteringen av tilskudd til bygging og drift av barnehager bygger
på et svakt statistikkgrunnlag og at dette fører til
stor usikkerhet i anslagene.
Flertallet er særlig
opptatt av de økonomiske konsekvensene for barnehagesektoren
når det gjelder lønnsoppgjøret for 2002.
Spesielt har lønnsoppgjøret svekket økonomien
i private barnehager. Hvis ikke private barnehager kompenseres for økte
lønnsutgifter i 2002, tyder mye på at mange av
disse vil dra med seg store underskudd inn i 2003. Flertallet viser
til at også de kommunale barnehagene har fått økte
lønnskostnader i 2002. Denne situasjonen vil gjøre
det vanskelig å oppnå Stortingets målsetninger
om gjennomsnittlig foreldrebetaling på kr 2 500 per barnehageplass fra
1. august 2003 og flere barnehageplasser.
Flertallet vil vise til at Finansdepartementet
ikke har kunnet angi tall på merkostnadene ved barnehagenes
lønnsoppgjør for 2002 på nåværende
tidspunkt, og at disse først kan angis med sikkerhet når
regnskapstallene for 2002 foreligger. Flertallet forutsetter
at disse regnskapsdata kan framlegges sammen med proposisjonen om
barnehagereformen våren 2003.
Flertallet viser til svar av
11. desember 2002 fra Finansdepartementet på spørsmål
4 fra Arbeiderpartiet hvor det framgår at regjeringen ønsker å overføre
i overkant av 200 mill. kroner fra kap. 856 post 60 til kap. 844
post 70 i statsbudsjettet for 2002. Flertallet viser
til svar av 11. desember 2002 fra Finansdepartementet på spørsmål
1 fra Sosialistisk Venstreparti hvor det framgår at Regjeringen
anslår at det vil bli 7 000 nye barnehageplasser i 2002.
Dette er 3 000 færre enn det er lagt til grunn i statsbudsjettet
for 2002. Om lag 1 800 av disse 3 000 plassene ville vært
småbarnsplasser i henhold til måltallet i budsjettet.
Statens kostnader for full kontantstøtte fra 1. januar
2002 for disse 1 800 barna er om lag 65 mill. kroner. Flertallet antar
derfor at det i 2002 vil bli et mindreforbruk på om lag
135 mill. kroner i forhold til bevilgningen til barnehageformål
(kap. 856 post 60).
Flertallet viser til at det ble
bevilget 84 mill. kroner på kap. 856 post 61 Stimuleringstilskudd
i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet mener
at et eventuelt mindreforbruk i 2002
på kap. 856 post 61 kan nyttes under kap. 856 post 60.
Flertallet mener på denne
bakgrunn at 135 mill. kroner ekstra skal utbetales over kap. 856
post 60 i driftstilskudd til barnehagene som kompensasjon for økte
kostnader i 2002. Flertallet mener at midlene skal
fordeles med 100 mill. kroner i ekstraordinært driftstilskudd
til private barnehager og 35 mill. kroner i ekstraordinært
driftstilskudd til kommunale barnehager, med et likt beløp
per barnehageplass til henholdsvis private og kommunale barnehager. Flertallet forutsetter
at de ekstra midlene skal utbetales i 2002.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kompensere
barnehagesektoren for økte utgifter i 2002, gjennom ekstraordinære
driftstilskudd per barnehageplass tilsvarende 100 mill. kroner til
private barnehager og 35 mill. kroner til kommunale barnehager over
kap. 856 post 60 for 2002. De 135 mill. kroner skal utbetales i
2002. Et eventuelt mindreforbruk i 2002 på kap. 856 post
61 kan nyttes under kap. 856 post 60.
Kap. 856 post 61 tilføyes
stikkordet "kan nyttes under kap. 856 post
60"."
Flertallet viser til at dette
forslag innebærer at allerede bevilgede barnehagemidler
på kap. 856 post 60 blir utbetalt til barnehagene. Det
er budsjettmessig dekning på kap. 856 post 60 til de 135
mill. kroner flertallet ønsker at skal komme
til utbetaling i 2002. Flertallet viser til Finansdepartementets
svar av 13. desember 2002 på spørsmål
2 fra Høyre hvor det framgår at "fylkesmennenes
prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitlet
på om lag 181 mill. kr." Inndekningsbehovet relaterer seg
til et merbehov på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte.
Flertallet mener at netto merbehov
for bevilgning til kontantstøtte (kap. 844) må dekkes
på ordinære måte for overslagsbevilgninger.
Hvis behovet øker, må bevilgningen økes. Flertallet viser
til at Regjeringen i St.prp. nr. 17 (2002-2003), St.prp. nr. 19
(2002-2003), St.prp. nr. 26 (2002-2003) og St.prp. nr. 27 (2002-2003)
foreslo å øke en rekke overslagsbevilgninger (eks.
dagpenger, sykepenger, fødselspenger) fordi det har oppstått
et merbehov i løpet av 2002.
Flertallet viser til at Regjeringen
har presentert sprikende tallgrunnlag for antall kontantstøttemottakere
i 2002. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Barne- og familiedepartementet
er antall kontantstøttemottakere anslått til 80
900 for 2002. I Finansdepartementets svar av 11. desember 2002 på spørsmål
4 fra Arbeiderpartiet er antall mottakere anslagsvis økt
med 7 200. Flertallet mener at mye tyder på at
Regjeringen ikke har god nok oversikt over behovet for bevilgninger
på kap. 844 Kontantstøtte.
Flertallet viser til at det først
er når flertallet legger inn forslag for å styrke
barnehagesektorens økonomi at Regjeringen kommer opp med
oppdaterte tall for kontantstøtte som viser et stort merforbruk. Flertallet mener
at så store beløp med fordel kunne vært omtalt
i stortingsproposisjonen om nysalderingen.
Flertallet vil understreke at
kompensasjon for inneværende års lønnsoppgjør
normalt ikke skal skje, og at det som gjøres i denne innstillingen
er knyttet til overgangen til et nytt finansieringssystem for barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet
foreslår å øke bevilgningene til barnehager
(kap. 856 post 60) med 135 mill. kroner. Dette skal dekkes inn gjennom
et antatt mindrebehov under kap. 844 Kontantstøtte sammenliknet
med Finansdepartementets anslag.
I brev av 13. desember 2002, som følger
som trykt vedlegg til denne innstillingen, skriver finansministeren
bl.a. følgende om anslagene for 2002 for kap. 844 Kontantstøtte
post 70 , kap. 856 Barnehager post 60 og post 61:
"Det vil anslagsvis være gjennomsnittlig
7 200 flere barn som mottar kontantstøtte enn det som ble
lagt til grunn for bevilgningen på kap. 844, post 70 i
2002. Dette som følge av færre nye barnehageplasser
enn vedtatte måltall for 2001 og 2002. Dette innebærer
isolert sett en økning i utgiftene til kontantstøtte
på i overkant av 200 mill. kroner. Departementet har på usikkert grunnlag
anslått at mindreforbruket i 2002 på barnehagekapittelet
vil tilsvare anslått merbehov på kontantstøttekapittelet.
Merbehovet på kontantstøttekapittelet dekkes således
over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, jf. at de
to postene har stikkordet "kan nyttes under"."
Om anslagene for kontantstøtten skriver
finansministeren:
"Rikstrygdeverket anslår utgiftene i 2002
til 2 830 mill. kroner basert på utvikling i barnetall,
bruk av kontantstøtte og regnskapstall ved utgangen av
3. kvartal. Effekten av hovedinntaket i barnehagene i august/september
er derfor med i tallgrunnlaget. Dette innebærer en merutgift
i forhold til årets bevilgning på 217 mill. kroner.
I dette anslaget er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall
barn med kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp
per barn per år anslås til hhv. 88 114 barn og
32 117 kroner.
Merutgiften på 217 mill. kroner i forhold til årets bevilgning
til kontantstøtte skyldes:
Rikstrygdeverkets
anslag for utgiftene i 2002 til kontantstøtte anses som
relativt treffsikre."
Om anslagene for kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd
til barnehager skriver finansministeren:
"Fylkesmennene har i forbindelse med regnskapsrapportering
per september/oktober kommet med pro-gnoser over totalt
behov på kap. 856, post 60 for resten av året,
herunder behovet for midler til nye barnehageplasser. Fylkesmennenes
prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitelet
på om lag 181 mill. kroner. Anslått mindreforbruk
vil således ikke være tilstrekkelig til å dekke
merbehovet på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte,
post 70 Tilskudd. Differensen er på 36 mill. kroner.
Fylkesmennenes
prognoser må imidlertid anses som usikre. Tilsvarende innhenting
av prognoser for 2001 viste i etterkant en overvurdering av behovet
for midler til driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner.
Det er lite som tilsier at kvaliteten på dataene for 2002
er vesentlig forbedret."
Disse medlemmer konstaterer,
basert på brevet fra finansministeren, at flertallets forslag
om å øke bevilgningene til barnehager ikke har
noen realistisk inndekning.
Disse medlemmer er overrasket
over at flertallet på denne måten undergraver
selve grunntanken i bevilgningsreglementet og bidrar til å svekke
kontrollen med utgiftene på budsjettet.