Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 29. mai 2002, hvor komiteen ønsker redegjort for
på hvilken måte Regjeringen og departementene
kvalitetssikrer at Stortingets forutsetninger blir fulgt opp i utarbeidelsen
av forskriftene, spesielt de av forskriftene som blir utarbeidet
i underliggende etater/organer.
Etter hvert som Stortinget fatter vedtak i forbindelse med
behandlingen av proposisjoner, meldinger eller private forslag,
oversendes disse fra Stortingets presidentskap til Statsministerens
kontor sammen med innstillingen fra komiteen. Statsministerens kontor
videresender løpende vedtak og innstillinger til rett fagdepartement
for oppfølging. Det er det enkelte fagdepartement som har
ansvaret for å videreformidle Stortingets vedtak og forutsetningene
for disse til sine underliggende etater/organer.
For oppfølgingen av Stortingets anmodnings-
og utredningsvedtak gjelder særskilte rutiner. Når
vedtakene oversendes til rette fagdepartement, bes departementene
av Statsministerens kontor om å utarbeide henholdsvis utkast
til svar om Regjeringens oppfølging av saken eller utkast
til uttalelse om forslaget. Departementenes svar blir samlet i den årlige
stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak som legges frem
i oktober.
Når det gjelder Stortingets budsjettvedtak,
blir instrukser for hvordan oppfølgingen skal skje i underliggende
etater/organer formalisert gjennom de årlige tildelingsbrevene.
I tillegg til de beløp som tildeles under hver utgiftspost,
tas det blant annet inn overordnede mål, forutsetninger
for bruk av tildelte midler og krav til rapportering av resultater
til overordnet departement. I den utstrekning Stortingets budsjettvedtak forutsetter
endringer i forskrifter, vil instrukser om dette ofte bli tatt inn
i tildelingsbrevet, eventuelt gjennom særskilte brev til
etatene. Hvordan etaten har fulgt opp slike instrukser, vil inngå i
etatens rapportering til departementet.
I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å fastslå hvilke
av Stortingets forutsetninger som er juridisk bindende for Regjeringen.
Det er bare Stortingets vedtak - tolket i lys av bl.a. Stortingets
forutsetninger ved vedtakelsen - som danner rettslig bindende rammer
for Regjeringen. Når det derimot gjelder henstillinger,
forutsetninger og meningsytringer i komiteinnstillinger og stortingsdebatter
som ikke er fulgt opp med vedtak, kan disse inneholde viktige politiske
signaler om stortingsflertallets vilje. På hvilken måte
slike signaler skal følges opp av underliggende etater,
må vurderes av den politiske ledelse i fagdepartementet.
Det vil også være departementets
politiske ledelse som må vurdere hvordan et stortingsvedtak
skal gjennomføres, hvis ikke gjennomføringsmåten
er vedtatt av Stortinget selv. For eksempel kan det være
nødvendig å fremme forslag til lovendring for å skaffe
tilstrekkelig lovhjemmel til å gjennomføre forutsatte
forskriftsendringer.
Regjeringen legger stor vekt på kvalitetssikring
i regelverksarbeidet. Prosjektet for opprydding i og forenkling
av forskriftsverket ("forskriftsdugnaden") ble startet av regjeringen
Bondevik I og var en del av regjeringsprogrammet "Et enklere Norge".
Formålet med prosjektet var å gjøre forskriftsverket
mer oversiktlig og brukervennlig. Sluttrapporten for prosjektet,
som ble lagt frem 15. mai 2002, viser at prosjektet et godt stykke
på vei har lykkes med å forenkle og rydde i forskriftsverket.
Blant annet har antallet landsdekkende forskrifter gått
ned med om lag 10 %, det vil si en reduksjon på omtrent
420 forskrifter. I tillegg er en rekke statlige forskrifter med
lokalt virkeområde opphevet eller slått sammen.
Mange enkeltforskrifter er forenklet, formfeil er rettet opp, og
ikke-kunngjorte forskrifter er kunngjort. Det er holdt en rekke
kurs og seminarer i regelarbeid. Justisdepartementet har i samarbeid
med Statskonsult laget en veiledning om forskriftsarbeid for kommuner.
Regjeringen er meget tilfreds med at forskriftsdugnaden
har gitt konkrete resultater. Den har ført til et enklere
regelverk på en rekke områder og vært
til nytte for både næringsliv og folk ellers.
Forskriftsdugnaden har dessuten gitt forvaltningsansatte økt
kunnskap om regelverksarbeid og økt forståelse
for at regelverket bør være brukervennlig. For
at gevinsten skal bli varig, er det viktig at prosjektet følges
opp på en effektiv måte. Regjeringen er nå i
gang med dette oppfølgingsarbeidet. Det er blant annet
besluttet at forvaltningen - som ledd i utredningen av de administrative
og økonomiske konsekvensene - skal pålegges å vurdere
behovet for etterkontroll når lover og forskrifter vedtas
eller endres. Dette skal bidra til at de reglene som til enhver tid
gjelder, er oppdaterte og gir uttrykk for reelle behov. Det er videre
bestemt at det skal utarbeides en egen veiledning om forskriftsarbeid.
Det tas dessuten sikte på å forbedre kurstilbudet
for forvaltningsansatte som arbeider med regelutvikling. En vil
også vurdere organisatoriske tiltak for å styrke
kvaliteten i regelverksarbeidet.