Det vises til brev 13. juni 2002, der Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité ber om en utdyping når det
gjelder regjeringens og departementenes initiering, oppfølging
og kvalitetssikring av forskrifter som utarbeides av underliggende
organer, jf. komiteens brev 29. mai 2002 og statsministerens svar
i brev 7. juni 2002 til komiteen.
I lys av arbeidsdelingen mellom departementene
og underliggende instanser er det nødvendig å delegere deler
av forskriftsarbeidet. Den delegerte kompetansen gjelder i mange
tilfeller forskrifter av fagteknisk karakter. Den underliggende
faginstansen vil ofte ha bedre faglige forutsetninger for å utarbeide
slike forskrifter enn departementet.
Det er det enkeltel fagdepartementet som har
ansvaret for nødvendig oppfølging og kontroll
av underinstansens forskriftsarbeid. Departementet må bl.a. sørge
for å samordne regelverksarbeidet innenfor etaten. Nødvendig
samordning må sikres både i forbindelse utarbeidelsen
av virksomhetsplaner og i tilknytning til enkeltprosjekter.
Behovet for at fagdepartementet engasjerer seg
i underinstansens konkrete regelprosjekter, vil variere. Gjelder
forskriften fagtekniske detaljspørsmål, kan det være
unødvendig for departementet å gi føringer utover
dem som følger av delegeringsvedtaket. Departementet kan
gi eventuelle merknader under den alminnelige høringen.
Under arbeidet med forskriftsutkast må det underliggende
organet følge de alminnelige instruksene om regelverksarbeid
i staten, bl.a. utredningsinstruksen. Disse instruksene kan innebære
en plikt til å forelegge utkastet for konkrete enkeltdepartementer.
Hvis et regelprosjekt reiser spørsmål
av mer prinsipiell karakter, vil fagdepartementet ofte spille en
mer aktiv rolle i regelarbeidet. Det kan for eksempel dreie seg
om politiske problemstillinger som må avklares med departementets
ledelse, eller om avgjørelser knyttet til regelstruktur
som må treffes av departementet. Departementet vil i så fall
ofte gi underinstansen konkrete føringer for utformingen
av reglene. Ved større forskriftsprosjekter forekommer
det ofte at departementer deltar i arbeidsgrupper mv. som er opprettet
av underinstansen. Har Stortinget truffet et vedtak som krever endringer
i underinstansens forskrift, må departementet formidle
vedtaket til underinstansen og be om at endringen blir gjennomført,
typisk ved å gi underinstansen en instruks i særskilt
brev.
Hvordan etaten har fulgt opp instruksene og
føringene fra departementet, vil inngå i etatens
rapportering til departementet. Generelt kan det sies at rutinene
for kvalitetssikring er søkt tilpasset behovene på den enkelte
sektoren.
På en del sektorer er det etablert
særlige rutiner for å sikre en effektiv koordinering
av regelarbeidet. Som eksempel kan nevnes arbeidsmiljøområdet.
Denne sektoren kjennetegnes ved at regelverket er omfattende, samtidig
som forskriftskompetansen er spredd på flere underliggende
instanser. Reglene kan ha stor betydning for både arbeidsgivere
og arbeidstakere. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har her
pålagt underinstansene å innhente godkjennelse
fra departementet før arbeid med regelendringer settes
i gang. Det må dessuten innhentes særskilt samtykke
for å sende utkast på høring og for å vedta
regelverket.
Andre departementer har valgt å arrangere
jevnlige kontaktmøter med underinstansen for å diskutere
regelprosjekter og andre saker som berører forholdet mellom
departement og direktorat.
Som nevnt i brev 7. juni 2002 legger regjeringen
stor vekt på kvalitetssikring i regelverksarbeidet. Det
fremgår her at Regjeringen vurderer en rekke tiltak for å forbedre
rutinene, herunder organisatoriske tiltak.