13.1 Sammendrag

Regjeringen er av den oppfatning at satsingen på samiske sentra eller flerbrukshus må anses som en lojal oppfølging av våre folkerettslige forpliktelser. Med hensyn til bevilgninger har Regjeringen forholdt seg til Sametingets samlede plan for Samiske kulturhus ny prioritering, vedtatt av Sametinget 3. juni 1999. Regjeringen erkjenner at med dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge ut de samiske sentrene det anses å være behov for.

Samisk kulturbygg er blitt gitt tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Østsamisk museum i Neiden, utpekt av Sametinget som samisk tusenårssted, fikk tilskudd fra denne posten i 2002. Regjeringen foreslo i Revidert budsjett 2002 en bevilgning på 5 mill. kroner, som sammen med øvrige bevilgninger og lån, skal realisere fase 2 av byggetrinn II ved Arran lulesamisk senter.

Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret for, og forvaltningen av, Samisk spesialbibliotek, lokalisert til Karasjok.

Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv i Kautokeino.

Minst fire arbeidsstipend skal gå til samiske kunstnere.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at institusjonaliseringen av et eget samisk teater, Beaivvas Sami Teahter, har betydd mye for samisk teater, språk og kultur. I meldingen omtales også samiske musikk- og kulturfestivaler.

Av meldingen framgår det at det er nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse, begrunnet ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse.

Fra 2000 er prøveordningen hvor det ble avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon gjort permanent.

Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sami Radio. I tillegg finnes et lite antall private samiske nærradiostasjoner.

Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte under Sametinget.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) står det at Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet med samisk byggeskikk i 2002-2003, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør medvirke.

Av denne meldingen framgår det at Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget. Vurderingen skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner/institusjoner.

I meldingen er det redegjort for kirkens tiltak for samisk språk og for virksomheten til Samisk kirkeråd.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at satsingen på samiske sentra eller flerbrukshus må anses som en lojal oppfølgning av våre folkerettslige forpliktelser. Flertallet vil vise til at bygging av samiske kultur- og flerbrukshus er en sak hvor man har gitt Sametinget en reell mulighet til å prioritere. Ved tildeling av offentlige midler er det viktig at Sametingets prioriteringsliste følges, enstemmig vedtatt av Sametingets plenum i sak 21/99. Flertallet erkjenner imidlertid at med dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge ut de samiske sentrene det anses å være behov for. Flertallet mener derfor at mulighetene til alternative finansieringsmuligheter må vurderes.

Flertallet har registrert at Aja samiske senter ved budsjettbehandlingen i Troms fylkesting 12. desember 2002 ble innvilget 2 mill. kroner forutsatt at Sametinget bevilger samme beløp. Fra før har Troms fylkeskommune bevilget 3 mill. kroner, slik at totalt 5 mill. kroner er nå bevilget til Aja-senteret fra fylkeskommunen. Flertallet har merket seg at denne bevilgningen, i tillegg til bevilgning fra Sametinget, vil kunne gjøre det mulig å stikke spaden i jorden før sommeren 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det nasjonale ansvaret for å virkeliggjøre målene i samepolitikken ikke må svekkes. Disse medlemmer vil ikke gå imot å åpne for alternative finansieringsmuligheter av samiske sentra og flerbrukshus, men vil advare sterkt mot at en mulighet til alternativ finansiering blir brukt til ansvarsfraskrivelse hos regjering og Storting for å sikre nødvendig offentlig finansiering slik at målsetningene kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener videre at regional og lokal delfinansiering må vurderes opp imot i hvilken grad sentrene stimulerer til vekst og sysselsetting i lokalområdet. Flertallet viser i denne sammenheng til fylkeskommunens styrkede rolle som regional utviklingsaktør.

Flertallet støtter planene om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i Samisk arkiv.

Flertallet er enig i at samisk presse og kringkasting er viktige kulturfremmende tiltak. Flertallet erkjenner blant annet at samiske aviser står i en særstilling i forhold til andre aviser, både som kulturformidlere og informasjonskilder, men ikke minst for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform. På denne bakgrunn mener flertallet at offentlig støtte er helt nødvendig for å sikre utgivelse av samiske aviser.

Flertallet mener at det ut fra behovet for å styrke demokratiet er riktig å øke støtten til samiske medier.

Flertallet er kjent med at ulike kulturtiltak er blitt direkte underlagt Sametinget, og sier seg enig med Regjeringen i at det fortløpende bør vurderes om ytterligere kulturtiltak kan og bør overføres til Sametinget. Flertallet vil understreke at vurderingene omkring overføring av ytterligere kulturtiltak til Sametinget må gjøres i nært samarbeid med Sametinget.

Når det gjelder kirken i de samiske områdene vil flertallet særlig peke på opprettelsen av Samisk kirkeråd (1992) og de tiltak som er kanalisert gjennom dette rådet. Flertallet mener at Den norske kirke her har fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens innsats blant samer, og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv. Flertallet mener Kirkemøtets beslutning om at det blant annet skal satses på arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og utvikling av mer materiell på samisk, som viktig for å fremme samisk kirkeliv og kultur.

Flertallet understreker at arenaer for kultur- og språkutøvelse er viktig som ledd i styrkingen av samisk språk og kultur. Flertallet legger til grunn den prioritering som Sametinget har gjort for utbygging av samiske kulturhus.

Flertallet har merket seg at den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler i ungdomsmiljøene på tvers av landegrensene. Dette arbeidet fortjener både oppmerksomhet og støtte også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.