Regjeringen er av den oppfatning at satsingen
på samiske sentra eller flerbrukshus må anses
som en lojal oppfølging av våre folkerettslige
forpliktelser. Med hensyn til bevilgninger har Regjeringen forholdt
seg til Sametingets samlede plan for Samiske kulturhus ny prioritering,
vedtatt av Sametinget 3. juni 1999. Regjeringen erkjenner at med
dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge
ut de samiske sentrene det anses å være behov
for.
Samisk kulturbygg er blitt gitt tilskudd over
Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Østsamisk
museum i Neiden, utpekt av Sametinget som samisk tusenårssted,
fikk tilskudd fra denne posten i 2002. Regjeringen foreslo i Revidert budsjett
2002 en bevilgning på 5 mill. kroner, som sammen med øvrige
bevilgninger og lån, skal realisere fase 2 av byggetrinn
II ved Arran lulesamisk senter.
Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret
for, og forvaltningen av, Samisk spesialbibliotek, lokalisert til
Karasjok.
Det foreligger planer om å utvikle
et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt
i det som i dag er Samisk arkiv i Kautokeino.
Minst fire arbeidsstipend skal gå til
samiske kunstnere.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til
at institusjonaliseringen av et eget samisk teater, Beaivvas Sami Teahter,
har betydd mye for samisk teater, språk og kultur. I meldingen
omtales også samiske musikk- og kulturfestivaler.
Av meldingen framgår det at det er
nødvendig med statlig støtte for å opprettholde
en samisk presse, begrunnet ut fra avisenes kulturelle verdi og
det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer
en levedyktig samisk presse.
Fra 2000 er prøveordningen hvor det
ble avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon gjort
permanent.
Det samiske kringkastingstilbudet domineres
fremdeles av NRK Sami Radio. I tillegg finnes et lite antall private
samiske nærradiostasjoner.
Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd
nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte under Sametinget.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) står
det at Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet
med samisk byggeskikk i 2002-2003, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk
samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør
medvirke.
Av denne meldingen framgår det at Kulturdepartementet
vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget.
Vurderingen skjer i samarbeid med Sametinget og berørte
organisasjoner/institusjoner.
I meldingen er det redegjort for kirkens tiltak
for samisk språk og for virksomheten til Samisk kirkeråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen
i at satsingen på samiske sentra eller flerbrukshus må anses
som en lojal oppfølgning av våre folkerettslige
forpliktelser. Flertallet vil vise til at bygging
av samiske kultur- og flerbrukshus er en sak hvor man har gitt Sametinget en
reell mulighet til å prioritere. Ved tildeling av offentlige
midler er det viktig at Sametingets prioriteringsliste følges,
enstemmig vedtatt av Sametingets plenum i sak 21/99. Flertallet erkjenner
imidlertid at med dagens finansieringsordning vil det ta lang tid å bygge ut
de samiske sentrene det anses å være behov for. Flertallet mener
derfor at mulighetene til alternative finansieringsmuligheter må vurderes.
Flertallet har registrert at
Aja samiske senter ved budsjettbehandlingen i Troms fylkesting 12.
desember 2002 ble innvilget 2 mill. kroner forutsatt at Sametinget
bevilger samme beløp. Fra før har Troms fylkeskommune
bevilget 3 mill. kroner, slik at totalt 5 mill. kroner er nå bevilget
til Aja-senteret fra fylkeskommunen. Flertallet har
merket seg at denne bevilgningen, i tillegg til bevilgning fra Sametinget,
vil kunne gjøre det mulig å stikke spaden i jorden
før sommeren 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det nasjonale ansvaret
for å virkeliggjøre målene i samepolitikken
ikke må svekkes. Disse medlemmer vil ikke
gå imot å åpne for alternative finansieringsmuligheter
av samiske sentra og flerbrukshus, men vil advare sterkt mot at
en mulighet til alternativ finansiering blir brukt til ansvarsfraskrivelse
hos regjering og Storting for å sikre nødvendig
offentlig finansiering slik at målsetningene kan nås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener videre at regional
og lokal delfinansiering må vurderes opp imot i hvilken
grad sentrene stimulerer til vekst og sysselsetting i lokalområdet. Flertallet viser
i denne sammenheng til fylkeskommunens styrkede rolle som regional
utviklingsaktør.
Flertallet støtter planene
om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter
med utgangspunkt i Samisk arkiv.
Flertallet er enig i at samisk
presse og kringkasting er viktige kulturfremmende tiltak. Flertallet erkjenner
blant annet at samiske aviser står i en særstilling
i forhold til andre aviser, både som kulturformidlere og
informasjonskilder, men ikke minst for å spre kunnskap
om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform. På denne
bakgrunn mener flertallet at offentlig støtte
er helt nødvendig for å sikre utgivelse av samiske
aviser.
Flertallet mener at det ut fra
behovet for å styrke demokratiet er riktig å øke
støtten til samiske medier.
Flertallet er kjent med at ulike
kulturtiltak er blitt direkte underlagt Sametinget, og sier seg
enig med Regjeringen i at det fortløpende bør
vurderes om ytterligere kulturtiltak kan og bør overføres
til Sametinget. Flertallet vil understreke at vurderingene
omkring overføring av ytterligere kulturtiltak til Sametinget
må gjøres i nært samarbeid med Sametinget.
Når det gjelder kirken i de samiske
områdene vil flertallet særlig
peke på opprettelsen av Samisk kirkeråd (1992)
og de tiltak som er kanalisert gjennom dette rådet. Flertallet mener
at Den norske kirke her har fått et representativt organ
som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv.
Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens
innsats blant samer, og arbeide for å bedre folks kjennskap
til samisk kirkeliv. Flertallet mener Kirkemøtets
beslutning om at det blant annet skal satses på arbeidet
med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og
musikk, og utvikling av mer materiell på samisk, som viktig
for å fremme samisk kirkeliv og kultur.
Flertallet understreker at arenaer
for kultur- og språkutøvelse er viktig som ledd
i styrkingen av samisk språk og kultur. Flertallet legger
til grunn den prioritering som Sametinget har gjort for utbygging
av samiske kulturhus.
Flertallet har merket seg at
den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler i ungdomsmiljøene
på tvers av landegrensene. Dette arbeidet fortjener både
oppmerksomhet og støtte også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.