I fellesmøte 7. november 2001 mellom
de nordiske ministrene og sametingspresidentene, ble navnet til
tidligere samarbeidsorgan på embetsnivå endret
til Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål.
For å sikre og ivareta de nye samarbeidsformene med fellesmøter
mellom ministrene og sametingspresidentene, er embetsmannsorganet
utvidet med fast representasjon fra sametingene.
Ministrene og sametingspresidentene besluttet
i fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspertgruppe med
representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide
utkast til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten
"Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon".
Regjeringen anser opprettelsen av sametingenes
eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et positivt
tiltak. Rådet vil være et viktig organ i det nordiske
samarbeidet framover, og vil også kunne ha betydning i
en internasjonal sammenheng. Regjeringen legger vekt på at
rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.
Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår
det at Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert
og deltar i det arktiske samarbeidet, bl.a. i Arktisk Råd.
Videre vil Regjeringen ifølge St.meld.
nr. 55 (2000-2001) i samråd med Sametinget utarbeide prosedyrer og
strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt
urfolksarbeid i FN og ILO.
NORAD er for tiden i gang med å utarbeide
retningslinjer for støtte til urfolk og stammefolk. Arbeidet
forventes avsluttet første halvår 2002. Sametinget
og andre aktuelle samiske institusjoner vil bli trukket med i dette
arbeidet som dialogpartner og høringsinstans.
NORAD yter støtte til urfolk via flere
kanaler. Det norske urfolksprogrammet yter direkte støtte
til lokale urfolksorganisasjoner i Brasil, Chile, Guatemala, Paraguay
og Peru. Norske og internasjonale frivillige organisasjoner mottar
støtte til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke
land. I tillegg ytes fra enkelte ambassader direkte støtte
inn mot urfolk.
NORAD har en god dialog med Sametinget, Senter for
samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet.
Det tas sikte på å fortsette og utvikle dette samarbeidet,
også til andre samiske miljøer som arbeider med
urfolk i bistanden.
Sametinget har tatt opp spørsmålet
om en egen Urfolks Agenda 21. Dette spørsmålet
vil vurderes nærmere bl.a. på bakgrunn av evalueringen
av det samiske knutepunktet for Lokal Agenda 21, som ferdigstilles
i 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at norske
og internasjonale frivillige organisasjoner mottar støtte
fra NORAD til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke land,
og at NORAD har en god dialog med blant annet Sametinget når
det gjelder bistandsspørsmål tilknyttet urfolk. Flertallet har
merket seg, og er enig i at Regjeringen må fortsette å utvikle
samarbeidet med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet
i Tromsø og Samerådet når det gjelder
urfolksspørsmål i bistanden.
Flertallet anser opprettelsen
av Sametingenes eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd,
som et viktig organ i det nordiske samarbeidet framover, og ikke
minst vil rådet kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Flertallet mener
det bør legges vekt på at rådet skal
gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.
Flertallet vil vise til etableringen
av Permanent Forum for urfolk og ber Regjeringen medvirke til at
et sekretariat for Permanent Forum etableres. Flertallet vil
understreke at dette må finansieres over FNs regulære
budsjetter.
Flertallet er videre kjent med
FN-forhandlingene i Genève om en urfolkserklæring
og mener Norge må bidra til at forhandlingene kan sluttføres.
Flertallet ser det som viktig
at Norge er aktiv for å utvikle en FN-erklæring
om urfolks rettigheter. Flertallet har merket seg
at den norske delegasjonen i forhandlingene har gitt uttrykk for
at retten til selvbestemmelse er en rettighet som skal utøves
innenfor eksisterende uavhengige og demokratiske stater. Flertallet har
også merket seg at den norske delegasjonen har uttrykt
at i denne sammenheng omfatter selvbestemmelsesretten urfolkenes
rett til å delta på alle beslutningsnivåer
i saker som gjelder lovgivning og administrasjon, og i arbeidet
med å opprettholde og utvikle sine politiske og økonomiske
systemer.
Flertallet vil også vise
til arbeidet med Nordisk Samekonvensjon og har forventninger til
det videre arbeidet med konvensjonen.
Videre viser flertallet til samarbeidet
mellom urfolk i Barentsregionen og særskilt til den betydning dette
har for russiske samer.
Flertallet viser til at samene
er det eneste folket som bor i alle de fire landene i Barentsregionen. Flertallet mener
Barentssamarbeidet er viktig når det gjelder å styrke
samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers
av landegrensene.
Når det gjelder samisk medlemskap
fra Samisk Parlamentarisk Råd i Nordisk Råd vil komiteens medlem
fra Senterpartiet støtte dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at reindriften
er en circumpolar næring som er godt tilpasset de marginale arktiske
områder, arktisk klima, miljø og vegetasjon. Flertallet mener
derfor at den fremtidige generelle utviklingen i Arktis vil påvirke
reindriftens utviklingsmuligheter.
Reindriften som en arktisk næring har
utviklet en særegen kunnskap tuftet på bærekraftige, økologiske, miljømessige
og kulturelle tilpasninger. Potensial for økt verdiskapning
gjennom mer samarbeid mellom ulike reindriftsfolk bør være
til stede.
Flertallet ber Regjeringen legge
til rette for at samarbeidet mellom de ulike arktiske reindriftsfolk sikres
tilstrekkelige og gode rammevilkår for å sikre
en positiv utvikling i den faglige og kulturelle samhandlingen mellom
reindriftsfolkene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet vurdere etableringen av et
internasjonalt fag- og formidlingssenter for de circumpolare reindriftsfolk.
Dette flertallet mener det er
viktig at reindriftens organisasjoner settes i stand til å utvikle
sin egen næring og være premissleverandør
for denne utviklingen og delta i fora hvor nordområdenes
fremtid bestemmes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen om å jobbe for
deregulering av den samiske reindriftsnæringen i de nordiske
landene på kunde- og leverandørsiden. For å unngå uheldige
konkurransevridninger mellom de ulike lands reindriftssamer er det
viktig å harmonisere rammebetingelsene for reindriften
i Norden. Disse medlemmer slutter seg derfor til
Regjeringens ønske om å gå gjennom avgiftsregimet
for reindriftsnæringen. En slik gjennomgang må sees
i sammenheng med reindriftsavtalens ramme og innenfor en økologisk
bærekraftig utnytting av ressursgrunnlaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.