16.1 Sammendrag

I fellesmøte 7. november 2001 mellom de nordiske ministrene og sametingspresidentene, ble navnet til tidligere samarbeidsorgan på embetsnivå endret til Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. For å sikre og ivareta de nye samarbeidsformene med fellesmøter mellom ministrene og sametingspresidentene, er embetsmannsorganet utvidet med fast representasjon fra sametingene.

Ministrene og sametingspresidentene besluttet i fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspertgruppe med representanter fra Finland, Sverige og Norge til å utarbeide utkast til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten "Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon".

Regjeringen anser opprettelsen av sametingenes eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et positivt tiltak. Rådet vil være et viktig organ i det nordiske samarbeidet framover, og vil også kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Regjeringen legger vekt på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen anser det som viktig at Sametinget blir konsultert og deltar i det arktiske samarbeidet, bl.a. i Arktisk Råd.

Videre vil Regjeringen ifølge St.meld. nr. 55 (2000-2001) i samråd med Sametinget utarbeide prosedyrer og strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt urfolksarbeid i FN og ILO.

NORAD er for tiden i gang med å utarbeide retningslinjer for støtte til urfolk og stammefolk. Arbeidet forventes avsluttet første halvår 2002. Sametinget og andre aktuelle samiske institusjoner vil bli trukket med i dette arbeidet som dialogpartner og høringsinstans.

NORAD yter støtte til urfolk via flere kanaler. Det norske urfolksprogrammet yter direkte støtte til lokale urfolksorganisasjoner i Brasil, Chile, Guatemala, Paraguay og Peru. Norske og internasjonale frivillige organisasjoner mottar støtte til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke land. I tillegg ytes fra enkelte ambassader direkte støtte inn mot urfolk.

NORAD har en god dialog med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet. Det tas sikte på å fortsette og utvikle dette samarbeidet, også til andre samiske miljøer som arbeider med urfolk i bistanden.

Sametinget har tatt opp spørsmålet om en egen Urfolks Agenda 21. Dette spørsmålet vil vurderes nærmere bl.a. på bakgrunn av evalueringen av det samiske knutepunktet for Lokal Agenda 21, som ferdigstilles i 2002.

16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at norske og internasjonale frivillige organisasjoner mottar støtte fra NORAD til prosjekter rettet inn mot urfolk i en rekke land, og at NORAD har en god dialog med blant annet Sametinget når det gjelder bistandsspørsmål tilknyttet urfolk. Flertallet har merket seg, og er enig i at Regjeringen må fortsette å utvikle samarbeidet med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet når det gjelder urfolksspørsmål i bistanden.

Flertallet anser opprettelsen av Sametingenes eget samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ i det nordiske samarbeidet framover, og ikke minst vil rådet kunne ha betydning i en internasjonal sammenheng. Flertallet mener det bør legges vekt på at rådet skal gis gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter.

Flertallet vil vise til etableringen av Permanent Forum for urfolk og ber Regjeringen medvirke til at et sekretariat for Permanent Forum etableres. Flertallet vil understreke at dette må finansieres over FNs regulære budsjetter.

Flertallet er videre kjent med FN-forhandlingene i Genève om en urfolkserklæring og mener Norge må bidra til at forhandlingene kan sluttføres.

Flertallet ser det som viktig at Norge er aktiv for å utvikle en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Flertallet har merket seg at den norske delegasjonen i forhandlingene har gitt uttrykk for at retten til selvbestemmelse er en rettighet som skal utøves innenfor eksisterende uavhengige og demokratiske stater. Flertallet har også merket seg at den norske delegasjonen har uttrykt at i denne sammenheng omfatter selvbestemmelsesretten urfolkenes rett til å delta på alle beslutningsnivåer i saker som gjelder lovgivning og administrasjon, og i arbeidet med å opprettholde og utvikle sine politiske og økonomiske systemer.

Flertallet vil også vise til arbeidet med Nordisk Samekonvensjon og har forventninger til det videre arbeidet med konvensjonen.

Videre viser flertallet til samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen og særskilt til den betydning dette har for russiske samer.

Flertallet viser til at samene er det eneste folket som bor i alle de fire landene i Barentsregionen. Flertallet mener Barentssamarbeidet er viktig når det gjelder å styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene.

Når det gjelder samisk medlemskap fra Samisk Parlamentarisk Råd i Nordisk Råd vil komiteens medlem fra Senterpartiet støtte dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at reindriften er en circumpolar næring som er godt tilpasset de marginale arktiske områder, arktisk klima, miljø og vegetasjon. Flertallet mener derfor at den fremtidige generelle utviklingen i Arktis vil påvirke reindriftens utviklingsmuligheter.

Reindriften som en arktisk næring har utviklet en særegen kunnskap tuftet på bærekraftige, økologiske, miljømessige og kulturelle tilpasninger. Potensial for økt verdiskapning gjennom mer samarbeid mellom ulike reindriftsfolk bør være til stede.

Flertallet ber Regjeringen legge til rette for at samarbeidet mellom de ulike arktiske reindriftsfolk sikres tilstrekkelige og gode rammevilkår for å sikre en positiv utvikling i den faglige og kulturelle samhandlingen mellom reindriftsfolkene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdere etableringen av et internasjonalt fag- og formidlingssenter for de circumpolare reindriftsfolk.

Dette flertallet mener det er viktig at reindriftens organisasjoner settes i stand til å utvikle sin egen næring og være premissleverandør for denne utviklingen og delta i fora hvor nordområdenes fremtid bestemmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen om å jobbe for deregulering av den samiske reindriftsnæringen i de nordiske landene på kunde- og leverandørsiden. For å unngå uheldige konkurransevridninger mellom de ulike lands reindriftssamer er det viktig å harmonisere rammebetingelsene for reindriften i Norden. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens ønske om å gå gjennom avgiftsregimet for reindriftsnæringen. En slik gjennomgang må sees i sammenheng med reindriftsavtalens ramme og innenfor en økologisk bærekraftig utnytting av ressursgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.