I tilleggsmeldingens kapittel 2 er det redegjort
for Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform, og hvordan denne
kommer til uttrykk i ulike deler av Regjeringens samepolitikk. Utgangspunktet
er at Samarbeidsregjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens
og demokratiets prinsipper, og i den kristne og humanistiske kulturarv.
Samarbeidsregjeringens politikk bygger også på et
grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Det er et overordnet
mål for Regjeringen å respektere og sikre menneskerettighetene.
Regjeringen viser til at Norge har særskilte forpliktelser
overfor det samiske folk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger som et prinsipielt
grunnlag for sin samepolitikk til grunn at staten Norge opprinnelig
er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn
- og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne
utvikle sin kultur og sitt språk.
Flertallet viser til at samene
er anerkjent som urfolk fordi de bebodde landet da de nåværende
statsgrensene ble fastlagt.
Flertallet viser til at de fleste
samer bor i Norge. Norge har derfor et særskilt ansvar
for å ivareta samisk kultur.
Flertallet mener at samepolitikken
må bygge på prinsippet om menneskenes likeverd.
Kulturelt mangfold er en berikelse.
Flertallet legger til grunn at
norske myndigheter både gjennom nasjonal rett og gjennom
folkeretten er forpliktet til å legge forholdene til rette
for at den samiske folkegruppe skal kunne sikre og utvikle sitt språk,
sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette utgjør et sentralt
fundament for det videre arbeid med samiske spørsmål.
Flertallet legger til grunn at
hensikten med disse rettighetene er å sikre at det som
er unikt for den samiske folkegruppen, slik som språk og
kultur og særegen samisk næringsvirksomhet, skal
kunne sikres og videreutvikles på samenes egne premisser. Flertallet viser
til at dette i stor grad forvaltes av samenes eget folkevalgte organ,
Sametinget.
Flertallet mener like fullt at
de nasjonale, regionale og lokale myndigheter har et selvstendig
ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, også som en
del av Norges felles kulturelle arv.
Flertallet ser det også som
en sentral målsetting at samene oppnår likeverdighet
med majoritetsbefolkningen når det gjelder samfunnstjenester
og levekår.
Flertallet erkjenner at det gjennom
lang tid var offisiell politikk at det samiske språket
og den samiske kulturen skulle bort. Formålet med den nye
politikken er ikke å gi samene en særstilling,
men å rette opp de negative virkningene av det som har
skjedd tidligere, oppnå reell likebehandling og motvirke
diskriminering.
Flertallet vil påpeke
at urfolks mulighet til å oppnå reell likestilling
og likeverd er avhengig av fordeling av ressurser og rettigheter.
Dette oppnås delvis gjennom å opprette politiske
organ, gjennom lovgivning og ved rammebetingelser, og delvis ved å finne fram
til nye samarbeidsformer mellom samene som urfolk og det norske
storsamfunn. Sametingets rolle som viktigste premissleverandør
i dette arbeidet må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at likeverd og respekt for enkeltmenneskets egenart, retten
til å utfolde seg og bestemme over sitt eget liv, er et
viktig og grunnleggende samfunnssyn. Ifølge prinsippet
om likeverd og respekt for menneskeverdet skal dette prinsipp gjelde uavhengig
av rase, kjønn, religion eller etnisk tilhørighet.
Fremskrittspartiet tar derfor sterk avstand fra enhver forskjellsbehandling
basert på slike kriterier. Det er ifølge et slikt
prinsipielt syn ikke ønskelig at det fokuseres på utvalgte
etniske grupperinger i et land med det formål å skape
en politikk tilpasset slike folkegruppers spesielle krav.
Disse medlemmer ønsker å fremme
tanken om likeverd og likebehandling uavhengig av rase, religion eller
etnisk opprinnelse og mener av disse grunner at det ikke er behov
for en egen politikk for den samiske folkegruppe. Disse medlemmer ser
på samer som alminnelige norske borgere som har de samme
demokratiske rettigheter som enhver innbygger har til å utøve
og hevde sitt språk, kultur og samfunnsliv slik det passer
best for dem selv. Forutsetningen er selvsagt at dette skjer innenfor
rammen av gjeldende norsk lov.
Disse medlemmer respekterer derfor
fullt ut det syn at samene selv utmerket godt kan ivareta sitt språk, sin
kultur og samfunnsliv uavhengig av om det finnes en spesielt tilpasset
lovgivning for samer eller ikke. Som enhver norsk borger kan samene
fritt delta i alle de politiske og demokratiske fora som finnes
innenfor det norske konstitusjonelle system og samfunnsliv for øvrig.
Særbehandling av folkegrupper kan virke stigmatiserende
og dermed virke mot sin hensikt ved å skade fremfor å fremme
deres sak.
Disse medlemmer mener derfor
som en konsekvens av dette syn at Norge på sikt bør
vurdere å si opp ILO konvensjon 169, opphever § 110
a i Grunnloven samt oppheve lov om sametinget og andre samiske rettsforhold.
Som en konsekvens av dette foreslås Sametinget nedlagt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
lov av 12. juni 1987 nr. 56, sameloven, med den konsekvens at Sametinget
nedlegges."
Disse medlemmer vil av de grunner
som er nevnt ovenfor basere sitt syn i denne innstilling på disse
medlemmers generelle syn i denne sak slik det fremgår
i denne merknad. Disse medlemmer vil således
bare i et begrenset omfang fremme egne særmerknader under
de respektive kapitler videre i dette dokument, men henvise til
sine generelle merknader foran.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Samarbeidsregjeringens
politikk bygger på et grunnsyn om at menneskeverdet er
ukrenkelig. Videre er disse medlemmer oppmerksom
på at Norge har særskilte forpliktelser overfor
det samiske folk, blant annet på bakgrunn av artikkel 27
i FN-konvensjonen av 1966 Om sivile og politiske rettigheter og
ILO-konvensjonen nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Disse
medlemmer har også merket seg at den samiske folkegruppens
rettigheter både når det gjelder språk,
kultur og samfunnsliv er nedfelt i Grunnlovens § 110 a.
Disse medlemmer har tro på at
sentrale føringer i samepolitikken kan styrke den samiske
identitet og kultur, men er oppmerksom på at dette er et
holdningsskapende arbeid som kan ta tid både hos den samiske befolkning,
blant nordmenn i samiske områder og i landet generelt. Disse
medlemmer har merket seg at det har vært av stor
betydning at den samiske befolkning har fått rettigheter
og innflytelse gjennom lovverk, Sametinget m.m. Det er etter disse
medlemmers vurdering viktig at dette arbeidet videreutvikles og
videreføres med tanke på at dyptgripende negative holdninger
kan snus og den samiske identitet styrkes.
Disse medlemmer er enig med Regjeringens ønske
om mer aktiv bruk av samisk, og initiativet om at forholdene bør
legges til rette for en økt bruk av samisk i det offentlige
rom.
Disse medlemmer støtter
også Regjeringens forslag om at det er viktig å legge
til rette for at samiske næringsutøvere ikke støter
på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk
og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Disse
medlemmer mener at samisk tradisjon og sedvane skal være
en viktig premiss i lovgivning og annet regelverk der hvor dette
er naturlig og hensiktsmessig ut fra de hensyn lovgivningen og regelverket
skal ivareta.
Disse medlemmer er oppmerksom
på at de fleste samer bor i Norge, og at Norge derfor har
et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur. Disse
medlemmer er kjent med at Regjeringen planlegger å fremme
en odelstingsproposisjon om lov om rettsforhold og grunnforvaltning
i Finnmark våren 2003. Disse medlemmer mener
dette er viktig i forbindelse med å klarlegge samiske rettsforhold
og å sikre naturgrunnlaget for at samisk kultur blir videreført.
Disse medlemmer er enig i at
Sametinget skal være Regjeringens fremste premissleverandør
og dialogpartner i samepolitikken. Blant annet mener disse medlemmer det
er viktig at Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, viderefører
innsatsen i forhold til utviklingen av en FN-erklæring
om urfolks rettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, tar Regjeringens redegjørelse
i St.meld. nr. 33 (2001-2002) til orientering og viser til sine
merknader under de enkelte kapitler i innstillingen.