I kapittel 2 i St.meld. nr. 55 (2000-2001) beskrives meget
kort enkelte trekk fra samenes historie fra 800-tallet og fram til
i dag. Det er lagt hovedvekt på relasjonene mellom det
norske og samiske folket opp gjennom tidene. Fornorskningspolitikken,
som pågikk i mer enn 100 år fra rundt midten av
1800-tallet, står sentralt i en slik forbindelse.
Komiteen er kjent
med at det opp gjennom historien har vært varierende og
skiftende syn på den samiske befolkningen. Komiteen har
merket seg at hovedinntrykket av sentralmyndighetenes politikk før 1814,
er at samene på den tiden var akseptert som en av mange
folkegrupper i helstaten, noe som kom til uttrykk gjennom den vekt
man la på å sikre samenes interesser da grensen
mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751.
Komiteen har merket seg at holdningene
til den samiske kultur endret seg i negativ retning opp gjennom
1800-tallet. Finnmark ble av regjering og Storting i 1848 definert
som et opprinnelig herreløst område. Omtrent samtidig
med dette begynte man også å se tegn til omlegging
av kulturpolitikken, og fornorskingsperioden ble for alvor
innledet på 1860-tallet.
På slutten av 1930-tallet begynte det
imidlertid å gjøre seg gjeldende en mer positiv
holdning til samene. Margrethe Wiigs ABC på norsk og nordsamisk
(1951) var et viktig bidrag til fremming av det samiske språk. Videre
har komiteen merket seg at samekomiteens innstilling
i 1959 la opp til en politikk som innebar avgjørende brudd
med fornorskings- og assimilasjonspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på 1980-tallet
ble det opprettet et kontor for samiske saker i Kommunaldepartementet,
noe som etter flertallets vurdering var et viktig
og riktig skritt når det gjelder å fremme samisk kultur.
Flertallet viser til at den grunnleggende
lovgivningen for dagens samepolitikk kom gjennom vedtaket av Grunnloven § 110a
og vedtaket om sameloven i 1989. Gjennom dette ble også Sametinget
opprettet.
Flertallet er kjent med at Stortinget
6. juni 2000 vedtok å bevilge 75 mill. kroner til et "Samefolkets fond",
og at fondets opprettelse er ment som en kollektiv erstatning for
de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har
påført det samiske folk.