7.1 Sammendrag

Den nordsamiske gruppen er tallmessig den største. I Norge finnes det også andre mindre grupper som bl.a. har egen identitet, egne kulturuttrykk og/eller språk/hoveddialekter. Felles for disse mindre gruppene er at den harde fornorskningstida helt eller delvis har utradert deres språk og kultur. I St.meld. nr. 55 (2000-2001) er det gitt en nærmere omtale av sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. I tilleggsmeldingen gis en utfyllende omtale av disse gruppene, samt pitesamene.

Regjeringen ønsker å legge til rette for bevaring og videreutvikling av mangfoldet innen samisk kultur.

Av St.meld. nr. 55 (2000-2001) framgår det at Regjeringen, i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid, vil sørge for at lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet. Regjeringen vil også bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk. Regjeringen vil fortløpende vurdere grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle østsamens/skoltesamenes språk-, kultur- og næringsgrunnlag.

Av tilleggsmeldingen framgår det at Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt med tilskudd til Rørosmuseet i 2001 til en sørsamisk temautstilling. Departementet har også bevilget midler til utviklingsarbeidet i forbindelse med en sørsamisk kulturfestival på Røros i 2002.

I forbindelse med tildeling av 40 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, skal to av konsesjonene lokaliseres til Musken i Tysfjord for å styrke det lulesamiske samfunnet.

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 2,5 mill. kroner til prosjektering og forberedelse av byggestart av det samiske tusenårsstedet, Østsamisk museum, i Neiden. Samlet tilskuddsramme er på 30 mill. kroner over tre år.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det innenfor den samiske folkegruppe finnes et rikt mangfold som framtrer med ulike samiske språk, kulturelle uttrykk, bosettinger og næringstilpasninger. Flertallet deler Regjeringens syn på at det er ønskelig å legge til rette for bevaring og videreutvikling av dette mangfoldet. Særlig ønsker flertallet å peke på at naturen som næringsgrunnlag og eksistens er viktig for de ulike samiske gruppene og at de vil være svært sårbare i reguleringssaker som berører de ulike samiske bosettingsområder. Å legge til rette for utviding og utvikling av eksisterende og nytt næringsgrunnlag er etter flertallets mening viktig for de ulike samiske gruppene. Flertallet er kjent med at Regjeringen har igangsatt et arbeid med å utforme et konsekvensutredningsprogram i området Tysfjord-Hellmo som et ledd i vernearbeidet i området. Flertallet ønsker i den sammenheng å påpeke at det ikke nødvendigvis er motsetning mellom naturvern og naturforvaltning. Flertallet mener at det bør være en målsetting å kunne kombinere disse interessene i dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg omtalen i meldingen av verneplanen for Tysfjord-Hellmo-området. Flertallet henstiller til Regjeringen om å trekke Hellemofjorden i sin helhet ut av verneplanarbeidet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å trekke Hellemofjorden i sin helhet ut av verneplanarbeidet for Tysfjord-Hellemo-området."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Samerettsutvalget har igangsatt sitt arbeid sør for Finnmark fylke. Utvalgets mandat er bl.a. å vurdere og fremme forslag til fremtidig forvaltning av samiske områder av hensyn til bevaring og sikring av samisk kultur og levemåte. Disse medlemmer konstaterer at Hellemofjorden med tilliggende områder er kjerneområder for den samiske befolkningen i lulesamisk område.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg omtale av verneplanen for Tysfjord-Hellemo-området i meldingen, og konstaterer at Hellemofjorden med tilliggende områder er kjerneområder for den samiske befolkningen i lulesamisk område. Disse medlemmer understreker betydningen av at det i verneplanarbeidet tas hensyn til de lulesamiske interessene i området og at et eventuelt vernevedtak må bygge på at levegrunnlaget for den lulesamiske befolkningen sikres.

Disse medlemmer viser til at Samerettsutvalget har igangsatt sitt arbeid sør for Finnmark fylke, der mandatet bl.a. er å vurdere fremtidig forvaltning av samiske områder av hensyn til bevaring av samisk kultur og levemåte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at hensynet til denne prosessen blir vurdert i det videre vernearbeidet, herunder om man bør avvente Samerettsutvalgets innstilling før endelig avgjørelse - slik også Miljøverndepartementet har tatt høyde for i brev av 26. februar 2002 til Fylkesmannen i Nordland om verneprosessen:

"Det vil ikke bli fattet noen avgjørelse i vernesaken uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt. I den utstrekning myndighetene mener at det vil være nødvendig å avvente Samerettsutvalgets innstilling om samiske rettigheter til og forvaltning av land og vann i samiske områder utenfor Finnmark, vil man vurdere å utsette avgjørelsen etter at saken for øvrig er ferdig utredet. Et slikt spørsmål vil bli avgjort etter kontakt med bl.a. Sametinget."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin støtte til at Regjeringen utreder lule- og sørsamiske sedvaner og rettsoppfatninger i tilknytning til Samerettsutvalgets videre arbeid.

For å bevare det samiske mangfold mener dette flertallet at språket står sentralt. Dette flertallet er derfor enig med Regjeringen i at den bør bidra til at det utvikles læremidler på sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk.

Dette flertallet er kjent med at de ulike samiske folkegrupper har bosetting over landegrensene mot Sverige og Finland. I tillegg er dette flertallet kjent med at det også er samisk bosetting i Russland. Det er etter dette flertallets mening derfor viktig at Regjeringen fortløpende vurderer grenseoverskridende tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å styrke og utvikle samiske språk-, kultur- og næringsgrunnlag. Særlig gjelder dette østsamene/skoltesamene.

Dette flertallet er oppmerksom på at Sametinget har valgt Østsamisk museum i Neiden, Sør-Varanger som samiske tusenårssted og at det over en tre-års periode er innvilget en samlet tilskuddsramme på 30 mill. kroner. Dette flertallet støtter Regjeringen i at det østsamiske/skoltesamiske miljøet selv skal ha innvirkning på innholdet og utviklingen av museet. Denne lokale forankringen må sikres gjennom den framtidige styringsstrukturen.

Dette flertallet legger vekt på å bevare og videreføre det samiske mangfoldet. Dette krever en aktiv politikk også i forhold til de mindre samiske folkegruppene som har egen identitet, egne kulturuttrykk og/eller språk/hoveddialekter.

Dette flertallet viser imidlertid til at mangfoldet også innebærer mangfold i bosettinger og næringstilpasning. Dette tilsier blant annet vilje til å sikre det næringsøkonomiske grunnlaget for den sjøsamiske kulturen.

Dette flertallet vil peke på at språklig og kulturelt mangfold henger sammen med biologisk mangfold. En uforstandig forvaltning av reinbeitene er en trussel mot reindriftsnæringen og med det mot den reindriftssamiske kulturen. På samme måte er økologisk ubalanse i havet en trussel mot den sjøsamiske kulturen. Dette flertallet vil derfor peke på at en bærekraftig miljø- og ressurspolitikk også er viktig for å bevare samisk språk og kultur.

Dette flertallet understreker at arbeidet med likestilling må være en integrert del av samepolitikken. Det gjelder både likestilling i politikk og samfunnsliv, og likestilling innen de samiske næringene. Dette flertallet vil peke på at likestilling handler om innholdet i politikken, og ikke bare om valgregler og representasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.