6. Samiske interesser og Same­tingets rolle I forhold til stat, kommune og fylkeskommune

6.1 Sammendrag

I 1998 ble det etablert faste møter på politisk nivå om Sametingets budsjett mellom Sametinget og enkelte departementer forut for regjeringens årlige budsjettkonferanse. En nærmere redegjørelse for kontakten mellom statlige organer, fylkeskommunene, kommunene og Sametinget er gitt i St.meld. nr. 55 (2000-2001).

I stortingsmeldingene vises det til at for at forpliktelsene overfor det samiske folk skal kunne ivaretas, er det viktig at det samiske perspektivet ivaretas også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Regjeringen ønsker at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ tar hensyn til samiske interesser og rettigheter i de politiske prioriteringene som gjøres. Det er ønskelig at fylkeskommunene involverer Sametinget i det regionale partnerskapet som del av rollen som regional utviklingsaktør.

I St.meld. nr. 55 (2000-2001) presenteres ulike alternativer for hvordan man kan gjennomgå ansvars- og oppgavefordelingen for samiske spørsmål. Regjeringen vil i første omgang ta initiativ til en konferanse hvor Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og brukere inviteres for å avdekke behov og utfordringer vedrørende forvaltningen av samiske spørsmål i kommunene.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at selv om staten har hovedansvaret for å legge forholdene til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, må de praktiske oppgavene som følger av dette ansvaret i stor grad også iverksettes av lokale og regionale forvaltningsnivåer. Flertallet understreker at kommuner og fylkeskommuner har de samme forpliktelser som staten til å være med på å oppfylle våre nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen. Hensynet til samisk språk og kultur må derfor tillegges vekt i de politiske prioriteringene som gjøres på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Flertallet vil peke på viktigheten av at de fylkeskommunene der det er aktuelt involverer Sametinget i det regionale utviklingsarbeidet.

Flertallet har merket seg at kontakten mellom kommunesektoren og Sametinget nå er under utvikling. Flertallet ser det som positivt at dette samarbeidet kommer inn i faste former.

Flertallet er opptatt av at arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige samarbeidsformer og oppgavefordeling mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivå videreføres. For at forpliktelsene overfor det samiske folk skal kunne ivaretas, mener flertallet det er viktig at det samiske perspektivet er i fokus også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Hvordan samhandlingen mellom forvaltningsnivåene foregår, henger bl.a. sammen med kunnskap om og respekt for hverandres ståsted, kultur, behov, utfordringer, oppgaver, ansvars- og myndighetsområde m.m. Flertallet har i denne sammenheng tro på at det er et skritt i positiv retning når Regjeringen vil ta initiativ til en konferanse hvor Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og brukere inviteres for å avdekke behov og utfordringer når det gjelder forvaltningen av samiske spørsmål i kommunene. Særlig viktig mener flertallet det vil være å få avdekket hvordan behov og utfordringer hos kommuner utenfor forvaltningsområdet for det samiske språk kan imøtekommes.

Etter flertallets mening kan de samiske interesser delvis ivaretas gjennom at Sametinget gis mulighet til å påvirke de kommunale og fylkeskommunale prosessene. Flertallet er enig i at dette kan skje gjennom at Sametinget kommer med innspill til fylkesplanene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark, og har møter og samarbeid med kommuner og fylkeskommuner på en rekke områder.

Det er verken mulig eller ønskelig fra flertallets side at samiske interesser på lokalt og regionalt nivå kun skal ivaretas gjennom påvirkning fra Sametinget, da det er prinsipielt viktig for flertallet å styrke det lokale selvstyret, slik at avgjørelsene kan fattes så nær dem det angår som mulig. Flertallet oppfordrer derfor kommunene og fylkeskommunene på eget initiativ om å ta hensyn til samiske interesser i de politiske prioriteringer som gjøres. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens utspill om at styrkingen av det regionale nivåets rolle som utviklingsaktør også bør skje ved at fylkeskommunen involverer Sametinget i de fylkene som er nevnt ovenfor.

Videre mener flertallet at de samiske næringsorganisasjoner bør være samarbeidspartnere i det regionale partnerskapet i fylker med samisk bosetting.

Flertallet vil understreke at Sametinget skal være den viktigste premissgiver i utviklingen av samiske saker. Flertallet vil videre påpeke viktigheten av at dialogen mellom Sametinget og berørte kommuner og fylkeskommuner blir basert på gjensidighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er nødvendig å utvikle den aktive samepolitikken. Sametinget er opprettet av Stortinget og bør derfor være Stortingets viktigste medspiller i utviklingen av samepolitikken. En viktig forutsetning for å få dette til er å utvikle systemet for samhandling og samarbeid mellom Sametinget og regjeringen og mellom Sametinget og Stortinget. Det vil være naturlig å opprette særlige møter med de komiteene i Stortinget som har ansvar for samepolitikk på ulike områder, utover vanlige høringer i komiteene.

Disse medlemmer vil foreslå overfor Stortingets presidentskap at det legges til rette for å etablere faste årlige samarbeidsmøter mellom Sametinget og Stortinget v/komiteene.

Disse medlemmer vil vise til at Canada har valgt en forhandlingsmodell og ber Regjeringen gå igjennom denne modellen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den.

Disse medlemmer vil også understreke at statlige myndigheter ikke må fraskrive seg medvirknings- og samarbeidsansvar i saker der Sametinget er gitt myndighet og forpliktelse til finansieringen av tiltak som desentraliseres.

Disse medlemmer er kjent med at det er inngått samarbeidsavtale mellom Sametinget og Troms fylkeskommune, og at Sametinget vil avholde møte med de andre fylkeskommunene med samisk bosetting. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har overført regionale midler til fylkeskommunen for å styrke det regionale utviklingsarbeidet og mener at også Sametinget må bli tilført regionale utviklingsmidler til bruk i samarbeidsprosjekt med fylkeskommunene.