Kongekrabben er en introdusert art i norske farvann. I lys av artens raske spredning og sannsynlige høye beitetrykk, må kongekrabbens innvirkning på økosystemene antas å være svært omfattende. Kongekrabben medfører også betydelige økonomiske tap for mange fiskere. Siden 1995 er bestanden seksdoblet, og har vandret femti mil.

Det er ulike innfallsvinkler når det gjelder forvaltning av kongekrabbe. Isolert sett kan den utgjøre en nisje for fiskerinæringa. Samtidig er miljøorganisasjoner og fiskerinæringa sjøl bekymra for hvilke økologiske konsekvenser denne introduserte arten har og kan få. Kunnskapen om dette mangler, og føre-var-prinsippet bør benyttes i forvaltningen. Introduserte marine arter regnes som en av de aller største truslene mot havmiljøet. Å redusere truslene fra slike introduserte arter er et av hovedtemaene i oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold. I tråd med denne er Norge forpliktet til å gjøre det som er mulig for å kontrollere arter som ikke naturlig hører til i våre farvann.

Introduserte arter kan forårsake dramatiske endringer i økosystemene der de lykkes i å etablere seg. Disse endringene er i stor grad vanskelige, eller umulige, å forutsi på grunn av de mange komplekse samspillene i økosystemet. Nettopp derfor legges det stor vekt på å redusere risiko for introduksjon av nye organismer.

I forbindelse med forhandlingene i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen er det enighet om å sette en vestlig grense for utbredelsen av kongekrabben. Vest for denne linjen skal man i framtiden søke å begrense bestanden.

På bakgrunn av ovenstående blir det i dokumentet fremmet følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen innføre et forvaltningsmål for kongekrabbe om å holde bestanden så langt nede som mulig. En utbredningsgrense for kongekrabben i Norge må være midlertidig og kun etableres som et ledd i et slikt forvaltningsmål. En slik grense må vurderes både nordover, sydover og vestover.

II

Stortinget ber Regjeringen bedre den økologiske kunnskapen om kongekrabben ved å snarest etablere et dedikert 10-årsprosjekt for overvåking av kongekrabben som introdusert art.

III

Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette tiltak som fjerner eller holder kongekrabbebestanden nede i de områder hvor kongekrabben er uønsket. Tiltakene må vurderes ut fra hvilke økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser de kan få. Et effektivt tiltak vil være fritt fiske etter kongekrabbe, tiltak som også skal vurderes er fangstpremie og fri omsetning av krabbefisket. Stortinget ber Regjeringen i forvaltningsforhandlingene med Russland arbeide for en forvaltningspraksis basert på kongekrabben som en introdusert art med fangstkvoter store nok til å kunne forvalte den som uønsket i Norge.

IV

Stortinget ber Regjeringen arbeide for at Russland ikke gjennomfører utsettelsen av blåkrabbe eller andre fremmede arter i Barentshavet."