Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, er bekymret for de mulige konsekvenser som utbredelsen av kongekrabben som en introdusert art kan ha for de økologiske forhold i Barentshavet og langs norskekysten. Det var uheldig at Russland på 1960-tallet satte ut kongekrabben på russisk territorium i Barentshavet uten at mulige konsekvenser ble godt nok kartlagt før man gikk til et slikt skritt. At kongekrabben siden den gang også har spredd seg i stort antall til norsk territorium er bekymringsfullt, sett i forhold til de mulige konsekvenser som mange hevder at krabben har for det økologiske miljø og økonomisk for dem som livnærer seg som fiskere i disse havområdene. Komiteen mener at de påstander som kommer bl.a. fra fiskernes organisasjoner og fra miljøvernorganisasjonene må tas på alvor, slik at spredningen av kongekrabben ikke kommer ut av kontroll, slik at man risikerer at store havområder og økonomiske ressurser blir skadelidende. Komiteen er av den oppfatning at norske myndigheter må legge til grunn et føre-var-prinsipp når det gjelder den videre forvaltningen av kongekrabben. Spredningen av krabben må derfor ikke komme ut av kontroll, og det må settes inn betydelige ressurser som kan bidra til en grundig kartlegging av de konsekvenser som krabben fører med seg. Komiteen viser til at det er satt av et stort beløp til dette på statsbudsjettet for 2003, og komiteen ber Regjeringen å vurdere om dette er tilstrekkelig i forhold til den omfattende forskning som må foretas før alle konsekvenser er kartlagt. Komiteen mener at forskningen på kongekrabben må gå over 10 år, slik at langsiktige konsekvenser kan dokumenteres og at man over lengre tid kan overvåke krabbens levemåte. Komiteen viser for øvrig til vedlagte brev fra Fiskeridepartementet av 14. januar 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til de synspunkter som fremkom fra ledende forskningsinstitusjoner og fiskerimyndighetene under de åpne høringer som flertallet har avholdt i saken. Flertallet har merket seg at det fra forskningsfaglig hold også fremkom at det vil være umulig å totalfjerne kongekrabben.

Flertallet mener at i totalvurderingen som skal gjøres om krabbens fremtid på norsk territorium, må det også vektlegges de positive konsekvenser som utbredelsen av kongekrabben har for de nærområder som er berørt av dette. Kongekrabben utgjør en verdifull økonomisk ressurs for dem som deltar i fangst av krabben. Kongekrabben er svært etterspurt på verdensmarkedet, og det oppnås høye priser for de fiskere som deltar i fangsten. Finnmark er i dag en region i Norge hvor det lokalt etterlyses tiltak som kan bedre næringsutviklingen og sysselsettingen. Det er derfor viktig å vektlegge alle forhold og næringsgrener som kan bidra til å sikre arbeidsplasser og økonomisk utvikling i en region som sliter med å få utviklet nye næringer. Flertallet mener at en fornuftig og balansert forvaltning av kongekrabbebestanden kan være et bidrag til å sikre dette. Flertallet mener derfor at det på det nåværende tidspunkt ikke vil være fornuftig å iverksette forsøk på å utrydde kongekrabben fra norske farvann, men forvaltningen må skje etter et føre-var-prinsipp. For å ivareta dette må det etter flertallets oppfatning tillates økt fangst på kongekrabben inntil verifiserte forskningsresultater om bestanden foreligger. Flertallet ber om at Norge i Den norsk-russiske fiskerikommisjon vurderer økt fangst på krabben og at det tillates fangst på hunnkrabber. Flertallet er også av den oppfatning at det må tillates fangst av kongekrabbe som bifangst og at det må innføres et forbud mot utkast av kongekrabbe som bifangst. I tillegg anmodes norske myndigheter om å trekke Russland aktivt med i forskningsarbeidet, og det må skapes en forståelse på russisk side om at et økt uttak av krabber er ønskelig for å redusere mulige negative konsekvenser. Flertallet ber Regjeringen i dette arbeidet med Russland også ta opp spørsmålet om en eventuell utsettelse av blåkrabbe i Barentshavet og signalisere at Norge ikke vil akseptere at blåkrabbe blir satt ut i disse farvann.

Flertallet ber Regjeringen holde Stortinget løpende orientert om resultatet av samtalene med Russland i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004.

Flertallet er av den oppfatning at det må fastsettes en vestgrense for utbredelse av bestanden av kongekrabbe, og at det må tillates fri fangst av krabber vest for denne grensen. Flertallet ber Regjeringen fastsette en slik grense og orientere Stortinget om dette i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004.

Flertallet ser det som positivt at det høsten 2003 skal avholdes et symposium som skal belyse fakta om kongekrabbens utbredelse og økologiske konsekvenser, med deltakere både fra Norge, Russland og forsk­ningsfaglig hold. Et slikt symposium vil kunne bidra til å få frem de faktiske forhold, samt å identifisere områder som det må arbeides videre med. Komiteen ber om at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 orienterer Stortinget om resultatet av dette symposiet, samt om resultatene og erfaringene av årets fangst. Komiteen vil anmode Regjeringen om å legge frem planer for forskning og forvaltning av kongekrabben de nærmeste 10 årene i forbindelse med denne orienteringen.

Flertallet viser til det felles forskningsprogram som gjennomføres av Norge og Russland, hvor kongekrabbens påvirkning av det eksisterende økosystem gjennomgås. Flertallet viser også til at disse to land har gitt forskerne "i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig grense for krabbens utbredelse og utarbeide forslag til mulige tiltak for å begrense videre utbredelse til områder vest for denne grensen".

Flertallet er av den oppfatning at skulle konklusjonene i det før nevnte forskningsprogrammet bli at kongekrabben volder store og økende økologiske skader, ber flertallet Regjeringen om å iverksette nødvendige tiltak.

Flertallet mener det er helt nødvendig å ha et kritisk søkelys på kongekrabben nå. Kongekrabbe har stor kommersiell verdi og kan utgjøre en nisje for fiskerinæringa, samtidig er miljøorganisasjoner og fiskerinæringa bekymra for hvilke økologiske konsekvenser denne introduserte arten har og kan få. Flertallet vil peke på at manglende kunnskaper om krabben og dens negative påvirkning på annet liv i havet, den eksplosive økningen og det store området den invaderer, tilsier at det må settes inn tiltak for høyere uttak. Dette kan etter flertallets syn gjøres ved å øke kvotene, ved å tillate uttak av ho-krabber og småkrabber, og ved å slippe til flere aktører i krabbefisket. Flertallet understreker at det faktum at russerne nesten utelukkende ser på krabben som en ressurs, viser hvor viktig det er at Norge og Russland blir enige om at vi mangler kunnskap om krabbens rolle i økosystemet. Flertallet understreker at føre-var-prinsippet må legges til grunn ved Norges krav i forhandling med Russland om uttak av kongekrabben.

Flertallet viser til at det nå er igangsatt oppdrett av kongekrabbe i landbasert lukket anlegg i Vardø. Flertallet har merket seg at oppdretterne ser for seg et stort potensial i produksjon og arbeidsplasser, og at de ønsker å kjøpe småkrabben som ellers ikke vurderes som salgbar, til oppdrett. Flertallet synes prosjektet ser ut til å ha et godt grunnlag, og anmoder derfor om at dette blir tatt med i Regjeringens videre arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at fiskere som får ødelagt garn/bruk, får fortrinn ved tildeling av nye kongekrabbekvoter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at deltakelse i fangsten ikke kun skal være en eksklusiv rett for personer som er bosatt i visse deler av landet, men at det åpnes for at alle som ønsker det, kan delta i konkurransen om å bli tildelt kvote uavhengig av bosted i landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tilrår at dokumentet vedlegges protokollen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg at ein har sett det økonomiske utbyttet av å drive kommersiell fangst på kongekrabba opp mot dei moglege økologiske konsekvensane. Noregs Kystfiskarlag har i brev til næringskomiteen av 3. februar 2003 kravd at kongekrabba skal haldast på eit lågt nivå, og at fritt fiske er eit verkemiddel for å nå dette. Vidare la Noregs Fiskarlag på høyring i komiteen vekt på at fangst på kongekrabba strir mot tradisjonelt fiske, og at ho kan forrykke den naturlege balansen i økosystemet. Noregs Fiskarlag har derfor uttalt at målet må vere å prøve å fjerne krabba, og at det økonomiske utbyttet må vere underordna dette. Desse medlemene synest det er av særs interesse at næringsaktørane sine organisasjonar ikkje identifiserer seg med dei økonomiske interessene som forvaltninga av kongekrabba til no har tatt utgangspunkt i. Desse medlemene ser ikkje noko poeng i å tilleggje næringa slike interesser.

Desse medlemene har merka seg dei innspela som har komme frå representantar frå Havforskingsinstituttet og Noregs Fiskerihøgskole i forhold til spørsmålet om forvaltning av kongekrabba. Desse medlemene tar til etterretning at ein ikkje har tilstrekkeleg vitskapleg kunnskap til å slå fast om kongekrabba er ein trussel mot havmiljøet eller ikkje. Nettopp derfor må ein leggje føre-var-prinsippet til grunn. Desse medlemene meiner dette ikkje først og fremst er eit spørsmål om kongekrabba sin biologi, men om kva tilnærming ein har til økosystemet som heilskap. Føre-var-prinsippet er eit krav om at i situasjonar med stor grad av vitskapleg uvisse, skal risikoen for miljøskadar tilleggjast stor vekt i konkrete avgjerder. I sin konsekvens inneber dette at ein skal treffe tiltak allereie før eintydig vitskapleg kunnskap ligg føre.

Desse medlemene har merka seg at den offentlege debatten i stor grad har dreidd seg om verkemidla og i mindre grad om målet. Det er av mindre interesse om det er mogleg å utrydde kongekrabba. Om ein fastset eit mål om at bestanden skal haldast så lågt nede som mogleg, må passande verkemiddel komme som ein konsekvens av dette.

Desse medlemene meiner det er ein ekstra dimensjon i diskusjonen at kongekrabbelarver er pelagiske, og det er truleg at larvene blir tekne opp i ballastvatntankane til skip. Det er forventa stor auke i skipsfarten i våre nordlege havområde i dei nærmaste åra. Noreg risikerer derfor å bli eksportør av kongekrabbelarver, til dømes til Nord-Amerika.

Desse medlemene viser til at å redusere trugsmåla frå slike introduserte artar er eit hovudtema i oppfølginga av FNs konvensjon om biologisk mangfald. Konvensjonen er juridisk bindande etter at over 150 statar har underteikna protokollen. Noreg har gjennom ratifisering av konvensjonens artikkel 8 h forplikta seg til så langt det er mogleg og føremålstenleg å hindre innføring av, kontrollere og utrydde framande artar som kan true økosystem, artar sine leveområde eller artar direkte.

Desse medlemene meiner at kongekrabba ikkje først og fremst skal forvaltast som ein ressurs, men som ein potensielt svært skadeleg introdusert art. Dette vil vere i samsvar med Noregs internasjonale forpliktingar, mellom anna gjennom konvensjonen om biologisk mangfald. Desse medlemene er av den meining at det må setjast eit forvaltningsmål som seier at kongekrabba er ein uønska introdusert art i norske farvatn, og at bestanden derfor må haldast på eit så lågt nivå som mogleg.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa:

• – ta initiativ i den Norsk-russiske fiskerikommisjon om å innføre eit forvaltningsmål om å halde kongekrabbebestanden så langt nede som mogleg.

• – ta initiativ i den Norsk-russiske fiskerikommisjon om tiltak som kan gje bidrag til at forvalt­ningsmålet blir nådd. Slike tiltak kan til dømes vere: fritt fiske, fangstpremie, utkastforbod og å tillate fangst på hokrabber.

• – ta initiativ i den Norsk-russiske fiskerikommisjon for fangstkvoter som er store nok til å kunne forvalte kongekrabba som uønska i Noreg."