5.1 Sammendrag

Som et ledd i gjennomføringen og oppfølgingen av tiltaksplan mot fattigdom vil Regjeringen følge utviklingen av fattigdomsproblemet nøye og ha en løpende oppfølging og dokumentasjon av iverksatte tiltak. Hovedelementene i oppfølgingen av tiltaksplanen er utvikling av et sett med sosiale indikatorer som grunnlag for sosial rapportering, evaluering av enkelttiltak og en systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger og nye tiltak ("sosial revisjon"). Regjeringen vil legge til rette for en målrettet satsing på forskning og utvikling på feltet.

Som et ledd i norsk deltakelse i EUs rammeprogram for sosial inkludering vil det nasjonale systemet for sosial rapportering, så langt det er hensiktsmessig, tilpasses EUs indikatorer for måling av fattigdom. Dette vil gjøre det mulig å sammenligne utviklingen i Norge med andre land.

For å få belyst levekårene til en del svært marginaliserte grupper, som bostedsløse og personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelmisbrukere, er det aktuelt å iverksette blant annet utvalgsundersøkelser for å framskaffe informasjon.

Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert politikk for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltak mot fattigdom skal i størst mulig grad være begrunnet i kunnskap om faktiske forhold og hva som virker. Mangel på dokumentert kunnskap skal imidlertid ikke hindre tiltak som forventes å ha god effekt.

Regjeringen vil med bakgrunn i at fattigdom er et prioritert innsatsområde, stimulere til forskning om fattigdom.

Det legges opp til å styrke nordisk samarbeid og forsk­ning på området og utveksle gode tiltak, kunnskap og erfaringer. Det kan bli aktuelt å utvikle felles forskernettverk, arrangere ekspertkonferanser og gjennomføre felles nordiske undersøkelser.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er nødvendig med kontinuerlig arbeid for et rettferdig og solidarisk samfunn der ingen faller utenfor. Det er derfor viktig å følge opp og supplere handlingsprogrammet for sosial og økonomisk trygghet fra langtidsprogrammet 2002-2005. Tiltaksplanen mot fattigdom inneholder viktige tiltak som må følges videre opp i langtidsprogramperioden. Det er nødvendig med et kontinuerlig arbeid for utvikling av en solid og forutsigbar velferdsstat, som tilbyr rettighetsbaserte velferdsordninger til alle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tiltaksplanen mot fattigdom legger opp til årlig sosial rapportering i tillegg til økt forskning i forhold til enkeltgrupper. Det er nødvendig med mer kunnskap om omfanget av fattigdomsproblemene i Norge og ikke minst utviklingen over tid. Sosial rapportering og et bedre datagrunnlag slik det legges opp til, er viktig for å kunne evaluere tiltak som settes i verk, og gi grunnlag for nye og mer målrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at økt kunnskap om fattigdomsproblematikk er et nødvendig grunnlag for å vurdere videre tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at man må kunne kreve av en regjering som legger fram en tiltaksplan mot fattigdom, at den ikke samtidig, slik det ble gjort i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003, fremmer usosiale og forskjellsskapende forslag. Forslag som bl.a. økte egenandeler og lavere friinntektsgrense for uføretrygdede er eksempler på en slik politikk. Regjeringens håndtering av de høye strømprisene vitner heller ikke om stor forståelse for utjamning og fattigdomsdempende tiltak. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en årlig rapport for Stortinget når det gjelder forskjellsutviklingen i Norge og hvordan de ulike tiltakene for utjamning og mot økt fattigdom virker."