Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild–eng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at verdigrunnlaget som
var lagt til grunn for helseforetaks–loven, og som ble
uttrykt i proposisjonen, Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), og i innstillingen
fra sosialkomiteen, Innst. O. nr. 118 (2000-2001), er tatt med i
forslagsstillernes saksutredelse og lyder slik:
– Velferdsstatens
grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet
– Offentlig ansvar for å gi
hele befolkningen gode helsetjenester
– Respekt for det som er oppnådd
i norsk helsevesen
– Privat kjøpekraft skal
ikke styre helsetilbudet
– Politisk styring og innflytelse
for å sikre velferdspolitiske mål
– Nasjonale helsepolitiske mål
skal lojalt følges opp
– Forståelse og respekt
for enkeltindividet og at pasienter gis informasjon og rett til
medvirkning slik det er fastlagt i pasientrettighetsloven
Komiteen slutter seg til at dette
fortsatt er retningsgivende for de regionale helseforetakene og
helseforetakene.
Komiteen viser videre til at
det under behandlingen av lov om helseforetak ble uttrykt følgende enstemmige
komitémerknad i innstillingen side 28:
"På tross av et gjennomgående positivt
totalbilde av helsevesenet, så ser en også tydelig
tegn på mangler, ikke minst i spesialisthelsetjenesten,
eksempelvis.– Pasienter
som venter lenge på behandling enn det som er medisinsk
tilrådelig og ønskelig sett med pasientens øyne
– Overfylte avdelinger ved mange
sykehus, korridorpasienter
– Dårlig arbeidsmiljø for
personalet, bl.a. pga. korridorpasienter
– Mangel på likeverdige
tjenester
– Geografiske forskjeller i
medisinsk tilbud og praksis innenfor de enkelte arbeidsområdene
– Store forskjeller i ressursbruk
– Uklare ansvarsforhold
– For dårlig kostnadseffektivitet
Komiteen
mener at disse forhold både krever oppmerksomhet og fordrer
tiltak."
Et flertall i komiteen sa i sin innstilling
side 30:
"Flertallet viser til at denne helsereformen bl.a.
har følgende formål:– Klargjøre og fastlegge
ansvaret på alle nivåer
– Sikre at de nasjonale politiske
mål får gjennomslag
– Myndiggjøre sykehusene
slik at de innenfor rammene av helsepolitiske mål selv
kan styre ressursbruken
– Bedre tilgjengelighet, kvalitet
og omsorg
– Ledelsesmessig ansvar og stimulering
til å utnytte det beste i helsepersonellets og administrasjonens kompetanse
og ideer
– Legge til rette for bedre
ressursutnyttelse
– Sikre kvalitet i alle ledd
– Ta vare på det gode
som allerede er oppnådd i norsk helsevesen"
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser òg til at det under behandlingen
av helseforetaksloven ble uttrykt at et viktig ledd i helsereformen
var de fullmakter som foretakene fikk til å organisere
sin virksomhet og ordinære drift uten at eierne skulle
fristes til detaljstyring. Det ble også understreket at
denne friheten ikke skulle brukes til å skape usunne konkurranseforhold
i strid med hva som er medisinsk nyttig, og som kunne gå på tvers
av nasjonale helsepolitiske mål og prioriteringer.
Flertallet viser også til
at det i proposisjonen ble dokumentert kvalitetsforskjeller i spesialisthelsetjenesten,
og at det måtte være et hovedanliggende å sikre pasientene
en behandling som var kunnskapsbasert og bygd på klare
kvalitetskriterier, noe som legger et klart ansvar på foretakene
om god organisering og fordeling av oppgaver.
Flertallet har merket seg etter
besøk og befaringer ved flere regionale helseforetak at
mange nødvendige forbedringer er i ferd med å bli
oppnådd. Det behandles flere pasienter enn før,
pasientkøene minker og gjennomsnittlig ventetid er kortet
betydelig ned. Det vises også til eksempler på bedre
balanse mellom helseforetakenes inntekter og utgifter enn hva som
var tilfellet før statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Flertallet viser til helseministerens
svarbrev av 9. april 2003 på spørsmål
fra saksordfører hvor helseministeren gir merknader til
Dokument nr. 8:85 (2002-2003), og til hvordan han vil orientere
Stortinget om de foreliggende planene i helseforetakene. Helseministeren
sier:
"Et sentralt poeng med sykehusreformen var å organisere
helsetjenestene slik at:– det
ble en god overordnet styring av spesialisthelsetjenesten - og at
vi fikk en helsetjeneste som utviklet seg langs linjer som var trukket
av nasjonale politiske organer,
– at de utøvende foretakene
ble gitt helhetlige ansvar med tilhørende fullmakter slik
at de på en god og kraftfull måte kan realisere
en spesialhelsetjeneste innenfor de politiske rammer
Helseforetakslovens § 30
er et viktig virkemiddel for å sikre at tjenesten fungerer
på denne måten, slik at vesentlige saker bringes
opp til Helsedepartementet og i nødvendig utstrekning også kan
legges fram for Stortinget. Dette er et viktig element i Helsedepartementets håndtering
av de funksjonsfordelingsprosesser som pågår rundt
i de regionale helseforetakene. Overgripende og prinsipielle strukturendringer
vil ut fra dette være naturlige saker i foretaksmøtet.
Relevante
saker vil bli lagt fram for departementet og vil bli underlagt den
forutsatte behandling og styring fra departementets side. De vil
ut fra de spesifikke lovkrav og alminnelige spilleregler for forholdet
mellom Regjering og Storting i nødvendig utstrekning bli
forelagt Stortinget. I så henseende legger jeg stor vekt
på den rolle som det nye plan- og meldingssystemet skal spille
i denne sammenheng. Helsedepartementet legger opp til at det i St.prp.
nr. 1 skal være en plan- og meldingsdel, der aktuelle problemstillinger
blir presentert slik at vurderingen av disse kan inngå i
Stortingets samlede behandling av statsbudsjettforslaget.
I
Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil det blir gitt orientering om
den nærmere utforming av plan- og meldingssystemet og om
de pågående strukturprosessene i de regionale
helseforetakene. Når det gjelder fødselsomsorg
og akuttkirurgi som er sentrale temaer i flere av de foregående
prosessene, har dette vært til en bred behandling i Stortinget
gjennom behandlingen av akuttmeldingen. I den oppfølgning
og styring som nå skal skje fra min side, vil de premisser
som her er satt være et helt sentralt grunnlag."
Flertallet gir sin tilslutning
til de hovedlinjer som helseministeren trekker opp for den politiske
kontrollen og styringen av helseforetakene og de regionale helseforetakene.
Flertallet har merket seg at
han uttrykker
"at vesentlige saker bringes opp til Helsedepartementet
og i nødvendig utstrekning også kan legges fram
for Stortinget."
Flertallet har også merket
seg at helseministeren i Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil gi en
orientering om utformingen av et plan- og meldingssystem og om de strukturprosesser
som nå foregår i de regionale helseforetakene.
Flertallet merker seg at plan-
og meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet, St.prp.
nr. 1, slik at også Stortinget sammen med budsjettbehandlingen
kan gi sin vurdering av forhold som knytter seg til det statlige
eieransvaret for spesialisthelsetjenesten. Flertallet tror
dette er hensiktsmessig og gir sin tilslutning til dette, og mener
at helseministeren også med bakgrunn i en slik behandling
vil få et godt grunnlag for sin eierstyring.
Flertallet foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteen har merket
seg at det er betydelige forskjeller i basisbevilgninger til de
forskjellige regionale helseforetak. Komiteen forutsetter
at skjevheter som ikke er tilsiktet, rettes opp med gjennomføringen
av nytt finansieringssystem fra 1. januar 2004.
Komiteen har merket seg at noen
helseforetak har gått langt i planer om ny struktur på bl.a.
fødetilbud og akuttkirurgisk beredskap. I likhet med det
helseministeren har uttrykt i Stortinget, mener komiteen at
det er god grunn til å vurdere omfanget av slike planer.
Komiteen har merka seg at i debatten
rundt helseforetaka sitt arbeid med sjukehusstrukturen i dei enkelte
foretaksområda, har det vore reist spørsmål
om normtalet for fødeavdelingane på minst 400–500 fødslar
per år har vore absolutt. Det vart alt i samband med akuttmeldinga
slått fast at det ikkje skulle vere nokon absolutt norm.
Seinare har dette ved ulike høve i Stortinget vorte markert
på nytt. Også helseministeren har både
under debattar i Stortinget og i den offentlege debatt i media streka
under det same. For å fjerne ei eventuell usikkerheit omkring
dette vil komiteen seie klart ifrå om at
i samband med vurderingane av struktur for fødeavdelingar
og akuttberedskap i dei enkelte helseforetaka, skal det i tillegg
til normtala på 400–500 fødslar per år
også leggast vekt på reiseavstand, reisetid, tryggleik
for framkomelegheit og lokale tilhøve.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg helseministerens brev av
9. april 2003 til saksordføreren, der helseministeren varsler
at det i Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil bli gitt en orientering
om den nærmere utformingen av et plan- og meldingssystem
og om de pågående strukturprosesser i de regionale
helseforetakene. Disse medlemmer har også merket seg
at plan- og meldingsdelen skal inngå i budsjettdokumentet,
St.prp. nr. 1, slik at også Stortinget sammen med budsjettbehandlingen
kan gi sin vurdering av forhold som knytter seg til det statlige
eieransvaret for spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer vil peke på at
det allerede foregår vidtrekkende prosesser i de regionale
helse–foretakene når det gjelder struktur og funksjonsfordeling.
Disse prosessene kan føre til store endringer i bl.a. akuttberedskapen
og fødselsomsorgen, og noen helseforetak har også signalisert
at de kan tenke seg å forsere dette arbeidet slik at de
vil fatte vedtak allerede første halvår i år. Disse
medlemmer er derfor sterkt bekymret for at vesentlige endringer
i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå kan skje uten
at Stortinget får seg forelagt dette i tide, og på en
måte som gir reell innflytelse på utfallet.
Disse medlemmer står
fast ved at forslag om innskrenkinger og nedleggelse av lokalsykehus,
akuttmedisinsk beredskap, fødselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste
må forelegges Stortinget. Det er etter disse medlemmers mening
viktig at det øverste folkevalgte organ med ansvar for
spesialisthelsetjenestene i landet foretar beslutninger om de overordnede spørsmål
vedrørende større endringer i struktur, lokalisering
og kapasitetsnivå.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre at så skjer, og det betinger at
ingen slike vesentlige endringer foretas før Stortinget
har fått anledning til å behandle slike eventuelle
saker.
Disse medlemmer foreslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om at
større endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsnivå når
det gjelder spesialisthelsetjenestene, blir forelagt Stortinget
til behandling for å ivareta et helhetlig helsetilbud til
hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende
verdier.
Tiltak som berører pasientene
og forsemrer tilbudet bl.a. i forhold til den akuttmedisinske beredskapen, psykiatrien,
fødselsomsorgen og ambulansetjenesten, må ikke
iverksettes før Stortinget har fått behandlet slike
planlagte tiltak og endringer."