Utvalget har for det første drøftet hvilke formål kontrollen skal fylle, hvordan dette i praksis fungerer, og hvilke negative virkninger det kan få dersom kontrollen blir for omfattende. For det andre diskuteres det hva som er kontrollens ideelle omfang og rekkevidde, og videre hvilke kriterier Stortinget bør legge til grunn for sine kontrollvurderinger. Et viktig skille trekkes her mellom kontroll som tar sikte på å holde statsrådene ansvarlige, og kontroll som snarere har til hensikt å bidra til en mer forsvarlig og effektiv forvaltning.
Videre vises først hvordan det er regjeringen og den enkelte statsråd som står, og bør stå, i sentrum for Stortingets kontroll. Deretter drøftes det vanskeligere spørsmålet om i hvilken grad kontrollen også kan og bør rette seg mot den underliggende forvaltningen. Utvalget påpeker her at det ikke kan være vanntette skott mellom statsråden og embetsverket, men at Stortinget fortsatt bør utvise varsomhet i forhold til direkte gransking og vurdering av forvaltningen. Endelig reises det spørsmål om i hvilken grad et flertall på Stortinget skal kunne avgjøre hvilken kontroll som føres, eller om det er behov for å gi et kvalifisert mindretall av representantene klarere kontrollrettigheter. Utvalget stiller seg i prinsippet positivt til dette, og har flere forslag til hvordan mindretallets kontrollmuligheter kan styrkes.
Komiteen viser til
at regjeringen i vårt system står konstitusjonelt
og politisk ansvarlig overfor Stortinget, mens Stortingets ansvar
blant annet er å sikre at regjeringen følger opp
Stortingets vedtak. I forhold til embetsverket og den underliggende
forvaltning, står disse til ansvar overfor regjeringen,
ikke Stortinget. Etter komiteenssyn
er dette viktige prinsipper som bør bevares og beskyttes.
Komiteen vil understreke at både
kontroll- og konstitusjonskomiteen og de øvrige komiteer
spiller en viktig rolle i kontrollarbeidet. De enkelte komiteer
har en viktig oppgave i å følge opp på eget
fagfelt blant annet ved å se til at vedtak er gjennomført,
jf. St.meld. nr. 4 om utrednings- og anmodningsvedtak.
Komiteen vil understreke at selv
om kontroll er viktig, må den aldri få et slikt
omfang at den går på bekostning av andre presserende
oppgaver. Kontrollen må heller ikke dreie seg om detaljspørsmål,
men på feil som har politisk betydning eller har betydning
for samfunnets interesser.
Komiteen deler utvalgets vurdering
av at det er vanskelig å fastsette nærmere retningslinjer
for kontrollens ideelle omfang.
Komiteen vil understreke at Stortingets
kontroll med regjering og forvaltning både bør
bestå av såkalt legalitetskontroll - dvs. at lover
og instrukser blir fulgt, og mer skjønnsmessig kontroll.
Et viktig kriterium for det siste er at regjeringen har fulgt opp
Stortingets klare forutsetninger. Regjeringens opplysningsplikt
er et annet viktig kriterium i denne sammenheng.
Komiteen deler utvalgets vurdering
av at en forutsetning for en godt fungerende forvaltning er at statsråden
har ansvaret for å føre kontroll med underliggende
organer og at Stortinget fører kontroll med statsrådens
forvaltning av denne oppgaven. Ved omorganisering og delegering
er det viktig å opprettholde styringslinjene. Ingen statsråd
skal kunne delegere seg vekk fra ansvar.
Komiteen vil understreke betydningen
av at en regjering har fora hvor den kan utøve fri meningsutveksling,
til dels også skriftlig, uten fare for at opplysninger
kommer ut. Dette er viktig for demokratiet.
Komiteen viser videre til at
den parlamentariske kontroll i Norge tradisjonelt har utvist tilbakeholdenhet i
forhold til statsrådenes rent personlige forhold. Komiteen slutter
seg til utvalgets presisering av at Stortingets kontroll skal gjelde
statsrådenes embetsførsel, og at private forhold
kun er av relevans i den grad de får direkte og negativ
betydning for denne.
Komiteen anser det også viktig å styrke
mindretallets rettigheter. Initiativrett og mulighet for 1/3
av kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer til å få en sak
fram for Stortinget i plenum, er i så måte et
viktig skritt i riktig retning.