2. Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, registrerer at direktiv 98/44/EF om rettsleg vern av bioteknologiske oppfinningar (Patentdirektivet) er ein del av EØS-avtalen.

Ved å vedta direktivet vil Noreg få same konkurransevilkår og like juridiske rammevilkår for biologiske oppfinningar som i resten av EØS-området. Fleirtalet har merka seg at store deler av direktivet allereie er i samsvar med gjeldande norsk patentlovgjeving og praksis, men at direktivet gjer at ein må opna for patentering av planter og dyr.

Innhaldet i direktivet er svært omstridt og har vært gjenstand for ein lang prosess i EU-systemet. Denne prosessen har ført til endringar i direktivet. Direktivet har også vore prøvt for EF-domstolen. Den har slått fast at direktivet ikkje er i strid med Biodiversitetskonvensjonen.

Statsministeren og alle statsrådane frå Kristeleg Folkeparti og Venstre har teke dissens mot Regjeringa si avgjerd om å tilrå godkjenning av direktivet. Fleirtalet merkar seg at statsministeren ikkje gir tilslutning til Regjeringa sin politikk på dette området.

I samband med EØS-komiteen si avgjerd gav Regjeringa ei erklæring om tolking og handheving av direktivet. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa i erklæringa har understreka at det frå Noreg si side er ein føresetnad for å akseptera direktivet, at direktivet vert gjennomført på ein måte som tek vare på dei grunnleggjande prinsippa om respekt for menneskeverdet, og at direktivet vert gjennomført og praktisert på ein måte som er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen.

Fleirtalet legg vekt på at EF-domstolen har avklara at direktivet ikkje er i strid med konvensjonen, men skal gjennomførast og brukast slik at det ikkje strid mot Biodiversitetskonvensjonen.

Europaparlamentet har oppmoda kommisjonen om å føreslå endringar i patentdirektivet slik at isolerte menneskelege genar eller delar av eventuelle genar vert utelukka frå patentering. Fleirtalet deler Regjeringa si støtte til ei slik endring.

Fleirtalet støttar ei restriktiv praktisering ved gjennomføring av direktivet i Noreg, slik Regjeringa legg opp til.

Fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg. Regjeringa må sikra at eventuelle innstrammingar av direktivet vert gjort gjeldande for Noreg.

Ein viser elles til vedlagte brev frå Utanriksdepartementet v/utenriksministeren til næringskomiteen, datert 11. april 2003, 5. mai 2003 og 13. mai 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, vil understreke alvoret i de grunnleggende etiske og prinsipielle spørsmål patentdirektivet stiller oss overfor. Patentdirektivet sidestiller levende liv og materielle objekter. Regelverket for patentering av planter, dyr, organismer, celler, vev og gener skal være det samme som for materielle objekter som ostehøvler, støvsugere eller datamaskiner.

Det fundamentale skillet mellom levende og døde ting er grunnleggende i vår kultur og sivilisasjon, og noe av det første vi lærer barn. Når skillet mellom levende og dødt materiale viskes ut, kan det føre til svekket respekt for livet og naturen.

Disse medlemmer vil peke på at patentdirektivet legger til grunn at mennesker kan være oppfinnere av planter, dyr og andre organismer. Direktivet åpner også for at menneskelige gener som naturlig forekommer i menneskekroppen skal kunne patenteres. Når deler av mennesket gjøres patenterbart, rammer dette prinsippet om at mennesket er et ukrenkelig vesen.

Disse medlemmer vil understreke at patentdirektivet bygger på et instrumentelt natursyn hvor naturen kun har verdi gjennom menneskelige formål. Direktivet bryter med synet på at naturen har egenverdi. Direktivet åpner også for patentering av naturlig forekommende biologisk materiale, celler og gener som er identisk med naturlig forekommende materiale. Når oppdagelse og isolering av disse genene gjøres patenterbart, bidrar det til å utviske skillet mellom oppfinnelser og oppdagelser.

Disse medlemmer viser til at patentdirektivet ikke tar hensyn til utviklingslandenes rettigheter til å få inntekter fra egne naturressurser. Mesteparten av verdens biologiske mangfold befinner seg i utviklingsland. Dette er ressurser den voksende genteknologiindustrien er avhengig av. Patentdirektivet gir genteknologiindustrien fri tilgang på genressursene, og mulighet til å skaffe seg enerett til kommersiell utnyttelse av genene. Patentdirektivet legaliserer derfor såkalt genrøveri. Med gen-røveri menes at multinasjonale selskaper eller andre fritt kan hente genetisk materiale fra hvilket som helst artsrikt, men fattig land i sør og få patent på det. Patentet gir enerett til kommersiell utnyttelse av det genetiske materialet uten at noen av inntektene tilfaller landet eller lokalbefolkningen hvor genene ble hentet. Patentsøkeren trenger ikke engang å opplyse om hvor genene som ønskes patentert er hentet fra. Dette er et dypt usosialt regelverk som vil bidra til å øke forskjellene mellom de aller fattigste og de aller rikeste i verden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg bistandsorganisasjonenes klare holdning til direktivet, og deler synet til Norsk Folkehjelp som i sin høringsuttalelse nettopp understreker urettferdigheten genrøveri betyr. Norsk Folkehjelp skriver:

"Råstoffet til genteknologene er gener, og interessante gener finner man ofte i nyttevekster, kulturplanter og husdyr som lokalbefolkningen har brukt og foredlet i generasjoner. Problemet med å utstede patenter til forskere som har stjålet med seg gener og overført dem inn i nye organismer er at disse patentene bare belønner dem som har utført en liten del av en stor jobb."

Disse medlemmer har merket seg at Norges holdning til TRIPS og de pågående forhandlingene i WTO, er at land bør ha adgang til å forby patenter på planter og dyr. NORAD har kommentert dette i sin høringsuttalelse, og mener Norge vanskelig kan videreføre sin rolle i WTO-forhandlingene i forhold til utviklingsland, hvis patentdirektivet går igjennom i Stortinget. NORAD skriver:

"Norges holdning til TRIPS og de pågående forhandlinger i WTO for å endre TRIPS-avtalen, er at det skal være adgang til å forby patent på planter og dyr. Dette er i tråd med norsk rettspraksis og utviklingslandenes interesser. En tilslutning til patentdirektivet som gir patentbeskyttelse til planter og dyr, vil gjøre det vanskelig å forsvare opprettholdelse av norske posisjoner i WTO-forhandlingene."

Disse medlemmer vil også understreke at dersom kommersialiseringen av naturressursene ikke kommer dem som bor i området til del, vil viljen til vern av egne naturressurser kunne reduseres. Dette vil kunne ha negative følger for det biologiske mangfoldet, spesielt i regnskogsområder hvor innsamling og bevaring av genetiske ressurser kan være et alternativ til ødeleggende tømmerdrift.

Disse medlemmer vil peke på at Konvensjonen om biologisk mangfold, som trådte i kraft i 1993, slår fast at de kommersielle verdiene av utnyttelsen av det biologiske mangfoldet skal deles rettferdig mellom lokalbefolkningen, landet og det aktuelle kommersielle selskapet. I konvensjonsteksten heter det:

"Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak, og i samsvar med artiklene 16 og 19 og, om nødvendig, ved hjelp av den finansielle ordningen opprettet i artiklene 20 og 21, med sikte på å oppnå en rimelig og likeverdig fordeling med de kontraherende Parter som leverer disse ressursene, av resultatene fra forskning og utvikling og av fordelene som følger av kommersiell eller annen utnyttelse av genressursene. Slik fordeling skal skje på gjensidig avtalte vilkår." (Artikkel 15,7)

I Konvensjonen om biologisk mangfold heter det også at den enkelte stat har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser, og at adgang til genetiske ressurser krever godkjennelse fra den staten der de finnes. I konvensjonsteksten heter det:

"Idet det erkjennes at statene har suverene rettigheter over sine naturressurser, ligger myndigheten til å bestemme over tilgangen til genressursene hos de nasjonale regjeringer og er undergitt nasjonal lovgivning." (Artikkel 15,1)

(…)

"Tilgang til genetiske ressurser skal være avhengig av forutgående informert samtykke fra den kontraherende Part som leverer slike ressurser, med mindre annet er bestemt av vedkommende Part." (Artikkel 15,5)

Patentdirektivet er derfor i strid med konvensjonen, og Nederland klaget blant annet på denne bakgrunn direktivet inn for EF-domstolen. Norge støttet Nederland i denne saken. EF-domstolen delte ikke Nederlands og Norges syn i saken. Disse medlemmer vil understreke at EF-domstolen har sin kompetanse på EF-retten og det indre marked. Fortolking av folkerettslige avtaler er ikke innenfor EF-domstolens kompetanse. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at komiteens flertall velger å støtte seg til EF-domstolens fortolkning av Konvensjonen om biologisk mangfold. Sett i lys av at Norge støttet Nederlands klage, er dette oppsiktsvekkende.

Disse medlemmer vil peke på at direktivet kan styrke en utvikling i retning av monopolisering og ensretting av matproduksjonen i verden. Patenter på planter gjør det mulig for genteknologiselskaper å få kommersiell enerett til betydelige deler av verdens såkorn. Patentdirektivet kan dermed bidra til å forsterke maktkonsentrasjonen innen matproduksjonen i verden.

Disse medlemmer mener patentdirektivet ikke tar tilstrekkelig hensyn til bønders rett til å bruke egenprodusert formeringsmateriale til egne behov. Å bruke såkorn av egen avling er vanlig, og patentdirektivet vanskeliggjør dette.

Disse medlemmer vil også understreke at patentdirektivet strider mot prinsippet om at planteforedlere har fri adgang til å videreutvikle beskyttede sorter.

Disse medlemmer vil vise til de rettssaker som genteknologiselskapet Monsanto har ført mot flere canadiske bønder. Tester avslørte at det fantes genetiske rester av Monsantos patenterte og genmanipulerte planter i avlinger fra bønder som ikke hadde kjøpt frø fra Monsanto. Det er nærliggende å tenke seg at genmaterialet havnet i disse bøndenes avlinger som følge av genetisk forurensning, for eksempel ved pollen-spredning. Med patentloven i ryggen har Monsanto saksøkt flere bønder for på ulovlig vis å ha brukt Monsantos patenterte genmateriale. Dette er rettssaker Monsanto har vunnet, og canadiske bønder er idømt bøter. Rettssakene mot de canadiske bøndene er blant annet omtalt i tidsskriftet "Organic Consumers Association".

Disse medlemmer mener dette eksempelet tydeliggjør de vanskeligheter som oppstår når levende organismer som en plante skal behandles på linje med døde ting. Levende materiale formerer seg og sprer seg uten hjelp av mennesker. Det vil nødvendigvis oppstå situasjoner med usikkerhet når det er adgang til å ta patenter på teknisk framstilt biologisk materiale som likevel kan være naturlig forekommende i naturen. I slike saker vil patentdirektivet legge bevisbyrden på bonden som har fått avlingen sin infisert av genetisk forurensning. En bonde må i en slik sak bevise at han ikke har stjålet patentert såkorn.

Disse medlemmer vil peke på at patentdirektivet kan vanskeliggjøre utviklingen og bruken av medisinsk diagnostisering som krever bruk av patenterte menneskelige gener. Laboratorier som vil bruke patenterte gener kan bli nektet å bruke genet eller tvinges til å betale lisens for bruken av det. Dette kan vanskeliggjøre medisinsk forskning og utvikling i sin alminnelighet.

Disse medlemmer registrerer at bare seks EU-land har implementert patentdirektivet i sin lovgivning. Direktivet er meget kontroversielt, og Frankrike har gått langt i å utfordre intensjonen i direktivet i sin lovgivning. I tillegg har Europaparlamentet bedt Kommisjonen om å endre direktivet på vesentlige punkter.

Disse medlemmer har registrert at et mindretall bestående av 9 statsråder (inkludert statsministeren) i Regjeringen, anbefaler Stortinget å bruke reservasjonsretten (vetoretten) i forbindelse med patentdirektivet.

Disse medlemmer mener patentdirektivet om­-fatter så grunnleggende og omfattende etiske og prinsipielle spørsmål at saken er egnet til å legges ut for en rådgivende folkeavstemning. Muligheten for å bruke rådgivende folkeavstemninger finnes i det norske politiske systemet, og er tidligere brukt i spørsmål om oppløsning av unionen med Sverige, monarki, alkohol­forbud og Norges tilknytning til EU. Disse medlemmer mener en folkeavstemning om patentdirektivet vil muliggjøre en bred debatt som vil belyse de etiske og prinsipielle sidene ved saken.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet) legges ut til rådgivende folkeavstemning."

Når dette forslaget ikke får flertall, vil disse medlemmer fremme forslag om at Norge bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen, og ikke innlemmer patentdirektivet i norsk lovgivning. Hvis Norge reserverer seg mot EU-direktivet om "patent på liv", er det ikke et brudd på EØS-avtalen. Reservasjonsretten er en integrert del av avtalen, faktisk en så sentral del av avtalen at den er en forutsetning for at EØS-avtalen ikke strider mot Grunnloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget gir ikke samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Stortinget ber Regjeringa anvende reservasjonsretten mot EUs patentdirektiv."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at statsrådene fra Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å ta dissens i spørsmålet om aksept av EUs patentdirektiv - vedlegg XVII om opphavsrett.

"Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til tilrådingen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet) i samsvar med et vedlagt forslag. Vi legger særlig vekt på de etiske innvendinger mot den omfattende adgangen til patentering av levende materiale som følger av direktivet, bl.a. patentering av planer, dyr, hensynet til biologisk mangfold og hensynet til utviklingslandene og deres utnyttelse av egne genressurser."

Med utgangspunkt i denne dissensen vil disse medlemmer gjøre nærmere rede for Kristelig Folkepartis syn på EU-direktivet om patenter på bioteknologiske oppfinnelser ("patentdirektivet") og St.prp. nr. 43 (2002-2003). Disse medlemmer går imot patentdirektivet ut fra en helhetsvurdering hvor det legges særlig vekt på tre forhold. For det første etiske hensyn, herunder respekten for skaperverket og menneskeverdet. For det andre hensynet til miljøet, herunder "føre- var-prinsippet". For det tredje hensynet til utviklingslandenes interesser. Dette er avgjørende hensyn i Kristelig Folkepartis begrunnelse for å si nei til patentdirektivet.

Patenter benyttes for å gi tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelser. Dette har i en årrekke stimulert til offentliggjøring av oppfinnelser samtidig som patenthaver har vært sikret utbytte av det kommersielle potensialet ved sin oppfinnelse. I takt med utviklingen på det gen- og bioteknologiske området har det vokst fram en praksis for tildeling av patenter også på dette området.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å framheve at bruken av patenter og tilsvarende regler om beskyttelse av opphavsrett generelt fungerer som viktige virkemidler for å stimulere forskning og utvikling. Disse medlemmer vil også framheve at det er viktig å stimulere til utnyttelse av potensialet som ligger i bioteknologien. På dette som på mange andre områder kreves det at samfunnet trekker opp grensene for å unngå en uønsket utvikling.

Disse medlemmer vil påpeke at patentlovgivningen i Norge har vært relativt lik patentlovgivningen i andre europeiske land. Norsk praktisering av patentloven har imidlertid tradisjonelt vært mer restriktiv enn i internasjonal sammenheng. Disse medlemmer vil vise til at utviklingen innen patentpraksis her i landet har endret seg og slik åpnet for patenter på levende materiale, mikroorganismer, gener mv. Endringen i patentpraksis har gjennom behandling i Stortinget ved flere anledninger blitt påpekt.

Disse medlemmer vil trekke fram at Stortinget og flere regjeringer på 1990-tallet ga uttrykk for at det ikke bør åpnes for patentering av planter og dyr eller framgangsmåter til fremstilling av planter og dyr, og at det ikke bør være adgang til å gi patent på naturlig forekommende materiale (St.meld. nr. 8 (1990-1991); St.meld. nr. 36 (1990-1991), Innst. S. nr. 155 (1990-1991), St.meld. nr. 58 (1996-1997) Innst. S. nr. 150 (1997-1998)). Disse medlemmer viser til at det særlig har vært reist kritikk mot patentering av naturlig forekommende materiale. Stortingsflertallet har gjennom vedtak bedt om forskrifter til patentloven som kan sikre en restriktiv patentpraksis på dette området og således sikre videreføring av den hittil rådende patentpraksis (jf. Innst. O. nr. 15 (1996-1997) til lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (TRIPS-avtalen)). I påvente av behandlingen av EUs patentdirektiv er dette ikke blitt fulgt opp.

Disse medlemmer vil understreke at EUs patentdirektiv legger opp til et helt annet patentregelverk og en helt annen patentpraksis enn det som har vært tilfellet i Norge. Det innebærer også et brudd med de holdninger et flertall i Stortinget har gitt utrykk for tidligere.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Art. 5.2 i patentdirektivet der det gis adgang til patentering av deler av menneskekroppen og sekvenser av menneskegener når disse er isolert. Denne patentadgangen er meget omstridt internasjonalt, også innad i EU. Innenfor medisinske miljøer frykter man også at patentdirektivet på dette området kan bidra til å svekke medisinsk forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at Europaparlamentet bl.a. har vedtatt en resolusjon der en ber EU-kommisjonen om å klargjøre innholdet i denne artikkelen og endre direktiv 98/44/EC slik at patentering av hele eller deler av menneskelige gener eller gensekvenser skal ekskluderes fra patentadgang. Disse medlemmer mener at patentdirektivet, slik det er utformet, ikke samsvarer med det kristne menneskesyn og slik undergraver de grunnleggende holdninger til menneskets verdighet og integritet som vårt samfunn skal bygge på.

Disse medlemmer viser til at alt levende materiale, planter, dyr og naturlig forekommende materiale må ses som en del av skaperverket som vi er satt til å forvalte. Etter forvaltertanken har naturen en egenverdi som må beskyttes. Det er spesielt problematisk at direktivet i liten grad skiller mellom levende materiale som en finner i naturen og det som har vært bearbeidet. Det å få patent på det mange vil kalle oppdagelser fremfor oppfinnelser kan ikke sies å være i tråd med en slik etisk tankegang. Den form for enerett til utnyttelse av skaperverket som direktivet åpner for, strekker seg langt utover hva som kan anses å være tjenlig og forsvarlig.

Disse medlemmer vil påpeke sammenhengen mellom patentdirektivet og hensynet til biologisk mangfold. Det har vært betydelig diskusjon internasjonalt om forholdet mellom patentregelverket i EU og Biodiversitetskonvensjonen. Etter disse medlemmers vurdering vil direktivet kunne skape vansker i forhold til oppfølgingen av Konvensjonen om biologisk mangfold. Tilsvarende kan dette også gjelde Cartagena-protokollen og protokollen om plantegenetiske ressurser.

Disse medlemmer frykter bl.a. at adgangen til å ta patent på levende materiale som en finner i naturen, vil kunne føre til et forsterket tap av biologisk materiale og en ensretting av det biologiske mangfoldet, plante- og dyrelivet. Patentdirektivet vil også gjøre det vanskelig å følge opp Konvensjonen om biologisk mangfold. Respekten for naturen og hensynet til "føre-var-prinsippet" er derfor en vesentlig årsak til at disse medlemmer går imot patentdirektivet.

Hensynet til utviklingslandene dreier seg etter disse medlemmers vurdering om to forhold, retten til utnyttelse av egne genressurser og fordelingsvirkningene av gjennomføringen av et patentregelverk som EU-direktivet globalt. Omlag 90 pst. av verdens genressurser finnes i tropiske områder. Dette er også områder som i all hovedsak er utviklingsland. Disse medlemmer frykter at patentdirektivet vil føre til en massiv og ukontrollert utnyttelse av deres (utviklingslandenes) genressurser uten at disse landene sikres vederlag for dette. Dette gjelder særlig adgangen til å kunne ta patent på levende materiale bare ved å isolere det. Disse medlemmer er alvorlig bekymret for at Patentdirektivet vil føre til en enda skjevere fordeling av ressursene i verden. EUs patentdirektiv er derfor usolidarisk mot verdens fattigste. Det er en utvikling disse medlemmer vil kjempe hardt imot.

Utviklingslandene vil også kunne oppleve å måtte betale dyrt for produkter laget på grunnlag av deres opprinnelige genressurser. Dette gjelder både patentavgifter og andre vederlag. Disse medlemmer mener også at det er en risiko for at utviklingsland vil oppleve ytterligere hindringer for eksport av egne produkter fordi disse består av materiale som på de industrialiserte lands markeder er patentert. Den allerede svært skjeve ressursfordelingen i verden kan på denne måten forsterkes ytterligere. Dette er en vesentlig grunn til disse medlemmers holdning til patentdirektivet. Disse medlemmer mener dessuten at norsk tilslutning til EUs patentdirektiv vil kunne svekke Norges troverdighet og mulighet til å innta en pådriverrolle på dette området i internasjonale forhandlinger.

Disse medlemmer vil på dette grunnlag gå imot gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett.

Disse medlemmer viser til at et flertall i Regjeringen likevel er kommet til at patentdirektivet bør aksepteres. Regjeringen har imidlertid samlet seg om flere avbøtende tiltak som kan bidra til å svekke noen av de negative konsekvensene som disse medlemmerhar anført.

Disse medlemmer vil særlig framheve at Regjeringen legger opp til at Norge skal utnytte handlingsrommet som patentdirektivet tillater slik at direktivet praktiseres restriktivt. Regjeringen vil også innføre en opplysningsplikt for patentsøknader i Norge. Dette skal sikre opplysninger om hvor materialet som skal patenteres, faktisk er hentet fra. Det foreslås å opprette en egen etisk nemnd, og det såkalte "landbruksunntaket" skal ivaretas. Dette sikrer at bønder fremdeles skal ha rett til å bruke avlsdyr eller annet animalsk materiale fra dyr til egne landbruksformål uten at evt. patenthavere skal kunne kreve vederlag for slik bruk.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av Regjeringens forslag om at Norge skal ta til orde for en restriktiv linje i internasjonale fora når det gjelder utviklingen av patentregler. Regjeringen gjør det også klart at Norge ønsker å delta i EUs råd og grupper som gir etiske råd i tilknytning til bl.a. patentdirektivet. Regjeringen støtter dessuten den eventuelle innstramning i patentdirektivet i retning av det Europaparlamentet har foreslått. Når det gjelder følgene for utvik-lingslandene, vil disse medlemmer understreke at Regjeringen vil arbeide for at deres interesser i internasjonale forhandlinger blir ivaretatt. Dette gjelder både utnyttelsen av egne genressurser, beskyttelse av tradisjonell kunnskap og bistand i forhandlingene i WTO på patentområdet.