11.1 Komiteens merknader

Ved å sette fokus på kvinners helse har Regjeringen erkjent at kvinner og menn har blitt og blir behandlet ulikt i helse-Norge. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har laget en egen kvinnehelsestrategi som tar utgangspunkt i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge. Der påpekes behovet for åpnere prosesser i beslutninger og prioriteringer i helsetjenesten, der både kjønns- og brukerperspektivet skal vektlegges sterkere. Dette er etter komiteens syn nødvendig i og med at kvinner har mer kontakt med helsetjenesten, og møtene med helsetjenesten beskrives oftere som problematiske, konfliktfylte eller lite konstruktive.

Komiteen ser med interesse fram til at evalueringen av de fem første årene med fastlegeordning legges frem. I denne blir kjønnperspektivet viktig både på lege og pasientsiden. Det blir også interessant å følge vektlegging av kjønnsperspektiv i evalueringen av spesialisthelsetjenesten, som har gjennomgått store endringer i løpet av kort tid. Komiteen er fornøyd med at det er opprettet spesialiserte funksjoner for spesifikke kvinnesykdommer. Komiteen mener det er viktig å stimulere til økt forskning på kvinnehelse, og synes det er positivt at dette følges opp i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Arbeidet med å bedre statistikk over kjønnsfordeling med hensyn til diagnoser og bruk av tjenester, skal styrkes.

Komiteen peker på at kjønnsperspektivet i for liten grad gjenspeiles i medisinsk forskning, og at det særlig er manglende fokus på kvinners helse. Komiteen mener derfor at kjønnsforskjeller og problemstillinger knyttet til kvinners somatiske og psykiske helse må være en sentral premiss ved vurdering av forsk­ningsprosjekter. Ved ethvert prosjekt må en redegjøre for disse perspektiver, og dersom det er mulig, må prosjektet i sin utforming være slik at en får ny kunnskap om forskjeller mellom kjønnene.

Komiteen mener videre at det må etableres egne forskningsprosjekt som ivaretar både forskning på biologiske forskjeller og forskjeller mellom kjønnene i klinisk medisin. Viktig i denne sammenheng er også forskjeller i virkningsmekanismer og bruk av legemidler.

Både norske og internasjonale studier viser at lesbiske jenter er i en risikogruppe for utvikling av psykiske problemer, selvmord og rusproblemer. Komiteen mener det er bra at det er blitt øremerket midler som skal bidra til kompetansehevende tiltak for personell innen de forebyggende tjenestene og psykisk helsevern for å styrke kunnskaper om homoseksualitet.

Komiteen støtter Regjeringens satsing mot forebygging av spiseforstyrrelser. Et område som det imidlertid ikke er blitt rettet nok oppmerksomhet mot, er mødrenes rolle i det forebyggende arbeidet. De er i stor grad rollemodeller for sine døtre, og bør også bli rettledet i hvordan spiseforstyrrelser best kan forebygges.

Komiteen viser til at det finnes kjønnsforskjeller både når det gjelder alvorlige psykiatriske lidelser, og blant lettere lidelser. Rikstrygdeverkets statistikk viser at 18 prosent av sykefraværet blant 30-årige kvinner skyldes psykiske problemer. Komiteen mener at det vil være viktig å studere årsaker til langtidssykemeldinger for depresjoner og angst. Videre må en skaffe mer kunnskap om kvinner og rusmiddelmisbruk og ha fokus på kvinner som er utsatt for overgrep i barndommen.

Osteoporotiske brudd er kanskje en av våre mest utbredte og kjente kvinnesykdommer, selv om det også rammer menn, men har vært gjenstand for lite forsk­ning. Komiteen vil understreke betydningen av å prioritere forskning på dette området fordi det har store konsekvenser for helse og livskvalitet for den enkelte, samtidig som det har store samfunnsmessige konsekvenser.

Av dem som rammes av sykdomsgruppen muskel/skjelettsykdommer er det klar overhyppighet av kvinner. En del årsakssammenhenger er klarlagt, men ennå kreves ytterligere forskningsbasert viten om disse sykdomsgruppene. Komiteen mener det bør startes spesifikke forskningsprosjekt for disse sykdomsgruppene. Spesielt gjelder dette kronisk muskelsmertesyndrom/fibromyalgi. Det er behov for utvikling av kunnskap om diagnostisering, behandling og kognitiv terapeutisk tankegang i forhold til disse lidelsene.

Legemiddelforbruket og virkningene av legemidler er kjønnsavhengig. Komiteen mener derfor at det er viktig å få sikker kunnskap om disse forskjellene. Slik kunnskap kan man blant annet oppnå ved å studere legemiddelforbruket. I denne sammenheng vil opprettelse av et legemiddelregister være av særlig viktighet, slik at man har et instrument til å studere forskjellene i store behandlingsgrupper. I denne sammenheng er medikamentbruk hos eldre kvinner særlig viktig. Videre mener komiteen at det er behov for mer kunnskap om bruk av såkalte "lykkepiller" i behandling av barn og ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til helseministerens svar på representanten Røbekk Nørves spørsmål i Stortingets spørretime 22. januar 2003 vedrørende bruk av såkalte lykkepiller i behandlingen av depresjon og stemningslidelser. Det fremgår av helseministerens svar at eksisterende retningslinjer for slik behandling har svakheter, herunder at disse ikke omtaler behandling av barn og ungdom spesielt. Helseministeren opplyste at Sosial- og helsedirektoratet støttet et kvalitetshevingsprosjekt innen behandling av stemningslidelser som et samarbeidsprosjekt mellom ulike faggrupper. Videre ble det opplyst at direktoratet ville utarbeide nye retningslinjer for å heve kvaliteten i slik behandling på bakgrunn av erfaringene fra dette prosjektet.

Som komiteen tidligere har påpekt, er kvinner i en særlig utsatt posisjon når det gjelder konsekvenser av røyking. Kvinner er særlig sårbare overfor KOLS og lungekreft, og barn i mors liv har en økt sårbarhet både overfor passiv røyking og en røykende mor.

Det er mye som tyder på at kreft er i ferd med å bli en kvinnesykdom. Kreften rammer også menn og kvinner ulikt. Komiteen viser til at brystkreft er den hyppigste kreftform hos kvinner med 2 300 nye tilfeller årlig. Til enhver tid lever 25 000 kvinner med diagnosen. Det er viktig å videreføre mammografiscreeningen samtidig som en fortsatt har høy prioritet på forskning om denne kreftformen. Videre vises det til at lett tilgjengelighet for kvinner til diagnostikk og behandling er grunnleggende. Komiteen viser til positive resultater i behandlingen av denne pasientgruppen fra Sentralsykehuset i Rogaland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at mange kvinner som får operert sine bryster i forbindelse med brystkreft, får store fysiske plager og dermed også psykiske lidelser på grunn av dårlig utført kirurgi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at mammakirurgi bør bli en subspesialitet innenfor kirurgien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at brystkreftbehandlingen bør sentraliseres til færre sykehus med tilstrekkelig pasientvolum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svar på spørsmål fra representanten Karita Bekkemellom Orheim til helseminister Dagfinn Høybråten:

"Medisinske eksperter opplyser at antall inngrep har direkte sammenheng med hvilke metoder som benyttes ved inngrepet - og her helt konkret for om man har mulighet til å tilby brystbevarende kirurgi."

Og videre:

"Når det gjelder retningslinjer, har Sosial- og helsedirektoratet anbefalt at en på kort sikt bør redusere antallet sykehus som utfører brystkreftoperasjoner. Jeg synes det er viktig at en her utfordrer forestillingen om at alle sykehus skal gjøre alt. Dette er et veldig klart eksempel på at pasientene ikke alltid er tjent med det".

Som St.meld. nr. 16 (2002-2003) mer tar utgangspunkt i mangfoldet i befolkningen enn gjennomsnittet av befolkningen, tar også kvinnehelsestrategien på alvor mangfoldet blant kvinnene. Eldre kvinner, samiske kvinner, innvandrerkvinner, funksjonshemmede kvinner og kvinner med rusmiddelproblemer har til felles at de er en taus gruppe. Nettopp fordi de har vansker med å bli hørt, ser komiteen det som svært viktig at Regjeringen har tatt deres problemer på alvor og satt i gang tiltak for disse gruppene.

Komiteen har merket seg at diabetes er et gjennomgående tema gjennom hele Folkehelsemeldingen. Både som svangerskapskomplikasjon og som en risikofaktor for utvikling av seinkomplikasjoner er det viktig å forebygge diabetes. Komiteen er gjennom Folkehelseinstituttet blitt gjort kjent med at 300 norske barn får Type 1-diabetes hvert år. Dette plasserer Norge på verdenstoppen. Prosjektet Miljøårsaker til type 1-diabeteshar pågått i ett og et halvt år. Hovedmålet med undersøkelsen er å identifisere hva det er i miljøet som gir startskuddet til ødeleggelse av de insulinproduserende cellene. Dette vil på sikt kunne brukes til å forebygge type 1-diabetes. Dette prosjektet er unikt sammenlignet med andre studier fordi data fra denne studien og Mor og Barn-undersøkelsen kobles sammen. Prosjektet går imidlertid på sparebluss fordi det mangler finansiering for 2003. Dermed kan mye viktig forskning gå tapt fordi det ikke er midler til gjennomføringen. Komiteen foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at prosjektet "Miljøårsaker til type-1 diabetes" blir en del av den samlede folkehelseforskningen."

Helsetilsynets Fagråd for kvinnehelse har eksistert siden 2000 som en oppfølging av NOU 1993:13. Fagrådet skulle bistå Helsetilsynet i vurdering av helsetjenestetilbud, vurdere konsekvenser av helsepolitiske reformer, planer og utspill for kvinners helse og gi anbefalinger om pågående aktiviteter og saker i Helsetilsynet. Fagrådet har måttet konstatere at kjønnsperspektiv er fraværende i flere nye offentlige dokumenter (Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, Tiltaksplan mot fattigdom, Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen og Innhald og kvalitet i omsorgstenestene), og de ble utgitt etter at det tidligere Sosial- og helsedepartementet vedtok å ivareta likestilling og kjønnsperspektiv i planer og utredninger. Men som det ofte gis inntrykk av, foreligger det ikke dokumentasjon på systematisk forskjellsbehandling mellom menn og kvinner i Norsk helsevesen i dag. Det må likevel kreves at helsetjenesten undersøker om forskjellsbehandling foregår, og bidra til kartlegging av forsømte befolknings- og sykdomsgrupper. Fagrådet anbefaler at eldre kvinners helse bør få særlig oppmerksomhet. Dette har også Regjeringen lagt opp til, og komiteen er fornøyd med at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bedre kvalitet i eldreomsorgen der tjenesteutforming i lys av eldre kvinners livssituasjon og behov blir vurdert.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at kvinnehelse prioriteres i styringsdokumentet til helseforetakene."

"Stortinget ber Regjeringen om at forskning på kvinners helse prioriteres, og at det legges til rette for en opptrappingsplan innenfor den samlede forskningsinnsatsen på helseområdet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at vesentlige deler av NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge bør følges opp særskilt og foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete tiltak for oppfølging av NOU 1999:13 både med hensyn til hvordan samfunnet påvirker kvinners helse, og hvordan kvinners helse kan ivaretas bedre innen helsetjenestene, på egnet måte i løpet av kommende langtidsprogramperiode."

Komiteen ber Regjeringen prioritere tiltak innen forskning/utdanning og tiltak i arbeidslivet ved oppfølging av hvordan samfunnet påvirker kvinnehelsen.

Komiteen mener at det er viktig å synliggjøre kjønnskonsekvenser av de valg som gjøres, og den virksomhet som skjer, i samfunnet. Dette kan bare sikres ved å sørge for pådrivere for kvinnehelseperspektivet. Komiteen mener derfor at kvinneperspektivet må sikres ivaretatt i den medisinske forskningen og i utdanningen av helsepersonell ved høyskolene. Videre mener komiteen at det er viktig å sikre faglig fokus på kvinnehelseperspektivet også ved universitetene og høyskolene, og mener at det bør utarbeides en opptrappingsplan for opprettelse av forsker- og stipendiatstillinger tilknyttet sentra for kvinne- og kjønnsforskning. Innen en slik opptrapping bør det primært opprettes professorat ved de medisinske fakultetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å sikre midler til kvinneforskning og å sikre opprettelse av forskerstillinger tilknyttet sentra for kvinne- og kjønnsforskning. Kvinnehelseprofessorat opprettes ved de medisinske fakultetene Videre bes Regjeringen om å gjennomgå utdanningsplanene ved høyskolene for å sikre ivaretaking av kvinnehelseperspektivet i helseutdanningene. Tiltakene gjennomføres i løpet av kommende langtidsprogramperiode."

Komiteen understreker at kvinners deltakelse i samfunnet virker inn på kvinners helse. Arbeid er viktig for selvbildet og dermed for helsa. Det er viktig å tilrettelegge arbeidslivet for at gravide kan bli i jobb. Mange av de tunge kvinneyrkene fordrer så sterk helse at det nesten er umulig å oppnå full deltakelse over mange år. Det vil være avgjørende å endre arbeidsforholdene både ut fra målet om likestilling, men ikke minst ut fra et kvinnehelseperspektiv. Komiteen mener at noen tiltak allerede nå bør etableres og evalueres inntil mer presis viten om effekt av forskjellige tiltak for forebygging av psykiske lidelse og muskel/­skjelettlidelser foreligger.

Komiteen ønsker at det under det videre arbeid med utvikling av helsetjenestene i et kvinnehelseperspektiv særlig legges vekt på oppfølging av muskel- og skjelettlidelser.

Komiteen mener at opptreningsinstitusjonenes rolle må videreutvikles og sikres forutsigbar finansiering.

Komiteen viser til at fibromyalgi er den diagnosen som de senere år har rekruttert flest nye uføretrygdede kvinner. I 2001 var fibromyalgi årsak til uførhet hos minst 6 pst. av våre uføre fordelt på 9,5 pst. blant kvinner og 1,6 pst. blant menn. En stor del av disse er våre langtidssykmeldte. Komiteen viser til at Norge har verdens høyeste forekomst av denne lidelsen, og mener derfor at fibromyalgisyndromet bør være et satsingsområde.

Komiteen viser til at det i meldingen pekes på at det finnes mye viktig kunnskap som ikke tas i bruk, eller ikke får prege helsepolitiske beslutninger i praksis i helsevesen og trygdeetat. Komiteen er kjent med at vi i Norge har mangelfull kunnskap om spesifikk diagnostikk og behandling av muskelsmerter. Man evner derfor sjelden å stoppe smerteutviklingen i et tidlig stadium.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at opptreningssenteret Jeløy Kurbad i Østfold har spesialist i fysikalsk medisin med doktorgrad i fibromyalgi - årsak, behandling og forløp. Flertallet mener at fibromyalgi bør tas inn som et spesifikt satsingsområde i kvinnehelsepolitikken, og at det norske helsevesen trenger skolering og oppdatering på dette feltet for å kunne tilby pasientene et meningsfullt og effektivt behandlingsopplegg samt muliggjøre forebygging av tilstanden.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vurderer at det vil være hensiktsmessig å opprette et nasjonalt kompetansesenter for fibromyalgi, og ber Helsedepartementet vurdere dette nærmere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det bør etableres adekvate offentlige rehabiliteringstilbud, og at opptreningssenteret Jeløy Kurbad i Østfold bør gjøres til et kompetansesenter innen kronisk muskelsmerte/fibromyalgi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et kompetansesenter innen kroniske muskelsmerter/fibromyalgi på Jeløy Kurbad i Østfold."