Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jan L. Stub og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, har i denne innstilling kommet fram til et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene framover. Komiteen viser til avtalen inngått mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, barnehageavtalen fra 11. juni 2002, med varighet for perioden 2002-2005, og merknader og vedtak i Stortinget om barnehagepolitikken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 og budsjettet 2003. Komiteen konstaterer at Regjeringen har gjennomført et omfattende utredningsarbeid som forberedelse til stortingsmeldingen. På vesentlige områder fremmer Regjeringen endringer i forhold til det stortingsflertallet tidligere har gått inn for.
Komiteen tar utgangspunkt i Stortingets tidligere vedtak og nye opplysninger i barnehagemeldingen. Denne innstillingen innebærer endringer i forhold til tidligere vedtak, og komiteen konstaterer at avtalepartiene har endret sin avtale i tråd med disse endringene. Samtidig innebærer innstillingen endringer i forhold til forslagene i barnehagemeldingen. På denne måten har et bredt flertall i Stortinget kommet fram til en felles innstilling. Innstillingen innebærer at alle partier har måttet fire på sine primærstandpunkter, slik de er uttrykt i tidligere stortingsinnstillinger og i meldingen. Komiteen er av den oppfatning at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt en viktig og omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehageforeldrene og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet.
Komiteen viser til at Regjeringen samtidig har foreslått endringer i barnehageloven, og viser i den forbindelse til merknader og forslag i Innst. O. nr. 128 (2002-2003).
Komiteen vil legge til rette
for en barnehagepolitikk som ivaretar de behov barn og foreldre
har. Hovedmålet er gode oppvekst- og levekår for
barn og en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene.
Det er viktig å ivareta barn og foreldres rettigheter,
interesser og sikkerhet. Samtidig er målet å videreutvikle
en kvalitetsbevisst og effektiv barnehagesektor og -forvaltning.
Komiteen mener alle barn trenger
trygge og gode barnehageplasser. Flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere
omsorg for barna med deltakelse i arbeidslivet. Et tilstrekkelig
antall nye barnehageplasser må derfor bygges ut, slik at
alle som ønsker det får barnehageplass. En helhetlig
satsing skal sikre utbyggingen. På denne måten
får flere barn muligheten til å gå i
barnehage. Lavere foreldrebetaling på barnehageplassen
vil i tillegg sørge for at det ikke er familienes økonomi
som skal avgjøre om barn kan gå i barnehage eller
ikke. Komiteen vil understreke at full barnehagedekning
og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.
Komiteen mener at barn og foreldre
trenger tid sammen. Samvær mellom foreldre og barn gir
en god og trygg hverdag. Det er positiv bruk av felles ressurser å gi
småbarnsforeldre muligheter til å kombinere omsorg
og jobb. Tiltak som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta
i yrkeslivet, må videreutvikles. Det er kun når
barna har et fullverdig omsorgstilbud at foreldrene har reell valgfrihet.
Full barnehagedekning er et skritt i riktig retning.
Komiteen viser til at Regjeringens
mål for barnehagepolitikken er:
– barnehageplass
til alle som ønsker det
– økonomisk likebehandling
av private og kommunale barnehager
– lavere foreldrebetaling
– kvalitet og mangfold i tilbudet
Komiteen deler synet på disse
målene. Det er imidlertid nødvendig å konkretisere
målene ytterligere. Målet om full barnehagedekning
konkretiseres i oppdaterte utbyggingstall for hvert år.
Målet om lavere foreldrebetaling konkretiseres i klare
målsettinger for foreldrebetalingen. Komiteen har
merket seg at Regjeringen viser til OECD-studier som viser at norske foreldre
dekker en vesentlig større andel av kostnadene i sektoren
enn det som er tilfelle i andre land. Det understreker behovet for å få foreldrebetalingen
betydelig ned.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
mener målet om full behovsdekning er viktigst å nå først. Komiteen deler
oppfatningen om at dette er et avgjørende mål. Komiteen er
opptatt av å unngå at det skal oppstå motsetninger
mellom målet om full behovsdekning og øvrige mål
i barnehagepolitikken. Gjennom investeringstilskudd og et driftstilskudd
som utgjør om lag 80 prosent av driftsutgiftene fra 1.
mai 2004 ønsker komiteen å nå både
målene om full behovsdekning, begrensninger på foreldrebetalingen
og et mangfoldig og fleksibelt barnehagetilbud av høy kvalitet.
Komiteen konstaterer at det er
bred enighet om målet om full barnehagedekning. Det vises
i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) om barnehageloven,
hvor Regjeringen foreslår lovfesting av utbyggingsplikt
for kommunene. Samtidig må investeringstilskudd og driftstilskudd
sikre et finansieringsgrunnlag som sammen med foreldrebetalingen
gjør det mulig å drive nye barnehager.
Komiteen viser til at meldingen
slår fast at det er usikkerhet knyttet til hvor mange plasser
som trengs for å oppnå full behovsdekning. Lavere
priser vil øke etterspørselen, og flere kan også velge å utvide
fra deltidsplass til fulltidsplass. Det er i barnehageavtalen stipulert
at det må bygges 40 000 nye barnehageplasser i årene
2002-2005, for at full dekning skal nås. Stortinget har
i denne sammenheng bedt om at årlige behovsundersøkelser
framlegges Stortinget, slik at endelige måltall kan fastsettes,
og Barne- og familiedepartementet har i meldingen varslet at de
følger opp dette.
Komiteen konstaterer at det ennå ikke
sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast
at målet er full behovsdekning i løpet av 2005.
I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være
12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi
vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener
derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes
endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges
inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning
i løpet av 2005. Regjeringen bes i hvert enkelt budsjettforslag
komme tilbake til hvordan utbyggingen skal fordeles mellom barn
over og under 3 år.
Komiteen viser til at for å bidra
til utbygging av et tilstrekkelig antall barnehageplasser, ble det
i 2002 gjeninnført et stimuleringstilskudd for å øke
utbyggingstakten. Stimuleringstilskuddet ble satt til 20 000 kroner
per nye plass til barn under tre år og 16 000 kroner per
nye plass til barn over tre år. Dette ble videreført
i budsjettet for 2003. Komiteen har merket seg at
Regjeringen i revidert statsbudsjett foreslår å gjøre
om stimuleringstilskuddet til investeringstilskudd og øke
satsene vesentlig. Komiteen slutter seg til dette
forslaget, og mener investeringstilskuddet må holdes på et
høyt nivå inntil full behovsdekning er oppnådd. Komiteen mener
det bør vurderes en modell for investeringstilskudd etter
dette tidspunktet for å ivareta eventuelle strukturelle
endringer.
Komiteens oppfatning er at utforming
av barnehagepolitikken må vurderes i sammenheng med kommunepolitikken.
Kommunene har ansvar for lokale velferds- og samfunnsoppgaver. Regjeringen
viser i sin stortingsmelding at den ønsker å forsterke
kommunenes helhetlige ansvar for utviklingen i lokalsamfunnet, og
vil styrke kommunene.
Komiteen viser til at den finansieringsformen komiteen
legger opp til for 2004, gir kommunene en viktig rolle i utformingen
av barnehagepolitikken. Kommunene vil ha ansvaret for å følge
opp en utbyggingsplikt, de vil måtte ta ansvar for å likebehandle
private og offentlige barnehager, og de skal forvalte en forholdsvis
stor del av finansieringen av barnehagene. Samtidig vil også staten
ha et ansvar for å bidra til utbygging og likebehandling
av private og offentlige barnehager. Komiteen forutsetter
derfor et tett samarbeid mellom staten og kommunene, gjennom den etablerte
konsultasjonsordningen, for å sikre en god gjennomføring
av barnehagepolitikken.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
utreder forenklinger i barnehageregelverket med sikte på å gjøre
det enklere å etablere og drive barnehager. Dette legges
fram for Stortinget i egnet form.
Komiteen viser til fremlagt odelstingsproposisjon (Ot.prp.
nr. 76 (2002-2003)) om endringer i barnehageloven. Her foreslås
en lovfesting av en plikt for kommunene til å sørge
for et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig
alder, en plikt til økonomisk likebehandling av private
og kommunale barnehager og en lovfestet plikt for kommunene til å legge
til rette for en samordnet opptaksprosess. Komiteen støtter
disse forslagene og viser til merknader i Innst. O. nr. 128 (2002-2003).
Komiteen vil understreke at gjennomføringen
av barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler. Komiteen viser
for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen
fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
understreker at finansieringsmodell av barnehagesektoren må sees opp
mot mål om behovsdekning, redusert foreldrebetaling, kostnadskontroll,
lokaldemokrati, valgfrihet og mangfold. Komiteen deler
disse målene.
Komiteenhar
merket seg at forslagene til finansieringsform Regjeringen fremmer
i barnehagemeldingen er en annen enn den finansieringsformen Stortinget har
lagt opp til i tidligere behandlinger. Komiteen konstaterer
at Regjeringen argumenterer for en innlemming av midlene til eksisterende
barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004. Samtidig
foreslår Regjeringen at nye barnehager i en overgangsperiode
skal beholde det direkte statstilskuddet.
Komiteen har også merket
seg at Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003), fremlagt i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett, foreslår å overføre
rundt 280 mill. kroner fra driftstilskudd til økt investeringstilskudd.
På den måten vil det offentlige driftstilskuddet fra
1. august 2003 utgjøre om lag 76 pst. Komiteen gir
sin tilslutning til dette, og viser til merknader i innstilling
fra finanskomiteen om revidert statsbudsjett.
Komiteen fastslår at
finansieringen av barnehagene i inneværende stortingsperiode
skal utformes på følgende måte:
– Det offentlige
tilskuddet skal øke til om lag 80 pst. og økningen
skal skje fra 1. mai 2004.
– Offentlig tilskudd økes
ved at dagens øremerkede statstilskudd øker.
– Det kommunale tilskuddet tar
utgangspunkt i dagens bidrag.
– Som i dag skal det være
ulike satser på statstilskuddet for
barn under 3 år og for barn over 3 år. Familiebarnehager
har egen tilskuddssats.
– Ved innføring av makspris
fra 1. mai 2004 vil det innenfor det samlede offentlige tilskuddet
på om lag 80 pst. være behov for en buffer innenfor fylkesmannens
skjønnsramme for kommunesektoren for å utjevne
kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er forutsatt å være
200 mill. kroner.
– Det forutsettes at kommunesektorens
nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen
kommer gjennom det statlige tilskuddet, kommunesektorens relative
andel vil med dette reduseres.
– Kommunen får en lovfestet
plikt til en økonomisk likeverdig behandling av private
og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt
for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer i statsbudsjettet
for 2004 med forslag om hvordan dette innfases.
Komiteen viser til egne merknader
om foreldrebetalingen.
Det kommunale tilskuddet skal utjevne kostnadsforskjeller
mellom barnehagene innen kommunen, samtidig som en skjønnspott
hos fylkesmennene skal utjevne forskjeller mellom kommunene. Komiteen vil
understreke betydningen av at disse midlene brukes til å sikre
barnehagenes økonomi på bakgrunn av ulike kostnadssituasjoner.
Disse midlene er sentrale for å hindre den konflikten mellom
ulike mål som beskrives i meldingen.
Når det gjelder hvordan finansieringen
skal utformes etter at full dekning er oppnådd, og etter
avtaleperiodens utløp, viser komiteen til
de ulike partienes merknader i innstillingen fra kommunalkomiteen
om kommuneøkonomien.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig til rette for videreføring
av tilskuddet til tiltak for funksjonshemmede i barnehage i 2003. Komiteen forutsetter at
nivået på dette tilskuddet videreføres
som i dag, og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til forslag
til ny modell for fordelingen av tilskuddet i forbindelse med budsjettproposisjonen
for 2004. Barn med spesielle behov må få tilskudd
tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt
av PPT og/eller barnevernet. Når full barnehagedekning
og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal
tilskuddet evalueres og eventuelt justeres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at når full barnehagedekning
er oppnådd innføres en lovfestet rett til barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til enighet om lovfesting
av kommunens plikt til å dekke etterspørselen
etter barnehageplasser. Spørsmålet om en eventuell
rett på foreldrenes hånd vurderes i overgangen
til full barnehagedekning.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i stortingsmeldingen er bekymret for at makspris
vil ha negative konsekvenser for andre mål i barnehagepolitikken.
Særlig er Regjeringen bekymret for at makspris skal gå ut
over driftsøkonomien i barnehagene, utbyggingen og for
mangfold og kvalitet.
Komiteen tar til etterretning
bekymringene, og ønsker å innføre makspris
på en slik måte at det også ivaretar
de andre målene i barnehagepolitikken. Det er nødvendig å innføre
et system for makspris som samtidig ivaretar målene om
full behovsdekning, mangfold og kvalitet. Samtidig mener komiteen at
man ikke kan gi barnehagene ubegrenset rett til å velte
kostnader over på foreldrene. Det vil føre til
et system hvor de som kan betale mest får det beste tilbudet,
mens andre må ta til takke med langt dårligere
standard.
For å være sikker på at
innføring av maksprisen ikke kommer i konflikt med andre
mål, har komiteen presisert nærmere
hvordan en slik makspris skal utformes.
Det innføres en maksimalgrense (trinn
1) for foreldrebetalingen på 2 500 kroner (2002-kroner
pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1.
mai 2004. Samtidig økes satsene for statstilskuddet, slik
at samlet offentlig tilskudd fra 1. mai 2004 blir om lag 80 pst.
Det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag ikke reduseres
i forhold til i dag. Dersom en barnehage på tross av offentlig
tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten
rammes, kan man etter samtykke fra foreldreutvalget gå utover maksprisen,
i en avgrenset periode, maksimalt den periode 1. trinn gjelder.
Barne- og familiedepartementet utarbeider forskrifter som ivaretar
dette. Fylkesmannen er klageinstans i slike tilfeller.
Det innføres en maksimalgrense (trinn
2) for foreldrebetalingen på 1 500 kroner (2002-kroner
pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1.
august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning
nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full
behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet
for innføring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt.
Maksprisen skal gjelde barnehager med et ordinært tilbud
innenfor dagens lover og forskrifter. Det åpnes for at
man - under forutsetning av godkjennelse i foreldreutvalget - kan
gå ut over maksimalpris dersom barnehagen gir et tilbud
utover det ordinære tilbudet, og dersom en barnehage -
på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling - er
truet av nedleggelse.
Det skal være en øvre grense
for hvor langt over maksimalpris man kan gå. Før
trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige
erfaringer med makspris. Ved evalueringen legges det særlig
vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass
til alle som ønsker det i løpet av 2005. Departementet
bes utrede et slikt system nærmere, og komme tilbake til Stortinget
med sak om dette i løpet av våren 2005, når man
har erfaring med første fase av makspris.
Komiteen går inn for
at søsken skal ha moderasjon. Departementet må komme
tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteen viser til at lavere
foreldrebetaling gjennom økte overføringer og
en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert
betaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner
likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst
betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på hel-
eller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som
i dag. Det vises til dagens muligheter for friplass med hjemmel
i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og barnevernloven).
Staten skal dekke spesialpedagogiske tiltak gjennom særskilte
tilskudd til kommunene.
Redusert oppholdstid i barnehagen skal føre
til reduksjon i foreldrebetalingen sammenlignet med foreldrebetalingen
for en heltidsplass. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser
om reduksjon i foreldrebetaling for deltidsplasser.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 128 (2002-2003) i forbindelse med behandling av
forslag til endringer i barnehageloven. Komiteen går
her inn for å gi departementet den nødvendige
hjemmel for å gjennomføre regulering av foreldrebetalingen.
Komiteen går inn for
at i 2003 opprettholdes gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement,
men kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18
000 kroner til 9 000 kroner.
For 2004 skal det oppstå rett til skattefrihet
og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass
når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt, og
hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene
eller har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat
barnehage for aktivt å tilby disse til egne ansatte. Forutsetningen
er at vilkårene om innskudd/depositum og vedtektsfestet innsynsrett
mv. er oppfylt. Dette må utformes slik at små og
mellomstore bedrifter også kan delta. Plasser som bedriftsbarnehagen
tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av
skatte- eller avgiftsfrihet. Regjeringen utformer forskrifter, som
forelegges Stortinget, i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at
et samlet Storting nå har enes om en barnehageavtale som
sikrer økonomisk likebehandling av private og kommunale
barnehager gjennom lovs form. Etter disse medlemmers oppfatning
vil det være naturlig å se på hvordan
en likebehandling av arbeidstakere kan sikres særlig med tanke
på lønns- og arbeidsvilkår. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte
må følges opp med krav til kvalitet, ikke bare
gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom
likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale
barnehager.
Disse medlemmer ber Regjeringen
utrede denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at likebehandlingen
av private og offentlige barnehager er et mål i seg selv
og et virkemiddel for å nå full behovsdekning. Økonomisk
likebehandling er også en forutsetning for å nå målet
om redusert foreldrebetaling. Gjennom økonomisk likebehandling
vil private barnehager også kunne tilby gode lønns-
og pensjonsvilkår for sine ansatte. Spørsmålet
om inngåelse av tariffavtaler er et forhold mellom partene
i arbeidslivet.