Hovedmål for barnehagepolitikken

Komiteen vil legge til rette for en barnehagepolitikk som ivaretar de behov barn og foreldre har. Hovedmålet er gode oppvekst- og levekår for barn og en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. Det er viktig å ivareta barn og foreldres rettigheter, interesser og sikkerhet. Samtidig er målet å videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barnehagesektor og -forvaltning.

Komiteen mener alle barn trenger trygge og gode barnehageplasser. Flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere omsorg for barna med deltakelse i arbeidslivet. Et tilstrekkelig antall nye barnehageplasser må derfor bygges ut, slik at alle som ønsker det får barnehageplass. En helhetlig satsing skal sikre utbyggingen. På denne måten får flere barn muligheten til å gå i barnehage. Lavere foreldrebetaling på barnehageplassen vil i tillegg sørge for at det ikke er familienes økonomi som skal avgjøre om barn kan gå i barnehage eller ikke. Komiteen vil understreke at full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Komiteen mener at barn og foreldre trenger tid sammen. Samvær mellom foreldre og barn gir en god og trygg hverdag. Det er positiv bruk av felles ressurser å gi småbarnsforeldre muligheter til å kombinere omsorg og jobb. Tiltak som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet, må videreutvikles. Det er kun når barna har et fullverdig omsorgstilbud at foreldrene har reell valgfrihet. Full barnehagedekning er et skritt i riktig retning.

Komiteen viser til at Regjeringens mål for barnehagepolitikken er:

• – barnehageplass til alle som ønsker det

• – økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager

• – lavere foreldrebetaling

• – kvalitet og mangfold i tilbudet

Komiteen deler synet på disse målene. Det er imidlertid nødvendig å konkretisere målene ytterligere. Målet om full barnehagedekning konkretiseres i oppdaterte utbyggingstall for hvert år. Målet om lavere foreldrebetaling konkretiseres i klare målsettinger for foreldrebetalingen. Komiteen har merket seg at Regjeringen viser til OECD-studier som viser at norske foreldre dekker en vesentlig større andel av kostnadene i sektoren enn det som er tilfelle i andre land. Det understreker behovet for å få foreldrebetalingen betydelig ned.

Komiteen konstaterer at Regjeringen mener målet om full behovsdekning er viktigst å nå først. Komiteen deler oppfatningen om at dette er et avgjørende mål. Komiteen er opptatt av å unngå at det skal oppstå motsetninger mellom målet om full behovsdekning og øvrige mål i barnehagepolitikken. Gjennom investeringstilskudd og et driftstilskudd som utgjør om lag 80 prosent av driftsutgiftene fra 1. mai 2004 ønsker komiteen å nå både målene om full behovsdekning, begrensninger på foreldrebetalingen og et mangfoldig og fleksibelt barnehagetilbud av høy kvalitet.

Utbygging

Komiteen konstaterer at det er bred enighet om målet om full barnehagedekning. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) om barnehageloven, hvor Regjeringen foreslår lovfesting av utbyggingsplikt for kommunene. Samtidig må investeringstilskudd og driftstilskudd sikre et finansieringsgrunnlag som sammen med foreldrebetalingen gjør det mulig å drive nye barnehager.

Komiteen viser til at meldingen slår fast at det er usikkerhet knyttet til hvor mange plasser som trengs for å oppnå full behovsdekning. Lavere priser vil øke etterspørselen, og flere kan også velge å utvide fra deltidsplass til fulltidsplass. Det er i barnehageavtalen stipulert at det må bygges 40 000 nye barnehageplasser i årene 2002-2005, for at full dekning skal nås. Stortinget har i denne sammenheng bedt om at årlige behovsundersøkelser framlegges Stortinget, slik at endelige måltall kan fastsettes, og Barne- og familiedepartementet har i meldingen varslet at de følger opp dette.

Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning i løpet av 2005. Regjeringen bes i hvert enkelt budsjettforslag komme tilbake til hvordan utbyggingen skal fordeles mellom barn over og under 3 år.

Investeringstilskudd

Komiteen viser til at for å bidra til utbygging av et tilstrekkelig antall barnehageplasser, ble det i 2002 gjeninnført et stimuleringstilskudd for å øke utbyggingstakten. Stimuleringstilskuddet ble satt til 20 000 kroner per nye plass til barn under tre år og 16 000 kroner per nye plass til barn over tre år. Dette ble videreført i budsjettet for 2003. Komiteen har merket seg at Regjeringen i revidert statsbudsjett foreslår å gjøre om stimuleringstilskuddet til investeringstilskudd og øke satsene vesentlig. Komiteen slutter seg til dette forslaget, og mener investeringstilskuddet må holdes på et høyt nivå inntil full behovsdekning er oppnådd. Komiteen mener det bør vurderes en modell for investeringstilskudd etter dette tidspunktet for å ivareta eventuelle strukturelle endringer.

Kommunesektoren

Komiteens oppfatning er at utforming av barnehagepolitikken må vurderes i sammenheng med kommunepolitikken. Kommunene har ansvar for lokale velferds- og samfunnsoppgaver. Regjeringen viser i sin stortingsmelding at den ønsker å forsterke kommunenes helhetlige ansvar for utviklingen i lokalsamfunnet, og vil styrke kommunene.

Komiteen viser til at den finansieringsformen komiteen legger opp til for 2004, gir kommunene en viktig rolle i utformingen av barnehagepolitikken. Kommunene vil ha ansvaret for å følge opp en utbyggingsplikt, de vil måtte ta ansvar for å likebehandle private og offentlige barnehager, og de skal forvalte en forholdsvis stor del av finansieringen av barnehagene. Samtidig vil også staten ha et ansvar for å bidra til utbygging og likebehandling av private og offentlige barnehager. Komiteen forutsetter derfor et tett samarbeid mellom staten og kommunene, gjennom den etablerte konsultasjonsordningen, for å sikre en god gjennomføring av barnehagepolitikken.

Komiteen har merket seg at Regjeringen utreder forenklinger i barnehageregelverket med sikte på å gjøre det enklere å etablere og drive barnehager. Dette legges fram for Stortinget i egnet form.

Komiteen viser til fremlagt odelstingsproposisjon (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003)) om endringer i barnehageloven. Her foreslås en lovfesting av en plikt for kommunene til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, en plikt til økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager og en lovfestet plikt for kommunene til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess. Komiteen støtter disse forslagene og viser til merknader i Innst. O. nr. 128 (2002-2003).

Komiteen vil understreke at gjennomføringen av barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler. Komiteen viser for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien.

Finansiering av barnehagene

Komiteen konstaterer at Regjeringen understreker at finansieringsmodell av barnehagesektoren må sees opp mot mål om behovsdekning, redusert foreldrebetaling, kostnadskontroll, lokaldemokrati, valgfrihet og mangfold. Komiteen deler disse målene.

Komiteenhar merket seg at forslagene til finansieringsform Regjeringen fremmer i barnehagemeldingen er en annen enn den finansieringsformen Stortinget har lagt opp til i tidligere behandlinger. Komiteen konstaterer at Regjeringen argumenterer for en innlemming av midlene til eksisterende barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004. Samtidig foreslår Regjeringen at nye barnehager i en overgangsperiode skal beholde det direkte statstilskuddet.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003), fremlagt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, foreslår å overføre rundt 280 mill. kroner fra driftstilskudd til økt investeringstilskudd. På den måten vil det offentlige driftstilskuddet fra 1. august 2003 utgjøre om lag 76 pst. Komiteen gir sin tilslutning til dette, og viser til merknader i innstilling fra finanskomiteen om revidert statsbudsjett.

Komiteen fastslår at finansieringen av barnehagene i inneværende stortingsperiode skal utformes på følgende måte:

• – Det offentlige tilskuddet skal øke til om lag 80 pst. og økningen skal skje fra 1. mai 2004.

• – Offentlig tilskudd økes ved at dagens øremerkede statstilskudd øker.

• – Det kommunale tilskuddet tar utgangspunkt i dagens bidrag.

• – Som i dag skal det være ulike satser på statstilskuddet for barn under 3 år og for barn over 3 år. Familiebarnehager har egen tilskuddssats.

• – Ved innføring av makspris fra 1. mai 2004 vil det innenfor det samlede offentlige tilskuddet på om lag 80 pst. være behov for en buffer innenfor fylkesmannens skjønnsramme for kommunesektoren for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er forutsatt å være 200 mill. kroner.

• – Det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag til barnehager ikke reduseres i forhold til i dag. Økningen kommer gjennom det statlige tilskuddet, kommunesektorens relative andel vil med dette reduseres.

• – Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan dette innfases.

Komiteen viser til egne merknader om foreldrebetalingen.

Det kommunale tilskuddet skal utjevne kostnadsforskjeller mellom barnehagene innen kommunen, samtidig som en skjønnspott hos fylkesmennene skal utjevne forskjeller mellom kommunene. Komiteen vil understreke betydningen av at disse midlene brukes til å sikre barnehagenes økonomi på bakgrunn av ulike kostnadssituasjoner. Disse midlene er sentrale for å hindre den konflikten mellom ulike mål som beskrives i meldingen.

Når det gjelder hvordan finansieringen skal utformes etter at full dekning er oppnådd, og etter avtaleperiodens utløp, viser komiteen til de ulike partienes merknader i innstillingen fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig til rette for videreføring av tilskuddet til tiltak for funksjonshemmede i barnehage i 2003. Komiteen forutsetter at nivået på dette tilskuddet videreføres som i dag, og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til forslag til ny modell for fordelingen av tilskuddet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2004. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og eventuelt justeres.

Lovfestet rett

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at når full barnehagedekning er oppnådd innføres en lovfestet rett til barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til enighet om lovfesting av kommunens plikt til å dekke etterspørselen etter barnehageplasser. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes hånd vurderes i overgangen til full barnehagedekning.

Foreldrebetaling

Komiteen har merket seg at Regjeringen i stortingsmeldingen er bekymret for at makspris vil ha negative konsekvenser for andre mål i barnehagepolitikken. Særlig er Regjeringen bekymret for at makspris skal gå ut over driftsøkonomien i barnehagene, utbyggingen og for mangfold og kvalitet.

Komiteen tar til etterretning bekymringene, og ønsker å innføre makspris på en slik måte at det også ivaretar de andre målene i barnehagepolitikken. Det er nødvendig å innføre et system for makspris som samtidig ivaretar målene om full behovsdekning, mangfold og kvalitet. Samtidig mener komiteen at man ikke kan gi barnehagene ubegrenset rett til å velte kostnader over på foreldrene. Det vil føre til et system hvor de som kan betale mest får det beste tilbudet, mens andre må ta til takke med langt dårligere standard.

For å være sikker på at innføring av maksprisen ikke kommer i konflikt med andre mål, har komiteen presisert nærmere hvordan en slik makspris skal utformes.

Det innføres en maksimalgrense (trinn 1) for foreldrebetalingen på 2 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. mai 2004. Samtidig økes satsene for statstilskuddet, slik at samlet offentlig tilskudd fra 1. mai 2004 blir om lag 80 pst. Det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag ikke reduseres i forhold til i dag. Dersom en barnehage på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes, kan man etter samtykke fra foreldreutvalget gå utover maksprisen, i en avgrenset periode, maksimalt den periode 1. trinn gjelder. Barne- og familiedepartementet utarbeider forskrifter som ivaretar dette. Fylkesmannen er klageinstans i slike tilfeller.

Det innføres en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetalingen på 1 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt. Maksprisen skal gjelde barnehager med et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Det åpnes for at man - under forutsetning av godkjennelse i foreldreutvalget - kan gå ut over maksimalpris dersom barnehagen gir et tilbud utover det ordinære tilbudet, og dersom en barnehage - på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling - er truet av nedleggelse.

Det skal være en øvre grense for hvor langt over maksimalpris man kan gå. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer med makspris. Ved evalueringen legges det særlig vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. Departementet bes utrede et slikt system nærmere, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2005, når man har erfaring med første fase av makspris.

Komiteen går inn for at søsken skal ha moderasjon. Departementet må komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert betaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på hel- eller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag. Det vises til dagens muligheter for friplass med hjemmel i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og barnevernloven). Staten skal dekke spesialpedagogiske tiltak gjennom særskilte tilskudd til kommunene.

Redusert oppholdstid i barnehagen skal føre til reduksjon i foreldrebetalingen sammenlignet med foreldrebetalingen for en heltidsplass. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om reduksjon i foreldrebetaling for deltidsplasser.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 128 (2002-2003) i forbindelse med behandling av forslag til endringer i barnehageloven. Komiteen går her inn for å gi departementet den nødvendige hjemmel for å gjennomføre regulering av foreldrebetalingen.

Skatt

Komiteen går inn for at i 2003 opprettholdes gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement, men kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner.

For 2004 skal det oppstå rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt, og hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene eller har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat barnehage for aktivt å tilby disse til egne ansatte. Forutsetningen er at vilkårene om innskudd/depositum og vedtektsfestet innsynsrett mv. er oppfylt. Dette må utformes slik at små og mellomstore bedrifter også kan delta. Plasser som bedriftsbarnehagen tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av skatte- eller avgiftsfrihet. Regjeringen utformer forskrifter, som forelegges Stortinget, i tråd med dette.

Ansattes rettigheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at et samlet Storting nå har enes om en barnehageavtale som sikrer økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager gjennom lovs form. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være naturlig å se på hvordan en likebehandling av arbeidstakere kan sikres særlig med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte må følges opp med krav til kvalitet, ikke bare gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer ber Regjeringen utrede denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at likebehandlingen av private og offentlige barnehager er et mål i seg selv og et virkemiddel for å nå full behovsdekning. Økonomisk likebehandling er også en forutsetning for å nå målet om redusert foreldrebetaling. Gjennom økonomisk likebehandling vil private barnehager også kunne tilby gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte. Spørsmålet om inngåelse av tariffavtaler er et forhold mellom partene i arbeidslivet.