Fra og med 1. januar 2004 skal staten overta fylkeskommunenes
ansvar innen barne- og familievernområdet. Fra 1. januar
2004 skal fylkeskommunenes ansvar for spesialiserte helsetjenester
til rusmiddelmisbrukere samles i de regionale helseforetakene (Rusreform
I), og forutsatt Stortingets godkjennelse skal kommunene overta
ansvaret for institusjoner som tilbyr spesialiserte sosiale tjenester
og døgninstitusjoner for omsorg for rusmiddelmisbrukere
(Rusreform II).
Som følge av disse endringene vil fylkeskommunene få et
betydelig redusert ansvar, og inntektene må reduseres tilsvarende
gjennom et uttrekk i fylkeskommunenes frie inntekter. Beregningen
for uttrekk og fordeling av uttrekk er så langt basert
på regnskapstall for 2002 korrigert for ekstraordinære
pensjonsutgifter i 2002. Det samlede uttrekket på vel 3,7
mrd. kroner inkluderer driftsutgifter, utgifter til sentraladministrasjon og
fellesfunksjoner og reduserte gjeldsutgifter. Kostnadsnøkkelen
for fylkeskommunen endres i samsvar med uttrekket. Videre vil fylkeskommunens
gjeld til barnevernsinstitusjoner, familievernkontorer og institusjoner
som yter tjenester til rusmisbrukere bli slettet i forbindelse med
oppgaveendringene, og det vil bli gitt kompensasjon for merutgifter
knyttet til omlegging av feriepengeordningen 1991-1992, og for premieavviket for
pensjonsutgifter knyttet til 2002.
Fra og med 1. januar 2004 vil staten ved Mattilsynet overta
kommunenes ansvarsområde innen Næringsmiddeltilsynet
som er knyttet til drikkevannskontroll og kjøttkontroll.
I og med at kommunenes ansvarsområde reduseres, vil det
bli foretatt et uttrekk i kommunenes frie inntekter på 148
mill. kroner i 2003-kroner.
Komiteen finner det
riktig at fylkeskommunenes frie inntekter reduseres som følge
av statlig overtakelse av fylkeskommunenes ansvar innen barnevern
og familievern, og endringer i ansvaret innen behandling og omsorg
for rusmisbrukere. For at fylkeskommunene skal kunne ivareta sine
oppgaver på en forsvarlig måte, er det ved endring
av kostnadsnøkkelen viktig for komiteen å ta
hensyn til at den blir tilpasset den oppgavestruktur fylkeskommunene
får fra 2004.
Komiteen har merket seg at det
ved oppgaveendringene innen henholdsvis barne- og familievern og rusområdet,
er lagt til grunn de samme prinsippene som ved spesialisthelsetjenestereformen. Komiteen finner
det riktig at et nytt forvaltningsorgan overtar alle aktiva som
er knyttet til den virksomhet som er omfattet av oppgaveendringene
fra fylkeskommunen. De nye forvaltningsorganene skal også overta
de økonomiske forpliktelsene som er direkte knyttet til
reformområdene, og fylkeskommunens gjeld knyttet til aktiva
som overdras skal slettes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at det ikke er foretatt noen helhetlig og konkret
vurdering av om fylkeskommunene etter de ulike ansvarsoverføringene
har god nok økonomi til å ivareta sine oppgaver. Dette
arbeidet må gjøres umiddelbart. Flertallet viser
til merknad under kap. 14.2 om å gjennomføre casestudier
på enkeltkommuner og fylkeskommuner.
Flertallet viser til at underskuddet
som ligger igjen i fylkeskommunene etter sykehusreformen i hovedsak
er opparbeidet i sykehusene og det faktum at staten ikke tar ansvar
for å dekke det, har resultert i en ytterligere forverring
av fylkeskommunenes økonomi. Flertallet mener
tilsvarende kan skje med overføringen av ansvaret for rus-
og psykiatrifeltet. Flertallet viser til merknad
i Innst. O. nr. 51 (2002-2003) der flertallet ber Regjeringen gå i
forhandlinger med den enkelte fylkeskommune. Flertallet viser
til at Regjeringen også på dette område
har unnlatt å følge Stortingets pålegg.
Dette må nå gjennomføres i løpet av
høsten. Flertallet viser til at kompensasjonsordningen
som foreslås nå er dårligere enn den
som ble vedtatt for sjukehusreformen. Flertallet ber Regjeringen
legge til grunn en kompensasjon for utgifter minst på linje
med det som ble gitt for sykehusoppgjøret.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til flertallsmerknad i Innst. O.
nr. 51 (2002-2003) Rusreform I:
"Flertallet vil understreke at variasjonene innen
rusomsorgen gjør at det ikke er relevant å legge
til grunn beregningsnøkler for oppgjøret. Flertallet
mener at de store variasjonene må innebære at
overtakelsesprosessen starter ved at det gjennomføres separate
forhandlinger med alle fylkeskommunene. Flertallet mener at en delovertakelse
må innebære betydelig romslighet fra statens side."
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning
til overføring av ansvaret for rusområdet, familievern
og barnevern, gjennomføre separate forhandlinger med den enkelte
fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes."
Komiteens medlemmer i Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget har vedtatt en overtakelse av barne- og familievern
og rusomsorg. Disse medlemmer er tilfreds med dette. Disse medlemmer ser
dette som et ytterligere skritt i retning av en forståelse
for en nedleggelse av fylkeskommunen som eget forvaltningsledd.
Og at ansvaret for de aktuelle brukerområdene klargjøres
i større grad.
Disse medlemmer registrerer at
provenyer viser at en rekke fylker ved uttrekket sannsynligvis vil
få et større uttrekk enn den ressursbruken det
enkelte fylket har hatt på de gjeldende områder. Årsaken
kan være av forskjellig art, men disse medlemmer vil
peke på at inntektssystemet for kommunesektoren i sin helhet er
noe av årsaken. Ellers er det selvfølgelig forskjellige måter å utføre
tjenestene på som gir slike utslag ved denne type oppgavefordelingsendringer.
Det disse medlemmer imidlertid
er skeptisk til er "truslene" om nedleggelse av skoletilbudet og
andre viktige tjenestetilbud i fylkene, som en følge av
oppgaveendringene og uttrekket. Disse medlemmer støtter
prinsipielt forslaget, men vil presisere at dette ikke skal gå ut
over tilbudet i den videregående opplæringen. Disse
medlemmer vil her understreke Regjeringens ansvar for å passe
på at fylkeskommunen ivaretar det videregående
skoletilbudet til elevene på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil påpeke
at Fremskrittspartiet følger opp sine avtaler og flertallsmerknader,
og finner det derfor riktig at Regjeringen gjennomfører separate
forhandlinger med alle fylkeskommunene før forslaget gjennomføres.
Disse medlemmer finner det igjen
riktig å påpeke at denne problemstillingen ikke
hadde eksistert med Fremskrittspartiets finansiering av primæroppgavene,
da hadde ressursene fulgt brukeren uavhengig av hvilken kommune
eller hvilket fylke man bodde i.
Disse medlemmer vil også påpeke
at den seigpiningen av fylkeskommunen, dens ansatte og berørte brukere,
regjering og flertallet i Stortinget står bak er direkte
uansvarlig. Oppgavefordelingen (nedleggelse av fylkeskommunen) burde
vært klarlagt på et langt tidligere tidspunkt,
slik at den ansvarspulveriseringen vi har vært vitne til
kunne vært unngått.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (Rusreform II), er utsatt til
høsten 2003. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen i budsjettet for 2004 tar hensyn til de økonomiske
konsekvenser som følger av Stortingets vedtak når
det gjelder oppgaveendringene mellom forvaltningsnivåene
knyttet til Rusreform II.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003)
Om ny organisering av matforvaltningen der det ble vedtatt at staten fra
1. januar 2004 overtar oppgaver som tidligere har vært
forvaltet av de kommunale Næringsmiddeltilsynene, herunder
tilsyn med drikkevann og kjøttkontroll. Komiteen har
merket seg at dette medfører uttrekk av driftsmidler og
overføring av eierskap mellom kommunesektoren og staten. Komiteen viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003)
Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2003.