I perioden 1997-2002 har kommunesektoren hatt
en gjennomsnittlig realinntektsvekst på 1,6 pst. per år. Gjennomgående
har veksten i de frie inntektene i denne perioden vært
lavere enn veksten i de samlede inntektene. I samme periode har
aktiviteten i sektoren vært høy. Dette henger
i første rekke sammen med reformer og handlingsplaner innen
skolen, eldreomsorgen og helsesektoren. Disse tiltakene har medført
sterk vekst i investeringene. Investeringsvolumet økte
med over 35 pst. i 1997, fulgt av ytterligere økning i
1998 og 1999. I årene deretter har det vært svingninger
i investeringsaktiviteten. Sysselsettingen og produktinnsatsen (vareinnsatsen)
har økt mindre enn investeringene, men har hatt en noe
jevnere utvikling.
I årene 1997-99 var aktivitetsveksten
klart sterkere enn inntektsveksten, noe som førte til en
betydelig økning i underskudd før lånetransaksjoner.
Dette må ses i sammenheng med den høye investeringsaktiviteten
i kommunesektoren. Fra statens side er det lagt opp til at en betydelig
del av disse investeringene skal lånefinansieres, og at
det gis kompensasjon for renter og avdrag over en lang periode framover.
Det er bekymringsfullt at netto driftsresultat
har ligget på et svært lavt nivå gjennom
flere år, og at det for kommunene svekkes ytterligere i
2002. I kommunene utenom Oslo utgjorde netto driftsresultat mellom
2 og 2,5 pst. av inntektene i årene 1998-2001. I 2002 fikk kommunene
utenom Oslo en vesentlig svekkelse av netto driftsresultat, til
0 pst. av inntektene. I årene 1999-2001 hadde fylkeskommunene
samlet sett negative netto driftsresultat. Det spesielt svake driftsresultatet
i 2001 (-1,8 pst. av inntektene) må imidlertid ses i sammenheng
med sykehusreformen. Fylkeskommunene får en klar forbedring
av netto driftsresultat i 2002, til 0,8 pst. av inntektene.
Komiteen har merket
seg at kommunesektoren i perioden 1997-2002 har hatt en gjennomsnittlig realinntektsvekst
på 1,6 pst. per år, der veksten i de frie inntektene
gjennomgående har vært lavere enn veksten i de
samlede inntektene. Komiteen har merket seg at aktiviteten
og investeringene i kommunesektoren er høy og at dette
i første rekke henger sammen med reformer og handlingsplaner
innen skolen, eldreomsorgen og helsesektoren. Komiteen vil
bemerke at det er bekymringsfullt at aktivitetsveksten har vært
klart sterkere enn inntektsveksten de siste årene, noe
som har ført til en betydelig økning i underskudd
før lånetransaksjoner. For kommunene har denne
trenden forsterket seg ytterligere i 2002, noe som blant annet må ses
i sammenheng med høye tillegg i det kommunale lønnsoppgjøret
og høye pensjonsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har forventninger til at en styrket
kommuneøkonomi kombinert med økt lokal handlefrihet
vil snu denne negative utviklingen fra og med 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil bemerke at for å lykkes
med en snuoperasjon, avhenger dette også av at kommunesektoren
forholder seg til gitte rammebetingelser, og innretter aktiviteten
til denne. Trolig er det ytterligere potensial i mange kommuner
hva gjelder effektivisering og organisering, og dette må utnyttes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader og forslag under rammene for 2003 og 2004.
Flertallet påpeker behovet
for å sikre rammer som gir muligheter for en moderne og
velfungerende kommunesektor og viser til forslag om en plan for å rette opp
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
Flertallet viser til Regjeringens
mål om at det offentliges andel av den samlede verdiskapingen
i Norge skal sterkt ned i årene som kommer. Flertallet mener
dette er den største hindringen for å gi kommunene økonomisk
rom til å oppfylle folks behov.