3.1 Sammendrag

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 anslås nå til om lag 4 mrd. kroner, eller om lag 2 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med om lag 1,3 mrd. kroner, eller 0,9 pst. fra 2002 til 2003. Veksten er regnet i forhold til regnskap for 2002. På grunn av svikt i skatteinntektene ble regnskapet for 2002 2 mrd. kroner lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet i oktober.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2003 er nå nedjustert med 1 mrd. kroner sammenliknet med Stortingets budsjettvedtak. Nedgangen i skatteinntekter kompenseres ikke. Dette er i tråd med tidligere praksis som innebærer at kommunesektoren har fått beholde eventuell merskattevekst.

Kommunesektoren vil nyte godt av rentenedsettelsen den senere tid. Siden desember 2002 er Norges Banks styringsrenter satt ned fire ganger med til sammen 2 prosentpoeng. For kommunesektoren utgjør den langsiktige effekten av dette om lag 1,6 mrd. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble det vedtatt en bevilgning på 130 mill. kroner i økte skjønnsmidler til kommunene til dekning av økte sosialhjelpsutgifter som følge av økte strømpriser. Kommunal- og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en undersøkelse av hvordan økte strømpriser påvirker kommuneøkonomien. Gjennomgangen viser at kommunene totalt sett vil få økte utgifter som følge av høyere strømpriser, bl.a. økte energiutgifter og sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom at økte strømpriser påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftverk, samtidig som det kan gi rom for økt utbytte fra kommunalt eide kraftselskaper. Ut fra en samlet vurdering foreslås det at den vedtatte bevilgningsøkningen på 130 mill. kroner reduseres med 30 mill. kroner. Det er lagt til grunn at dette er en engangsbevilgning som ikke videreføres til 2004.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er bevilgningene innenfor kommuneopplegget samlet sett foreslått redusert med om lag 75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. I tillegg foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 275 mill. kroner. Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget. Medregnet engangsbevilgningen knyttet til økte strømutgifter innebærer bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 65 (2002-2003) at overføringene til kommunesektoren økes med om lag 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Generelle merknader

Komiteen er kjent med at det har vært et større tilfang av oppgaver enn inntekter for kommunesektoren de siste årene.

Komiteen har merket seg at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, basert på skatteinngangen hittil i år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at for å kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud er det viktig at kommunene får hensiktsmessige rammevilkår. Disse medlemmer mener at styrking av kommuneøkonomien er helt nødvendig, men at dette alene ikke vil være tilstrekkelig. Det må derfor arbeides parallelt med omfattende system- og strukturendringer med det formål å øke det lokale handlingsrommet.

Med bakgrunn i at kommunesektorens samlede netto rentebærende gjeld er på anslagsvis 70-80 mrd. kroner konstaterer komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti at kommunesektorens økonomi påvirkes positivt av et stramt statsbudsjett som har medført rentereduksjon. En rentereduksjon på 2 prosentpoeng, som svarer til reduksjonen i Norges Banks styringsrenter siden desember i fjor, vil på lang sikt redusere kommunesektorens renteutgifter med om lag 1,6 mrd. kroner på årsbasis. Disse medlemmer er oppmerksom på at størrelse på denne besparelsen på kort sikt er noe usikker fordi en del av kommunesektorens gjeld har langsiktig rentebinding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Kommuner og fylkeskommuner må derfor ha økonomiske rammer som setter den i stand til å tilby de tj­enestene innbyggerne har behov for. Derfor la Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2003 opp til en styrking av kommunesektorens økonomi med 3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i beste fall er naivt å tro at den rentenedgang som den internasjonale konjunkturnedgangen har avstedkommet, medfører noen betydningsfull bedring av kommunenes situasjon i inneværende år eller 2004. Disse medlemmer mener det ville være mer treffende å beskrive et slikt resonnement som en bevisst bortforklaring, all den tid man er kjent med at kommunenes rentebærende gjeld er tegnet med langsiktig rentebinding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker sterke og gode velferdskommuner som ivaretar befolkningen behov. Derfor la Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for i år opp til en styrking av kommunenes økonomi med over 8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Innenfor rammene i revidert budsjett bedrer disse medlemmer kommuneøkonomien med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg og fylkeskommunenes rammer med 0,4 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at fylkeskommunene ennå ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Følgene av ikke å kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd blir manglende investering og klassekutt i videregående skole, svekket kollektivtilbud og manglende mulighet til å fylle den regionale utviklingsrollen.

Disse medlemmer påpeker at fylkeskommunen har de samme problemene som kommunene med mang­lende samsvar mellom oppgaver og inntekter og manglende kompensasjon for inntektssvikt.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil understreka at den økonomiske situasjonen i kommunane stadig vert vanskelegare. Denne situasjonen har oppstått fordi staten har pålagd kommunane å bera tyngda av velferdstilbodet til innbyggjarane utan å syta for at tilstrekkeleg med pengar fylgjer med. Dette medfører både politikarforakt og ei de facto svekking av lokaldemokratiet i Noreg.

Denne medlemen viser til at det i inneverande år ikkje er teke omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren er påførte som konsekvens av nedgangen på dei internasjonale finansmarknadene. Det same gjeld i høve det akkumulerte underskottet i kommunesektoren. Senterpartiet registrerer at Regjeringa nå nedjusterer anslaget for kommunesektoren sin skatteinngang med 1 mrd. kroner i 2003 i forhold til nasjonalbudsjettet for 2003. Kommunenes Sentralforbund indikerer i si høyringsutsegn elles ein endå sterkare svikt i skatteinngangen.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) la inn ein kommunepakke på om lag 6,1 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg. Dette var ei oppfølging av Senterpartiet sitt opplegg i handsaminga av Kommuneøkonomiproposisjonen 2003 Innst. S. nr. 253 (2001-2002)).

For Senterpartiet er det viktig å hindra ytterlegare nedskjeringar og kutt i velferdstilbodet til innbyggjarane. Senterpartiet tek difor til orde for å kompensera for sviktande skatteinngang, og føreslår å auka løyvingane til kommunesektoren med 1 600 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Denne medlemen viser òg til merknader og framlegg om dette i Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Denne medlemen viser til at kommunane har ei total gjeldsbelastning på mellom 70 og 80 mrd. kroner. Ein stor del av denne gjelda er knytta til underfinansierte reformer frå staten si side. Regjeringa melder at kommunesektoren vil spara 1,6 mrd. kroner på rentenedgangen. Denne medlemen er sterkt uroa over den overforenklinga Regjeringa her gjer seg skuldig i. I røynda er mykje av kommunesektoren si gjeld knytta til fast rente. Senterpartiet viser til KS sitt høyringsbrev, der det vert fastslått at effekten av rentenedgangen er kring 500 mill. kroner årleg. Denne medlemen viser òg til at redusert rente gjev lågare avkastning mellom anna på pensjonsfonda i kommunane. Dei kommunale pensjonsfonda var i 2002 på om lag 125 mrd. kroner. Legg ein til grunn 2 pst. lågare rente medfører det ei lågare inntekt på 2500 mill. kroner. Denne medlemen er difor sterkt kritisk til Regjeringa si framheving av rentereduksjonar som eit element for å betra kommunane sin økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til effektiviseringsnettverkene i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og KS som viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom ressursinnsats og oppnådde resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter at det ikke bare er ressursinnsats som avgjør kvaliteten på kommunale tjenester, men at det er minst like viktig hvordan man organiserer tjenestene. Nettverkene viser også at læring fra de gode eksemplene er en viktigere faktor for å oppnå mer og bedre tjenester enn statlige pålegg og detaljstyring. Mens opposisjonen er opptatt av mer penger er disse medlemmene også opptatt av flere og bedre tjenester igjen for pengene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Regjeringen på den ene side mener at det ikke er sammenheng mellom kvalitet og ressursbruk og på den andre side mener det må gjøres store endringer i inntektssystemet fordi vekstkommuner ikke har nok inntekter, og derfor ikke kan tilby nok tjenester av god kvalitet i forhold til sine behov. Skulle en ta Regjeringens argumenter på alvor, skulle det ikke være noen grunn til omlegginger av inntektene i og med at de ikke spiller noen rolle. Slik er det selvfølgelig ikke.

Disse medlemmer viser til brev fra ordføreren i Sandefjord på vegne av 24 ulike kommuner landet rundt, der de påpeker at det er variasjoner i inntekt som er hovedårsaken til varierende tjenestetilbud. Dette står i sterk kontrast til Regjeringens uttalelser om at det ikke er sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet.

Disse medlemmer vil påpeke at god økonomi i seg selv ikke fører til, men det er en forutsetning for, gode tjenester. Økning i ramma og endringer i inntektssystemet som skal gi alle kommuner mulighet til å ta lokalpolitiske valg, tilby kvalitet og god tilgang på tjenester er derfor nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i Budsjett inst. S. nr. 5 (2002-2003).

Disse medlemmer viste i budsjett for 2003 til en rapport fra KS i Vestfold og flere av Vestfold-ordførerne om en mer rettferdig symmetrisk modell for inntektsutjevning. Dagens skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen av inntektene øker bidrar til å øke forskjellene mellom fattige og rike kommuner. Særlig rammer dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter og store investeringsutgifter. Disse medlemmer støtter derfor en slik utredning.

3.2.2 Virkningen av økte kraftpriser

Komiteen viser til at Regjeringen ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble bedt om å legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder økte kostnader til sosialhjelp, jf. Innst. S. nr. 126 (2002-2003). Komiteen viser videre til at det ved samme behandling ble vedtatt en bevilgning på 130 mill. kroner i økte skjønnsmidler til kommunene til dekning av økte sosialhjelpsutgifter. Komiteen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet våren 2003 har foretatt en slik vurdering som Stortinget ba om. Gjennomgangen viser at kommunene totalt sett vil få økte utgifter som følge av høyere strømpriser, blant annet økte energiutgifter og økte sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vil også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom at økte strømpriser påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftverk, samtidig som det kan gi rom for økte utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper. Komiteen konstaterer at Regjeringen ut fra en samlet vurdering foreslår at den vedtatte bevilgningsøkningen på 130 mill. kroner reduseres med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det flertall i Stortinget som ved behandlingen av Innst. S. nr. 126 (2002-2003) og Innst. S. nr. 127 (2002-2003) vedtok flere tiltak, deriblant å bevilge130 mill. kroner til dekning for kommunenes økte sosialutbetalinger som følge av økte strømpriser.

Flertallet registrerer at Regjeringen i Kommuneproposisjonen 2004 estimerer de samlede merutgiftene til disse formålene til 157 mill. kroner. På spørsmål nr. 69 fra Senterpartiets stortingsgruppe svarer Kommunal- og regionaldepartementet:

"Energiutgiftene har økt med 157 mill. kroner fra første kvartal 2002 til første kvartal 2003. 122 mill. kroner kan føres tilbake til oppgangen i strømprisene, mens de resterende 35 mill. kroner skyldes økt forbruk. Utgifter til økonomisk sosialhjelp som direkte kan knyttes til økte strømpriser, har økt med om lag 85 mill. kroner."

Flertallet vil vise til at Regjeringens beregninger kun relaterer seg til strømregninger fra første termin. Det er lite som tyder på at regningen for 2. kvartal vil bli særlig mindre og at det derfor må påregnes økt utgifter til sosialhjelp også for den perioden.

Flertallet mener på bakgrunn av dette at det er all grunn til å følge med på hvordan økte strømpriser slår ut for dem som får problemer og hvilke samlede økonomisk virkning dette har for kommunene.Flertallet viser til sine respektive merknader i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

3.2.3 Barne- og familiedepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 foreslås en omdisponering av 280 mill. kroner fra driftstilskudd til investeringstilskudd innenfor barnehagesektoren. Omdisponeringen har sammenheng med Regjeringens prioritering av målet om full behovsdekning. Disse medlemmer viser til nærmere redegjørelse i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003.

3.2.4 Kommunal- og regionaldepartementet

Komiteen har merket seg at det foretas omdisponeringer som følge av oppgavedifferensiering mellom kommunene og fylkeskommunene.

Skolebygg

Komiteen har merket seg at det har vært meget stor interesse i kommunesektoren for ordningen med rentefrie lån til opprustning, rehabilitering og oppføring av skoleanlegg, der investeringsrammen på 2 mrd. kroner for 2003 ble disponert i løpet av årets to første måneder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at lånerammene blir utvidet med 1 mrd. kroner i 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i budsjett for 2003 om en direkte tilskuddsordning til dekning av utgifter til opprustning av skolebygg.

Disse medlemmer viser til at det ifølge Husbanken kom inn søknader til støtte til opprustning av skoler for 11,5 mrd. kroner i første kvartal i år. Disse medlemmer mener derfor ordningens rammer må utvides og ber Regjeringen fremme forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økte rammer til ordningen med rentefrie lån til opprustning av skolebygg i statsbudsjett for 2004."

Disse medlemmer påpeker at problemet med ordningen, i tillegg til at rammen er for liten, er at mange kommuner ikke har råd til å benytte seg av den. Fattige kommuner, og de er det etter hvert blitt mange av, har ikke mulighet til å betale avdragene på en slik investering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om å øke investeringsrammen for oppussing av skolebygg med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at dette ikke innebærer noen store utgifter for staten på årsbasis, og er av den oppfatning at rammen kunne vært ytterligere styrket. Med ledig kapasitet i byggebransjen er det slik disse medlemmer ser det, fornuftig å satse mer på å ruste opp skolebygg som i altfor mange kommuner ikke er i tilfredsstillende stand. Disse medlemmer vil videre bemerke det problemet som er med denne utlånsordningen, der de "fattigste" kommunene ikke har råd til å ta opp denne type lån, noe som rammer elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er derfor av den oppfatning at oppussing av skolebygg burde være en statlig oppgave, ved at staten for en periode overtar ansvaret for skolebygningene, og foretar den nødvendige rehabilitering av disse.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positiv til at rammetilskuddet til kommunene økes med 6,2 mill. kroner i 2003 som følge av høyere aktivitet i skolefritidsordningen enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen først vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Disse medlemmer mener at kommunenes dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Disse medlemmer ønsker utbygging og redusert foreldrebetaling.

Disse medlemmer viser til sine respektive merknader og forslag i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett 2003 om at tilskuddet til skolefritidsordningen skal øremerkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en rekke områder innenfor Utdannings- og forskningsdepartementets område har fått reduserte økonomiske rammer for sin drift. Disse medlemmer viser til at skolefritidsordningen ikke er noen prioritert oppgave. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer ikke at bevilgningene til dette formålet skal økes, men heller reduseres. Det blir opp til brukerne og tilbyderne av skolefritidsordningen å gi et tilbud som er i forhold til de økonomiske rammene som er til disposisjon, samt betalingsvillighet i markedet.

3.2.5 Sosialdepartementet

Komiteen vil vise til at rammene for prosjektmidler økes med 5 mill. kroner i tilknytning til forslag om kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes ansvar for rusmiddelmisbrukere. På grunn av færre søknader om refusjon enn forventet reduseres bevilgningen til kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse, forvaring, varetektssurrogat og sikring med 20 mill. kroner.

3.2.6 Utdannings- og forskningsdepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning. Flertallet har merket seg forslaget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om økning i bevilgningen til norskopplæring på 275 mill. kroner. Det vises ellers til merknader under kapittel 20.5.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i budsjettavtalen som ble inngått i komiteen statsbudsjettet for 2003, ble enig om å kutte denne posten med 10 mill. kroner. Disse medlemmer finner det på bakgrunn av dette merkelig når Regjeringen foreslår å bevilge 275 mill. kroner ekstra i Revidert nasjonalbudsjett på den samme posten. Disse medlemmer viser til at det for en rekke sektorer er for lave bevilgninger i forhold til behovet. Eksempelvis gjelder dette sykehussektoren og forskningssektoren for å nevne noen. Disse medlemmer finner det merkelig at Regjeringen uten videre kan bevilge 275 mill. kroner ekstra i tilskudd til norskopplæring for innvandrere. Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens begrunnelse om at en rekke kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning, noe som har medført aktivitetsvekst. Disse medlemmer vil påpeke at introduksjonsprogrammet for voksne innvandrere nettopp er vedtatt i Stortinget, og skal virke fra 1. september 2004. Disse medlemmer vil derfor understreke at den aktivitetsveksten som har funnet sted når det gjelder norskopplæring for innvandere må finansieres av de kommunene som har gjennomført dette på et selvstendig grunnlag.