Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra
2002 til 2003 anslås nå til om lag 4 mrd. kroner, eller
om lag 2 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke
med om lag 1,3 mrd. kroner, eller 0,9 pst. fra 2002 til 2003. Veksten
er regnet i forhold til regnskap for 2002. På grunn av
svikt i skatteinntektene ble regnskapet for 2002 2 mrd. kroner lavere
enn anslaget i nasjonalbudsjettet i oktober.
Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter
i 2003 er nå nedjustert med 1 mrd. kroner sammenliknet med
Stortingets budsjettvedtak. Nedgangen i skatteinntekter kompenseres
ikke. Dette er i tråd med tidligere praksis som innebærer
at kommunesektoren har fått beholde eventuell merskattevekst.
Kommunesektoren vil nyte godt av rentenedsettelsen den
senere tid. Siden desember 2002 er Norges Banks styringsrenter satt
ned fire ganger med til sammen 2 prosentpoeng. For kommunesektoren
utgjør den langsiktige effekten av dette om lag 1,6 mrd.
kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003)
ble det vedtatt en bevilgning på 130 mill. kroner i økte skjønnsmidler
til kommunene til dekning av økte sosialhjelpsutgifter
som følge av økte strømpriser. Kommunal-
og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en undersøkelse
av hvordan økte strømpriser påvirker
kommuneøkonomien. Gjennomgangen viser at kommunene totalt
sett vil få økte utgifter som følge av
høyere strømpriser, bl.a. økte energiutgifter
og sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vil
imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter
for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom at økte
strømpriser påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter
fra kraftverk, samtidig som det kan gi rom for økt utbytte
fra kommunalt eide kraftselskaper. Ut fra en samlet vurdering foreslås
det at den vedtatte bevilgningsøkningen på 130
mill. kroner reduseres med 30 mill. kroner. Det er lagt til grunn
at dette er en engangsbevilgning som ikke videreføres til
2004.
I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er bevilgningene
innenfor kommuneopplegget samlet sett foreslått redusert med
om lag 75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. I tillegg
foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere
og flyktninger på 275 mill. kroner. Disse midlene holdes utenom
kommuneopplegget. Medregnet engangsbevilgningen knyttet til økte
strømutgifter innebærer bevilgningsforslagene
i St.prp. nr. 65 (2002-2003) at overføringene til kommunesektoren økes
med om lag 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
Komiteen er kjent
med at det har vært et større tilfang av oppgaver
enn inntekter for kommunesektoren de siste årene.
Komiteen har merket seg at anslaget
for kommunesektorens skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, basert på skatteinngangen
hittil i år.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at for å kunne
opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud er det viktig at kommunene
får hensiktsmessige rammevilkår. Disse
medlemmer mener at styrking av kommuneøkonomien
er helt nødvendig, men at dette alene ikke vil være
tilstrekkelig. Det må derfor arbeides parallelt med omfattende
system- og strukturendringer med det formål å øke
det lokale handlingsrommet.
Med bakgrunn i at kommunesektorens
samlede netto rentebærende gjeld er på anslagsvis
70-80 mrd. kroner konstaterer komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti at kommunesektorens økonomi
påvirkes positivt av et stramt statsbudsjett som har medført
rentereduksjon. En rentereduksjon på 2 prosentpoeng, som
svarer til reduksjonen i Norges Banks styringsrenter siden desember
i fjor, vil på lang sikt redusere kommunesektorens renteutgifter
med om lag 1,6 mrd. kroner på årsbasis. Disse
medlemmer er oppmerksom på at størrelse
på denne besparelsen på kort sikt er noe usikker
fordi en del av kommunesektorens gjeld har langsiktig rentebinding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten
av den offentlige tjenesteproduksjonen. Kommuner og fylkeskommuner
må derfor ha økonomiske rammer som setter den
i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne
har behov for. Derfor la Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2003 opp til en styrking av kommunesektorens økonomi
med 3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i beste fall er naivt å tro at den rentenedgang
som den internasjonale konjunkturnedgangen har avstedkommet, medfører
noen betydningsfull bedring av kommunenes situasjon i inneværende år
eller 2004. Disse medlemmer mener det ville være
mer treffende å beskrive et slikt resonnement som en bevisst
bortforklaring, all den tid man er kjent med at kommunenes rentebærende
gjeld er tegnet med langsiktig rentebinding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
sterke og gode velferdskommuner som ivaretar befolkningen behov.
Derfor la Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for i år
opp til en styrking av kommunenes økonomi med over 8 mrd. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Innenfor rammene i revidert
budsjett bedrer disse medlemmer kommuneøkonomien
med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg og fylkeskommunenes rammer
med 0,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at fylkeskommunene
ennå ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble
opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil
vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Følgene
av ikke å kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd
blir manglende investering og klassekutt i videregående skole,
svekket kollektivtilbud og manglende mulighet til å fylle
den regionale utviklingsrollen.
Disse medlemmer påpeker
at fylkeskommunen har de samme problemene som kommunene med manglende
samsvar mellom oppgaver og inntekter og manglende kompensasjon for
inntektssvikt.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
understreka at den økonomiske situasjonen i kommunane stadig
vert vanskelegare. Denne situasjonen har oppstått fordi
staten har pålagd kommunane å bera tyngda av velferdstilbodet
til innbyggjarane utan å syta for at tilstrekkeleg med
pengar fylgjer med. Dette medfører både politikarforakt
og ei de facto svekking av lokaldemokratiet i Noreg.
Denne medlemen viser til at det
i inneverande år ikkje er teke omsyn til dei ekstraordinære
pensjonsutgiftene kommunesektoren er påførte som
konsekvens av nedgangen på dei internasjonale finansmarknadene. Det
same gjeld i høve det akkumulerte underskottet i kommunesektoren.
Senterpartiet registrerer at Regjeringa nå nedjusterer
anslaget for kommunesektoren sin skatteinngang med 1 mrd. kroner
i 2003 i forhold til nasjonalbudsjettet for 2003. Kommunenes Sentralforbund
indikerer i si høyringsutsegn elles ein endå sterkare
svikt i skatteinngangen.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) la inn ein kommunepakke på om
lag 6,1 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg. Dette var
ei oppfølging av Senterpartiet sitt opplegg i handsaminga
av Kommuneøkonomiproposisjonen 2003 Innst. S. nr. 253 (2001-2002)).
For Senterpartiet er det viktig å hindra
ytterlegare nedskjeringar og kutt i velferdstilbodet til innbyggjarane.
Senterpartiet tek difor til orde for å kompensera for sviktande
skatteinngang, og føreslår å auka løyvingane
til kommunesektoren med 1 600 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Denne
medlemen viser òg til merknader og framlegg om
dette i Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
Denne medlemen viser til at kommunane
har ei total gjeldsbelastning på mellom 70 og 80 mrd. kroner. Ein
stor del av denne gjelda er knytta til underfinansierte reformer
frå staten si side. Regjeringa melder at kommunesektoren
vil spara 1,6 mrd. kroner på rentenedgangen. Denne
medlemen er sterkt uroa over den overforenklinga Regjeringa
her gjer seg skuldig i. I røynda er mykje av kommunesektoren
si gjeld knytta til fast rente. Senterpartiet viser til KS sitt
høyringsbrev, der det vert fastslått at effekten
av rentenedgangen er kring 500 mill. kroner årleg. Denne
medlemen viser òg til at redusert rente gjev lågare avkastning
mellom anna på pensjonsfonda i kommunane. Dei kommunale
pensjonsfonda var i 2002 på om lag 125 mrd. kroner. Legg
ein til grunn 2 pst. lågare rente medfører det
ei lågare inntekt på 2500 mill. kroner. Denne
medlemen er difor sterkt kritisk til Regjeringa si framheving
av rentereduksjonar som eit element for å betra kommunane
sin økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til effektiviseringsnettverkene
i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og KS som viser at
det ikke er noen klar sammenheng mellom ressursinnsats og oppnådde
resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter
at det ikke bare er ressursinnsats som avgjør kvaliteten
på kommunale tjenester, men at det er minst like viktig
hvordan man organiserer tjenestene. Nettverkene viser også at læring
fra de gode eksemplene er en viktigere faktor for å oppnå mer
og bedre tjenester enn statlige pålegg og detaljstyring.
Mens opposisjonen er opptatt av mer penger er disse medlemmene også opptatt
av flere og bedre tjenester igjen for pengene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at Regjeringen på den
ene side mener at det ikke er sammenheng mellom kvalitet og ressursbruk
og på den andre side mener det må gjøres
store endringer i inntektssystemet fordi vekstkommuner ikke har
nok inntekter, og derfor ikke kan tilby nok tjenester av god kvalitet
i forhold til sine behov. Skulle en ta Regjeringens argumenter på alvor,
skulle det ikke være noen grunn til omlegginger av inntektene
i og med at de ikke spiller noen rolle. Slik er det selvfølgelig
ikke.
Disse medlemmer viser til brev
fra ordføreren i Sandefjord på vegne av 24 ulike
kommuner landet rundt, der de påpeker at det er variasjoner
i inntekt som er hovedårsaken til varierende tjenestetilbud.
Dette står i sterk kontrast til Regjeringens uttalelser
om at det ikke er sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet.
Disse medlemmer vil påpeke
at god økonomi i seg selv ikke fører til, men
det er en forutsetning for, gode tjenester. Økning i ramma
og endringer i inntektssystemet som skal gi alle kommuner mulighet
til å ta lokalpolitiske valg, tilby kvalitet og god tilgang
på tjenester er derfor nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag i Budsjett inst. S. nr. 5 (2002-2003).
Disse medlemmer viste i budsjett
for 2003 til en rapport fra KS i Vestfold og flere av Vestfold-ordførerne
om en mer rettferdig symmetrisk modell for inntektsutjevning. Dagens
skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen
av inntektene øker bidrar til å øke forskjellene mellom
fattige og rike kommuner. Særlig rammer dette en del av
byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter og store
investeringsutgifter. Disse medlemmer støtter
derfor en slik utredning.
Komiteen viser til
at Regjeringen ved behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) ble
bedt om å legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske
situasjon påvirkes av de økte strømprisene,
og herunder økte kostnader til sosialhjelp, jf. Innst.
S. nr. 126 (2002-2003). Komiteen viser videre til
at det ved samme behandling ble vedtatt en bevilgning på 130
mill. kroner i økte skjønnsmidler til kommunene
til dekning av økte sosialhjelpsutgifter. Komiteen har merket
seg at Kommunal- og regionaldepartementet våren 2003 har
foretatt en slik vurdering som Stortinget ba om. Gjennomgangen viser
at kommunene totalt sett vil få økte utgifter
som følge av høyere strømpriser, blant
annet økte energiutgifter og økte sosialhjelpsutgifter. Økte
strømpriser vil også kunne generere betydelige
merinntekter for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom
at økte strømpriser påvirker kommunenes
eiendomsskatteinntekter fra kraftverk, samtidig som det kan gi rom
for økte utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper. Komiteen konstaterer
at Regjeringen ut fra en samlet vurdering foreslår at den vedtatte
bevilgningsøkningen på 130 mill. kroner reduseres
med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til det flertall i Stortinget som
ved behandlingen av Innst. S. nr. 126 (2002-2003) og Innst. S. nr.
127 (2002-2003) vedtok flere tiltak, deriblant å bevilge130 mill.
kroner til dekning for kommunenes økte sosialutbetalinger
som følge av økte strømpriser.
Flertallet registrerer at Regjeringen
i Kommuneproposisjonen 2004 estimerer de samlede merutgiftene til
disse formålene til 157 mill. kroner. På spørsmål
nr. 69 fra Senterpartiets stortingsgruppe svarer Kommunal- og regionaldepartementet:
"Energiutgiftene har økt med 157 mill. kroner
fra første kvartal 2002 til første kvartal 2003.
122 mill. kroner kan føres tilbake til oppgangen i strømprisene, mens
de resterende 35 mill. kroner skyldes økt forbruk. Utgifter
til økonomisk sosialhjelp som direkte kan knyttes til økte
strømpriser, har økt med om lag 85 mill. kroner."
Flertallet vil vise til at Regjeringens
beregninger kun relaterer seg til strømregninger fra første
termin. Det er lite som tyder på at regningen for 2. kvartal
vil bli særlig mindre og at det derfor må påregnes økt utgifter
til sosialhjelp også for den perioden.
Flertallet mener på bakgrunn
av dette at det er all grunn til å følge med på hvordan økte
strømpriser slår ut for dem som får problemer
og hvilke samlede økonomisk virkning dette har for kommunene.Flertallet viser til sine
respektive merknader i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 foreslås en omdisponering av 280 mill. kroner
fra driftstilskudd til investeringstilskudd innenfor barnehagesektoren.
Omdisponeringen har sammenheng med Regjeringens prioritering av målet
om full behovsdekning. Disse medlemmer viser til
nærmere redegjørelse i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2003.
Komiteen har merket
seg at det foretas omdisponeringer som følge av oppgavedifferensiering
mellom kommunene og fylkeskommunene.
Komiteen har merket
seg at det har vært meget stor interesse i kommunesektoren
for ordningen med rentefrie lån til opprustning, rehabilitering
og oppføring av skoleanlegg, der investeringsrammen på 2
mrd. kroner for 2003 ble disponert i løpet av årets
to første måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at lånerammene blir utvidet med
1 mrd. kroner i 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag i budsjett for 2003 om en direkte tilskuddsordning
til dekning av utgifter til opprustning av skolebygg.
Disse medlemmer viser til at
det ifølge Husbanken kom inn søknader til støtte
til opprustning av skoler for 11,5 mrd. kroner i første
kvartal i år. Disse medlemmer mener derfor
ordningens rammer må utvides og ber Regjeringen fremme
forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om økte rammer til ordningen med rentefrie lån
til opprustning av skolebygg i statsbudsjett for 2004."
Disse medlemmer påpeker
at problemet med ordningen, i tillegg til at rammen er for liten,
er at mange kommuner ikke har råd til å benytte
seg av den. Fattige kommuner, og de er det etter hvert blitt mange av,
har ikke mulighet til å betale avdragene på en
slik investering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag
om å øke investeringsrammen for oppussing av skolebygg
med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid
vise til at dette ikke innebærer noen store utgifter for
staten på årsbasis, og er av den oppfatning at
rammen kunne vært ytterligere styrket. Med ledig kapasitet
i byggebransjen er det slik disse medlemmer ser det,
fornuftig å satse mer på å ruste opp
skolebygg som i altfor mange kommuner ikke er i tilfredsstillende
stand. Disse medlemmer vil videre bemerke det problemet
som er med denne utlånsordningen, der de "fattigste" kommunene
ikke har råd til å ta opp denne type lån,
noe som rammer elevene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
derfor av den oppfatning at oppussing av skolebygg burde være
en statlig oppgave, ved at staten for en periode overtar ansvaret
for skolebygningene, og foretar den nødvendige rehabilitering av
disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er positiv til at rammetilskuddet til kommunene økes med
6,2 mill. kroner i 2003 som følge av høyere aktivitet
i skolefritidsordningen enn det som ble lagt til grunn for saldert
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen først
vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen
(SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. august 2003.
Disse medlemmer mener at kommunenes
dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad
av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Disse
medlemmer ønsker utbygging og redusert foreldrebetaling.
Disse medlemmer viser til sine
respektive merknader og forslag i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett
2003 om at tilskuddet til skolefritidsordningen skal øremerkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en rekke områder innenfor Utdannings- og forskningsdepartementets
område har fått reduserte økonomiske
rammer for sin drift. Disse medlemmer viser til at
skolefritidsordningen ikke er noen prioritert oppgave. På bakgrunn
av dette ønsker disse medlemmer ikke at
bevilgningene til dette formålet skal økes, men
heller reduseres. Det blir opp til brukerne og tilbyderne av skolefritidsordningen å gi et
tilbud som er i forhold til de økonomiske rammene som er
til disposisjon, samt betalingsvillighet i markedet.
Komiteen vil vise
til at rammene for prosjektmidler økes med 5 mill. kroner
i tilknytning til forslag om kommunal overtakelse av deler av fylkeskommunenes
ansvar for rusmiddelmisbrukere. På grunn av færre
søknader om refusjon enn forventet reduseres bevilgningen
til kommunenes utgifter i forbindelse med prøveløslatelse,
forvaring, varetektssurrogat og sikring med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at
mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram for innvandrere som
en frivillig ordning. Flertallet har merket seg forslaget
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om økning i bevilgningen
til norskopplæring på 275 mill. kroner. Det vises
ellers til merknader under kapittel 20.5.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i budsjettavtalen
som ble inngått i komiteen statsbudsjettet for 2003, ble
enig om å kutte denne posten med 10 mill. kroner. Disse
medlemmer finner det på bakgrunn av dette merkelig
når Regjeringen foreslår å bevilge 275
mill. kroner ekstra i Revidert nasjonalbudsjett på den
samme posten. Disse medlemmer viser til at det for
en rekke sektorer er for lave bevilgninger i forhold til behovet. Eksempelvis
gjelder dette sykehussektoren og forskningssektoren for å nevne
noen. Disse medlemmer finner det merkelig at Regjeringen
uten videre kan bevilge 275 mill. kroner ekstra i tilskudd til norskopplæring
for innvandrere. Disse medlemmer har videre merket
seg Regjeringens begrunnelse om at en rekke kommuner har tatt i
bruk introduksjonsprogram for innvandrere som en frivillig ordning,
noe som har medført aktivitetsvekst. Disse medlemmer vil påpeke
at introduksjonsprogrammet for voksne innvandrere nettopp er vedtatt
i Stortinget, og skal virke fra 1. september 2004. Disse
medlemmer vil derfor understreke at den aktivitetsveksten
som har funnet sted når det gjelder norskopplæring
for innvandere må finansieres av de kommunene som har gjennomført
dette på et selvstendig grunnlag.