Fra og med 2003 har det blitt tildelt et midlertidig storbytilskudd
gjennom inntektssystemet til de største byene unntatt Oslo,
som kompensasjon for antatte merutgifter innen rusområdet
og psykiatrisektoren. Oslo kommune mottar et eget hovedstadstilskudd,
som blant annet er begrunnet med at Oslo har et høyt utgiftsbehov
knyttet til rus og psykiatri. I storbymeldingen som Regjeringen
la fram 9. mai 2003 er det gjort nærmere rede for storbyenes
sosiale utfordringer.
En høy andel mennesker med rusproblemer
og/eller psykiatriske problemer virker først og
fremst utgiftsgenererende på kommunenes sosialhjelpsutgifter.
Dagens sosialhjelpsnøkkel bygger på analyser av
data fra 1993. Kriteriene i dagens kostnadsnøkkel fanger
i stor grad opp variasjoner i kommunenes sosialhjelpsutgifter, inkludert
tiltak til rusmiddelmisbrukere. Kriteriene har imidlertid endret
sin relative betydning siden 1993.
Departementet tilrår at det innføres
et urbanitetskriterium (basert på folketallet opphøyd
i 1,2) i sosialhjelpsnøkkelen fra og med 2004, for å fange
opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri.
Videre tilrår departementet at delkostnadsnøkkelen
for sosiale tjenester vektes opp i helse- og sosialhjelpsnøkkelen,
i samsvar med kommunenes direkte utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere. Departementet
tilrår videre at hovedstadstilskuddet til Oslo kommune
og storbytilskuddet avvikles.
Komiteen konstaterer
at variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri
ikke fanges godt nok opp gjennom kriteriene i dagens kostnadsnøkkel,
noe som sannsynligvis har rammet de store byene. Som kompensasjon
for dette har de største byene blitt tildelt et midlertidig
storbytilskudd og Oslo kommune et eget hovedstadstilskudd. Komiteen viser
i den forbindelse til behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003,
jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002):
"Komiteen mener det er ønskelig at disse
utgiftsvariasjonene kommunene imellom, fanges opp i inntektssystemet.
Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang et forskningsprosjekt
som skal utarbeide kriterier for å fange opp nevnte utgiftsforskjeller
i inntektssystemet, og komiteen har merket seg dette. Komiteen har
forståelse for at slike utgiftsutjevnende kriterier ikke
har vært mulig å utarbeide for inntektsåret
2003, men forventer at Regjeringen finner en permanent løsning
på utfordringen fra inntektsåret 2004."
Komiteen er kjent med at kommunenes
utgifter knyttet til mennesker med rusproblemer og/eller
psykiatri utjevnes gjennom delkostnadsnøkkelen sosialhjelp innenfor
helse- og sosialtjenesten, og at dagens sosialhjelpsnøkkel
er basert på 10 år gamle data. Ved innføring
av KOSTRA har kommunene fått et bedre hjelpemiddel ved
rapportering av utgifter knyttet til rus. Komiteen har
merket seg at det er store variasjoner kommunene imellom med hensyn
til disse utgiftene. For eksempel er utgiftene over tre ganger så høye
pr. innbygger i Oslo som i kommuner med mindre enn 2 200 innbyggere.
Komiteen er orientert om at Statens
institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), på oppdrag fra
Kommunal- og regionaldepartementet, har analysert kommunenes utgifter
knyttet til rus og psykiatri. Komiteen har merket
seg at prosjektet viste at mennesker med rusproblemer og/eller
psykiatriske problemer ofte er brukere av flere typer kommunale
tjenester, men at de først og fremst virker utgiftsgenererende
på kommunenes sosialhjelpsutgifter. Det kom fram at det
ikke er mulig å identifisere antallet personer med rusproblemer
og/eller psykiske problemer. Det ble videre konstatert
at større kommuner har et høyere utgiftsbehov knyttet
til rus og psykiatri enn mindre kommuner. Komiteen viser
til at SIRUS foreslår at mål på urbanitet
gjennom et folketallskriterium, rusrelaterte diagnoser og psykiatriske
innleggelse og konsultasjoner vurderes nærmere ved fastsetting
av ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at delkostnadsnøkkel
for sosialhjelp må endres med det formål at den
tilpasses dagens utfordringer knyttet til rus og psykiatri. På bakgrunn
av at forskning viser at det er en klar tendens til at større kommuner
har et høyere utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri
enn mindre kommuner, finner disse medlemmer det riktig
at det innføres et urbanitetskriterium i kostnadsnøkkelen
som ivaretar dette utgiftsbehovet for de største kommunene. Disse medlemmer er
videre enig i at andelen skilte får mindre betydning i
kostnadsnøkkelen og at andelen innvandrere med fjernkulturell
bakgrunn vektes høyere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at storbytilskuddet
og hovedstadstilskuddet gradvis avvikles som følge av innføringen
av ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener den foreslåtte
kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i flere tilfeller
gir sterkt uønskede fordelingsvirkninger. Disse
medlemmer vil vise til at en rekke kommuner med store utfordringer
innenfor rusomsorg og psykiatrisektoren kommer til dels særdeles
dårlig ut. Disse medlemmer mener derfor
at vektingen i den foreslåtte fordelingsnøkkelen
er utilfredsstillende. Disse medlemmer mener de økte
ressursene som tilflyter Oslo og Bergen, er velbegrunnet og støtter
en slik styrking av kommuneøkonomien i de to kommunene.
Men det finnes eksempler på en rekke kommuner som blir
skadelidende av forslaget, kommuner som åpenbart har store
utfordringer på området.
Disse medlemmer anmoder Regjeringen
om å fremme nytt forslag i statsbudsjettet for 2004 om
kostnadsnøkkel for sosiale tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i statsbudsjettet for 2004 om ny kostnadsnøkkel
for sosiale tjenester."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen vil innføre en ny kostnadsnøkkel
for finansiering av kommuners utgifter knyttet til rus og psykiatri.
Og at Regjeringen foreslår å endre delkostnadsnøkkelen
for sosialhjelp, blant annet ved å innføre et
urbanitetskriterium (basert på folketall) i nøkkelen.
Videre at sosialhjelpsnøkkelen vektes opp i den totale
kostnadsnøkkelen for helse- og sosialtjenesten.
Disse medlemmer viser til at
Statens institutt for rusmiddelforsknings (SIRUS) undersøkelser
og tidligere forskning viser at det er en klar tendens til at større kommuner
har et høyere utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri
enn mindre kommuner. Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag er et riktig grep i forhold til et fremtidig inntektssystem
for kommunesektoren, vel og merke hvis primæroppgaver som
helse, omsorg og skole holdes utenfor. Disse medlemmer finner
det også riktig i likhet med Regjeringen at det ekstraordinære
storbytilskuddet samt hovedstadstilskuddet må erstattes
eller gradvis trappes ned.
Disse medlemmer er imidlertid
noe i tvil om at økningen i verdikriteriet for den enkelte
kommune i forhold til kommunenes folketall er treffsikkert nok.
At stigningen er ikke-lineær og øker i en viss
grad proporsjonalt med økende folketall, kan i mange tilfeller slå meget
skjevt ut. Årsaken til dette er etter disse medlemmers syn
at det kan være regionale eller lokale avvik fra den ellers
statiske sammenhengen mellom innbyggertall og rusrelaterte problemer. Disse medlemmer viser
her til eksempler hvor enkelte tettsteder som objektivt sett ikke
har høye innbyggertall kan som følge av å være
et regionalt eller lokalt sentra, ha høye forekomster av
rusproblemer.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen legger opp til at de kommuner som måtte få de
største tapene skal kompenseres gjennom skjønnsmidler.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere kommunenes
inntektssystem fra 2005 og stiller seg positiv til dette. Her bør selvfølgelig
de objektive kriteriene vurderes nøye med sikte på større
grad av treffsikkerhet.
Disse medlemmer finner allikevel
de foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen som
meget vesentlig og mener derfor at omleggingen bør vurderes
i en større sammenheng, som egen sak. Disse medlemmer foreslår
derfor at endringer av kostnadsnøkkelen fremmes som egen
sak til Stortinget.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk for
kommunesektoren. I en slik modell ville ikke problemstillingen vært
aktuell da finansieringen av helse, omsorg og skole ville vært
sikret ved at ressursene hadde fulgt brukeren uavhengig av bosted.
Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets "Velferdsmodell" hvor den enkelte bruker
ville blitt fulgt opp av en velferdskonsulent hvor et individuelt
opplegg for den enkelte, uavhengig av hvorvidt vedkommende måtte
være arbeidsledig, ufør eller ha rus- eller psykiske
problemer, ville resultert i at ressursene ville blitt satt i sammenheng
og deretter fulgt brukeren. Disse medlemmer innser
imidlertid at det fortsatt vil ta noe tid før at et en
slik modell vil få aksept i det politiske miljø,
og vil derfor i påvente av dette, finne alternative løsninger
som ivaretar den enkelte brukers behov.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen høsten
2003 fremme egen sak for Stortinget vedrørende endringer
i kostnadsnøkkelen for kommunesektoren. Saken fremmes parallelt
med framleggelsen av statsbudsjettet for 2004."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
større grad av direkte statlig brukerfinansiering som erstatning
for dagens rammefinansiering."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet registrerer
at Regjeringa har arbeidd ut ny kostnadsnøkkel for sosiale
tenester. Denne medlemen viser til at denne nøkkelen
skal koma i staden for hovudstadstilskotet og storbytilskotet.
Desse tilskota har m.a. vore kompensasjon til dei største
byane knytta til særs høge rus- og psykiatrirelaterte
kostnader.
Denne medlemen viser òg
til at Regjeringa føreslår at kommunane skal ta
over eit større ansvar innanfor rusomsorga.
Denne medlemen registrerer at
SIRUS på oppdrag frå departementet tilrår
at urbanitet, rusrelaterte diagnosar og psykiatriske innleggingar
og konsultasjonar vert nytta som kriteriar for ein ny kostnadsnøkkel for
sosiale tenester. Denne medlemen registrerer vidare
at departementet baserer sin kostnadsnøkkel på urbanitetskriteriet.
Denne medlemen viser til at ei
rekkje kommunar med store problem knytta til rus og psykiatri vil tapa
på den nye kostnadsnøkkelen. Til dømes
vil Haugesund mista 6 mill. kroner og Verdal 5 mill. kroner med full
verknad av ny kostnadsnøkkel. Begge desse kommunane er
nasjonalt kjende for store rusmiljø. Denne medlemen viser
til at statsminister Bondevik har retta merksemda mot problema i
Verdal. Denne medlemen finn det underleg at Regjeringa
legg opp til at kommunen mistar naudsynte midlar for å halda fram
kampen mot rusproblema.
Denne medlemen meiner det er
påfallande at departementet gjer framlegg om ei ansvarsoverføring og
eit inntektssystem som gir slike utslag.
Denne medlemen kan ikkje akseptera
Regjeringa sitt framlegg til ny kostnadsnøkkel for rus
og psykiatri. Regjeringa bør ved handsaminga av statsbudsjett
2004 leggja fram ein kostnadsnøkkel som sikrar midlar i
tråd med dei utfordringane kommunane har. Dersom dette
ikkje er mogleg, meiner denne medlemen at dagens
ordning med eit eige storbytilskot bør oppretthaldast.