8.1 Sammendrag

Fra og med 2003 har det blitt tildelt et midlertidig storbytilskudd gjennom inntektssystemet til de største byene unntatt Oslo, som kompensasjon for antatte merutgifter innen rusområdet og psykiatrisektoren. Oslo kommune mottar et eget hovedstadstilskudd, som blant annet er begrunnet med at Oslo har et høyt utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri. I storbymeldingen som Regjeringen la fram 9. mai 2003 er det gjort nærmere rede for storbyenes sosiale utfordringer.

En høy andel mennesker med rusproblemer og/eller psykiatriske problemer virker først og fremst utgiftsgenererende på kommunenes sosialhjelpsutgifter. Dagens sosialhjelpsnøkkel bygger på analyser av data fra 1993. Kriteriene i dagens kostnadsnøkkel fanger i stor grad opp variasjoner i kommunenes sosialhjelpsutgifter, inkludert tiltak til rusmiddelmisbrukere. Kriteriene har imidlertid endret sin relative betydning siden 1993.

Departementet tilrår at det innføres et urbanitetskriterium (basert på folketallet opphøyd i 1,2) i sosialhjelpsnøkkelen fra og med 2004, for å fange opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri. Videre tilrår departementet at delkostnadsnøkkelen for sosiale tjenester vektes opp i helse- og sosialhjelpsnøkkelen, i samsvar med kommunenes direkte utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere. Departementet tilrår videre at hovedstadstilskuddet til Oslo kommune og storbytilskuddet avvikles.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen konstaterer at variasjoner i kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri ikke fanges godt nok opp gjennom kriteriene i dagens kostnadsnøkkel, noe som sannsynligvis har rammet de store byene. Som kompensasjon for dette har de største byene blitt tildelt et midlertidig storbytilskudd og Oslo kommune et eget hovedstadstilskudd. Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003, jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002):

"Komiteen mener det er ønskelig at disse utgiftsvariasjonene kommunene imellom, fanges opp i inntektssystemet. Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang et forskningsprosjekt som skal utarbeide kriterier for å fange opp nevnte utgiftsforskjeller i inntektssystemet, og komiteen har merket seg dette. Komiteen har forståelse for at slike utgiftsutjevnende kriterier ikke har vært mulig å utarbeide for inntektsåret 2003, men forventer at Regjeringen finner en permanent løsning på utfordringen fra inntektsåret 2004."

Komiteen er kjent med at kommunenes utgifter knyttet til mennesker med rusproblemer og/eller psykiatri utjevnes gjennom delkostnadsnøkkelen sosialhjelp innenfor helse- og sosialtjenesten, og at dagens sosialhjelpsnøkkel er basert på 10 år gamle data. Ved innføring av KOSTRA har kommunene fått et bedre hjelpemiddel ved rapportering av utgifter knyttet til rus. Komiteen har merket seg at det er store variasjoner kommunene imellom med hensyn til disse utgiftene. For eksempel er utgiftene over tre ganger så høye pr. innbygger i Oslo som i kommuner med mindre enn 2 200 innbyggere.

Komiteen er orientert om at Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har analysert kommunenes utgifter knyttet til rus og psykiatri. Komiteen har merket seg at prosjektet viste at mennesker med rusproblemer og/eller psykiatriske problemer ofte er brukere av flere typer kommunale tjenester, men at de først og fremst virker utgiftsgenererende på kommunenes sosialhjelpsutgifter. Det kom fram at det ikke er mulig å identifisere antallet personer med rusproblemer og/eller psykiske problemer. Det ble videre konstatert at større kommuner har et høyere utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri enn mindre kommuner. Komiteen viser til at SIRUS foreslår at mål på urbanitet gjennom et folketallskriterium, rusrelaterte diagnoser og psykiatriske innleggelse og konsultasjoner vurderes nærmere ved fastsetting av ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at delkostnadsnøkkel for sosialhjelp må endres med det formål at den tilpasses dagens utfordringer knyttet til rus og psykiatri. På bakgrunn av at forskning viser at det er en klar tendens til at større kommuner har et høyere utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri enn mindre kommuner, finner disse medlemmer det riktig at det innføres et urbanitetskriterium i kostnadsnøkkelen som ivaretar dette utgiftsbehovet for de største kommunene. Disse medlemmer er videre enig i at andelen skilte får mindre betydning i kostnadsnøkkelen og at andelen innvandrere med fjernkulturell bakgrunn vektes høyere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at storbytilskuddet og hovedstadstilskuddet gradvis avvikles som følge av innføringen av ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den foreslåtte kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i flere tilfeller gir sterkt uønskede fordelingsvirkninger. Disse medlemmer vil vise til at en rekke kommuner med store utfordringer innenfor rusomsorg og psykiatrisektoren kommer til dels særdeles dårlig ut. Disse medlemmer mener derfor at vektingen i den foreslåtte fordelingsnøkkelen er utilfredsstillende. Disse medlemmer mener de økte ressursene som tilflyter Oslo og Bergen, er velbegrunnet og støtter en slik styrking av kommuneøkonomien i de to kommunene. Men det finnes eksempler på en rekke kommuner som blir skadelidende av forslaget, kommuner som åpenbart har store utfordringer på området.

Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å fremme nytt forslag i statsbudsjettet for 2004 om kostnadsnøkkel for sosiale tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2004 om ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen vil innføre en ny kostnadsnøkkel for finansiering av kommuners utgifter knyttet til rus og psykiatri. Og at Regjeringen foreslår å endre delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp, blant annet ved å innføre et urbanitetskriterium (basert på folketall) i nøkkelen. Videre at sosialhjelpsnøkkelen vektes opp i den totale kostnadsnøkkelen for helse- og sosialtjenesten.

Disse medlemmer viser til at Statens institutt for rusmiddelforsknings (SIRUS) undersøkelser og tidligere forskning viser at det er en klar tendens til at større kommuner har et høyere utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri enn mindre kommuner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et riktig grep i forhold til et fremtidig inntektssystem for kommunesektoren, vel og merke hvis primæroppgaver som helse, omsorg og skole holdes utenfor. Disse medlemmer finner det også riktig i likhet med Regjeringen at det ekstraordinære storbytilskuddet samt hovedstadstilskuddet må erstattes eller gradvis trappes ned.

Disse medlemmer er imidlertid noe i tvil om at økningen i verdikriteriet for den enkelte kommune i forhold til kommunenes folketall er treffsikkert nok. At stigningen er ikke-lineær og øker i en viss grad proporsjonalt med økende folketall, kan i mange tilfeller slå meget skjevt ut. Årsaken til dette er etter disse medlemmers syn at det kan være regionale eller lokale avvik fra den ellers statiske sammenhengen mellom innbyggertall og rusrelaterte problemer. Disse medlemmer viser her til eksempler hvor enkelte tettsteder som objektivt sett ikke har høye innbyggertall kan som følge av å være et regionalt eller lokalt sentra, ha høye forekomster av rusproblemer.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til at de kommuner som måtte få de største tapene skal kompenseres gjennom skjønnsmidler.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere kommunenes inntektssystem fra 2005 og stiller seg positiv til dette. Her bør selvfølgelig de objektive kriteriene vurderes nøye med sikte på større grad av treffsikkerhet.

Disse medlemmer finner allikevel de foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen som meget vesentlig og mener derfor at omleggingen bør vurderes i en større sammenheng, som egen sak. Disse medlemmer foreslår derfor at endringer av kostnadsnøkkelen fremmes som egen sak til Stortinget.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk for kommunesektoren. I en slik modell ville ikke problemstillingen vært aktuell da finansieringen av helse, omsorg og skole ville vært sikret ved at ressursene hadde fulgt brukeren uavhengig av bosted.

Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets "Velferdsmodell" hvor den enkelte bruker ville blitt fulgt opp av en velferdskonsulent hvor et individuelt opplegg for den enkelte, uavhengig av hvorvidt vedkommende måtte være arbeidsledig, ufør eller ha rus- eller psykiske problemer, ville resultert i at ressursene ville blitt satt i sammenheng og deretter fulgt brukeren. Disse medlemmer innser imidlertid at det fortsatt vil ta noe tid før at et en slik modell vil få aksept i det politiske miljø, og vil derfor i påvente av dette, finne alternative løsninger som ivaretar den enkelte brukers behov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen høsten 2003 fremme egen sak for Stortinget vedrørende endringer i kostnadsnøkkelen for kommunesektoren. Saken fremmes parallelt med framleggelsen av statsbudsjettet for 2004."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere større grad av direkte statlig brukerfinansiering som erstatning for dagens rammefinansiering."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet registrerer at Regjeringa har arbeidd ut ny kostnadsnøkkel for sosiale tenester. Denne medlemen viser til at denne nøkkelen skal koma i staden for hovud­stadstilskotet og storbytilskotet. Desse tilskota har m.a. vore kompensasjon til dei største byane knytta til særs høge rus- og psykiatrirelaterte kostnader.

Denne medlemen viser òg til at Regjeringa føreslår at kommunane skal ta over eit større ansvar innanfor rusomsorga.

Denne medlemen registrerer at SIRUS på oppdrag frå departementet tilrår at urbanitet, rusrelaterte diagnosar og psykiatriske innleggingar og konsultasjonar vert nytta som kriteriar for ein ny kostnadsnøkkel for sosiale tenester. Denne medlemen registrerer vidare at departementet baserer sin kostnadsnøkkel på urbanitetskriteriet.

Denne medlemen viser til at ei rekkje kommunar med store problem knytta til rus og psykiatri vil tapa på den nye kostnadsnøkkelen. Til dømes vil Haugesund mista 6 mill. kroner og Verdal 5 mill. kroner med full verknad av ny kostnadsnøkkel. Begge desse kommunane er nasjonalt kjende for store rusmiljø. Denne medlemen viser til at statsminister Bondevik har retta merksemda mot problema i Verdal. Denne medlemen finn det underleg at Regjeringa legg opp til at kommunen mistar naudsynte midlar for å halda fram kampen mot rusproblema.

Denne medlemen meiner det er påfallande at departementet gjer framlegg om ei ansvarsoverføring og eit inntektssystem som gir slike utslag.

Denne medlemen kan ikkje akseptera Regjeringa sitt framlegg til ny kostnadsnøkkel for rus og psykiatri. Regjeringa bør ved handsaminga av statsbudsjett 2004 leggja fram ein kostnadsnøkkel som sikrar midlar i tråd med dei utfordringane kommunane har. Dersom dette ikkje er mogleg, meiner denne medlemen at dagens ordning med eit eige storbytilskot bør oppretthaldast.