Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett begrenser seg til:
– Det foreslås økt
fradrag for fagforeningskontingent mv. fra 1 100 kroner til 1 450
kroner for 2003. Dette er varslet i brev av 2. april 2003 fra statsministeren
til partene i arbeidslivet. Forslaget gir et provenytap på om
lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner
bokført i 2003. Regjeringen er også innstilt på å foreslå at
fradraget heves ytterligere til 1 800 kroner i budsjettet for 2004.
Forslaget til lovendring er fremmet i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– På grunn av reduserte
markedsrenter foreslås det at normalrentesatsen for beregning
av skattepliktig fordel av lån i arbeidsforhold reduseres
med 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkning fra 1. juli 2003.
– Det foreslås innstramming
i NOKUS-reglene (regler for beskatning av norskkontrollerte selskaper
i lavskatteland) slik at underskudd i NOKUS-selskap ikke løpende
kan trekkes fra i alminnelig inntekt, men kun framføres
mot senere overskudd i samme selskap. Dette vil redusere mulighetene
for skattemotiverte tilpasninger og gi administrative forenklinger.
På svært usikkert grunnlag anslås provenyet
av å stramme inn fradragsordningen til om lag 500 mill.
kroner påløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner
bokført i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i
Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås et eget
inntektsfradrag for reindriftsnæringen. Fradraget vil bli
tilsvarende det som gis for jordbruket. Provenytapet anslås
til om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført
i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93
(2002-2003).
– Det foreslås et inntektsfradrag
for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Provenytapet
anslås til om lag 3 mill. kroner påløpt
og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det
til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås at Postens
omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet blir fritatt
fra merverdiavgift (nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er i tråd
med prinsippet om at eksport av varer og tjenester er fritatt fra
merverdiavgift. Forslaget anslås å gi et provenytap
på om lag 3 mill. kroner påløpt og om
lag 2 mill. kroner bokført i 2003. For nærmere
omtale vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
– Det foreslås å gi
lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy.
Det foreslås dessuten at kjøretøy med
flere seterader ikke lenger blir godkjent som avgiftsfrie lastebiler.
Samtidig økes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler
til 7 500 kg.
– Omlegging av avgiften på forbrenning av
avfall til en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente
av avklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levert energi fra
avfallsanlegg. En utsettelse av ordningen til 1. januar 2004 gir
isolert sett et provenytap på 35 mill. kroner påløpt
og 30 mill. kroner bokført. Samtidig innebærer
utsettelsen at det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningen
i 2003.
– Det foreslås at korn-
og soyabaserte melkeerstatningsprodukter blir avgiftsmessig likestilt
med melk og andre melkeprodukter. Dette innebærer at det
gis fritak for produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer og
fritak for avgiftene på drikkevareemballasje. Den nærmere
avgrensingen av fritakene vil bli gitt i forskrift.
Samlet gir de foreslåtte endringene
en bokført lettelse på om lag 140 mill. kroner
og en påløpt innstramming på om lag 340
mill. kroner.
Sammen med allerede vedtatte endringer, gir
dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2003 på knapt 8,6
mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kroner bokført
(ekskl. barnetrygd). Av dette utgjør regelendringer i 2003
en lettelse på vel 3,1 mrd. kroner påløpt
og knapt 1,8 mrd. kroner bokført. Hoveddelen av lettelsene
skyldes med andre ord virkninger av endringer som ble vedtatt for
2002.
Stortingsflertallet har vedtatt å utvide
skattefritaket for barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordan
provenytapet skal dekkes inn. Regjeringen foreslår at vedtaket
reverseres, jf. omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert
nasjonalbudsjett 2003 og utkast til lovendring i Ot.prp. nr. 93
(2002-2003).
Komiteen viser til
sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 6.2.2 og
Innst. O. nr. 122 (2002-2003) punkt 2.2, 3.2, 4.2, 5.2 og 6.2, samt
nedenfor under punkt 2.2.2, 2.3.2, 2.4.2, 2.4.3 og 2.5.2.
Fordelen ved rimelig lån hos arbeidsgiver
beskattes ved hjelp av en normalrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak
for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen
mellom normalrenten og den renten skattyter faktisk betaler.
Normalrenten bør tilsvare den effektive
renten arbeidstakere måtte betalt dersom de i stedet tok
opp et lån til markedsbetingelser.
Norges Banks reduksjon i styringsrenten den
siste tiden har redusert de markedsmessige utlånsrentene. Regjeringen
foreslår derfor å redusere normalrenten fra 6,5
pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003.
Usikkerhet knyttet til framtidig renteutvikling
gjør det vanskelig å fastsette en normalrente
som gir uttrykk for markedsmessige utlånsrenter i budsjettåret.
Finansdepartementet vurderer derfor alternative metoder for fastsetting
av normalrenten. Regjeringen tar sikte på å presentere
en slik metode i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Renten i Statens Pensjonskasse (SPK) fastsettes
i dag med utgangspunkt i normalrentesatsen. Forslaget til endring
i normalrenten vil derfor ha budsjettmessige konsekvenser.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIII
under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Regjeringen fremmer forslag om endringer i avgiftsleggingen
av lastebiler og kombinerte biler mv., som samlet ikke har provenyvirkning i
2003.
Trafikkstasjonene har den siste tiden merket økt pågang
for å registrere kjøretøy med tillatt
totalvekt over 3 500 kg som lastebil uten engangsavgift. Dette har
sammenheng med en utilsiktet virkning av omleggingen av engangsavgiften
i 2001, som har gjort det mulig å registrere kjøretøy
med mer enn én seterad som avgiftsfrie lastebiler.
Dette er uheldig både ut fra et avgiftsmessig
og et miljømessig synspunkt. På denne bakgrunn
foreslås reglene endret slik at kjøretøy
med tillatt totalvekt under 7 500 kg ikke kan registreres som lastebil dersom
kjøretøyet har mer enn én seterad. Lastebiler
med kun én seterad vil fortsatt være avgiftsfrie.
Endringene gjennomføres i forskrift med virkning fra 1.
juli 2003.
For å unngå at kjøretøy
med tillatt totalvekt mellom 6 000 kg og 7 500 kg i stedet registreres
som avgiftsfrie kombinertbiler, foreslås også vektgrensen
for avgiftsfrie kombinertbiler justert opp fra 6 000 til 7 500 kg, med
virkning fra 1. juli 2003.
Det anslås på svært
usikkert grunnlag at endringene vil gi et økt proveny fra
engangsavgiften på om lag 25 mill. kroner på årsbasis.
Dette utgjør om lag 10 mill. kroner bokført i
2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV under
kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet er ikke enig i departementets
fremstilling av situasjonen når det gjelder registreringen
av kjøretøy over 3,5 tonn som lastebil uten engangsavgift.
Disse medlemmer ser det som fornuftig
at private og offentlige virksomheter kan kjøpe såkalte "mannskapsbiler"
uten avgift.
Dette er biler som benyttes av håndverkere
og småbedrifter til transport av mannskaper og utstyr.
Denne type kjøretøy benyttes også av
en rekke statlige og kommunale etater som har behov for mannskapstransport
i kombinasjon med ulike typer utstyr. Alternativet er at bedriften
må skaffe seg en lastebil og en personbil, noe som vil
føre til økte utgifter for bedriften eller etaten,
og flere biler på veiene.
Disse medlemmer viser også til
at norske importører har flere hundre slike kjøretøy
i bestilling. Med et prispåslag på mellom 100
000 og 750 000 kroner vil disse ikke være mulig å selge.
Med en bestillingstid på mellom 2 og 6 måneder
er det helt urimelig å gjennomføre regelendringer
av denne typen med 6 ukers varsel.
Disse medlemmer vil gå imot
de foreslåtte endringer både når det
gjelder å avgrense lastebiler under 7 500 til bare kunne
ha én seterad, og å heve vektgrensen for avgiftsfrie
kombinertbiler fra 6 000 til 7 500 kg.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet tidligere har gått imot å øke
vektgrensen på avgiftsfrie kombinertbiler fra 3 500 til
6 000 kg, og vil foreslå å gå tilbake
til den tidligere vektgrensen.
Disse medlemmer vil støtte
forslaget om å redusere den særnorske omregistreringsavgiften for
tyngre kjøretøy.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Fra 1. juli 2003 gjøres
følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember 2002
om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen
2003:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil
3 500 kg:
55 pst. Av avgiften under avgiftsgruppe a."
Disse medlemmerviser
videre til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med eventuelle forslag
til endringer i bilavgiftene i forbindelse med budsjettet for 2004
som en oppfølging av arbeidsgruppens rapport. Rapporten
viser at en omlegging av avgiften er problematisk når det
forutsettes at omleggingen skal være provenynøytral.
Arbeidsgruppens anbefaling om å legge større vekt
på årsavgift og drivstoffavgifter i årene
fremover er i tråd med EU-kommisjonenes signaler, men vil
gi dramatiske utslag i Norge fordi avgiftene i tilknytning til bil
og bilbruk på alle områder ligger på eller
nær europatoppen.
En omlegging fra engangsavgift til årsavgift vil
f.eks. gi en årsavgift som er høyere enn verdien
på mange eldre bruktbiler, og vil i særlig grad
ramme ungdom og småbarnsfamilier. Det er derfor nødvendig å vurdere bilavgiftene
på et fritt grunnlag, hvor også et redusert proveny er
med i vurderingen, for å skape et fornuftig avgiftssystem
i tråd med Stortingets forutsetninger.
Et system med lavere avgifter vil også ha
noen dynamiske effekter, og føre til økt salg
av nyere biler, og bidra til en helt nødvendig fornyelse
av den norske bilparken som er en av Europas eldste, mest forurensende og
trafikkfarlige. Videre bør avgiftssystemet legge opp til å oppmuntre
til bruk av ny og mer miljøvennlig teknologi.
Det er også blitt vurdert å gjøre
tilsvarende endringer for årsavgiften. Fordi avgiften skrives
ut på årsbasis, finner Regjeringen det imidlertid
ikke hensiktsmessig å gjøre dette midt i avgiftsåret,
og Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse
med budsjettet for 2004.
Komiteen tar dette
til orientering.
Regjeringen foreslår at provenyøkningen
fra innstrammingen i engangsavgiften brukes til å gi lettelser i
omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Nivået på avgiften
er høyt, særlig for større kjøretøy.
Dette kan gi opphav til uheldige tilpasninger. På denne
bakgrunn foreslås det at satsene i omregistreringsavgiften
reduseres med 20 pst. i gruppe c (lastebiler, varebiler, kombinerte
biler, campingbiler mv.) og d (biltilhengere, semitrailere mv.),
for vektklassene over 2 tonn. Endringene iverksettes med virkning
fra 1. juli 2003.
Endringen vil gi en lettelse i omregistreringsavgiften på om
lag 25 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør
om lag 10 mill. kroner bokført i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV under
kapittel 23 Komiteens tilråding.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget å legge
om sluttbehandlingsavgiften for avfall fra 1. juli 2003. Gjeldende
avgift på forbrenning av avfall består av en grunnavgift,
samt en tilleggsavgift som er differensiert etter grader av energiutnyttelse ved
hvert anlegg. Det ble vedtatt å legge om avgiften til en
utslippsavgift for forbrenningsanlegg. Avgiftsdifferensieringen
ble vedtatt erstattet med en tilskuddsordning for å stimulere
til økt utnyttelse av energi fra avfall.
I tillegg ble det vedtatt å differensiere
avgiften på avfall levert til deponi fra 1. juli 2003.
Komiteen viser til
sine merknader nedenfor under punkt 2.4.2 og 2.4.3.
Tilskuddsordningen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan,
ESA på ordinær måte. ESA skal gi svar innen
to måneder fra meldingen om notifisering er ansett å være
fullstendig. Så langt anser ikke ESA informasjonen om tilskuddsordningen å være
fullstendig og har derfor stilt en rekke tilleggsspørsmål
vedrørende ordningen. Norge har nylig sendt svar på ESAs henvendelse.
ESA kan derfor tidligst forventes å godkjenne tilskuddsordningen
fra 1. juli, men det er også mulighet for at ESA vil ha
flere spørsmål, eller at ordningen ikke blir godkjent.
Siden tilskuddsordningen ikke er avklart med
ESA, foreslår Regjeringen at utslippsavgiften og tilskuddsordningen
trer i kraft fra 1. januar 2004. Denne utsettelsen innebærer
at bevilgningen på 40 mill. kroner i 2003 til tilskuddsordningen
trekkes tilbake. Samtidig justeres inntektene fra sluttbehandlingsavgiften
ned med om lag 35 mill. kroner påløpt og om lag
30 mill. kroner bokført i 2003.
Utsettelsen forutsetter en endring av Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 når det gjelder avgiften på forbrenningsanleggene.
Det foreslås derfor en endring av vedtaket som innebærer
at avgiften som i dag gjelder for forbrenningsanleggene, videreføres
ut året.
I forbindelse med omleggingen av avgiften er
et utkast til endringer i særavgiftsforskriften sendt på høring.
Som følge av utsettelsen av omleggingen av avgiften for
forbrenningsanleggene, vil endringer i forskriften bare bli gjennomført
i den grad de har betydning for avgiften på avfall som
leveres til deponier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag,
jf. forslag til vedtak XXVI under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) hvor det ble
advart mot de problemer som nå er oppstått i forbindelse
med omleggingen av avgift på sluttbehandling av restavfall
som benyttes til energigjenvinning. Disse medlemmer viser
til at det fra Arbeiderpartiets side tidligere var foreslått
en ordning med avgift pr. tonn som forbrennes og som avtrappes etter
gjenvinningsforslag. Hadde Regjeringen valgt denne løsningen,
ville problemene med innføringen ikke oppstått.
Disse medlemmer viser til innspill
fra bransjen i høringene som peker på at en utsettelse
av avgiftsomleggingen medfører uheldige endringer i de
rammebetingelser bransjen har planlagt etter. Disse medlemmer mener
dette kan ha uheldige virkninger på utviklingen av energigjenvinning
og svekke arbeidet med å få fram denne type energikilder. Disse
medlemmer mener at det i den situasjon som er oppstått vil
være en bedre løsning å innføre
det nye avgiftsregimet som planlagt fra 1. juli i år, men
utsette tilskuddsordningen til 1. januar 2004.
Disse medlemmer vil understreke
at tilskuddsordningen er et helt sentralt element i det avgiftsregime som
er vedtatt, for å gi incitament til at energigjenvinningen økes.
Ved de fleste av forbrenningsanleggene er energigjenvinning i dag
altfor lav. Iverksettelsen av tilskuddsordningen må derfor
ikke trekke ut i tid. På denne bakgrunn går disse
medlemmer imot Regjeringens forslag til endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling av avfall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 1 (2002-2003),
der disse medlemmene gikk imot en omlegging av sluttbehandlingsavgiften. Hovedgrunnen
til det er at avgiften slik den nå er utformet premierer
forbrenning foran gjenbruk. Disse medlemmene mener
den avgiftstrukturen som var frem til forsøket på omlegging
er å foretrekke, og går primært inn for
en avgift som i større grad stimulerer til ombruk og materialgjenvinning,
framfor energigjenvinning gjennom forbrenning, og med deponi som
siste alternativ.
Disse medlemmer støtter
subsidiært Regjeringens forslag.
Deponier kan kvalifisere for lav sats ved å oppfylle bestemte
krav til bunn- og sidetetting. I tillegg kan det oppnås
lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har informert
Miljøverndepartementet om at arbeidet med å utarbeide kriterier
for en slik risikovurdering har tatt betydelig lengre tid enn antatt.
Forurensningsmyndighetene vil dermed ikke være i stand
til å uttale seg om hvilke deponier som etter en risikovurdering
vil være kvalifisert for en lav avgiftssats fra 1. juli
2003.
Regjeringen legger til grunn at differensieringen
etter kriteriet for dobbel bunn- og sidetetting kan iverksettes.
Deponier som kan kvalifiseres for lav sats etter en risikovurdering,
vil ikke kunne oppnå lav sats før risikovurderingen
er gjennomført. Det legges opp til å refundere
eventuelle innbetalte beløp til de deponier som etter en
risikovurdering oppnår lav sats. SFT er bedt om at arbeidet
med risikovurderingen prioriteres slik at dette kan gjennomføres
så snart som mulig. De budsjetterte inntektsanslagene når
det gjelder deponier fastholdes. Regjeringen vil komme tilbake til
saken i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet,
viser til at Regjeringen foreslår å iverksette
omlegging av avgiften for avfall som leveres til deponi, til tross
for at det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig
vurdering av miljøtilstanden ved deponier som ikke har
dobbel bunndekning. Flertallet viser til at dette
vil medføre at deponier som vil bli godkjent for laveste
sats, ilegges høyeste sats inntil vurderingen er gjennomført,
og at dette medfører økte avgifter som senere
kan reduseres. Flertallet mener dette er uheldig,
og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortingets vedtak av 2. desember
2002 om avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen
2003 romertall II § 2 skal lyde:
Ved innlevering av avfall til opplagsplasser
for avfall (fyllplasser) skal det betales avgift med kr 327 pr. tonn."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter
seg til Regjeringens vurdering.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:69
(2002-2003) har Stortinget 10. april 2003 fattet vedtak hvor det
bes om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger fram forslag
som innebærer at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
fritas for produktavgift på alkoholfrie drikkevarer, samt grunnavgift på drikkevareemballasje.
Departementet antar at siktemålet har vært at
korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter skal gis avgiftsfritak
tilsvarende det som i dag gjelder for melk og melkeprodukter. Disse
produktene er i dag fritatt for avgift på alkoholfrie drikkevarer
samt grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje.
Det foreslås derfor at korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
gis tilsvarende fritak. Det vil si at det også gis fritak
for miljøavgiften på drikkevareemballasje og at
dette innarbeides i de respektive avgiftsvedtak. Den nærmere
avgrensningen av fritakene vil bli gitt i forskrift, og endringen
iverksettes med virkning fra 1. juli 2003. Provenyvirkningene av
forslaget antas å være ubetydelige.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXVII (alkoholfrie
drikkevarer) og XXVIII (drikkevareemballasje) under kapittel 23 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Dokument. nr. 8:69 (2002-2003), og støtter
Regjeringens forslag som innebærer at korn og soyabaserte
melkeerstatningsprodukter skal ha avgiftsfritak på samme
måte som melk og melkeprodukter.