21.1 Andre bevilgningsforslag fremsatt under komiteens behandling

21.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Europaprogrammet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener det øremerkede beløp bør heves for å gi Europaprogrammet en mulighet til fortsatt å være en viktig bidragsyter og kompetanseformidler i Europaspørsmål. Disse medlemmer vil derfor øke post 71 på dette kapittel med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.2 Kap. 116 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, å nedsette kap. 116 post 71 med 20 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.3 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Tuberkulosebekjempelse i Nordvest-Russland

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å styrke kap. 197 post 70 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og miljøtiltak med 5 mill. kroner for å bidra til tuberkulosebekjempelse i Nordvest Russland. Atlasalliansen rapporterer om en nærmest eksplosiv økning av multiresistent tuberkulose i dette område, og at situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. WHO har gitt Nordvest Russland en egen status innenfor deres system som sikrer dem billige medisiner, som dessuten er under kontroll av WHO. Disse medlemmer frykter at Russland ikke har råd til å nyttegjøre seg WHOs tiltak, og mener at Norges bidrag kan avhjelpe situasjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.4 Kap. 221 Grunnskolen

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener det er nødvendig å opprettholde tilskudd til leirskoleopplæring som et øremerket tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bevilget beløp i budsjettet synes å være noe knapt og derved skaper unødvendig usikkerhet om ordningen. Av aktiviteten i et kalenderår ligger ca. 1/3 i 2. halvår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene der det ble enighet om at tilskuddet til leirskoleopplæring skal være øremerket på Utdannings- og forskningsdepartementet sitt budsjett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har sett bort fra denne avtalen og gått bort fra det som flertallet ble enig om under forhandlingene om statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer ser alvorlig på dette, og mener det er et avtalebrudd. Etter disse medlemmers oppfatning vil en innlemmelse av tilskuddet til leirskoleopplæringen i rammetilskuddet til kommunene medføre at disse pengene i stor grad brukes til andre formål. For å sikre at disse midlene kommer elevene til gode, og sikre tilbud om leirskoleopphold, er det av avgjørende betydning, slik disse medlemmer ser det, at midlene blir videreført som øremerket tilskudd.

21.1.5 Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Post 61 Opplæring under soning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener fanger som soner i norske fengsler skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Mange innsatte har svak utdanningsbakgrunn og svekkede sosiale nettverk, og de som får nyttiggjøre seg av opplæringstilbud mens de soner, opplever soningstiden som mer positiv, samtidig som de også bedrer sine sjanser for rehabilitering.

Disse medlemmer registrerer at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen, ikke er justert i henhold til lønns-, pris- og pensjonskostnader, med det resultat at antall timer lagt ut til opplæring gradvis har blitt redusert over tid. Samtidig er det i inneværende år opprettet nye soningsplasser ved en rekke fengsler, uten at det er lagt inn mer midler til opplæring.

Disse medlemmer frykter at dette vil gå ytterligere utover opplæringstilbudet til fengselsinnsatte, og foreslår å øke det statlige tilskuddet til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 10 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.6 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å giKrokeide Yrkesskole, som eies og drives av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, kompensasjon for økning i pris, lønn og pensjoner som ikke er blitt dekket inn i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.7 Kap. 261-263 Universitetene

Post 21 Andre driftsutgifter, kap. 261 Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at nytt odontologibygg er prioritert av Stortinget og at prosjektet trenger prosjektmidler for å sikre videre fremdrift mot byggestart.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 50 Statstilskudd, kap. 261-263

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at universitetene ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering ikke har fått den forutsatte kompensasjon for økning i lønn og pensjon samt prisstigning for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 4.9, Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener universitets- og høgskolesektoren må sikres midler til gjennomføring av kvalitetsreformen. Pga. av omlegging fra brutto- til nettobudsjettering, melder universitetene nå om rammekutt grunnet manglende lønns- og priskompensasjon på 140 mill. kroner. Et slikt kutt vil kunne få svært uheldige konsekvenser for aktiviteten og kvaliteten ved våre fire universiteter.

Disse medlemmer ønsker verken å innføre en strekt redusert kvalitetsreform, der løftene til studentene om tettere oppfølging og mer individ- og gruppebasert undervisning brytes, eller å redusere antallet ansatte og tid til forskning for å iverksette reformen tross manglende kompensasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en bevilgning på til sammen 130 mill. kroner for å kompensere for den faktiske lønns- og prisutviklingen for universitetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under punkt 4.9, Universitetet i Oslo.

21.1.8 Kap. 270 Sosiale forhold for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til byggingen av student­boliger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det er stor mangel på studentboliger og at det foreligger flere prosjekter der byggearbeider kan igangsettes i inneværende år. Disse medlemmer mener dette arbeidet må forseres, og peker spesielt på Studentsamskipnaden i Bergen, i Nord-Trøndelag og i Oslo (Pilestredet Park).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.9 Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil vise til den akutte vedlikeholdssituasjonen ved Norges Landbrukshøgskole. Tilstandsanalysen fra Statsbygg beregner nødvendige strakstiltak til 21,5 mill. kroner. Mange av bygningene ved NLH har høy kulturhistorisk verdi, og disse medlemmer mener at dette burde blitt verdsatt gjennom bedre vedlikehold av bygningsmassen.

For å rette opp i det mest kritiske forfallet av arkitektur og sikkerhet ved Norges landbrukshøgskole, foreslår disse medlemmer at det gis en bevilgning på 5 mill. kroner, og forutsetter at Regjeringen i en plan for bygningsmassen i universitets- og høgskole­sektoren tar hensyn til de avdekte behov ved NLH.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.10 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Falstadsenteret

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for tilskuddsmidler til Falstad-senteret.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.11 Kap. 282 Privat Høyskoleutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere bevilgningen til private høyskoler med 23 mill. kroner, som er i tråd med de forslag disse medlemmer hadde til endringer i statsbudsjettet i høst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at sektoren mangler dekning for faktisk økning i priser, lønninger og pensjonskostnader og mener dette må kompenseres.

Disse medlemmer foreslår videre en bevilgning til Menighetssøsterhjemmets Høyskole for å dekke FoU-kostnader. Disse medlemmer peker på at deler av aktiviteten foregår i utlandet og anbefaler derfor at et tilsvarende beløp dekkes over Bistandsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår videre en bevilgning til Rogaland Høgskole som driver privat ergoterapeut-utdanning.

Endelig foreslår disse medlemmer å styrke forsk­ningsvirksomheten ved Norsk Lærerakademi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.12 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Regjeringen fikk flertall for sitt forslag om å redusere tilskuddet til frivillig virksomhet gjennom Frifondordningen. Dette medlem vil påpeke at i likhet med tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg, er en slik reduksjon et klart brudd på Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der en økning i tippemidlene var forutsatt å tilføres formålet i tillegg til den ordinære bevilgningen. Det er derfor grunn til å reise kritikk mot Regjeringen for ikke å følge opp Stortingets klare vilje i denne saken.

Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 320 post 80 med 12 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2003.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.13 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 9.15.1, og foreslår å øke bevilgningen til Alternativ til vold på kap. 430 post 70 med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.14 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstillings kap. 6.7.1.11.

21.1.15 Kap. 553 Forsøk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Rødøy kommune for å oppfylle tidligere vedtak i forhold til Rødøy kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.16 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker det store behovet for å øke den sosiale boligbyggingen markert. Norge har kun 4 pst. av boligmassen som ikke-kommersielle utleieboliger. En rekke utleieboligprosjekter både for ungdom, flyktninger og andre vanskeligstilte står på vent på grunn av Husbankens lave tilskuddsrammer. 100 mill. kroner ekstra i økt tilskuddsramme til dette formålet gir, med et snitt på 30 pst. tilskudd (tilsvarende 290 000 kroner pr. bolig), 460 boliger. Dette betyr investeringer i boligbygging på 311 mill. kroner. Sysselsettingseffekten av dette blir ca. 900 arbeidsplasser i byggebransjen og tilknyttede virksomheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.17 Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester

Post 66 Tilskudd til assistenter for ­funksjonshemmede

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt. Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette formålet. Dette medlem vil derfor øke tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 67 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Regjeringen er bedt om å utarbeide en handlingsplan for å få alle unge som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Disse medlemmer vil framskynde dette arbeidet og derfor avsette 25 mill. kroner under kap. 621 post 67 til formålet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at mange organisasjoner og private stiftelser gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid for svakstilte grupper. Nye aktører kommer til i dette arbeidet, og disse, sammen med at beløpet til de som allerede får tilskudd bør økes, gjør at dette medlem vil foreslå en økning av dette tilskuddet. Av nyere organisasjoner vil dette medlem spesielt nevne arbeidet som utføres av Velferdsalliansen og Landsforeningen Rettferd for Taperne. Dette medlem foreslår en økning på kap. 621 på post 70 med 2mill.kroner

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke tilskuddet til frivillighetssentralene med 12 mill. kroner, som også foreslått i Innst. S nr. 11 (2002- 2003). Frivillighetssentralene har en sentral plass innen femte sektor. Når de frivillige sammen med stat og kommune går sammen i en dugnad, skapes en vinn-vinn situasjon for nærmiljøarbeidet som gir et meget verdifullt bidrag til livskvalitet og trivsel for en rekke mennesker. Dette medlem mener at frivillighetssentralenes driftsgrunnlag må styrkes ved større statlig tilskudd, og samtidig må det gis rom for at flere sentraler kan opprettes, noe det er stor interesse for.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at det er viktig at det gis økt støtte til brukerorganisasjoner. Kostnadene er store ved å drive organisasjonsarbeid i slike organisasjoner. Dette medlem vil spesielt henlede oppmerksomheten mot driftssituasjonen i Foreningen Norges Døvblinde, og mener at støtten til denne foreningen må økes i tråd med det som dette medlem fremmet forslag om istatsbudsjettet for 2003. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett for 2003, og vil ta opp igjen forslaget om at post 74 økes med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.18 Kap. 718 Rehabilitering

Metadon

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nærmere 300 rusmiddelmisbrukere, iflg. statsbudsjettet for 2003, sto på venteliste for legemiddelassistert rehabilitering. Disse medlemmer har mottatt meldinger om at denne situasjonen kan forverre seg utover i 2003 dersom det ikke blir tilført mer midler. Dette vil ramme personer som er godkjent for og fyller kriteriene for denne type behandling. Den eneste årsaken til at de ikke kan få behandling, er mangel på penger.

Det er svært uheldig at rusmiddelmisbrukere som er motivert for og klar til legemiddelassistert rehabilitering, må gå lenge og vente før behandlingen kan starte, fordi det er mangel på penger. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke kap. 718 post 61 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.19 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen til Stiftelsen AAN-Alternativ til abort i Norge med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.20 Kap. 732 Regionale helseforetak

Tilskudd til helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 50 mill. kroner til Helse Sør for anskaffelse av PET-scanner ved henholdsvis Radiumhospitalet og Rikshospitalet, for øvrig et forslag Fremskrittspartiet også fremmet i budsjettinnstillingen for 2003. Disse medlemmer viser til at positronemisjonstomografi nå brukes i de aller fleste vestlige land ved diagnostikk og planlegging av behandling ved en rekke forskjellige sykdommer, særlig kreft. PET kan bl.a. registrere om igangsatt medikamentbehandling er effektiv. PET gir derfor etter disse medlemmers mening viktig tilleggsinformasjon som fører til riktigere behandling og i mange tilfeller bedre livskvalitet for pasientene. Biologisk basalforsk­ning og bioteknologisk forskning vil også kunne ha stor nytte av PET og disse medlemmer viser til at det er oppnådd enighet innenfor de vitenskapelige, kliniske miljøer i Norge om å anbefale at det opprettes et PET-senter i Oslo. Disse medlemmer fremmer forslag om å bevilge kr 50 000 000 til investering i PET-scanner.

Disse medlemmer viser til helseforetakenes økende behov for fornyelser og nyanskaffelser når det gjelder medisinsk, teknisk utstyr og bevilger kr 250 000 000 ekstra til investering i slikt utstyr, fordelt på de respektive fem helseforetakene. Disse medlemmer er kjent med at svært mange foretak sliter med gammelt, umoderne og ikke oppdatert medisinskteknisk utstyr som kan være en hemsko for en tryggere og mer effektiv pasientbehandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at alle skal kunne føle trygghet ved sykdom, sosiale problemer, uførhet og alderdom uansett personlig økonomi. Dette bygger Senterpartiet sin helse- og sosialpolitikk på. Disse medlemmer mener videre det er avgjørende viktig at kommunene i større grad enn i dag gis økonomisk mulighet til spesielt å drive oppfølging og ettervern innenfor rusfeltet og psykiatrien. En stadig dårligere kommuneøkonomi har ført til store problemer i forhold til helse- og sosialsektoren. Når ferdigbehandlede eldre pasienter blir utskrevet stadig hurtigere fra sykehusene til kommunal omsorg, opplever mange av sykehjemmene seg som b-sykehus uten økonomiske muligheter til å følge dette godt nok opp. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at den kommunale økonomien er grunnleggende for eldre- og sosialomsorgen lokalt.

Disse medlemmer viser til at opprettingen av statlige helseforetak og at ressursbehovet ikke er mindre enn da fylkeskommunene hadde ansvar for driften. Disse medlemmer minner om at fylkeskommunen da måtte kutte i bl.a. skole, samferdsel, kultur og næringsutvikling for å sikre pasientene når staten nektet å stille opp.

Disse medlemmer vil ha mer, bedre og raskere pasientbehandling, og derfor styrke de regionale helseforetaka med 300 mill. kroner. Disse medlemmer er av den mening at tilbudet til befolkningen, og særlig i de grisgrendte strøk, blir dårligere av å legge ned avdelinger og lokalsykehus som fungerer godt. Dessuten er lokalsykehus inkludert ambulanse, fødetilbud og psykiatri svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygg for å få hurtig hjelp når det trengs. Etter disse medlemmers mening er dette også av stor viktighet når det gjelder mulighet for å bo og leve i hele landet vårt.

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetak i inneværende driftsår vil opparbeide et betydelig driftsunderskudd, et underskudd som foretakene i henhold til pålegg fra generalforsamlingen må bringe i balanse innen utgangen av 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.21 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at på tross av at vi nå er midtveis i Opptrappingsplanen for psykisk helse, har ikke ressurstilgangen til psykiatri i perioden økt mer enn til somatisk virksomhet. Disse medlemmer mener at det psykiske helsearbeidet må prioriteres sterkere på alle plan, ikke minst viktig er det at kommunenes økonomi blir styrket for å drive både forebyggende og oppfølgende arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at post 62 økes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig med en økning av ressursene til psykiatrifeltet, dette er grundig understreket gjennom de fakta som foreligger om meget kritikkverdige forhold innen psykiatrien fordi manglende kapasitet og behandlingstilbud i helseforetakene fører til uforsvarlig pasientbehandling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil styrke helseforetakene generelt med 300 mill. kroner og samtidig foreslår dette medlem at psykiatrien styrkes spesielt med 50 mill. kroner. Dette medlem mener dessuten at et økt ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra til behov for større ressurser innenfor det psykiske helsevernet enn det departementet har lagt opp til, og vil derfor også ut fra dette foreslå en styrking av det psykiske helsevernet også med tanke på at gruppen av rusmiddelmisbrukere gis et bedre behandlingstilbud enn i dag. Dette medlem foreslår at post 75 økes med 50 mill. kroner.

21.1.22 Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den vedtatte fraktreduksjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde, har ført til at kunden må betale de fraktkostnader som ikke dekkes gjennom reduksjonsordningen.

Disse medlemmer advarte mot at den omleggingen og reduksjonen i refusjonsordningen som Regjeringen foreslo for budsjettet 2003 ville føre til at kundene fikk regningen for Regjeringens innsparingsforslag på 25 mill. kroner. Dette ser nå ut til å skje over hele landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen se hvordan fraktreduksjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde praktiseres og komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner uforutsette belastninger for kundene i budsjettet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet foreslo å redusere fraktrefusjonsordningen for legemidler med 25 mill. kroner for 2003. Dette med bakgrunn i en argumentasjon om at den nye apotekloven har ledet til flere apotek, samt at det i tillegg finnes et betydelig antall medisinutsalg. Det vises videre til at det vil bli åpnet for salg av visse reseptfrie legemidler utenfor apotek. Disse medlemmer er enig i at dersom dette hadde vært virkeligheten så ville en ha et betydelig mindre behov for en fraktrefusjonsordning i den størrelsen som var i 2002, men det har imidlertid vist seg at den reduksjonen som ble foretatt i budsjettbehandlingen på 25 mill. kroner har medført at syke mennesker som bor langt unna et apotek har fått til dels store økninger i sine medisinkostnader grunnet økt frakt. Den omtalte økningen av antall apotek det vises til i St.prp. nr. 1 har i all hovedsak ikke redusert behovet for tilskudd til fraktrefusjon grunnet at denne etableringen i all hovedsak ikke har skjedd i områder med lang reiseavstand til nærmeste apotek. Disse medlemmer vil også vise til at det ennå ikke er åpnet for salg av visse reseptfrie legemidler utenfor apotek, slik at de forutsetninger som lå til grunn for vedtaket som er fattet om en reduksjon på 25 mill. kroner til denne refusjonsordningen ikke er tilstede.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vektlegger at merkostnader knyttet til forsendelse av medikamenter ikke skal hentes inn fra forbruker, men at fraktutjevningstilskudd skal bidra til like medikamentkostnader over hele landet, uavhengig av hvor den enkelte er bosatt. Medikamentkostnader er etter disse medlemmers syn å betrakte på linje med egenandeler til medisinsk behandling, og går derfor inn for at fraktujevningstilskuddsordningen gjeninnføres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets budsjettforslag der kap. 751 post 70 økes med 20 mill. kroner, slik at fraktutjevningstilskuddet kan gjeninnføres slik det var før flertallets vedtak om å fjerne ordningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.23 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag under punkt 10.2 om kontantstøtten, og foreslår å redusere bevilgningen til driftsutgifter med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.24 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 75 Frivillige barne- og ungdomstiltak lokalt

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Regjeringen fikk flertall for sitt forslag om å redusere tilskuddet til frivillig virksomhet gjennom Frifondordningen. Disse medlemmer vil påpeke at en slik reduksjon er et klart brudd på Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der en økning i tippemidlene var forutsatt å tilføres blant annet denne tilskuddsordningen i tillegg til den ordinære bevilgningen. Det er derfor grunn til å reise kritikk mot Regjeringen for ikke å følge opp Stortingets klare vilje i denne saken.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 857 post 75 med 10 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.25 Kap. 923 Forsknings- og utviklings­kontrakter

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, vil peke på undersøkelser som viser at bedrifter som har benyttet SNDs ordning med forsknings- og utvik­lingskontrakter mener at denne ordningen fører til økt kompetanseutvikling og er viktig for framtidig lønnsomhet. Undersøkelsene viser videre at SNDs tilsagn om støtte har betydning for om prosjektene blir gjennomført og bidrar til å utløse annen finansiering. Dette skyldes i stor grad at prosjekter som får støtte fra SND har gått igjennom en kvalitetskontroll. Flertallet konstaterer at SND i dag må avvise mange søknader om forsknings- og utviklingskontrakter fordi bevilgningen er for liten. Flertallet vil derfor øke bevilgningen med 35 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at OFU- og IFU-ordningene er viktige virkemidler for nyskapning ved at de gir risikoavlastning i utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Ordningene bidrar til å legge til rette for styrket teknologi og markedsmessig kompetanse, og viser til at ordningene er etterspurte.

Dette medlem vil peke på at forsknings- og utvik­lingskontrakter er en svært god måte å drive innovasjonspolitikk på, ved at støtten har en nyskapings- og teknologiorientering fremfor å være en ren subsidieordning. Tilskuddsordningene er etablerte for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette medlem vil peke på at formålet med ordningen er å styrke næringslivets konkurranseevne, og at i den situasjon den konkurranseutsatte næringen er i, vil dette være viktige virkemidler.

Evaluering av ordningene viser at de har en relativt høy formålseffektivitet og betydelig utløsende effekt, noe som er viktig i en tid da næringslivet sliter med nettopp dette.

Dette medlem vil peke på at ordningene er betydelig underfinansiert i forhold til etterspørselen og på den betydning ordningene har for teknologispredning fra store til små bedrifter.

Dette medlem konstaterer at regjeringen Bondevik II, som sier den vil satse på FoU, ikke har økt rammene til disse ordningene, men har beholdt dem på det samme lave nivået som i 2002. Det er svært uheldig for nyskaping, forskning og utvikling av Regjeringen først kutter 75 mill. kroner i St.prp. nr. 65 (2002-2003), for deretter å kutte ytterligere 23 mill. kroner i St.prp. nr. 75 (2002-2003).

Dette medlem ønsker å styrke ordningen med IFU/OFU med 40 mill. kroner, og fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.26 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse­overføring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for økt satsing på design for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri. Disse medlemmer vil derfor øke satsingen på næringsrettet design med tilsammen 8 mill. kroner. 5 mill. kroner skal benyttes til et nytt program for næringsrettet design administrert av SND, og 3 mill. kroner skal gå til økt støtte til Norsk Designråd. For støtten til SND viser disse medlemmer til sitt forslag under kap. 2420 post 55.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.27 Kap. 934 Internasjonaliseringtiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk eksportnæring er relativt sett kapitalfattig grunnet vedvarende høyt skatte- og avgiftstrykk. Økt eksport utenom petroleumsnæringen er ønskelig, fordi det bidrar til å gjøre landet mindre avhengig av petroleumsinntekter. Det nåværende Norges Eksportråd bør derfor styrkes vesentlig og særlig viktig med hjelp til små og mellomstore bedrifter som vil satse på eksport.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.28 Kap. 937 Reiselivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at turisme og reiseliv er en viktig eksportartikkel for Norge, men at norsk reiseliv opplever en tilbakegang i antallet turister som kommer til Norge og en svak nedgang i hjemmemarkedet. Flertallet mener at det er det en utfordring for norsk reiseliv å profilere Norge som reisemål. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ifølge SSB har et årlig turistkonsum på 77,3 mrd. kroner, hvorav utlendingers turistkonsum utgjør 22,6 mrd. kroner (2001). Dette gjør reiselivsnæringen til Norges tredje største eksportnæring. Norsk reiseliv har i dag 132 000 årsverk, hvorav ca. 70 pst. er kvinner. Reiselivet kjennetegnes ved å være en distriktsnæring som består av en rekke små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til St.meld. nr. 15 (1999-2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer og St.meld. nr. 344 (2000-2001) Reiselivsmeldinga. Her ble Regjeringa bedt om å legge fram en 5-årig opptrappingsplan for å markedsføre Norge som reisemål. Stortinget var enig i det, og understreket betydningen av langsiktig innsats for merkevarebygging av Norge som reisemål.

Dette medlem mener det er viktig å følge opp reiselivet med så vel kortsiktige som langsiktige virkemidler. Statistikk viser at utenlandsandelen ved norske hotell i 2001 gikk ned med 29 pst., og at Norge er jumboplass når det gjelder satsing på internasjonal markedsføring.

Kvaliteten i vår reiselivsnæring er mangfoldet i de tilbud som finnes. Dette stiller samtidig store krav til produktorganisering og markedsføring. Reiselivsnæringen gir arbeid til 150 000 personer (132 000 årsverk). Arbeidsplassene er spredt over hele landet. En svært stor andel av bedriftene er små og bitte små. Samtidig vet vi at internasjonalt er reiseliv den næring som vokser mest.

Vedtatt statsbudsjettet for 2003 er et brudd på opptrappingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med stortingets behandling av "Reiseiselivsmeldinga". Det fører til at det igangsatte arbeidet med å bygge Norge som merkevare ikke kan følges opp. I tillegg er vi er for tiden inne i en situasjon med terrorfrykt og urolighet i verden. Dette fører igjen til usikkerhet i reiselivsnæringa, med redusert reiselivsvirksomhet og med påfølgende permitteringer og oppsigelser.

I en slik situasjon mener dette medlem at det er viktig å følge opp reiselivet, og sikre at Norge tar sin andel av markedet og utnytte potensialet som ligger i at Norge blir sett på som et trygt reisemål.

Dette medlemfremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål med 12 mill. kroner.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.29 Kap. 950 Forvaltningen av statlig eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknad under pkt. 11.17 og mener at det er mer hensiktsmessig at Argentum er lagt under Nærings- og Handelsdepartementet enn under SIVA og SND.

Flertalletfremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.30 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at fiskerinæringen, og særlig foredlingsindustrien, er inne i en vanskelig tid med svekket likviditet og lønnsomhet, og rekordmange konkurser. Disse medlemmer mener likevel at potensialet for verdiskaping i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensiale basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Disse medlemmer vil peke på at det er en utfordring for fiskeindustrien å få til økt videreforedling og bredere utnytting av ressursene. Erfaringene de siste årene er at ny teknologi og nye produksjonsprosesser i både flåte, oppdrett og foredlingsindustri har gitt sterk effektivitetsvekst. Dette krever imidlertid større offentlig engasjement.

Disse medlemmer foreslår derfor en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren. Som en del av denne pakken vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til Fiskeindustriens kompetansesenter (FINKO) med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.31 Kap. 1062 Kystverket

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er av den oppfatning at det nå er viktig å sette oljevernberedskapen langs kysten på dagsordenen. Dette har i den senere tid blitt aktualisert med en økende trafikk av skip fra Russland som er i svært dårlig forfatning. Mulighetene for en eller flere større ulykker langs norske kysten har derfor økt og dersom dette skulle inntreffe vil det medføre svært negative konsekvenser for kystsamfunnene og fiskerinæringen. Disse medlemmer er usikre på om Norge er godt nok forbredt på en slik katastrofe og ønsker derfor at denne styrkes.

Post 34 Stad Skipstunnel

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser sine tidligere budsjettmerknader vedrørende skipstunnel ved Stad. Skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken.

Dette medlems rammeforslag gir også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord.

Samtidig foreslår dette medlem at det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en småbåtkanal over Lista landet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over Farsund halvøya.

Dette medlem mener at Hidra bør få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetning langs kysten. I løpet av få år vil prosjektet gå i pluss ved at statens ferjeutgifter vil falle bort.

Dette medlem mener også at sikkerheten langs kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkanaler bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også sommerstid være svært tøffe. Også sett opp mot den sterke økningen i lystbåtbruken i Norge kan slike investeringer være samfunnsgavnlige.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag til bevilgning under kap. 1062 ny post 34 skipstunneler m.m.:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Slepebåtberedskap i nord

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, Innst. S. nr. 161 (2002-2003) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rent og rikt hav, hvor en samlet energi- og miljøkomité skriver følgende:

"Komiteen ser også behov for at slepebåtkapasiteten i Nord-Norge styrkes. Det vil i vurderingen av trafikkontroll i Nord-Norge være viktig å utnytte de ressursene som allerede er tilgjengelig i landsdelen, også for denne oppgaven. (... )

Komiteen viser til at det fra flere hold er blitt satt søkelys på om slepebåtkapasiteten i nord er god nok. Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett komme med vurderinger og konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene."

Flertalletregistrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å komme tilbake med konkrete tiltak for å styrke slepebåtkapasiteten. Finnmarkskysten har uerstattelige natur- og miljøverdier som kan bli alvorlig rammet av oljeutslipp, og Barentshavet er oppvekstområdet for torsken som er Norges viktigste kommersielle fiskeslag.

Flertallet vil understreke at tilgangen på slepebåter kan være helt avgjørende for å unngå en alvorlig miljøkatastrofe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet finner det derfor ikke riktig å avvente denne vurderingen til behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Disse medlemmer vil bevilge 40 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.32 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1140.77 med 5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.33 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 31 Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil bevilge 50 mill. kroner mer enn Regjeringen over kap. 1320 post 31. Flertallet forutsetter at midlene brukes til sikring av rasutsatte strekninger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges geologiske undersøkelser har varslet at det er behov for ekstra overvåkning med varslings- og beredskapsrutiner i forbindelse med store ustabile fjellpartier på østsiden av Tafjordalen i Norddal kommune. Faren for at disse ustabile fjellpartiene skal rase ut er stor. Måling av bevegelse og kontinuerlig overvåking er nødvendig.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet. Å bruke 150 mill. kroner på rassikring av det norske veinettet vil gi om lag 100 arbeidsplasser i anleggsfasen. Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå. Dette arbeidet kan forseres når det er ledige hender i bygg- og anleggsbransjen.

På denne bakgrunn foreslås det at følgende prosjekter kan starte opp/videreføres i 2003:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å auke løyvinga på ny post 31 til rassikring med 250 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener det er viktig å legge til rette for at sektorer hvor Norge har komparative fortrinn kan utvikles og sikre langsiktig verdiskapning. Staten kan i den forbindelse bruke utviklingskontrakter for å bidra til å utvikle næringsklynger og kompetanseoppbygging i norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at norsk verftsindustri lenge har vist at de er konkurransedyktige på høyteknologiskip. Norge er både en gass- og maritimnasjon med et betydelig antall offshore- og kyst/ferjefartøy. Mye tyder på at norske verft allerede er i fremste rekke på utvikling av gassdrevne fartøy. Således er det gode forutsetninger for å bruke norsk kompetanse til å videreutvikle gassteknologien.

Disse medlemmerviser også til at ved behandlingen av NTP sa en samlet komité at det er viktig å bedre ferjetilbudet, og mente det burde legges opp til investeringer i om lag 15 nye ferjer i planperioden.

Disse medlemmersamtidig til at det er blir bygget to gassdrevne supply skip ved norske verft. Dette arbeidet blir fulgt med argusøyne av offshorebransjen, og kan legge grobunn for ytterligere satsing på gassdrevne offshorefartøy.

Ekstrakostnadene ved å gassteknologi på ferjer gjør at slike ferjer foreløpig ikke bygges. Det er likevel gjort mye forskning på gassferjer, og mye tyder på at dersom konseptene skal videreutvikles så bør det skje i sammenheng med at det faktisk bygges slike ferjer. Disse medlemmer mener at ved bruk av utviklingskontrakt kan staten bidra med midler til utvikling og bygging av to gassferjer i samarbeid med konkurransedyktige verft og ferjerederi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.34 Økt tilsagn om bygging av ferger

Komiteen viser til at det i mange av fergesambandene på riksveiene og fylkesveiene går umoderne og gamle ferger. Det er derfor behov for å bygge opp nye ferger og oppruste eksisterende ferger. Statens Vegvesen anslår at for å sikre at gjennomsnittsalderen på fergeflåten ikke øker, er det behov for å investere i 4-5 ferger hvert år. I dag investeres det i gjennomsnitt ca. 1,5 ferger i året. Komiteen mener det er for lite, og vil gi fergeselskapene tilsagn om støtte til flere nye ferger i året. Det vil også kunne gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler kontrakter. Økt utskifting av fergene vil dessuten redusere utslippene av klimagasser. Fergerederiene som skifter ut konvensjonelle ferger med ferger som oppfyller bestemt utslippskrav, bør få vesentlig lengre konsesjonsperiode for de aktuelle strekningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det gis statsgaranti for ytterligere 4 nye ferger i 2003.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån for anskaffelse av 4 nye ferger, utover tidligere vedtatt budsjett for 2003, likevel slik at totalrammene for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 365 mill. kroner."

21.1.35 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke løyvinga på post 72med 60 mill. kroner som skal brukast som tilskot til kollektivtransporten i Oslo og Akershus.

Denne medlemen viser til at det har oppstått særlege problem med å oppretthalde eit godt kollektivtilbod i Oslo og Akershus. Det er i desse to fylka vi har dei største befolkningskonsentrasjonane i landet. Det er ei målsetjing at flest mogleg av innbyggjarane skal velje å reise kollektivt av omsyn til framkome på vegane og problema med forureining og støy frå biltrafikk i bumiljøa. Dei auka midlane skal nyttast til å fremje samarbeid om gode kollektivløysingar på tvers av fylkesgrensene. Aktuelle prosjekt er heilt nødvendige tryggingstiltak og midlar til drift av kollektivtrafikken. Det er ikkje akseptabelt at delar av kollektivtilbodet som det er svært stor etterspurnad etter, blir lagt ned eller redusert slik at fleire vel å bruke bil.

Denne medlemen fremjar derfor fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Denne medlemen krev at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngår eit meir forpliktande samarbeid om kollektivtransporten, slik at dei samla ressursane blir utnytta betre. Dette er ein felles bu- og arbeidsregion, og det er stor trong for å utvikle eit samordna transportsystem.

21.1.36 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Post 72 Miljøvern i nordområdene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i behandlingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002) om Olje- og gassvirksomheten i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der disse medlemmer understreker behovet for ny kunnskap om miljøet i nordområdene. Dette, sammen med blant annet mangelen på kunnskap om kongekrabbens økologi, gjør at disse medlemmer vil styrke miljøkompetansen som kan danne grunnlaget for utvikling av et regionalt miljøsenter for hele Nord-Norge. Polarmiljøsenteret og det tilknyttede Polaria er bygget opp til et viktig og moderne senter for formidling av kunnskap om polarområdene og Barentsregionen til et bredt nasjonalt og internasjonalt publikum. Bevilgningsøkningen medfører en styrking av de faglige aktivitetene ved Polarmiljøsenteret og Polaria, og disse medlemmer øker derfor kap. 1400 post 72 Miljøvern i nordområdene med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 75 Miljøvennlig byutvikling

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen vil sette i verk forsøk med miljøsoner i prioriterte områder. Miljøsoner er nærmere bestemte deler av en by som får tilgang på et bredt sett med virkemidler for å bedre luftkvalitet og dempe støybelastningen. Disse medlemmer vil gjerne vise til de positive erfaringene med miljøsoner fra Göteborg, hvor det blant annet ble innført forbud mot busser og lastebiler som ikke tilfredstilte bestemte miljøkrav. Disse medlemmer vil også peke på betydningen av byens grønne og blågrønne strukturer. Grønne og blågrønne strukturer er en vesentlig del av miljøkvaliteten og særpreget til norske byer. Dessverre har moderne byutvikling medført at flere av byenes vassdrag helt eller delvis er lagt under asfalt. Disse medlemmer har merket seg ønsker om å åpne vassdrag som er lagt under asfalt, og at dette er et fenomen som også skjer internasjonalt. Disse medlemmer har merket seg at Århus i Danmark har vunnet internasjonale bymiljøpriser for sitt prosjekt der det den gamle elven gjennom byen ble åpnet. Elven hadde tidligere blitt lagt under asfalt for å gi plass til en motorvei. Disse medlemmer mener åpning av vassdrag er svært aktuelt i Norge, og vil framheve den vernede Alnaelva som renner gjennom Groruddalen og ned i Gamle Oslo som et eksempel på et vassdrag som ikke bør ligge under asfalt. Disse medlemmer mener det er gjort for lite for å sikre vernede vassdrag i byområder mot andre inngrep, og ber Regjeringen ta nye initiativ for å sikre den blågrønne strukturen i våre byområder.

Disse medlemmer minner videre om vedtaket som ble gjort i Innst. S. nr. 114 (2001-2002) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan det kan legges til rette for økt bruk av sykkel i byer og tettsteder, inkludert trafikksikkerhet og etablering av sykkelveier."

Disse medlemmer etterspør Regjeringens forslag, og foreslår at kap. 1400 post 75 Miljøvennlig byutvikling forhøyes med 5 mill. kroner for å styrke innsatsen for en miljøvennlig byutvikling, og for å lage en handlingsplan for å sikre de blågrønne strukturene i våre byområder.

Disse medlemmer viser til at altfor mange av de som er bosatt ved sterkt trafikkerte vegstrekninger, sliter med så vel støy- som luftforurensningsplager, og at dette har trivsels- og helsemessige konsekvenser. I slike områder er overbygning av vegstrekninger en løsning, som er brukt, men i for lite omfang. Disse medlemmer mener det er viktig å få til flere slike prosjekt. NBBL sier at hovedårsaken til at de ikke bygger mer oppe på kulverter, er prisen for å tilrettelegge tomta. Slik utbygging vil redusere presset på andre verdifulle arealer som friområder og jordbruksjord.

Disse medlemmer understreker derfor at det er nødvendig å gå inn med tiltak som kan føre til at flere slike prosjekt blir realisert, og ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan gjøres i forbindelse med budsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringa, i forbindelse med budsjettet for 2004, komme med forslag til tiltak som kan føre til at tomtearealet over sterkt trafikkerte veger blir tatt i bruk.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 78 Miljøtiltak i Nikkelverkene på Kola

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1460.78 med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.37 Kap. 1410 Miljøvernforskning

Post 51 Forskningsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at flere aktuelle forhold som for eksempel konsekvensutredningene for Barentshavet, usikkerhet om bærekraften i de kommersielle fiskebestandene, problemene med miljøgifter og behovet for en omlegging til bærekraftig energiteknologi taler for en styrking av innsatsen når det gjelder miljøforskning, både under Miljøverndepartementets og under Olje- og energidepartementets budsjetter. Disse medlemmer styrker derfor kap. 1410 post 51 Forskningsprogrammer med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 60 Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning i Innst. S. nr. 206 (2001-2002), hvor det blir slått fast at som grunnlag for forvaltningen av biologisk mangfold, er det behov for økt kunnskap om arter og naturtyper, blant annet om artenes utbredelse og økologiske krav, og om forekomst av og trusler mot viktige naturtyper. Disse medlemmer er svært skuffet over framdriften i dette arbeidet gjennom det varslede nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og en norsk artsdatabank. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1410 post 60 Kommunal overvåkning og kartlegging forhøyes med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.38 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 1 med 2 mill. kroner. Midlene skal brukes til økt innsats med fellingslag for å ta ut rovdyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.39 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Post 33 Statlig erverv, barskogvern

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin omtale av misforholdet mellom Regjeringens løfter om barskogvern og bevilgede midler i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003). Regjeringen har videreført denne linjen i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det slås der fast at "Behovet for styrking av skogvernet ble omtalt av Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen. Da Stortinget i juni 2002 behandlet St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold ble spørsmålet om økt skogvern sterkt vektlagt." Disse medlemmer påpeker at det dermed er full anledning for Regjeringen å følge opp sine gode intensjoner med bevilgninger til økt skogvern. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1427 post 33 Statlig erverv, barskogvern med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovvilt­skader og omstillingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den forestående Rovdyrmeldingen, og minner om at flertallet i Innst. S. nr. 113 (2000-2001) (innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og John Dale om å sørge for at forvaltningen av de fire store rovdyra er i tråd med Stortingets intensjon) bad Regjeringen "utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land." Det var i denne sammenheng henvist til at i Abruzzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Et av formålene med et slikt prosjekt i Norge er å trekke erfaringer fra å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål som burde ha vært fremskaffet før Rovdyrmeldingen kommer. Disse medlemmer ber Regjeringen trappe opp dette arbeidet og øker kap. 1427 post 73 Forebygging rovdyr med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisaprosjektet for å få kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 73 som går til forebyggende tiltak mot rovviltskader, med 10 mill. kroner. Det er en ny og uheldig tendens at bevilgningene til erstatning etter rovdyrangrep øker, mens midlene til forebyggende tiltak blir redusert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.40 Kap. 1429 Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietvil vise til at mange av de 180 fartøyene som i dag er bevart er i dårlig forfatning. Flertallet mener at dagens situasjon med ordretørke ved verksted- og skipsbyggingsindustrien, er en god anledning til å ruste opp en del av de jern- og stålfartøyene som er bevart. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til fartøyvern med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.41 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 39 Opprydningstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere bevilgninger som kan bidra til å motvirke den økende ledigheten og nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen til opprydningstiltak med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1441.39 reduseres med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet påpeker at dette er et viktig arbeid som det ikke er noen grunn til å skyve ut i tid. Tvert imot vil et økt tempo på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler, generere arbeidsplasser og varig bedre nærmiljøet i mange norske kommuner. Disse medlemmer påpeker at man ligger dårlig an i forhold til målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge innen 2005. Statens forurensningstilsyn har også ansvaret for å organisere oppryddingen av forurensede fjorder. Det er igangsatt kartlegging av de verste stedene i alle fylker og noen pilotprosjekter. Også dette arbeidet kan forseres. Økte bevilgninger til dette i år med 15 mill. kroner på kap. 1441 post 39 opprydningstiltak vil få fart på prosessen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner om at 2003 er FNs vannår. Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjøvassdraget og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har vært svært vellykket, med betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til dette prosjektet, og til et krafttak for å komme skikkelig i gang med Morsa-prosjektet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.42 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknadene fra Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen til Innst. S. nr. 275 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, og foreslår å øke bevilgningen til Statens kartverk med 16 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at med en slik bevilgning kan opprettholde alle fylkeskartkontorene og unngå en ytterligere forsinkelse i etableringen av digitale landkart gjennom geovekstsamarbeidet.

Disse medlemmer går også imot Regjeringens forslag i St.meld.nr. 30 (2002-2003) om å privatisere markedsdivisjonen i Statens kartverk, og mener at et klarere skille mellom forvaltningsdelen og markedsdelen må skje innefor et statlig eierskap av Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 21 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer kan ikke godta den omfattende nedleggingen av fylkeskartkontor som Regjeringen foreslår. De reduserte bevilgningene vil gå hardt ut over landkartleggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.43 Kap. 1570 Arbeidstilsynet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er avslørt flere tilfeller der selskaper har underbetalt utenlandske arbeidstakere og på den måten har utkonkurrert bedrifter som følger lov- og avtaleverket. Disse medlemmer mener at utenlandske arbeidstakere i Norge bør arbeide på vilkår som er vanlige ellers i Norge. Det er ikke akseptabelt at selskaper underbetaler utenlandske arbeidstakere eller bryter arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener at det også er et problem at selskaper benytter "svart arbeid" der arbeidstakerne ikke er registrert og ikke betaler skatt. Disse medlemmer ønsker å styrke arbeidet med å avdekke brudd på blant annet arbeidsmiljøloven, og vil derfor øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.44 Kap. 1590 Aetat

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 21.1.X der disse medlemmer foreslår å bevilge midler til ytterligere 3000 tiltaksplasser. For å administrere disse tiltakene, vil disse medlemmer øke bevilgningen til Aetat med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer som en del av sine tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten, foreslår å øke antall tiltaksplasser med om lag 2000. Dette krever økt administrativ kapasitet i Aetat, og disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.45 Kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter bekymret for den økende arbeidsledigheten. Ifølge Aetat økte arbeidsledigheten med 29pst. fra utgangen av april 2002 til utgangen av mai 2003. Det er i dag hele 87 174 personer registrert som helt arbeidsledige.

Disse medlemmer mener den økende langtidsledigheten er særdeles bekymringsfull. Det var, ved utgangen av mai 2003, 27 180 langtidsledige. Det betyr at langtidsledigheten har økt med hele 34 pst. fra mai 2002 til mai 2003.

Disse medlemmer er kjent med at om lag 9 pst. av de arbeidsledige har en ledighetsperiode som strekker seg lenger enn 2 år. Disse medlemmer vet at det ofte er sammensatte problemer som gjør at mennesker går arbeidsledige lenger enn 2 år. Disse medlemmermener derfor at samarbeidet mellom trygde- og sosialetat og Aetat må styrkes, slik at langtidsledige gis et godt oppfølgingstilbud.

Disse medlemmer er kjent med at det i Hedmark og Oppland pågår et prosjekt for samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken, mellom Aetat, sosial- og trygdeetat. Disse medlemmer vil framheve dette prosjektet som en framtidsrettet måte å drive sysselsettingspolitikk på.

Disse medlemmer mener det må satses langt mer målrettet enn det gjøres i dag for å kvalifisere langtidsledige til arbeidsmarkedet. Det må legges vekt på kompetanseheving, jobbsøking, arbeidstrening og utarbeiding av individuelle arbeidsplaner.

Disse medlemmer mener det bør innføres en garanti til de som har vært ledige lenger enn to år, slik at de gis en rett til tilbud om tiltaksplass, arbeid eller utdanning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak slik at langtidsledige med en registrert ledighetsperiode utover 2 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak."

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:82 (2002-2003) om å innføre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år sikres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, og de respektive partimerknader i Innst. S. 282 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det var registrert 87 200 helt arbeidsledige i slutten av mai. Ved siden å være en påkjenning for den enkelte, er det en uakseptabel sløsing med ressurser og svært dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer mener derfor at en sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk er nødvendig.

Disse medlemmer synes det er viktig at antall tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak står i et rimelig forhold til antall arbeidsledige. I dag er det mange ledige som skal kjempe om relativt få tiltaksplasser, selv med den økningen i antall plasser Stortinget vedtok tidligere i vår. Disse medlemmer går derfor inn for å opprette 3 000 flere tiltaksplasser. Disse medlemmer synes at bedrifter som har problemer i en periode bør få mulighet til utvikle kompetansen til de ansatte, sammen med Aetat og utdanningssystemet. 2 000 av disse tiltaksplassene bør derfor være innenfor bedriftsintern opplæring.

Lovverket åpner for arbeidsmarkedsopplæring i regi av Aetat kan anvendes for lengre permitteringstid enn 26 uker, og disse medlemmer mener at denne muligheten må brukes.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med til sammen 228,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt forslag til økning i bevilgningen til Aetat under punkt 21.1 for å administrere de nye tiltakene, og til innsparte midler til dagpenger under punkt 16.18.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

b

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning til ordinære arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594 post 70 på ytterligere 80,9 mill. kroner utover tidligere gitte tilsagnsfullmakter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003), der disse medlemmer viste til at ledigheten økte mye mer enn den relativt beskjedne økningen i tiltaksplasser. Skulle forholdet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige vært det samme i 1997 som ved inngangen til 2003, hadde man trengt 10 000-15 000 flere plasser dette året.

Disse medlemmer vil vise til at ledigheten etter nyttår har økt ytterligere, og at det ved utgangen av januar var 96 100 eller 4,1 pst. av arbeidsstokken ledig. Det er derfor helt påkrevet med økt innsats mot arbeidsledigheten raskt.

Disse medlemmer understreker at Aetat må opprustes og bemannes i tråd med sine oppgaver, og være et optimalt apparat for å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke kan skje uten at Aetat styrkes vesentlig.

Disse medlemmer vil påpeke at mange ledige har kompetanse og trenger bistand til å finne ledig jobb, men skal jobbskiftene gå smidig, må innsatsen overfor ledige og yrkeshemmede økes.

Disse medlemmer påpeker at 100 mill. kroner mer til ordinære tiltaksplasser gir ca. 2 000 flere plasser resten av året.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den vanskelige situasjonen som verkstedsindustrien er i, blant annet som følge av høye renter og sterk kronekurs over tid. I den konjunktursituasjonen som vi er inne i er det viktig å ta vare på den kompetansen som ligger i offshorenæringen. For å hindre unødvendige oppsigelser av kompetansepersonell har dette medlem foreslått å gjeninnføre permitteringsregler som gir adgang til å permittere ansatte i inntil 52 uker. Samtidig vil dette medlem foreslå en ekstrabevilgning på 50 mill. kroner til kompetanseutvikling innen offshore verkstedsindustri.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.46 Kap. 1618 Skatteetaten

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, å nedsette kap. 1618 post 22 med 25 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.47 Kap. 1620 Statistisk Sentralbyrå

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 1620.1 med 5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.48 Kap. 1790 Kystvakten

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår å styrke Kystvakten med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at økende russisk oljefrakt langs norskekysten er blant de faktorer som tilsier en styrket innsats av sikkerheten, overvåkning og beredskap langs kysten. Disse medlemmer viser i tillegg til merknad under Slepebåtberedskap i nord, jf. kap. 1062 post 45 under punkt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.49 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) og i Innst. S. nr. 87 (2002-2003), der behovet for økt fokus på helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassbransjen understrekes. Disse medlemmer viser til flertallsmerknad i behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten der det het at "konsekvensen av dette må imidlertid være å styrke kontroll- og tilsynsfunksjonene. Nye dødsulykker og nestenulykker bekrefter dette." Disse medlemmer oppfatter ikke at dette er godt nok ivaretatt, og foreslår derfor å øke posten med 1,5 mill. kroner. Denne økningen salderes med en tilsvarende økning av post 4810 01 økte gebyr og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, jf. avsnitt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.50 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i energi- og miljøkomiteen i statsbudsjettet for 2002 hvor det het:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tyssedal (NVIM). Komiteen er opptatt av at det nå ikke blir fordyrende opphold i dette arbeidet, og ber om at NVIM blir prioritert ved tildeling av midler."

Og under kap.1429 post 72 hvor det het:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal, og støttar Regjeringa sitt framlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført i 2003. Komiteen vil understreka at utfordringa med å sluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon, må gje lågast moglege riggkostnader, og kvalitativt godt resultat."

Disse medlemmer erfarer at restaureringsarbeidet hittil har mottatt totalt 7 mill. kroner (1 mill. kroner fra OED og 6 mill. kroner fra Riksantikvaren). Det gjenstår dermed 4,5 mill. kroner til sluttføring av restaureringsarbeidet. For å unngå full stopp i restaureringsarbeidet hvor det må rigges ned, viktige fagfolk faller fra, publikum må vente og inntjening faller bort, vil disse medlemmer foreslå at det bevilges 4,5 mill. kroner til restfinansiering for restaureringen av Tyssedal kraftanlegg over kap. 1820 post 21.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til utjevning av over­føringstariffer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke post 73 med 10 mill. kroner. Ordningen med tilskudd til utjevning av overføringstariffer er en enkel og treffsikker ordning. Det er viktig at flere husholdninger med særlig høy nettleie kan bli omfattet av ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.51 Kap. 1830 Energiforskning

Post 50 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at norsk leverandørindustri har hatt lav inntjening de siste årene, og har derfor redusert sine investeringer i FoU. For at virksomheten på norsk sokkel og offshore leverandørindustrien skal utvikle seg videre, er det nødvendig med en stadig teknologisk utvikling og innovasjon. Disse medlemmer mener at det er nødvendig at staten øker sin FoU-innsats, blant annet ved å videreføre og øke satsningen på FoU på utvinning fra små felt- og haleproduksjon (Demo 2000). Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til energiforskning med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det helhetlige energiforliket mellom Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Innenlands bruk av naturgass mv. i Innst. S. nr. 167 (2002-2003). Her understrekes behovet for en omlegging av energistrukturen i Norge, og de utfordringer som klimaproblematikken stiller. Dette er dessverre ikke reflektert i Regjeringens politikk, og på denne bakgrunn understreker disse medlemmer behovet for en økt forskningsinnsats innen ny fornybar energi, energiomlegging og energieffektivitet. Det er et mål å få til en høyere utnyttelse og større utbredelse av de energiformene vi allerede bruker, men også å utvikle nye energiformer som for eksempel hydrogen og tidevannskraft. Disse medlemmer øker derfor kap. 1830 post 50 Forskningsrådet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.52 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til Innst. S. nr. 242 (2002-2003) og flertallsinnstillingen om reisestipendet for elever i videregående opplæring. Flertallet vil uttrykke glede over at Stortinget valgte å støtte forslaget om å gå imot Regjeringens forslag om innføring av en maksimalgrense for reisestipendet. Flertallet viser til at dagens ordning med reisestipend blir opprettholdt, og at denne ordningen gjelder fra og med skoleåret 2003/2004. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 2,1 mill. kroner til dette for skoleåret 2003/2004.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.53 Kap. 2415 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren, og viser til merknad under punkt 21.1, kap. 1050. Som en del av denne pakken vil flertallet foreslå å øke bevilgningen til et nytt program administrert av SND for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen med 30 mill. kroner. Flertallet vil også øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet er imot å innføre en strukturavgift slik Regjeringen har presentert den i Strukturmeldingen, jf. merknad vedrørende kap. 12.3.1.1. i denne innstillingen. Dette medlem viser til at det på grunn av kvotepolitikken fremdeles vil være behov for kapasitetstilpassing i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å bevilge tilsvarende sum som strukturfondet til tiltak for kapasitetstilpassing, over en egen post under kap. 2415 med 36 mill. kroner, ny post 72 Kapasitetstilpassing m.m. i fiskerinæringen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Marint innovasjonsprogram

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at dersom vi skal lykkes med å gjøre marine næringer til framtidas næringer i Norge, så må vi prioritere forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål.

Disse medlemmer prioriterer derfor å øke bevilgningene til marint innovasjonsprogram med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.54 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 55 Landsdekkende innovasjonsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår en samlet tiltakspakke mot den økende ledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Flertallet viser til at SNDs landsdekkende innovasjonsordning skal bidra til innovasjon og omstilling. Ordningen har i dag en svært lav bevilgning i forhold til behovet. Flertallet vil derfor øke bevilgningen med 50 mill. kroner som skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere. I tillegg til dette vil flertallet bevilge 5 mill. kroner til et nytt program for kulturbasert næringsutvikling og 5 mill. kroner til et nytt program for næringsrettet design. Utover dette vil flertallet sette av 15 mill. kroner i et tapsfond til fiskerinæringen. Dette tapsfondet må sees i sammenheng med bevilgningen på 30 mill. kroner til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen under kap. 2415 post 72, jf. punkt 21.1.54 jf. kap. 2415. Flertallet fremmer videre forslag om å opprette en statlig garantiordning for driftskreditt i fiskerinæringen, jf. punkt 21.2.2, med et tapsfond på 50 mill. kroner. Til sammen vil flertallet øke bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen med 125 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har funnet rom for å øke bevilgningen til kap. 2420 post 55 med 50 mill. kroner ut ver Regjeringens forslag, som skal brukes til å støtte kommersialisering av forskningsresultater, kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til ordningen med landsdekkende innovasjon er kraftig redusert sammenlignet med 2000 og 2002. Det er lite heldig ettersom de prosjekter det her er tale om kan fange opp flere bedrifter, og at flere aktører i virkemiddelapparatet kan bidra, slik at en ved relativt sett små midler kan nå mange bedrifter. Et slikt eksempel er prosjekt Innovasjon Møbel.

Innovasjon Møbel har et budsjett på totalt 40,1 mill. kroner over tre år, og bedriftene bidrar med 45 pst. av budsjettet. Dette medlem ønsker å støtte møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon - Innovasjon Møbel - og foreslår å øke bevilgningene til ordningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.55 Kap. 2426 SIVA SF

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at SIVA har bare fått midler til å tildele lån fram til 1. juli 2003, og må derfor avvise søknad om lån til flere store nye næringsprosjekter. Disse medlemmer mener at SIVA må få mulighet til å tildele lån også til høsten, og vil derfor utvide SIVAs låneramme med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.56 Kap. 2445 Statsbygg

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Universitets- og høgskolebygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen. For at bevilgningen skal føre til aktivitet i byggenæringen raskt, foreslår disse medlemmer prosjekter som kan startes opp så snart det foreligger en bevilgning. Under post 30 Igangsetting av byggeprosjekter foreslår disse medlemmer å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Midlene skal brukes til startbevilgning til følgende prosjekter:

• Høyskolen i Stavanger (16 mill. kroner)

• Høyskolen i Nesna (5 mill. kroner)

• Norges Musikkhøyskole (12 mill. kroner)

• Høyskolen i Bodø (12 mill. kroner)

• Sum post 30: 45 mill. kroner

Disse medlemmer viser til sine forslag til bevilgning under kap. 2445 post 30 nedenfor, under kap. 2445 post 31, jf. punkt 16.15.3, hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning med 20,2 mill. kroner til Høgskolen i Østfold og under kap. 2445 post 32 nedenfor hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning til Studentsenteret i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at byggenæringen er konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen. I de senere år har aktiviteten innen næringen vært høy, og det har til tider vært problemer med å skaffe tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Dette har bl.a. medført at det er blitt tatt inn arbeidskraft fra utlandet. Næringen opplevde en kraftig økning i aktivitetsnivået i årene fra 1993 til 1998, da flere store offentlige prosjekter ble igangsatt på samme tid.

Byggenæringen er spesiell på den måte at det ofte kan ta 1-2 år fra en beslutning tas om igangsetting av et byggeprosjekt til det kan realiseres. Næringen er derfor avhengig av at byggherrene har langsiktige planer for sin virksomhet. For å unngå at både offentlige og private byggherrer igangsetter store prosjekter som faller samtidig i tid, har næringens organisasjoner ved flere anledninger påpekt behovet for bedre offentlig planlegging av investeringsprosjektene. Disse medlemmer viser til at det offentlige kjøper nærmere 40 pst. av næringens produkter. Innenfor anleggssektoren står det offentliges innkjøp for over 70 pst. av den totale produksjonen.

Disse medlemmer viser til at de internasjonale konjunkturene og usikkerheten rundt økende arbeidsledighet i norsk industri, har medført at det nå er klare signaler om at aktivitetsnivået i næringen vil falle til dels kraftig i flere områder av landet utover i 2003, og det kan se ut som om 2003 blir et ekstraordinært år med hensyn til lav aktivitet i næringen.

Disse medlemmer viser samtidig til at det offentlige har nemlig svært mange store prosjekter som vil bli satt i gang i 2004 og 2005. For Oslo-området, som vil bli hardest rammet av nedgangen i 2003, er det f.eks. en rekke store prosjekter som skal igangsettes i 2004 og 2005. Her kan nevnes bl.a. prosjekter som Sentralsykehuset i Akershus, Den Norske Opera, Radiumhospitalet, Vestbanetomten og Bærum Sykehus. I tillegg kommer de store behovene som ligger innenfor rehabilitering og vedlikehold av offentlige bygg, som f.eks. skoler og kirker. Disse medlemmer frykter derfor at man kan komme i den situasjon at dårlig eller ingen offentlig koordinering av offentlig byggevirksomhet at nok en gang gjør at byggenæringen blir utsatt for kraftige svingninger i aktivitetsnivået, med de store konsekvenser det har for hele samfunnet. Fra en situasjon med permitteringer og oppsigelser i 2003 og ut i 2004, kan det bli en endret situasjon i næringen mot slutten av 2004 og ut i 2005. Dette vil medføre at vi nok en gang går inn i en tid hvor en får betydelig økt kostnadspress, krav om kortere byggetider, redusert produktivitet pga. nødvendig bruk av importert arbeidskraft, og dårligere kvalitet på produktene.

Disse medlemmer viser også til at et midlertidig fall i aktiviteten i 2003 og 2004 vil også kunne medføre at et betydelig antall bygglærlinger kan få problemer på arbeidsmarkedet ved at bedriftene ikke er i stand til å ta disse inn når de er i en situasjon hvor de må gå til permitteringer av deler av den faste arbeidsstokken. De skader som dermed kan påføres næringens omdømme overfor ungdommen, kan bli uopprettelige.

I denne situasjonen mener disse medlemmer det er store samfunnsmessige gevinster å hente ved at det offentlige i 2003 fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon ser er nødvendig å realisere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utnytte fall i aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter innenfor en ramme av 1 mrd. kroner. Regjeringen bes fremlegge egen sak om den nøyaktige disponering fordelt pr. kapittel og post i nysalderingen av statsbudsjettet for 2003.

Følgende prosjekter oppstartes eller forseres umiddelbart:

Disse medlemmer viser for øvrig til bevilgningsforslag under post 30 nedenfor, til forslag om bevilgning til Høgskolen i Østfold under kap. 2445 post 31, jf. punkt 16.15.3 og til at disse medlemmer subsidiært vil stemme for forslag under kap. 2445 post 32 nedenfor om bevilgning til Studentsenteret i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sammenslåingen av Norges musikkhøgskole og Østlandets Musikkonservatorium, og arbeidet med å samlokalisere disse institusjonene. Samlokaliseringen forutsetter utvidelse, og det er planlagt et tilbygg med en kostnadsramme på totalt 255 mill. kroner. Kostnadsrammen er godkjent av finansdepartementet og planmyndighetene i Oslo har gitt tillatelse til utbyggingen.

Utdanningskomiteen ba både i budsjettinnstillingen for 2002 og 2003 Regjeringen om å prioritere dette arbeidet, og presiserte viktigheten av å forhindre at byggeprosjektet stanset opp.

Disse medlemmer er gjort kjent med at Oslo kommune krever byggestart i løpet av neste år dersom musikkhøgskolen skal få reise sitt nybygg, og foreslår en startbevilgning på 12 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke vil gi startbevilgning til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003. Disse medlemmer er bekymret for progresjonen i byggeaktiviteten, og mener Regjeringen må vektlegge framdriften for en rekke byggeprosjekter i sin gjennomgang av investeringsbehovet i sektoren.

Disse medlemmer viser til at den sterkt økende arbeidsledigheten gjør det nødvendig med offensive tiltak. Iverksettelse av offentlige byggeprosjekter kan redusere arbeidsledighet i bygg- og anleggsbransjen. I tillegg er byggekostnadene lavere i perioder med ledig kapasitet i sektoren.

Disse medlemmer vil prioritere oppstart på følgende bygg i universitets- og høyskolesektoren (post 30):

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om å bevilge 5 mill. kroner til studentsenteret i Bergen under kap. 2445 post 32 nedenfor og til forslag under punkt 16.15.3 om 20,2 mill. kroner til Høyskolen i Østfold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til anleggsbransjen nå ser ut til å få ledig kapasitet, og at det således er rom for større offentlig satsning innenfor anleggsbransjen.

Disse medlemmer viser til tidligere omtale av viktigheten av utbyggingen av høgskolen i Nesna i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:

"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn."

Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at det nå trengs en startbevilgning for å få byggearbeidet i gang slik at bygget kan være ferdig til skolestart høsten 2005. Disse medlemmer viser til at den utredede startbevilgningen er budsjettert til å koste 6 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre at man gir statsbevilgning til følgende skolebygg:

• Høgskulen i Stavanger, Sentralbygget 20 mill. kroner

• Norges musikkhøgskole, samlokalisering 15 mill. kroner

• Høgskulen i Bodø, byggetrinn 4B 15 mill. kroner

Samlet foreslår disse medlemmer at bevilgningene over dette kapittel økes med 56 mill. kroner.

Tollstasjon Svinesund

Komiteen viser til de respektive forslag nedenfor om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 2445 post 30 til tollstasjon ved Svinesund.

Forslag om bevilgninger under kap. 2445 post 30

Standpunkttabell, punkt 21.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til tabell og merknader foran om bevilgninger til høyskolebygg og til Tollstasjon Svinesund, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad foran om Tollstasjon Svinesund, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 32 Prosjektering av bygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge i overkant av 70 mill. kroner til å framskynde byggingen av nye universitets- og høyskolebygg, og 32,9 mill. kroner til utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen.

Under post 32 foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å bevilge 5 mill. kroner til Studentsenteret i Bergen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tekstforslag under kap. 2445 post 30 foran, og slutter seg subsidiært til dette forslaget.

21.1.57 Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelse­tjenesten mv.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sosialkomiteens flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) fra sosialkomiteen der det heter:

"Dette flertallet er kjent med at byggingen av Røros Rehabiliteringssenter er ferdig, og at åpningen av senteret er beregnet til årsskiftet 2002/2003. Videre er dette flertallet kjent med at dagens spesialiserte rehabiliteringstilbud til hjerte- og lungesyke i Midt-Norge ikke dekker påvist behov. Det samme gjelder også for andre pasientgrupper.

Dette flertallet vil understreke at det er politisk enighet om at det er viktig å redusere sykefraværet og antall uføretrygdete, og mener at Røros Rehabiliteringssenter med et godt tilbud til hjerte- og lungesyke vil være med å bidra til dette."

En mindretallsmerknad bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte at Røros Rehabiliteringssenter må sikres driftsmidler på ytterligere 35 mill. kroner for 2003, noe også Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjettforslag.

Flertallet minner om at sosialkomiteen ved flere anledninger har støttet opp om bygging av Røros Rehabiliteringssenter, eid av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Med bl.a. dette som bakgrunn har LHL bygd institusjonen og startet oppdriften, men så langt har nødvendig godkjenning og statlige driftsmidler uteblitt.

Flertallet er kjent med at institusjonen regner med å kunne ha et belegg på ca. 50 pst. fra 1. juli 2003 og fullt belegg fra slutten av året. Driftskostnadene vil etter dette opplegget kreve 16,8 mill. kroner i driftsstøtte.

Flertallet vil også be om at departementet så raskt som mulig sørger for at Røros Rehabiliteringssenter blir godkjent som rehabiliteringsinstitusjon.

Flertallet ber også departementet sørge for at Røros Rehabiliteringssenter sikres 16,8 mill. kroner i driftsstøtte gjennom den vedtatte finansieringsmodell for opptreningsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader sammen med et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det pekes på at det både ved behandlingen av budsjettet for 2002 og i revidert budsjett for samme år ble vedtatt økte bevilgninger til opptreningsinstitusjonene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) bevilget det samme flertallet en økning på 17 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag som skulle øremerkes økning i kurdøgnprisen. Disse medlemmer viser til brev fra Helsedepartementet datert den 23. mai d.å. der det pekes på at opptreningsinstitusjonene har fått en økning på 8 pst. fra 1. januar 2003 i forhold til stønadssatsene pr. januar 2002. For at opptreningsinstitusjonene skal kunne opprettholde sin virksomhet i tråd med prisutviklingen vil disse medlemmer foreslå en økning på 20 000 000 kroner til økning av kurdøgnprisen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foran.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et økende behov for opptreningsinstitusjoner. Dette medlem er videre bekymret for opptreningsinstitusjonenes økonomi. Dette medlem mener at finansieringsordningen ikke på noen måte er tilstrekkelig for flere av dem. Dette medlem understreker at det er svært viktig at det blir et bedre og mer forutsigbart avtale- og betalingssystem mellom staten og opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene

Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett, der det foreslås at kap. 2711 post 78 økes med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Dette medlem vil understreke behovet for gode og ryddige avtale- og betalingsordninger som gir Glitreklinikken AS, Granheim Lungesenter, opptreningsinstitusjonene, arbeidstreningssentrene og helsesportssentrene en mulighet til å utvikle seg og fortsatt være en viktig del av spesialisthelsetjenestene. Dette medlem vil understreke at en underkapasitet på dette området setter en stopper for mange som trenger rask rehabilitering og opptrening. Dette medlem vil peke på viktigheten av å redusere sykefraværet og antall uføretrygdede. Røros Rehabiliteringssenter med sitt tilbud til hjerte- og lungesyke vil være med å bidra til dett, noe som er i tråd med de tilrådinger som gjennom flere år er gitt i innstillinger fra sosialkomiteen.

Dette medlem mener derfor det er viktig at Røros Rehabiliteringssenter sikres drift fra 1. juli 2003, og vil på denne bakgrunn foreslå en bevilgning på 16 mill. kroner til formålet innenfor rammen av en samlet økning på kap. 2711 post 78 med 300 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som fullverdig rehabiliteringsinstitusjon, slik at institusjonen kan igangsette full drift med statlig refusjon fra 1. juli 2003."

21.1.58 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Nordsjødykkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til den vanskelige og akutte økonomiske situasjon som mange av pionerdykkerne i Nordsjøen har kommet i. Regjeringen har varslet en melding til stortinget før sommeren om pionerdykkernes situasjon. Disse medlemmer registrerer at det ikke har vært mulig å komme frem til en løsning for pionerdykkerne i den tid Stortinget har vært samlet, selv om dette har vært ønskelig fra disse medlemmers side. Mange av pionerdykkerne har kommet i akutt økonomisk nød og det er derfor ønskelig å bevilge en midlertidig kompensasjon, slik at dykkere som opplever en akutt økonomisk situasjon kan stille denne i bero før en langsiktig erstatningsløsning kan etableres. Disse medlemmer mener derfor at det må bevilges et beløp på 4 mill. kroner som et strakstiltak inntil Stortinget har behandlet saken om en langsiktig økonomisk kompensasjon. Den midlertidige økonomiske kompensasjon administreres av fylkestrygdekontoret i Rogaland og utbetales på skjønnsmessig grunnlag etter en individuell vurdering av innkomne søknader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.59 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 1 Rettsgebyr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 26,64 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Post 4 Lensmennenes gebyrinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningenå øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3410 post 4 med 4,44 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.60 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lennsmannsetaten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor som en del av inndekningenå øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 3440 post 1 med 5,92 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.61 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å prioritere kampen mot ledigheten, og fremmer forslag om å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En slik økning anslås å medføre en økning på 13 mill. kroner under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.62 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 21.1, jf. kap. 1810, og foreslår å øke posten med 1,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.63 Kap. 5506 Avgift av arv og gaver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere kampen mot ledigheten. For å få rom til dette innenfor budsjettrammen foreslås å redusere innslagspunktene for begge trinn i arveavgiften slik at det ikke skal betales avgift for arv opp til 200 000 kroner (250 000 kroner i dag) og at det deretter betales 8 pst. avgift opp til 500 000 kroner (550 000 kroner i dag).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I

I Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

II

Endringen under I får virkning for arv og gave hvor dødsfallet eller rådighetsovergangen ved gaveoverdragelsen skjer etter utgangen av juni 2003."

b.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.64 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at såkalt rusbrus har fått en betydelig utbredelse, og at dette kan ha negative alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst i forhold til ungdomsgruppene. Disse medlemmer har merket seg at det kan være i strid med EØS-avtalen å innføre en særskilt avgiftgruppe kun for rusbrus, men at det kan være mulig å gjennomføre endringer i alkoholavgiftsregelverket som innebærer at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift. En slik endring vil kreve ytterligere vurdering og administrativ tilrettelegging. Flertallet mener det bør gjennomføres en slik avgiftsomlegging og ber departementet følge opp dette i statsbudsjettet for 2004, med virkning fra 1. januar 2004.

21.1.65 Avgift på rusbrus

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke avgiften på såkalt rusbrus. Forslaget innebærer at brennevinsbasert rusbrus og brennevinsbasert sterkvin ilegges samme avgiftssats som brennevin over 22 volumprosent, dvs. 5,44 kroner pr. volumprosent og liter. En slik økning vil kunne bidra til å redusere alkoholforbruket blant ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alkohol for budsjetterminen 2003:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1993 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, vin, fruktvin, mjød og øl med følgende beløp:

• a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent; kr 5,44 volumprosent og liter.

• b) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 22 volumprosentalkohol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter,

  • 2. med alkoholstyrke 15 - 22 volumprosentalkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 3. med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter,

  • 4. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) o over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43 pr. liter,

  • c) o over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18 pr. liter,

    d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89 pr. liter."

b.

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den eksplosive veksten i omsetningen av rusbrus etter at den av Bondevik-regjeringen ble gjort tilgjengelig for salg i dagligvarebutikkene. En undersøkelse gjort av Norsk Gallup for Alkokutt viser at alkoholforbruket blant de yngste har økt kraftig etter at rusbrusen ble tilgjengelig i dagligvarebutikkene. Og rusbrusen kommer i tillegg til øl, ikke i stedet for øl, slik mange til nå har trodd.

Dette medlem vil vise til at tilgjengelighet og pris er faktorer som påvirker forbruket av alkohol. For å dempe forbruket av rusbrus ønsker derfor dette medlem å øke avgiften på rusbrus.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.66 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de negative helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener at økte avgifter i tillegg til holdningskampanjer må tas i bruk for å forebygge og redusere bruken av tobakk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak av 3. desember 2002 om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring for tobakksavgift:

Nr. 2 Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram, av pakningens nettovekt.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.67 Kap. 5555 Sjokolade- og sukkeravgift

Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den store økningen i livsstilsrelaterte sykdommer. Dette medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak 3. desember om særavgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring:

Nr. 10 Avgift på sjokolade- og sukkervarer § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

b.

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.68 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil redusere bevilgningen med 32 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 7.14.2, og vil redusere bevilgningen med 16 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.1.69 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 flere arbeidsplasser.

Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn anslår disse medlemmer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften vil øke med 52,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til behandlingen av kap. 5501.72 og kap. 2541.70 foran.

21.1.70 Kap. 5701 Diverse inntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet ønsker derfor å øke rettsgebyret fra 700 kroner pr. time til 740 kroner pr. time, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 5701 post 6 med 0,5 millioner kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

21.2 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

21.2.1 Avbinding av bistand

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til at avbinding av den norske bistanden har blitt gjort i tråd med anbefalinger fra OECD/DAC, og at målet er mer effektiv bistand, det vil si å få mer bistand ut av hver krone. Flertallet viser til at en premiss som har ligget til grunn for avbindingspolitikken er at avbinding må skje i takt med internasjonale avtaler og andre lands praksis på området.

Flertallet viser også til flertallets merknader i innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002)):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med Regjeringens forslag til oppfølging av Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. I forbindelse med norsk oppfølging av OECDs anbefaling om avbinding av bistanden til de minst utviklede land, understrekes betydningen av at de nye ordningene utformes slik at norske bedrifter fortsatt kan bidra med den kompetanse og erfaring mange norske bedrifter har. I den sammenheng legger flertallet vekt på at Regjeringen bl.a:

• – Gjennomgår den gjeldende garantiordningen for norske bedrifter, for å sikre at den ikke er i strid med avbindingsvedtaket.

• – Bistår norsk næringsliv i konkurransen om kontrakter i det voksende, ubundne internasjonale bistandsmarkedet, bl.a ved å opprette en egen informasjonsdatabase.

• – Bidrar til at det inngås en ny samarbeidsavtale mellom NORAD og NHO

• – Intensiverer dialogen i "Forum for nærings­utvikling i Sør"."

Flertallet viser til at det er kun når det gjelder Verdens Matvareprogram (WFP) at det nå gjenstår noe bundet bistand, og at også denne nå skal fases ut. Flertallet viser til at dette kan berøre norske bedrifter, fordi det kan føre til mindre etterspørsel etter varer fra Verdens Matvareprogram (WFP). Flertallet vil i den sammenheng understreke betydningen av nær kontakt mellom myndighetene og berørte bedrifter, og at disse bedriftene får den nødvendige rådgivning og bistand som det er behov for i overgangsfasen, slik at de gjøres i stand til å konkurrere på det internasjonale markedet for denne typen produkter. Dette må gjøres for å unngå at verdifull kompetanse og arbeidsplasser går tapt. Flertallet mener videre at det er viktig at det legges til rette for et fast og forutsigbart innkjøpsnivå for disse bedriftene i perioden fram til full avbinding finner sted.

Flertallet vil videre understreke at en viktig forutsetning for avbinding av matvarebistanden er at det norske bidraget til Verdens Matvareprogram (WFP) benyttes til innkjøp fra utviklingsland, slik at det ikke er andre OECD-land som erstatter leveransene fra Norge. Dersom det ikke er mulig å gjøre innkjøpene fra utviklingsland, skal disse gjøres fra Norge.

21.2.2 Fiskeri- og havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår en samlet pakke med tiltak for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen og sikre sysselsettingen i sektoren, og viser til merknad under punkt 21.1. jf. kap. 1050. Disse medlemmer viser videre til at mottak av fisk er en nødvendig forutsetning for fisket og for videre bearbeiding. Det meldes nå om flere tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Disse medlemmer mener derfor at som et beredskapstiltak for å sikre mottaket av fisk, er det nødvendig å etablere tiltak som sikrer tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen. Disse medlemmer vil derfor gjenoppta sitt forslag om å gi en garantiramme på 200 mill. kroner til fiskerinæringen, og bevilge 50 mill. kroner i et tapsfond. Disse medlemmer viser til sitt forslag til bevilgning over kap. 2420 post 55 under punkt 21.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Driftskreditt i fiskerinæringen

• 1. Det innføres en ordning med statlig garanti for driftskreditt i fiskerinæringen.

• 2. Ordningen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi slike garantier.

• 3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kroner.

• 4. 50 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2420 post 55 benyttes til tapsfond.

• 5. Ordningen trer i kraft straks."

21.2.3 Pleiefaktor i sykehjem

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar gjennom mange år pekt på den lave bemanningsfaktoren i eldreomsorgen, særlig i sykehjemmene.

Ifølge St.meld. nr. 31 (2001-2002), planlegger kommunene til sammen 5 800 nye årsverk, mens behovsanslaget ifølge departementet er på ca. 5 500 frem til 2007.

Etter disse medlemmers mening vil pleiefaktoren fremdeles være for lav, fordi økningen i bemanningen kun tar hensyn til økningen i antall plasser i omsorgen, ikke i det faktum at pleiefaktoren er for lav i utgangspunktet, og at pleietyngden har økt betydelig de siste 5 årene.

Disse medlemmer vil peke på at i eldreomsorgen er en stor del av stillingene deltidsstillinger - ofte med svært lave brøker. Ifølge FAFO-rapport nr. 395 av Leif Moland og Heidi Gautun, baserer denne sektoren seg på at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere arbeider deltid. I den samme rapporten påpekes det at 40 pst. av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ønsker en annen stillingsstørrelse enn den de har. 28 pst. jobber deltid og ønsker å jobbe mer. I rapporten slås flg. fast:

"Tjueåtte prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne jobber deltid og ønsker større stilling. Dette tallet uttrykker omfanget av den reelle undersysselsettingen og omfatter om lag 11 000 av medlemmene i NHS (Norges helse- og sosialforbund - disse medlemmers tilføyelse)."

Det står også:

"Halvparten av alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere under 30 år er undersysselsatte. Med utgangspunkt i sektorens store behov for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er dette et overraskende høyt tall. Det er faktisk så høyt at det er grunn til å etterlyse et sterkere nærvær av en strategisk arbeidsgiverpolitikk som kan realisere en plan for rekruttering av fagpersonell en vet det er økende knapphet på."

Med bakgrunn i underbemanningen, den lave pleiefaktoren og omsorgspersonells ønske om å få gjøre en økt innsats i omsorgssektoren mener disse medlemmer det bør settes inn tiltak for å utnytte den arbeidskraftreserven som er tydeliggjort i bl.a. rapport nr. 395 fra FAFO.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes flere stillinger i omsorgssektoren og at institusjonene pålegges å gjennomføre bruk av hele stillinger/større stillingsbrøker så langt dette er mulig under hensyntagen til arbeidets art.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forskrifts form innføre en normert bemanning i landets sykehjem som medfører en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene og sørger for at omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig."

21.2.4 Konkurransedyktig kapitalforvaltermiljø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den store kapitalrikhet som den norske stat forvalter på vegne av landets innbyggere må benyttes til å bygge opp et konkurransedyktig internasjonalt forvaltermiljø i Norge. Norge har i dag en høyt utdannet befolkning, og kompetanse er det område Norge er konkurransedyktig på i forhold til de fleste andre land. Disse medlemmer mener at statens kapital må betraktes som en ny råvare for Norge som kan gi grunnlag for ny vekst og utvikling innen norsk næringsliv. Norske forvaltermiljøer må derfor få anledning til å forvalte denne store kapitalen, og det er, etter disse medlemmers oppfatning, ingen grunn til at vår kapitalstyrke skal benyttes til å styrke kapitalmiljøer i utlandet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksetting av et arbeid i samarbeid mellom staten og private kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et norskbasert internasjonalt konkurransedyktig kapitalforvaltermiljø, og herunder foreta de endringer i retningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet som vil være naturlig i en slik sammenheng."

21.2.5 Centres of Excellence

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge nå må satse på nyskaping og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer når det gjelder utvikling av nye bedrifter som kan bidra til ny verdiskaping. Økt satsing på FOU er derfor særdeles viktig for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at flere andre land har hatt suksess med opprettelsen av såkalte Centres of Excellence, som er aktive høykompetanse sentre på forskjellige fagfelter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må opprette flere slike sentre og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

• 1. Oppretting av fire nye Centres of Excellence innen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore og marin).

• 2. Gjennomføring av en kraftig opptrapping av antall toppforskningsgrupper etter prinsippene i Toppforskningsprogrammet som omfatter områdene biologi, medisin, kjemi og fysikk.

• 3. At Staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle ordninger som kan tiltrekke den private kompetente kapitalen som er nødvendig for å kommersialisere de gode forskningsresultatene.

• 4. Etablering av "scanning-mekanismer" for å få frem de gode forskningsideene og styrke evnen til kommersialisering av forskning, bestående av grupper på 3-5 personer med kompetanse innen satsningsområdene. I den forbindelse bør det etableres nye læringsarenaer hvor gründere, forskere og investorer kan møtes.

• 5. Iverksettelse av et norsk rammeprogram på det biomarine området i et samarbeid med forskningsmiljøene og den biomarine næringen med sikte på å legge grunnlaget for en biomarin kunnskapsindustri i Norge av internasjonalt format."

21.2.6 Argentum-modellen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag i stor grad mangler privat risikokapital som kan bidra til nødvendig kapitaltilgang til næringslivet. Staten disponerer imidlertid over store mengder kapital som hovedsakelig er investert i utlandet. Disse medlemmer viser til at fondet Argentum og Folketrygdfondet er to fondsmodeller som har bidratt med kapital til norsk næringsliv og at erfaringene med disse to modellene så langt er gode. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må opprettes flere fond etter modell av Argentum, slik at norsk næringsliv blir tilført nødvendig kapital, samt at de opprettede fond kan måles mot hverandre i resultat­oppnåelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om utvidelse av Argentummodellen både i form at flere fond og til å omfatte både venture- og private equityfasen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond."

21.2.7 Tilskudd til landslinjer (Kap. 223 post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår å innlemme midlene til landslinjene til de fylkeskommunale rammetilskuddene. Landslinjene representerer spesielle utdanningstilbud som det er behov for på landsbasis, men som det ikke er behov for å drive i hvert eneste fylke. Flertallet er av den oppfatning at en ved å fjerne tilskuddene til landslinjene som øremerkede tilskudd kan komme til å sette en del utdanningstilbud i fare. Slik flertallet ser det, vil det, med Regjeringens premisser være fare for at fylkeskommunene kan komme til å bruke disse pengene til andre formål. Flertallet viser til at et flertall der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti var med sikret videreføring av landslinjer finansiert med øremerkede tilskudd i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002, og forutsetter at tilskudd til landslinjer opprettholdes som et øremerket tilskudd.

21.2.8 Øremerkede midler til forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den betydningen som forskningen har for at Norge skal kunne være konkurransedyktig i fremtiden innenfor nye og eksisterende næringer. Forskning som er av høy internasjonal kvalitet er svært viktig i den forbindelse. Disse medlemmer mener Regjeringen bør øremerke forskningsmidler til forskning i universitetssektoren som er av høy internasjonal kvalitet.

21.2.9 Statlig ansvar for skolebygninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det omfattende forfallet i norske skolebygninger gjennom de siste tiårene. Kommunene har på ingen måte etter disse medlemmers oppfatning greid å ivareta oppgaven med å vedlikeholde skolebygningene. Nedslitte og forfalne skolebygg er ikke en gunstig ramme for elevene til å motta kunnskap. Disse medlemmer viser videre til den alvorlige økonomiske situasjonen som mange kommuner er i, og som gjør at en del heller ikke kan benytte seg av den gunstige låneordningen til oppussing av skolebygg som er stilt til disposisjon for kommunene. Disse medlemmer mener at hensynet til elevene skal komme først, og vil derfor at staten skal overta ansvaret for å få satt norske skolebygninger i tilfredsstillende stand. Disse medlemmer tror ikke at alle kommuner vil kunne ta på seg denne oppgaven, noe som vil føre til forskjeller mellom elevene og kommunene. Med tanke på at det er ledig kapasitet i byggebransjen, er det hensiktsmessig, slik disse medlemmer ser det, å sette av midler til oppussing av skolebygg og kanalisere disse i første omgang til områder i landet med ledig kapasitet i byggebransjen.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for grunnskolens skolebygninger fra kommunene til staten som en midlertidig ordning."

21.2.10 Skatte-FUNN

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være en delvis suksess, og bør videreføres. En av ordningens overraskende mangler er at den ekskluderer enkelte enkeltmannsforetak. Dette har neppe vært Stortingets intensjon ved innføring av ordningen, og bør følgelig rettes opp.

Den nye ordningen er basert på en endring i skatteloven, og blir administrert av Norges forskningsråd i samarbeid med SND. Ordningen er internettbasert og alle søknader/godkjenninger/kommunikasjon skjer elektronisk over internett.

Oppgjør skjer over skatteseddelen i form av redusert skatt. Dersom skatterefusjonen overstiger det beløpet man eventuelt er utlignet i skatt, eller at man er i en slik situasjon at man ikke skal betale skatt, vil man få hele beløpet utbetalt. Dette står utvetydig mange steder i rettledningen til SkatteFUNN-ordningen.

I rettledningen man finner på www.skattefunn.no blir det vist til konkrete eksempler, der beløpene i de godkjente prosjektene, gjør at man kan finansiere store deler av en årslønn. Slik blir det vist til at en kan bruke SkatteFUNN til å realisere egne utviklingsprosjekter.

Siden august 2002 er det ikke skrevet eller sagt en eneste gang i den omfattende internettmarkedsføringen fra SND og SkatteFUNN at ordningen ekskluderer enkeltmannsforetak. Der blir det derimot mange ganger sagt og skrevet at alle foretak som driver en eller annen form for forskning/produktutvikling/nyskaping har rett til SkatteFUNN midler. I Norge er det i dag ca. 150 000 enkeltmannsforetak, og 135 000 aksjeselskap.

SkatteFUNN inkluderer riktignok enkelte typer enkeltmannsforetak, men bare de som tar ut lønn regelmessig. SkatteFUNN gjelder imidlertid ikke for den andre typen enkeltmannsforetak, nemlig den typen hvor man har såkalt eierlønn, dvs. at man tar ikke lønn ut regelmessig, men er forsiktig, det som er igjen ved årsslutt er lønnen som da tas ut minus det som allerede forsiktig er tatt ut underveis. Disse foretakene omfattes altså ikke av SkatteFUNN regelverket. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig forskjellsbehandling. Det er viktig at de enkeltmannsforetak som nå er ekskludert og som føler seg lurt får godkjent fradrag også for 2002 - altså med tilbakevirkende kraft, fordi det ikke har vært opplyst at ordningen ikke gjaldt dem, til tross for at det jo var de minste bedriftene (SMB) som skulle tilgodesees i ordningens første år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige endringer i regelverk, forskrifter eller instrukser slik at alle enkeltmannsforetak inkluderes i Skatte-FUNN-ordningen med tilbakevirkende kraft for 2002."

21.2.11 Grensehandelsutsatte varer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Danmark, Sverige og Finland innfører EU kvoter på alkohol fra 1. januar 2004.

EU borgere vil da til disse landene kunne ta med 10 liter brennevin, 20 liter sterkvin, 90 liter vin og 110 liter øl ved hver grensepassering fra annet EU land.

EU kommisjonen krever at Sverige avgiftsbelegger øl og vin likt, noe som vil føre til en reduksjon i svenske vinavgifter. Videre vil budsjettforliket i Danmark føre til en kraftig reduksjon av de danske brennevinsavgiftene fra 1. oktober 2003.

Da vil de danske brennevinsavgiftene være 73 pst. lavere, og vinavgiftene hele 84 pst. lavere enn tilsvarende norske avgifter. Med de betydelige kvotene innen EU vil dette nødvendigvis måtte få en "dominoeffekt" også for Sverige og Finland og føre til at disse landene vil måtte ytterligere redusere sine avgifter.

De store forskjellene vil også få konsekvenser for grensehandelen mellom Norge og nabolandene. For 2003 er det anslått at nordmenn vil handle for ca. en mrd. kroner på det svenske Systembolaget. Med ytterligere økte forskjeller i avgiftsnivået vil dette bare øke i tiden fremover.

Disse medlemmer mener derfor at for å motvirke en videre økning i grensehandelen, er det nødvendig å senke de norske alkoholavgiftene ned til svensk nivå i budsjettet for 2004.

Disse medlemmer viser til at Norge har verdens høyeste avgifter på alkohol. Mens Regjeringen i Sem-erklæringen lovte at særavgiftene på grensehandelsutsatte varer skulle reduseres, har i stedet nesten alle grensehandelsrelaterte avgifter økt i stortingsperioden.

Avgiftene på drivstoff, tobakk, sukker, sjokolade og kullsyre er økt med 2,2 pst. siden 2001, mens emballasjeavgiften er økt med 4,3 pst. Avgiftene på øl og vin er redusert med beskjedne 2,9 pst. Bare for brennevin har avgiften blitt synlig redusert, med 22,7 pst.

Disse medlemmer viser til at ifølge Finansdepartementet på spørsmål i oktober 2002 ville provenytapet for en reduksjon av brennevinsavgiften med 10 pst. være 98 mill. kroner. Fra nyttår ble brennevinsavgiften redusert med 9 pst., og vinmonopolets salg av brennevin viser at staten tar inn 20 mill. kroner mer i første kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor. Fortsetter denne trenden, vil inntektsøkningen bli hele 80 mill. kroner pluss moms på årsbasis. Altså det stikk motsatte av Finansdepartementets beregninger. Dette viser at departementets anslag er helt ubrukelige som grunnlag å fatte vedtak på.

Nesten alle grensehandelsutsatte varer har altså fått økt prisforskjell mot Sverige i stortingsperioden. Aller mest har prisforskjellen økt for vin.

Sverige har redusert sin vinavgift med 18,8 pst. siden 2001, slik at avgiftsforskjellene for vin mellom Norge og Sverige har økt med om lag 15 pst. i perioden.

Resultatet er en sterk økning i grensehandelen med vin etter 2002 (grensehandelsutvalget s. 66). Disse medlemmer viser også til at vi ikke har ferdig­utviklet et modellverktøy til å beregne for å beregne forbruks- og inntektsvirkningene av tiltak på avgiftssiden. Det arbeidet som er iverksatt i SSB i.f.m. Grensehandelsutvalget, har resultert i en lovende tilnærming i form av beregningsmodellen Konsum. Dette arbeidet må videreføres slik at en revidert provenymodell kan være operativ i Finansdepartementet senest ved forberedelsen av revidert nasjonalbudsjett 2004.

Videre vil disse medlemmer peke på at vi ikke har noen kunnskap om hvor mye alkohol nordmenn drikker. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) måler totalforbruket av alkohol bare hvert femte år, sist i 1999. En ny måling i 2004 med rapportering i 2005 vil gjøre det umulig å fastsette avgifter som gir god tilnærming til situasjonen i Norden fra 2004.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"a

Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsarbeidet med ny beregningsmodell for provenyberegningene i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellutvikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt, slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forarbeidet til revidert nasjonalbudsjett for 2004.

b

Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ måling av det totale alkoholkonsumet, med gjennomføring i løpet av 2003.

c

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i Sverige for 2004."

21.2.12 Negativ effekt - pensjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak den 15. juni 2001 om å be Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Dette vedtaket er aldri blitt fulgt opp av Regjeringen. I Stortinget den 14. mai 2002 under behandling av St.meld. nr. 4 (2001-2002) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2000-2001 svarte statsminister Bondevik følgende etter stortingsrepresentant Carl I. Hagens innlegg:

"Så til forslaget om oppretting av såkalt "negativ effekt". Jeg er enig med representanten Hagen i at dette er en viktig sak for mange pensjonister. Men nå fremstiller jo Hagen det som at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket. Det har da Regjeringen vitterlig ikke sagt at den ikke vil gjøre. Stortingsvedtaket skal følges opp. Jeg skal si litt mer prinsipielt om det etterpå. Men det er faktisk en regjerings ikke bare rett, men plikt å vurdere hvordan et vedtak skal følges opp hvis ikke Stortinget konkret har anvist akkurat hvordan det skal gjøres. Da må forvaltningen og Regjeringen gå gjennom hvordan vi kan gjøre dette, og hvilke konsekvenser de ulike gjennomføringer av et slikt vedtak vil ha. Her dreier der seg om store konsekvenser av økonomisk karakter, bl.a. For KLP og dermed for kommuneøkonomien. Jeg har dermed ikke sagt at vi ikke skal følge det opp. Det er vår fordømte plikt – unnskyld uttrykket, president – å finne ut hvordan vi best kan gjøre det på en ordentlig måte, og det er vår plikt å se til at Stortinget er klar over de økonomiske konsekvensene ved ulike måter å følge opp vedtaket på – ikke om det skal følges opp, jeg gjentar; ikke om det skal følges opp, men ulike måter å gjøre det på. Og det kan vi faktisk ikke gjøre over natten".

Til tross for statsministerens forsikringer om at Stortingets vedtak skal gjennomføres har Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003) kommet frem til følgende:

"Regjeringen har derfor komme til at en foreløpig bør videreføre dagens samordning, og at spørsmålet om å endre samordningen vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens innstilling".

Disse medlemmer aksepterer ikke en ny utsettelse av gjennomføringen av dette vedtaket. Disse medlemmer vil også påpeke at det allerede ved behandlingen av Innst. O. nr. 51 (1991-1992) ble vedtatt en lovendring som ga departementet adgang til å lage forskrifter for å unngå tap av ytelser ved opptjening av poeng i folketrygden. Heller ikke dette vedtaket er blitt fulgt opp. Disse medlemmer vil understreke at mange av de pensjonister som mottar en dårligere pensjon fordi de har opptjent poeng i folketrygden sannsynligvis aldri vil oppnå å motta ytelse basert på den reelle opptjening. Helt siden 1990-1991 har saken om "negativ effekt" vært til behandling og vedtak er blitt fattet som ikke er blitt fulgt opp. Disse medlemmer mener det nå er på tide at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og ikke skyver dette ansvaret foran seg og overlater den til Pensjonskommisjonen. Dersom departementet skal avvente kommisjonens innstilling, høringsrundene og lignende vil det ta enda noen år slik disse medlemmerser det før denne pensjonistgruppen oppnår rettferdig behandling.

Disse medlemmer vil antyde at det burde være mulig å gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 ved å ta i bruk § 27 i Samordningsloven.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 122 (2002-2003).

21.2.13 Cook Islands

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at norsk næringsliv er i en unik posisjon for å kunne få kontrakter i forbindelse med utviklingen av de enorme ressursene som ligger i området rundt Cook Islands. Dette fordrer en innsats fra norske myndigheter for å ivareta norske interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av en regelverksutvikling for dyphavsutviklingen på Cook Islands i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

21.2.14 Gjeldsofferalliansen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at vi for tiden ser en bekymringsfull utvikling i husholdningenes gjeldsbelastning. Det samlede gjeldsvolumet er det høyeste på ti år, og låneveksten ligger langt over veksten i inntektene. Disse medlemmer viser til at blant andre Norges Bank har advart mot denne utviklingen. Når økende gjeldsbelastning kombineres med økende arbeidsledighet og tegn til stagnasjon i boligmarkedet, er det grunn til å frykte at vi de kommende årene vil få flere nye gjeldsofre. Disse medlemmer påpeker at det i denne situasjonen er særlig viktig å styrke rådgivningstjenester og andre tilbud som kan hindre at enkeltpersoners gjeldssituasjon kommer ut av kontroll. Disse medlemmer viser til at Gjeldsoffer-alliansen har spilt en svært viktig rolle når det gjelder å hjelpe gjeldsofre ut av en håpløs livssituasjon og fram til en ny start. Det er et av få steder mennesker som havner i gjeldsproblemer kan gå for å få effektiv og grundig informasjon og hjelp. Alliansen er også den eneste form for organisert representasjon denne gruppen har. Gjeldsoffer-alliansen opplever ofte at offentlige etater som sosialkontor og namsmenn sender personer med gjeldsproblemer videre til dem. Gjeldsoffer-alliansen bistår skyldnere med den forhandling "etter evne" som loven pålegger dem. Disse viktige funksjonene står nå i fare fordi alliansen har sprengt kapasitet og svært dårlig økonomi. De siste årene har Gjeldsoffer-alliansen mottatt 80 000 kroner i grunnstøtte fra Oslo kommune, men fikk i fjor melding fra kommunen om at det er usikkert om denne støtten vil bli videreført. Disse medlemmer viser til at en søknad om støtte sendt til Sosialdepartementet ble oversendt Sosial- og helsedirektoratet, og avslått der i mai i år. Ifølge Gjeldsoffer-alliansen vil bortfall av offentlig støtte gjøre det umulig å drive videre, igangsatte saker må avsluttes og kontoret kan bli stengt. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Gjeldsoffer-alliansen sikres midler til videre drift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for at Gjeldsoffer-alliansen får nødvendig økonomisk støtte til å opprettholde driften."

21.2.15 Utsettelse av offentlige avgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi har bak oss en vinter og vår med uvanlig høye strømpriser. Mange har fått akutte betalingsproblemer. Særlig rammer dette utsatte grupper som minstepensjonister, uføretrygdede og arbeidsledige. Disse medlemmer viser til at en god del av disse menneskene har blitt møtt med en forståelsesfull holdning fra private kreditorer, som har gått med på smidige betalingsordninger. Gjennom for eksempel utsatt forfall på en del regninger kan flere greie sine økonomiske forpliktelser. For innbetaling av ulike offentlige avgifter finnes imidlertid ikke mulighet for slike smidige ordninger. Dette gjelder for eksempel for årsavgiften på bil. Disse medlemmer viser til at Finansministeren i svar på skriftlig spørsmål av 28. mai 2003 bekrefter at alle søknader om betalingsutsettelse på årsavgiften blir avslått.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt om det er staten som skyver spesielt sårbare grupper ut i gjeldsproblemer i situasjoner hvor private kreditorer opptrer ansvarlig og fleksibelt. Disse medlemmer kan ikke se at det kan være en uoverkommelig oppgave å behandle søknader om betalingsutsettelse fra utsatte grupper i spesielle situasjoner som den strømkrisen har ført til. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte åpne for at søknader om betalingsutsettelse på offentlige avgifter fra spesielt utsatte grupper blir behandlet."

21.2.16 Statsbyggs kurantordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsbygg har, innenfor visse rammer, fullmakt til å starte byggeprosjekter under den såkalte kurantordningen, hvor leietaker har husleiemidler til disposisjon. På grunn av kutt i Statsbygg sine rammer for inneværende år, blir kurantprosjekt på høyskoler utsatt. Dette er viktige prosjekt for høyskolene som i tillegg vil gi en positiv sysselsettingseffekt.

Disse medlemmer viser til brev fra statsråd Normann av 16. mai 2993 som svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet, der statsråden varsler en gjennomgang av Statsbygg sine rammebetingelser for å skape bedre forutsetninger for å ivareta brukernes behov.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslår rammebetingelser for Statsbygg slik at kurantprosjektene kan gjennomføres.

21.2.17 Eurofighter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det for å sikre en positiv utvikling for norske høyteknologibedrifter og annen industri, er viktig at forsvarets materiellanskaffelser virker positivt for norsk industri. Igjennom gjenkjøpsregimet skal norsk industri sikres oppdrag i forbindelse med store forsvarskontrakter som går til utenlandske leverandører. I forbindelse med den planlagte nyanskaffelsen av kampfly er det inngått forpliktende samarbeid med Lockheed Martin/JSF, om utvikling med henblikk på et eventuelt kjøp av kampflyet JSF/F-35. Dette samarbeidet koster for Norge til sammen 122 mill. US dollars over en periode på ti år.

Disse medlemmer er opptatt av at det er viktig å sikre en reell konkurranse om leveringen av nye kampfly, det er viktig at det ikke låses samarbeid av denne typen mot en spesiell leverandør. Et samarbeid med konkurrenten Eurofighter på samme økonomiske nivå, vil sikre en reell konkurranse om leveringen av nye kampfly.

Et slikt samarbeid med Eurofighter vil og sikre norske industri- og teknologibedrifter store kontrakter, og på den måten bidra til å minske arbeidsledigheten i disse sektorene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen gi de samme økonomiske forpliktelser til Eurofighter-prosjektet som de forpliktelser som er gitt til JSF-prosjektet, slik at det er like forutsetninger for begge aktører.

• 2. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å få realisert gjenkjøp ovenfor norsk industri i de prosjekter som er gjennomført, og i de som er under realisering og planlegging."

21.2.18 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001). Beslutningen om opprettelse av tannlegeutdanningen og økt opptak til legestudiet gjør det nødvendig å realisere utvidelse av Medisin- og Helsefagbygget ved Universitetet i Tromsø så snart som det er praktisk mulig. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp saken i statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser også til egen merknad om byggeprosjekter i U&H-sektor.

21.2.19 Levekårsundersøkelse for studenter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Studentenes Landsforbund i lang tid har jobbet for å få iverksatt en levekårsundersøkelse for studenter i Norge. Det er svært lenge siden forrige levekårsundersøkelse ble foretatt, og med kvalitetsreformens store omlegginger av studiesituasjonen ved universiteter og høgskoler, vil det være viktig at vi får bedre innsikt i studentenes levekår og studiehverdag.

Utdanningsministeren har uttalt at dersom man skal kunne igangsette en levekårsundersøkelse i 2004, så må Utdannings- og forskningsdepartementet først sette i gang et forprosjekt. Studentenes Landsforbund har allerede bidratt til dette, gjennom sitt prosjekt med å få studentene inn som fast gruppe i Statistisk Sentralbyrås undersøkelser. Dette vil kunne inngå som en del av departementets forprosjekt.

Disse medlemmer forstår studentenes utålmodighet, og ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett vedta at det settes i gang et forprosjekt i 2003, slik at en levekårsundersøkelse for studenter i Norge kan starte opp i 2004.

Disse medlemmer forstår studentenes utålmodighet, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang et forprosjekt for en levekårsundersøkelse for studenter i Norge i 2003 med sikte på gjennomføring i 2004."

21.2.20 Kvikksølvforurensing

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at målinger har vist at stålverket i Mo i Rana, som drives av Fundia Armeringsstål AS, slipper ut langt større mengder kvikksølv (Hg) enn det som er miljømessig forsvarlig. Statens forurensningstilsyn har derfor fattet vedtak som innebærer at bedriften må installere og ta i bruk nytt renseanlegg innen 1. desember 2006. Fram til dette tidspunktet har Fundia Armeringsstål fått en midlertidig tillatelse til å slippe ut inntil 154 kilo Hg pr. år. Fundia Armeringsstål produserer stål basert på omsmelting av skrapjern fra Norge og Europa. Kvikksølvet som slippes ut fra smelteverket stammer fra dette skrapjernet. Likevel er det stor usikkerhet om hvilke produkter kvikksølvet opprinnelig kommer fra. Fundia antar at EE-avfall (kasserte elektriske og elektroniske produkter), samt komponenter fra bilvrak kan være betydelige kilder. Fundia armeringsstål stiller på bakgrunn av dette også krav til sine leverandører at skrapjernet ikke skal inneholde EE-avfall eller bilvrak som ikke er 100 pst. miljøklarert. Bedriften har også sluttet å ta imot skrapjern fra enkelte Østersjø-havner. Disse tiltakene har så langt ikke gitt den ønskede effekten. En årsak antydes å kunne være at produkter med kvikksølvinnhold kommer inn i gjenvinningskjeden som følge av regelbrudd. SFT sier i forbindelse med utslippstillatelsen at "indikasjonene illustrerer at det fortsatt er en betydelig kunnskapsmangel på dette området."

EE-avfall kommer inn under bestemmelsene i forskrift om farlig avfall. I § 5 heter det:

"Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer farlig avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet."

I praksis betyr dette for EE-avfallets del at det skal leveres inn til godkjent miljøsanering der komponenter med helse- og miljøskadelige stoffer, herunder Hg, fjernes før videre gjenvinning av materialene. Dersom EE-avfall er en kilde til utslipp av Hg i Mo i Rana beror det følgelig på forskriftsbrudd tidligere i verdikjeden.

Disse medlemmer erfarer at et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære, og de er avhengige av statlig bidrag for å kunne fortsette driften.

Disse medlemmer påpeker at dersom brudd på regelverk om avfallshåndtering i Norge påvises, eller det avdekkes at skrapjernleverandører til Fundia Armeringsstål ikke følger de kravene som Fundia stiller, og er årsak til en betydelig del av kvikksølvutslipp, må det ses på behovet for økt kontroll av aktørene i avfallsmarkedet. For å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en slik vurdering, må det gjøres en fullstendig oppstrøms-analyse av skrapjernet som smeltes i Mo i Rana.

Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjon for kvikksølv, og disse medlemmer viser bl.a. til St.meld. nr. 58 (1996-1997) og St.meld. nr. 8 (1999-2000). Norge deltar også i internasjonalt forpliktende samarbeid for utslippsreduksjon for kvikksølv gjennom UN Economic Commision for Europe (ECE) og OSPAR-konvensjonen.

SFT anslår at mer enn 1 000 kg Hg fra EE-avfall årlig havner på avveier. En del av denne mengden slippes ut fra smelteverket i Mo i Rana. En utredning for å finne kildene til innhold av Hg i skrapjern vil gi kunnskap som vil gagne arbeidet med å redusere de samlede utslipp av Hg fra EE-avfall.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2004 utrede skrapjernverdikjeden i Norge med hensyn på skjerpede miljøkrav og vurdere å fremme tiltak for å bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, herunder statlig bidrag til renseanlegg."

21.2.21 Omlegging av E 12 Raudvatnet- Riks­grensen (Umskaret)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at prosjektet er forutsatt finansiert av midler innenfor post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Slike veiinvesteringer skal kompensere for skadevirkningen av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Fundia Armeringsstål i Mo i Rana er blant de enkeltbedrifter som er blitt hardest rammet av økt arbeidsgiveravgift. Veien over Umskaret er hovedtransportåren for bedriften, og blir ofte stengt om vinteren på grunn av snøstorm. Opprustning av veien og bygging av tunnel er blitt betydelig forsinket. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 prioritere prosjektet slik at oppstart kan påbegynnes våren 2004.

21.2.22 Kap. 845 Barnetrygd

21.2.22.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil gjenta kritikken fra behandlingen av statsbudsjettet for 2003 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok å avvikle småbarnstillegget fra 1. august i år. Disse medlemmer reagerer på at flertallet på denne måten velger å la småbarnsfamiliene selv betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft. På bakgrunn av undersøkelser som viser at småbarnstillegget er et godt og målrettet tiltak rettet mot småbarnsfamiliene, mener disse medlemmer at tilskuddet bør vurderes gjeninnført når en får evaluert virkningen av lavere barnehagepriser og økningen i kontantstøtten.

21.2.23 Studentsamskipnadenes helsetilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom disse medlemmer og regjeringspartiene som ble inngått i komiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år. Flertallsmerknaden ber Regjeringen starte en prosess med sikte på en gradvis overføring av samskipnadenes helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen, med en tilsvarende gradvis nedtrapping av det spesielle tilskuddet til studenthelsetjenesten. Disse medlemmer har ikke registrert at Regjeringen har startet denne prosessen og vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak på dette punkt.

21.2.24 Merverdiavgift for tjenester mellom ­universitet og egne selskaper

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Universitetene på ulike måter etablerer såkalte randsoneselskaper for å skaffe seg inntekter bl.a. gjennom kommersialiserings av forsknings­-resultat. Disse medlemmene ber Regjeringen avklare MVA-situasjonen for utveksling av tjenester mellom universitet og egne randsoneselskaper gjennom bruk av fellesregistrering iht. særordning med hjemmel i MVA-lovens § 70.

21.2.25 Byggeprosjekter i Universitets- og høyskolesektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) side 42, der kirke- utdannings- og forskningskomiteen sa følgende:

"Komiteen ber derfor Regjeringen legge frem for Stortinget en sak med oversikt over status når det gjelder byggeprosjekter i Universitets- og høyskole­sektoren."

Sektoren har en rekke byggeprosjekter med ulik status. Disse medlemmer understreker behovet for en samlet oversikt og en drøftelse både av samordning mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet og en drøftelse av alternative finansieringsformer for slike byggeprosjekter.

21.2.26 Arbeidsledige med IKT-utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at en rekke personer med høy kompetanse innenfor IKT har mistet jobben sin på grunn av et sviktende marked innenfor IKT-sektoren. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er fornuftig å la disse personene arbeide som assistenter i skolen den tid de er arbeidsledige og søker ny jobb innenfor sin utdanning, samt mottar stønad fra det offentlige. På denne måten får skolen tilgang på kompetanse innenfor IKT-feltet som er nødvendig i skolen, og de arbeidsledige får brukt sin kompetanse.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at arbeidsledige med IKT-utdanning som mottar stønad fra det offentlige går inn i skolen som assistenter i den tiden de søker ny jobb innenfor sin utdanning."

21.2.27 Evaluering av nettobudsjettering ved U&H-sektoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den økonomiske systemomleggingen som har funnet sted i universitet- og høyskolesektoren fra brutto til nettobudsjettering. Disse medlemmer er av den oppfatningen at denne omleggingen bør være gjenstand for en evaluering. Denne evalueringen bør slik disse medlemmer ser det komme i form av en egen melding til Stortinget. I forbindelse med denne meldingen bør det gis informasjon om det er behov for ekstrabevilgninger på grunn av manglende kompensasjon for økte priser og lønnskostnader ved overgangen til nettobudsjettering.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem melding høsten 2003 med evaluering av overgang fra brutto- til nettobudsjettering for universitets- og høyskolesektoren."

21.2.28 Låneordning for opprustning av kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til det omfattende forfallet som norske kirker er gjenstand for. En rekke av våre gamle og kulturhistoriske, samt verneverdige kirkebygg er i en uakseptabel forfatning. Skolesektoren har hatt og har det samme problemet knyttet til vedlikehold av bygninger som er i kirkesektoren. Den nye utlånsordningen som er opprettet for å gi lån til kommunene for å få satt sine skolebygg i stand har slik disse medlemmer ser det fungert på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at en tilsvarende ordning bør opprettes for å ivareta kirkebyggene.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2004 om opprettelse av en låneordning for opprustning av kirkebygg tilsvarende den som er etablert for opprustning av skolebygg der kommuner får rente- og avdragsfrie lån til opprustning av kirkebygg. Ordningen må omfatte både kirker med verneverdi og alle øvrige kirker."

21.2.29 Co-investorfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i de norske finansmarkeder i dag finnes for lite risikovillig kapital. Den norske stat er i dag meget rik på kapital som i stor grad er investert i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må opprettes flere fond som kan bidra med kapital til næringslivet, hvor staten investerer i samarbeid med private investorer. Disse medlemmer mener at Folketrygdfondet og investeringsfondet Argentum er gode modeller for hvordan slike fond kan organiseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) hvor modeller for dette er beskrevet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelsen av et statlig fond som skal kunne være co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller restruktureringstiltak."

21.2.30 Plikt til å ta tilvist arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten har økt for personer med utdanning utover videregående skole. Dette er personer som i hovedsak retter seg inn mot stillinger som krever en høyere utdannelse. I en periode med høy arbeidsledighet bør den enkelte person vise stor fleksibilitet og være villig til å ta imot jobber en vanligvis ikke ville ha tatt.

Disse medlemmer viser videre til at reglene for dagpenger sier som hovedregel at mottaker skal være villig til å ta ethvert arbeid over hele Norge, selv om det ikke faller innenfor ens vanlige yrke eller utdanning og er av fast karakter. Disse medlemmer mener at denne regel nå bør praktiseres, nettopp for å sikre at folk opprettholder sin kontakt med arbeidslivet, som viser seg å være den viktigste faktoren for å komme seg tilbake i fast arbeid.

Disse medlemmer mener at personer må vise stor omstillingsevne, og at eksempelvis Aetat bør kunne styre personer med høy utdanning til stillinger de er overkvalifisert til for en kortere periode, dersom annet arbeid ikke er ledig. Videre vil disse medlemmer det er viktig at personers realkompetanse kommer til best mulig nytte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at plikten til å motta tilvist arbeid følges opp i praksis."

21.2.31 Bindingstid bilutleie

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at endringen av forskrift av 1. januar 1998 angående bindingstid, har ført til betydelige problemer for bilutleienæringen. Finanskomiteen har tidligere uttalt at denne forskriften burde kunne endres ved fullmakt, og at det burde skje senest i revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Flertallet ser på dette som en hastesak som burde kunne behandles raskt, og hvor Norges bilutleieforbunds forslag til "avgiftsutlikningsprinsipp" bør legges til grunn.

21.2.32 Fritak dokumentavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en lang rekke statlige selskaper har fått fritak for dokumentavgift ved overgang til aksjeselskaper.

Det dreier seg om store selskaper som NSB, TELENOR, Statens Vegvesen produksjon, Avinor, helseforetakene og en del av studentsamskipnadene.

I forbindelse med opprettelsen av Entra eiendom utskilt fra Statsbygg, undersøker ESA om dette har gitt de statlige foretakene fordeler i konkurranse med private aktører. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvilke statsselskaper som har fått fritak for dokumentavgift, og en vurdering av om dette representerer en forskjellsbehandling i forhold til private selskaper som konkurrerer med disse."

21.2.33 Aetat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at det settes inn ressurser for å formidle de ledige jobbene som finnes til arbeidsledige. Disse medlemmer mener at private tjenesteytere er en viktig ressurs som Aetat kan gjøre seg nytte av i de tilfeller der de selv har kapasitetsproblemer. Når landet opplever sin største arbeidsledighet på lang tid er det viktigere enn noensinne at det utvikles et godt offentlig-privat samarbeid som kan være med å løse de utfordringer vi står ovenfor.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bemyndige Aetat til å inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for eksempel Manpower, Adecco m.fl., for å sørge for nødvendig arbeidsformidling og eventuell avlastning med merkantile oppgaver."

21.2.34 Utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det kan være behov for en videreutvikling av IFU- og OFU-ordningene som administreres av SND. Det tenkes her på utvikling av "Statlige utviklingskontrakter".

Disse medlemmer viser til at statlige utviklingskontrakter er avtaler mellom en statlig virksomhet og en norsk bedrift som påtar seg å utvikle og levere et nytt, avansert produkt eller tjeneste til den statlige virksomheten. Resultatet av OFU-kontrakten skal gi etaten grunnlag for å foreta senere anskaffelser. Formålet er både bedre og mer effektiv offentlig virksomhet ved bruk av nye løsninger, og å styrke nyskaping og konkurranseevne i bedriftene.

OFU-kontrakter kan omfatte forprosjekter, spesifikasjon og utvikling av prototyp og utviklingsprosjekt som omfatter utprøving og eventuelt prøveserie. Som regel vil avtalen bygge på kostnadsdeling mellom den statlige virksomheten og en privat bedrift, og med OFU-kontrakt vil bedriften kunne få dekket en del av sine forsknings- og utviklingskostnader.

Eksempelvis kan ett helseforetak ønske en løsning innen sykehussektoren. Foretaket tar kontakt med samarbeidspartnere, og det utvikles en løsning eller et produkt som settes ut på anbud i neste omgang i forkant av gjennomføringen. Et annet eksempel er videreutvikling av gassteknologi til bruk på ferjer og offshorefartøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverksettelse av statlige utviklingskontrakter."

21.2.35 Bredbåndsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Norge sakker kraftig akterut på internasjonale rangeringer over antall sluttbrukere med tilgang til bredbånd. Undersøkelser viser at i forhold til andre land har Norge færre hustander og bedrifter knyttet til bredbånd enn andre land. En stor andel av de som ikke er knyttet til bredbånd har allerede tilbud om ADSL ("bredbånd light"), men har enda ikke valgt å knytte seg til. Andre former for bredbåndsaksess har liten utbredelse, noe som er spesielt tydelig for xDSL varianter med større båndbredde eller fiber direkte til sluttbruker.

Flere statsråder har uttalt at innhold må komme før fiberutbyggingen. Disse medlemmer mener at bredbåndsinfrastruktur må bygges utover hele landet. En slik infrastrukturinvestering må komme samtidig med satsning på innhold. Både infrastruktur og innhold er viktig, men uten godt utbygd infrastruktur, blir det heller ikke noe innhold og bredbåndsbruk.

Disse medlemmer viser til at Sverige er et av de land som har bedre utbygd digital infrastruktur enn Norge. En forklaring på dette er at det i Sverige finnes et bredbåndsfond for kommuner. Disse medlemmer mener et tilsvarende fond i Norge bør kunne opprettes med hovedsakelig samme struktur som det svenske.

Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi støtte til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for sine innbyggere. I vårt grisgrendte land er det mange strøk som regnes som kommersielt uinteressante for private aktører. De samme private aktørene vil kunne bygge ut bredbånd med støtte fra det offentlige. Slik støtte kan gis som et kommunalt tilskudd sammen med et tilskudd fra et Bredbåndsfond. Det bør finnes frem til en hensiktsmessig fordelingsnøkkel for hvor stort tilskudd som skal ytes fra fondet.

Størrelsen på tilskuddet fra fondet kan fastsettes avhengig av antall brukere som knyttes opp til bredbånd og hvor stor kapasitet de knyttes opp med. For å stimulere at flest mulig blir koblet opp med bredbånd, bør det gis støtte til prosjekter avhengig av antall brukere som kan benytte tilbudet. På denne måten sørger man for at flest mulig får et tilbud. Samtidig bør bredbåndets kapasitet være utslagsgivende, og man kan tenke seg at reell overføringskapasitet blir utslagsgivende. Dette vil sikre at fondet blir en driver for stadig større kapasitet i bredbåndsnettet ved at teknologier som gir større kapasitet blir valgt.

Disse medlemmer mener et bredbåndsfond vil gi positive kortsiktige virkninger i norsk IKT-næring ved at ledig kapasitet i bransjen blir sysselsatt. God kapasitetsutnyttelse i IKT-næringen vil samtidig være en driver for å opprettholde og videreutvikle den kompetanse som de ansatte har. Dette er et ikke ubetydelig poeng, da næringen i all hovedsak er en kompetansenæring. Samtidig vil et bredbåndsfond gi positive langsiktige virkninger for norsk næringslivs produktivitet. En satsning på fremtidsrettet digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne. En godt utbygd digital infrastruktur vil også hjelpe offentlige virksomheter i å gi innbyggerne et godt tilbud.

Størrelsen på fondet må vurderes, men det må være av betydelig størrelse. Hvis søkningen til fondet overstiger den initiale bevilgning, bør det vurderes en utvidelse og kanskje en årlig støtte. Det bør utvikles målekriterier for hvorvidt fondet oppfyller sin funksjon på en hensiktsmessig måte og bidrar til en hensiktsmessig utbygging og videreutvikling av bredbånd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opprettelse av et bredbåndsfond."

21.2.36 Miljøkrav til næringslivet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å verne om miljøet, og holder fast på prinsippet om "forurenseren skal betale". Samtidig må dette skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige nasjonale tiltak. Det er til liten glede for det globale miljøet om en forurensningskilde flytter fra Norge til utlandet. Spesielt med bakgrunn i at norsk næringsliv allerede er blant de mest miljøvennlige i verden.

Gasskraftsaken illustrerer at norsk industris mange miljøkrav er særnorsk. Gasskraftverk med CO2-håndtering er i svært liten grad et tema i energipolitikken i Europa, til tross for at gasskraftverk er utbredt og at Europa har et stort kraftoverskudd. I Norge, derimot, med underskudd i kraftbalansen, kreves det CO2-håndtering for å gi konsesjoner til nye gasskraftverk. Teknologien er fortsatt ekstremt kostbar og derfor lite realistisk å ta i bruk de neste ti årene. Dette forverrer dermed konkurranseforholdene for norsk bruk av gass. Resultatet for norsk næringsliv blir både høye energipriser og manglende mulighet til å utnytte gassen industrielt.

Et annet eksempel er tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser fra industrien. I et forsøk på å være best i klimaklassen skal Norge innføre et nasjonalt kvotesystem mange år før Kyotoplanen krever det. Dette vil medføre at norsk næringsliv får kostnader for CO2-rensing som konkurrerende industri slipper.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."

21.2.37 Kap. 223 Røde Kors Nordisk United World College

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at United World College har gjennomgått ekstern evaluering med bra resultat, men at den har for knappe rammer. Disse medlemmer peker på at mange av elevene kommer fra utviklingsland, og at institusjonen bidrar til å skaffe ungdom fra utviklingsland utdannelse.

21.2.38 Grunnavgiften for gjenvinningsflasker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem, hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere instanser tviler likevel på grunnavgiftens miljøaspekt, og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften. Nylig har også Konkurransetilsynet vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelig ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).

Disse medlemmer viser til at bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at f.eks. Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsaklig i dyrere produkter, hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reel valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at grunnavgiften må fjernes for alle engangsflasker som gjenvinnes i Norsk Resirk AS sitt system. Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker beholdes, slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 fremme en sak med oversikt over konsekvensene ved en fjerning av grunnavgiften for gjenvinningsflasker PET."

21.2.39 Kvantumsavhengig fritak for produktavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til de utfordringer som norske mineralvannprodusenter står overfor knyttet til økt konkurranse, voksende grensehandel og høyt nasjonalt kostnadsnivå. Nedlegging av produksjonsanlegg og utflytting til land med lavere produktavgifter og kostnader er ett alternativ som blir vurdert av flere i bransjen som grunnlag for videre drift.

Disse medlemmer vil peke på at økte driftskostnader og avgifter er spesielt merkbart for de mindre bedriftene som i tillegg møter en sterk kjedemakt i detaljleddet i kampen om markedet.

Disse medlemmer er kjent med at de mindre familieeide bedriftene som regel er lokalisert i distriktene og har lang tradisjon for en kultur med aktivt eierskap, stor innsats og begrenset uttak.

Disse medlemmer er kjent med at det i mange EU-land er etablert en kvantumsavhengig avgiftsreduksjon i produktavgiften som ledd i tiltak for å beholde lokal foredling og større mangfold av produkter.

Slike tiltak kan etter disse medlemmers oppfatning være aktuelle også for norske forhold der det bør vurderes et kvantumsavhengig fritak for produktavgiftene for alkoholfrie drikker for alle mineralvannsprodusenter. En slik ordning kunne være et fritak for produktavgiften for de første tre millioner literne per bedrift.

Disse medlemmer ber om at disse forhold blir vurdert i tilknytning til Nasjonalbudsjettet for 2004 som et aktuelt til tak for å motvirke nedleggelse av lokal familieeide distriktsbedrifter.

21.2.40 Bunden matvarehjelp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at det for å sikre en kvalitativ høy standard på de norske bidragene til WFP, samt å bidra til opprettholdelse av industriarbeidsplasser i Norge, er ønskelig å beholde en viss binding av bistandsmidlene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre delvis bundet matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistandsmidlene delvis bundet, for å gi norsk industri samme muligheter som andre giverland."

21.2.41 Norsk skogfinsk museum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at skogfinnene fikk status som nasjonal minoritet i 1999 ved Norges ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Disse medlemmene vil peke på at i gjennomføringen av museumsreformen må hensyn til prinsippene i rammekonvensjonen om at en minoritet har rett til å forvalte sin egen kulturidentitet, historie og framtid, ivaretas. I arbeidet med ny organisering av museene etter reformen, må disse hensyn ivaretas for den enkelte minoritet - i samarbeid med disse. Disse medlemmer vil understreke at det er et nasjonalt ansvar å bidra til dette bl.a. ved tilstrekkelige bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet i mange år for å få etablert Norsk Skogfinsk Museum. En bredt sammensatt arbeidsgruppe hvor bl.a. Kommunal- og Regionaldepartementet og Hedmark Fylkeskommune var representert, la fram en rapport om utredning av Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Grue i geografisk nærhet til Finnetunet. Rapporten ble finansiert av Hedmark Fylkeskommune og Fylkestinget bevilget kr 100 000 for 2002 for å forberede etablering av museet. Det samme gjorde Grue kommune.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om å bidra til at Norsk Skogfinsk Museum kommer i ordinær drift fra 2004, og at nødvendig bevilgning til dette legges fram i budsjettet for 2004.

21.2.42 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil ha en skole der elevene får utvikle sine faglige, sosiale og kulturelle evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. Skolen skal gi likeverdige muligheter for opplæring til alle, i form av tilpasset, og ikke lik, undervisning.

Disse medlemmer er bekymret over situasjonen i grunnskolen, der den tilrettelagte undrevisningen må vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Mye kateterundervisning og en stofftung læreplan gjør at lærerne har liten tid til tilrettelegging og oppfølging av hver enkelt elev. Samtidig fører stram kommuneøkonomi til at det blir stadig flere elever pr. lærer.

Disse medlemmer ønsker å motivere bruken av andre og alternative læringsformer i grunnskolen, slik at opplæringen i større grad kan sentreres om hver elev, og ikke lærebøkene. Et større mangfold av undervisningsmetoder og læremidler vil kunne gi større rom for elevenes ulike bruk og behov for dem.

Disse medlemmer mener at et årlig tilskudd på 1 000 kroner pr. elev, øremerket alternative undervisningsmetoder og læremidler, vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om en likeverdig skole med et tilpasset opplæringstilbud for hver enkelt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning for å styrke omfanget og utviklingen av alternative læringsformer og læremidler, i størrelsesorden 1 000 kroner pr. elev pr. skoleår, fra og med 2004."

21.2.43 Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) der en samlet energi- og miljøkomité uttalte:

"Komiteen viser til det viktige restaureringsarbeidet som pågår på kraftstasjonen ved Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal, og støtter Regjeringa sitt framlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført i 2003.

Komiteen vil understreka at utfordringa med å sluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon, må gje lågast moglege riggkostnader, og kvalitativt godt resultat."

Disse medlemmer viser videre til brev fra Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum der det vises til at restaureringsarbeidet nå vil stoppe dersom det ikke blir tilført mer midler. Samtidig kommer det meldinger fra andre tekniske- og industrielle kulturminner om at de ikke er tilført investeringsmidler i år. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at restaureringen av kraftstasjonen ved NVIM blir ferdigstilt i år.

Etter disse medlemmers mening var det heller ikke intensjonen at en ferdigstillelse av kraftstasjonen i Tyssedal skulle medføre at de andre museene i samme kategori ikke skulle tilføres investeringsmidler i år.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen finne midler innenfor det allerede vedtatte budsjett til Riksantikvaren slik at restaureringen av kraftstasjonen ved NVIM kan ferdigstilles i 2003 og at de andre museene innenfor denne kategorien, som museene i tilknytting til Folldal gruver og Fetsund Lenser, også tilføres investeringsmidler i 2003.

21.2.44 Astmaskolene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at støtten til Astmaskolene ikke er tatt inn igjen i budsjettet på tross av at et flertall i sosialkomiteen utrykte i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) bl.a.:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i det foreliggende forslag til statsbudsjett er støtten til astmaskolene tatt bort. Astmaskolene ble etablert med støtte fra departementet for cirka 5 år siden. Astmaskolene har utarbeidet et opplæringsplan for astmatikere og pårørende som i dag brukes som undervisningsmateriell. En oppfølgningsstudie har påvist at etter at astmatikere og pårørende har gjennomgått den såkalte astmaskolen, har sykefraværet sunket drastisk og livskvaliteten både blant pasientene og pårørende har økt tydelig. Uten offentlig støtte vil dette arbeidet som er igangsatt, måtte nedlegges med de konsekvenser dette vil gi for brukerne. Begrunnelsen fra departementet om å kutte støtten til astmaskolene er oppgitt å være at de offentlige sykehusene utmerket godt kan klare denne undervisningen til sine pasienter og pårørende selv. Flertallet stiller seg sterkt tvilende til at dette tilbudet med en kostnad på cirka 1 mill. kroner i året ikke kan opprettholdes til astmatikere, og flertallet stiller seg sterkt tvilende til at de offentlige sykehusene i tillegg til behandlingen også har ressurser til skolering av pasienter og pårørende."

21.2.45 Oppretting av selskap for gassinfrastruktur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener staten må ha en aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for gass. Investeringene i infrastruktur for gass må etter disse medlemmers oppfatning skje gjennom langsiktige finansieringsordninger, og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene. Disse medlemmer anbefaler derfor at det opprettes et eget statlig selskap som i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere bygger rørledninger og distribusjonssystemer, og mottaksanlegg for LNG og CNG. Disse medlemmer mener selskapet må tilføres en betydelig egenkapital, i første omgang 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 167 (2002-2003) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innenlands bruk av naturgass mv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig investeringsselskap som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag der selskapet i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital."

21.2.46 Beløpsgrense for personalgaver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at beløpsgrensen for skattefrie personalgaver ikke har vært justert siden 1996. Bedriftsgavemarkedet er svært viktig for mange små håndverksbedrifter i distriktene, og en heving av grensen vil kunne være med på å trygge sysselsettingen ved mange av disse bedriftene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et forslag om å heve grensen for skattefrie bedriftsgaver i statsbudsjettet for 2004."

21.2.47 Avgift på drikkevareemballasje

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet, samt øke grunnavgiften på engangsemballasje med 20 øre pr. emballasjeenhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje

Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 2. desember om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2003:

§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:

§ 1 nr. 2 første ledd skal lyde:

Engangsemballasje kr 1,07."

21.2.48 Stiklestad nasjonale kultursenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter.

Kommunen og fylket har sagt seg villige til å bidra til løsninger på denne situasjonen. Forutsetningen er at staten også bidrar. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med forslag til hvordan dette kan gjøres, slik at gjeldssituasjonen kan løses.

21.2.49 Enpersonshusholdninger

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at gruppen aleneboende kommer dårligst ut av alle når man sammenligner kjøpekraftsutviklingen de siste åra. Sammenlignet med barnefamilier, voksne topersonshushold og enslige forsørgere har enpersonshusholdninger under 45 år kommet urimelig svakt ut.

Dette medlem vil vise til innledningen til St.meld. nr. 29 (2002-2003) der enslige aleneboende listet opp blant de som er omfattet av familiebegrepet. Dette medlem mener at det er viktig at familiepolitikken er basert på respekt for at voksne gjør forskjellige samlivsvalg.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 legge fram en oversikt over kjøpekraftsutviklingen i enpersonshusholdninger og forslag til skatte- og avgiftsendringer som bidrar til en fordelingspolitikk som ivaretar enpersonshusholdninger bedre."

21.2.50 Garanti- eller låneordning for fiskeindustrien

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til situasjonen i fiskeindustrien der en rekke bedrifter, spesielt i Finnmark, har økonomiske problemer. Mange bedrifter har begjært oppbud i løpet av det siste året.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å iverksette tiltak for å unngå en kraftig nedbygging av industrien der konkurser vil ramme mange lokalsamfunn hardt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringa vurdere situasjonen grundig, blant annet med henblikk på å opprettholde mottakskapasitet i utsatte områder, og fremme forslag om en garanti- eller låneordning for fiskeindustrien i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag til garanti- eller låneordning for fiskeindustrien med tanke på å sikre industri eller fiskemottak i utsatte lokalsamfunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

21.2.51 Trygt heim for ein 50-lapp

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til tal frå Statistisk sentralbyrå, som viser at trafikkulukker kostar samfunnet rundt 23 mrd. kroner per år. I snitt misser 300 menneske livet i trafikken kvart år, medan over 1 300 vert alvorleg skadde. Ungdommar er ei spesielt utsett gruppe: Til dømes var om lag 36 pst. av dei trafikkdrepne i 2001 menneske i aldersgruppa 15-30 år.

Desse medlemene viser til at Sogn og Fjordane fylkeskommune har sett i gang eit prosjekt som tek sikte på å redusere talet på trafikkulukker ved å leggje til rette for at ungdom kjem seg trygt heim frå tettstader med kollektive transportmiddel. Dette er eit godt alternativ til privatbil, spesielt kvelds- og nattestid. Ordninga vert kalla "Trygt heim for ein 50-lapp", og fungerer slik: Ungdomane reiser med oppsett taxi eller buss, betaler ein fastpris på 50 kroner, medan fylkeskommunen dekkjer dei overskytande kostnadene. Etter ei prøveordning i 2002, har fylkeskommunen vidareført tiltaket i 2003. I spørjetimen i Stortinget den 19. mars 2003 lét samferdsleminister Skogsholm vel om tiltaket, og meldte at ho i samråd med Vegdirektoratet skulle vurdere korleis Regjeringa kunne bidra til at tiltaket vert gjennomført i større målestokk.

På bakgrunn av denne utsegna fremjar medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet dette forslaget:

"Stortinget bed Regjeringa fylgje opp tiltaket "Trygt heim for ein 50-lapp" i Sogn og Fjordane med forslag i Statsbudsjettet for 2004 om korleis det kan leggjast til rette for liknande ordningar i alle fylka i landet."