6.1 Kap. 61 Høyesterett

Sammendrag

Lønnsøkningen i 2002 for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene ble fastsatt for sent til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2003. Regjeringen meddelte derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2002-2003) at den ville komme tilbake til helårsvirkningen i 2003 av lønnsøkningen for dommerne i 2002 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen fra 1. oktober 2002 i Høyesterett er beregnet til 1,092 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 1,092 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 61 post 1.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

6.2.1 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det administrative ansvaret for KRÅD ble fra 1. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. KRÅD var samlokalisert med Justisdepartementet ut 2002, men har nå flyttet inn i nye lokaler. Flyttingen medfører at KRÅDs årlige utgifter til porto og husleie har økt med 0,971 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,971 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,971 mill. kroner.

Stine Sofies Stiftelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ser at det stadig viser seg at mennesker som har vært offer for forbrytelser, eller er pårørende til ofre faller utenfor hjelpeordninger, og dermed ikke får tilstrekkelig hjelp. Disse medlemmer ser at pårørende i mange henseender også er ofre. Det er derfor viktig å støtte organisasjoner som kan komme med innspill, og hjelpe personer i forhold til enkeltsaker. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at man støtter denne stiftelsen som ett ledd i å utvikle en pårørendeomsorg. Det er etter disse medlemmers syn viktig at ofre, og pårørende til barn og barn som har vært utsatt for kriminalitet, har ett sted å henvende seg for å få støtte og hjelp i konkrete situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inngå en avtale med Stine Sofies Stiftelse om å stå for pårørendeomsorg for pårørende til alvorlige volds- og drapsofre."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stine Sofies Stiftelse gis en fast bevilgning over statsbudsjettet til den ovennevnte virksomheten. Bevilgningen for 2003 settes til kr 500 000."

6.2.2 Nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Sammendrag

Justisdepartementet vil overta administrative oppgaver fra flere departementer i forbindelse med etableringen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september 2003. Det økte ressursbehovet til Justisdepartementet i 2003 som følge av dette vil budsjetteknisk løses ved at de berørte departementer betaler Justisdepartementets merutgifter ut året. Helårsvirkningen av endringene vil bli innarbeidet i budsjettsforslag for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.2.3 Økt straffenivå for gjengangere

Sammendrag

Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) foreslått å skjerpe straffen for gjengangerkriminalitet. Departementet foreslår en ny generell straffskjerpingsregel i straffeloven § 61. Regelen medfører at strafferammen skjerpes med inntil det dobbelte dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt for. Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter Justisdepartementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter Justisdepartementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 62 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet finner det lite akseptabelt at en straffeskjerping først og fremst må skje i form av en betydelig betinget fengselsstraff. Folk som begår alvorlige forbrytelser, og ikke minst gjentatte forbrytelser, skal sitte i fengsel. Det er svært defensivt å øke de betingede dommene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en skjerpet bruk av ubetingede dommer i straffesaker om gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser."

6.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Sammendrag

Helårsvirkningen av dommerlønnsøkningen pr. 1. oktober 2002 i tingrettene og lagmannsrettene er beregnet til 19,207 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 19,207 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere å innfri løftene til folketrygdpensjonistene, og tiltak mot den økende ledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

6.4 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.4.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. I Oslo fengsel er de 41 plassene som har vært utlånt som politiarrest nå i drift. I løpet av høsten 2003 vil Kongsvinger fengsel ha en kapasitet på om lag 110 plasser (inkl. bruk av dublering) som vil bli nyttet til nedbygging av soningskøen. Kongsvinger fengsel vil deretter være et ordinært fengsel med 82 plasser. Det er i tillegg igangsatt ombygging og utvidelse av Tromsø fengsel. Ved ferdigstillelsen i 2004 vil fengslet totalt ha 59 plasser. Dette innebærer en økning på 25 plasser.

Det arbeides videre med planleggingen av et nytt fengsel i Halden i Østfold med 251 plasser og utvidelse av varetektkapasiteten i Bergen med 90-100 plasser. I samarbeid med Forsvarsbygg og Statsbygg vurderer Justisdepartementet muligheten for å ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål. Det er også igangsatt en vurdering av muligheten for etablering av et fengsel i Sørfold/Fauske i Nordland. Justisdepartementet gjennomgår også andre prosjekter som kan øke kapasiteten på kortere og lengre sikt.

Soningskøen var på 2 762 dommer pr. 31. mars 2003. Dette er en økning på 340 dommer i forhold til 31. desember 2002. Køen tilsvarer full utnyttelse av 581 fengselsplasser i ett år. Samtidig har kapasitetsutnyttelsen i 1. kvartal vært svært høy, med et belegg på 96,8 pst. Hovedtyngden av soningskøen er kortere dommer i østlandsområdet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

6.4.2 Post 1 Driftsutgifter

Tiltak for å øke varetektkapasiteten

Sammendrag

På grunn av den meget pressede varetektsituasjonen, særlig på Vestlandet og i østlandsområdet, er det iverksatt strakstiltak for å utvide varetektkapasiteten ved Bergen fengsel og Ullersmo fengsel. Ved Ullersmo fengsel er varetektkapasiteten økt med 15 plasser fra 1. mars 2003, og ved Bergen fengsel med 6 plasser (dublering) fra 1. april 2003. Foruten nevnte tiltak foreslås det å øke kapasiteten med ytterligere 11 plasser (dublering) i Bergen fengsel fra 1. juli 2003.

De nevnte tiltakene har en samlet kostnadsramme på 9,1 mill. kroner i 2003, fordelt med 6,5 mill. kroner i økte driftsutgifter og 2,6 mill. kroner i engangsinvesteringer (ved Bergen fengsel).

Merutgiftene til drift foreslås finansiert med 3,5 mill. kroner som følge av forventede merinntekter fra boligsalg, og ved å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter post 1 Driftsutgifter. I tillegg foreslås det å omdisponere 1,5 mill. kroner innenfor kriminalomsorgens budsjettramme, blant annet ved å benytte innsparing på 1 mill. kroner i forbindelse med prosjektering av nytt fengsel i Fauske/Sørfold, som Justisdepartementet legger til grunn kan gjennomføres for 1 mill. kroner. Justisdepartementet har også lagt til grunn at 2,6 mill. kroner i investeringsutgifter ved Bergen fengsel kan skaffes til veie ved bruk av midler fra kap. 430 post 45, som i sin tid var bevilget til Vardåsen leir (nå nye Kongsvinger fengsel), jf. omtale under post 45.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er enig i styrkningen av denne posten. Disse medlemmer er dog ikke enig i at man tar penger fra kriminalomsorgens utdanningssenter eller fra fengselsprosjektet i Fauske/Sørfold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man må tenke nytt for å få bukt med den stadig økende soningskøen. Disse medlemmer ønsker derfor at det legges til rette for å la private starte opp fengselsdrift for kortere dommer på eksempelvis 60 dager og under, som ikke er voldsdommer eller narkotikadommer. Her kan det settes av midler til en innsatsbasert finansiering, som man for eksempel har gjort med sykehusdriften. Dersom man får et slikt system som er forutsigbart, vil dette bidra til at private initiativ vil kunne gi nye gode løsninger, som for eksempel leie inn flytende fengsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at situasjonen i kriminalomsorgen er svært utilfredsstillende. Det er alvorlig når soningskøene øker for hver måned som går, og det rapporteres om høyt sykefravær blant ansatte i fengslene og økt bruk av dobbeltrom (dublering). Disse medlemmer viser til oppslag i VG 20. mai 2003 som viste hvor galt det kan gå når dublering benyttes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at dublering i fengslene kun benyttes når de berørte innsatte samtykker til dette, samt når det anses forsvarlig av helseavdelingen og sosialkonsulenter ved anstalten."

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en plan for bemanning og ressursbehov innen kriminalomsorgen, herunder friomsorgen. Det er også nødvendig med en plan for hva slags soningsplasser Norge vil trenge framover og hvor disse bør opprettes. Det er en lite ønskelig situasjon at det stadig kommer krav om bygging av nye fengsler rundt omkring i landet uten at dette er ledd i en større plan som baserer seg på reelle behov.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som gjennomgår behovet for bemanning, ressurser og soningsplasser for kriminalomsorgen, herunder friomsorgen."

Disse medlemmer mener at § 12-soning må benyttes mer og at Friomsorgen må få romsligere rammer slik at den settes i stand til å gjennomføre flere samfunnsstraffdommer. Disse medlemmer foreslår at kriminalomsorgen styrkes med 31,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen, for å imøtese behovene for soningsplasser, bemanning og kvalitet i straffegjennomføringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) vedtok Stortinget en omlegging av skogsforlegningsdriften, samt en opprettholdelse av skogsforlegningen i Arendal. Justisdepartementet ble bedt om å foreta en evaluering og vurdering av oppnådde resultater i skogsforlegningen i Arendal, Kleivgrend, som ligger i Fyresdal kommune.

På bakgrunn av dette overførte Justisdepartementet ressurser fra den nedlagte skogsforlegningen i Skien til Kleivgrend. Virksomheten i Kleivgrend ble oppgradert og kapasiteten ble økt med 100 pst. Aktivitetene i Kleivgrend ble i større grad enn tidligere rettet mot programvirksomhet og opplæring. Blant annet er kontaktbetjentordningen innført, og kriminalomsorgens kurs "Trafikk og rus" skal startes opp i løpet av siste halvår 2003.

Justisdepartementet mener at det arbeidet som drives i Kleivgrend i dag fungerer godt, og vil opprettholde driften av skogsforlegningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.4.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter i hovedsak arbeidsdriftens utgifter og arbeidspenger til de innsatte. Justisdepartementet foreslår at benevnelsen på post 21 gis stikkordet "kan nyttes under kap. 430 post 1" for å øke fleksibiliteten i kriminalomsorgens budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2003 gis fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 430 post 21 mot tilsvarende merinntekt på kap. 3430 post 2, jf. omtale under kap. 3430 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til påføring av stikkord, jf. forslag XII nr. 1 og til fullmakt, jf. forslag II nr. 2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.4.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget 30 mill. kroner til ombygging av Vardåsen leir til fengsel. I 2002 ble 15,05 mill. kroner av bevilgningen benyttet til kjøp, engangsinvesteringer og ombygging. Den resterende ubrukte bevilgningen i 2002 på 14,55 mill. kroner er overført til 2003. For å kunne foreta helt nødvendige utvidelser av varetektskapasiteten har Regjeringen lagt til grunn at 2,6 mill. kroner av den overførte bevilgningen kan benyttes til engangsinvesteringer ved Bergen fengsel, jf. omtale under post 1.

Det nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) er nå innlemmet i Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å overføre den resterende ubrukte bevilgningen på 11,95 mill. kroner til Statsbygg, ettersom nye Kongsvinger fengsel fra 2003 er innlemmet i husleieordningen og Statsbygg skal foreta ombyggingen. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430 post 45 med 11,95 mill. kroner og å øke bevilgningen tilsvarende på kap. 2445 Statsbygg post 31 Videreføring av byggeprosjekter, jf. omtale under kap. 2445 post 31.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 430 post 45 med 11,95 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere, melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen, samtidig som mange permitteres. Disse medlemmer viser videre til den vanskelige situasjonen i kriminalomsorgen, som skyldes en ubalanse i straffesakskjeden. Politiet har fått svært mye ressurser og domstolene har organisert seg bedre gjennom de siste årene uten at kriminalomsorgen har blitt tilsvarende styrket, og soningskøen vokser.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 32,9 mill. kroner utover Regjeringens forslag til følgende tiltak for å utvide soningskapasiteten:

• – Utvidelse av fengslene på Hamar, Bredtvet og Sem (15 mill. kroner)

• – Oppstart av rehabilitering av Rødbergodden fort (12,9 mill. kroner)

• – Utredning av bruk av nedlagte forsvarsinstitusjoner (5 mill. kroner)

Disse medlemmer har tilført stikkordet "kan nyttes under post 1", slik at Justisdepartementet kan benytte midlene til drift, dersom det blir ubalanse mellom inveseringer og drift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

6.4.5 Bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål

Sammendrag

Følgende forsvarsanlegg er ifølge Forsvarsbygg ledige eller vil i løpet av kort tid bli ledige: Skarsteindalen leir (Andøya), Rødbergodden fort (Lenvik), Nes fort (Lødingen), Åsegården leir (Harstad), Setnesmoen leir (Åndalsnes), Hysnes fort (Rissa), Rinnleiret leir (Levanger), Herdla fort (Askøy), Hvalsmoen leir (Hønefoss), Haslemoen leir (Solør), Rauøy fort (Engelsviken) og Skar leir (Maridalen).

Av disse vurderer Justisdepartementet Skarsteindalen leir, Åsegården leir, Setnesmoen leir, Herdla fort, Haslemoen leir, Rauøy fort og Skar leir som uaktuelle ut fra blant annet fengselsfaglige vurderinger.

Kriminalomsorgen har i samarbeid med Statsbygg foretatt befaring av Rødbergodden fort, Hysnes fort, Rinnleiret leir og Hvalsmoen leir. I tillegg er det planlagt befaring av Nes fort. Det er lagt opp til videre vurderinger av enkelte av disse forsvarsanleggenes beskaffenhet og egnethet i forhold til de krav kriminal-omsorgen stiller. Dette er et omfattende arbeid som krever noe tid.

Justisdepartementet vil derfor komme tilbake til mulig bruk av nedlagte forsvarsanlegg til fengselsformål i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Samtidig vil departementet legge frem en vurdering av muligheten for etablering av fengsel i Sørfold/Fauske. Departementet gjennomgår i tillegg prosjekter i egen regi. De ulike alternativene vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, for å sikre best mulig utnyttelse av de samlede ressursene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet forutsetter at avtaler inngått i forbindelse med budsjettbehandlingen blir overholdt i budsjettperioden. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen umiddelbart foretar en vurdering av hvilke nedlagte forsvarsanlegg som er aktuelle som fengsel.

6.4.6 Tromsø fengsel - kapasitet i ombyggings­perioden og elementbygg

Sammendrag

På grunn av ombyggingen i Tromsø fengsel vil kapasiteten i fengslet variere i løpet av 2003 og den gjennomsnittlige kapasiteten vil være noe lavere enn normalt. I en kort periode vil det ikke være varetektskapasitet i fengslet. For i størst mulig grad å opprettholde kapasiteten, vil det tas i bruk et elementbygg. Elementbygget vil tas i bruk primo juni og fra dette tidspunkt vil varetektskapasiteten i Tromsø fengsel tilsvare dagens kapasitet. Etter at ombyggingen av Tromsø fengsel er ferdig, kan elementbygget flyttes og benyttes under ombygging og rehabilitering av andre fengsler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.4.7 Halden fengsel og utvidelse av varetekts­kapasiteten i Bergen fengsel

Sammendrag

Regjeringen kommer tilbake med en redegjørelse for fengselsprosjektene i Halden og Bergen i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.5 Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.5.1 Post 2 Arbeidsdriftens inntekter

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftens produksjon. Inntektsøkninger på kap. 3430 post 2 er et resultat av økt aktivitet eller etterspørsel i forhold til det budsjetterte. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 430 post 21 i 2003 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430 post 2, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under avsnitt 6.4.3.

6.5.2 Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Som følge av usikkerhet knyttet til inntekter av salg av eiendom har Justisdepartementet fått fullmakt til i 2003 å overskride bevilgningen under kap. 430 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430 post 1.

Inntektene fra salg av boliger forventes å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 3430 post 3 med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 3430 post 3 med 3,5 mill. kroner.

6.6 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS)

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Utvidet varetektskapasitet i Bergen og Ullersmo fengsler

Sammendrag

Det foreslås å overføre 1,5 mill. kroner fra kap. 432 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 432 post 1 med 1,5 mill. kroner.

6.6.2 Undervisningsopplegg ved det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003

Sammendrag

Det foreslås å legge en del av Kriminalomsorgens utdanningssenters (KRUS) virksomhet til det nye Kongsvinger fengsel fra høsten 2003. Dette innebærer at det nye Kongsvinger fengsel opprettes som et opplæringsfengsel i etaten. Arbeidet med å tilrettelegge det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel vil starte høsten 2003, slik at de første aspirantene kan begynne i det ordinære opptaket fra 1. januar 2004. En slik løsning vil gi en årlig stabil tilførsel av om lag 15 fengselsbetjentaspiranter som vil gjennomgå den praktisk/teoretiske opplæringen ved fengslet. Ved å etablere det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, vil fengslet måtte være opptatt av kompetanse og utviklingsarbeid for å kunne tilfredsstille faglige og organisatoriske krav. Det er naturlig at det trekkes veksler på de fagmiljøer som finnes i området, og at det etableres nettverk sammen med for eksempel Høgskolestiftelsen i Kongsvinger.

I tillegg til å opprette det nye Kongsvinger fengsel som et opplæringsfengsel, foreslås det å inngå et samarbeid med Høgskolestiftelsen i Kongsvinger om kompetanseutviklingstiltak i kriminalomsorgen. Det er dialog mellom KRUS og Høgskolestiftelsen vedrørende et slikt samarbeid om etterutdanning. Dette kan bli aktuelt allerede fra høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de skisserte planene i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vedrørende etableringen av fengselsutdanningen på Kongsvinger er for snevre i forhold til det som er forutsatt i det vedtak Stortinget har fattet i saken. Utdanningstilbudet bør omfatte teori og praksis og være et fullverdig desentralisert utdannelsestilbud som kan bidra til rekruttering til veksten i kriminalomsorgen. Det er naturlig med utstrakt samarbeid og involvering av Høgskolen i Hedmark og Høgskolestiftelsen i Kongsvinger. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form for en redegjørelse om innhold og fremdrift i utdanningstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet mener de skisserte planene i forslag til revidert nasjonalbudsjett vedrørende etableringen av fengselsutdanningen på Kongsvinger er for snevre i forhold til det som ble forutsatt i vedtak i Stortinget av i Innst. S. nr. 260 (2001-2002), der justiskomiteen ba departementet om å komme tilbake med forslag til hvordan og på hvilke vilkår et desentralisert undervisningsopplegg kan tas i bruk framover, med utgangspunkt i Kongsvinger fra høsten 2003.

En samlet komité fremmet forslag om å be Regjeringen iverksette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter i Kongsvinger fra høsten 2003.

Disse medlemmer mener utdanningstilbudet må omfatte både teori og praksis og være et fullverdig desentralisert utdanningstilbud, som skal gi et bidra til nødvendig rekruttering til kriminalomsorgen. Utdanningstilbudet bør gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolestiftelsen i Kongsvinger. Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjett for 2004 komme tilbake til Stortinget med et opplegg for denne utdanningen med innhold, fremdrift og finansiering av utdanningstilbudet.

6.7 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

6.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 59,817 mill. kroner. Departementet mener ellers at det gjennom strenge prioriteringer og forskyvning av enkelte utviklingstiltak er mulig å opprettholde et forsvarlig aktivitetsnivå i politi- og lensmannsetaten i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

6.7.1.1 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 med 0,971 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400 Justisdepartementet post 1, jf. omtale under kap. 400.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.2 Asyl- og utlendingsområdet

Sammendrag

Regjeringen legger stor vekt på å sikre god saksflyt og få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i alle leddene i behandlingen av utlendingssaker, samtidig som de totale kostnader på utlendingsområdet holdes på et forsvarlig nivå.

Politiets arbeidsoppgaver på utlendingsområdet er i hovedsak knyttet til registrering av nyankomne asylsøkere, etterforskning av identitet, samt uttransportering av søkere som har fått avslag på asylsøknaden eller av utlendinger som på annet grunnlag ikke får bli i Norge, men som ikke forlater landet frivillig.

I perioden 1996 til 2002 har antallet årlige asylsøkere økt fra om lag 2 000 til om lag 17 500. Det ble i 2002 uttransportert om lag 8 000 personer, herunder om lag 6 000 asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig for eksempel via International Organisation Migration (IOM) eller med ledsagelse fra politiet, samt personer i andre utlendingssaker, som for eksempel bortvisning og utvisning. Mange av søkerne har ikke noe beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for opphold, og har dermed ikke krav på asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Hele 80-90 pst. av søkerne kommer uten reisedokumenter, dvs. at det kan være svært vanskelig og arbeidskrevende å få bekreftet deres identitet og nasjonalitet.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe har gjennomgått organisering og prioriteringer på utlendingsområdet. Rapporten dokumenterer at det har utviklet seg en vesentlig skjevhet mellom de ulike leddene i kjeden, som bl.a. har ført til at svært mange personer med negativt vedtak ikke blir uttransportert raskt nok. Disse blir i stor grad ventende i asylmottak. Manglende uttransporteringskapasitet vil kunne ha store samfunnsøkonomiske og menneskelige omkostninger.

Justisdepartementet vil i samarbeid med bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet sette i verk omfattende tiltak for at politiet skal ha mulighet for å håndtere de økte asylankomsttallene, nedarbeide restansene og øke antall uttransporter. Departementet har nå bedt Politidirektoratet iverksette en rekke tiltak for å effektivisere virksomheten. Dette omfatter organisatoriske tiltak som har betydning for styring, prioritering og kontroll på feltet, samt tiltak for å styrke kostnadseffektiviteten. Ett meget viktig organisatorisk tiltak vil være å etablere en ny nasjonal registrerings- og effektueringsenhet under Politidirektoratet. I arbeidet man nå går inn i vil også oppfølging av Politidirektoratets rapport om å ta i bruk sivilt ansatte under politiets ledelse ved transport­oppdrag bli vurdert.

Det tas sikte på å dekke mange av tiltakene som skal effektivisere virksomheten og redusere gjennomsnittskostnadene ved utreise innenfor politiets eksisterende budsjettrammer. Tiltakene forutsettes også å ha en forebyggende effekt, slik at den fremtidige tilstrømmingen av asylsøkere med antatt grunnløse søknader kan reduseres.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.1.3 Stigende uttransporteringskostnader

Sammendrag

Politidirektoratet og Justisdepartementet har nå gjennomført nye analyser av utgiftene på asyl- og utlendingsfeltet basert på regnskapet for 2002 og for 1. kvartal 2003. Forbruksutviklingen tilsier at de gjennomsnittstall som Justisdepartementet tidligere har lagt til grunn for uttransporteringer i asyl- og utlendingssaker har vært vesentlig lavere enn de reelle utgiftene.

Selv om det iverksettes tiltak som forventes å gi innsparinger allerede i 2003, er det derfor nødvendig å øke bevilgningen til politiets arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. Merbehovet i 2003 anslås til 103,1 mill. kroner, og består av følgende elementer:

• 1. oppjustering av kostnadsanslagene ifm. uttransporter i asylsakene

• 2. økning av totalantallet for uttransporter fra om lag 8000 i 2002 til om lag 10 500 i 2003 (inkludert asylsøkere som har fått avslag, og som enten forlot landet frivillig via IOM eller med ledsagelse fra politiet, samt andre utlendingssaker som bortvisning, utvisning)

• 3. personellmessige styrkinger på utlendingsområdet

Årsaken til merbehovet som har oppstått er blant annet at sammensetningen av de gjenværende asylsøkerne som skal returneres, er betydelig endret. I første halvdel av 2002 var en vesentlig andel av uttransporteringene til land i Øst-Europa og på Balkan. I siste kvartal 2002 og første kvartal 2003 var uttransporteringene i større grad til mer fjerntliggende land og med en større spredning på antall land. Dette skyldes delvis at politiet tidligere har prioritert de enkleste og billigste uttransporteringene og delvis endringene i asylsøkergruppen. Dette innebærer at de samlede reisekostnadene har blitt vesentlig høyere enn tidligere antatt, både på grunn av lengre reiseavstander og at færre uttransporteringer per destinasjon reduserer muligheten for bruk av kostnadsbesparende charterfly. Billettkostnadene for asylsøkere og politieskorte utgjør en vesentlig andel av de totale kostnadene ved uttransportering.

En annen årsak til merbehovet er at en langt større andel av asylsøkerne nå bor i mottak spredt over hele landet. Sammenlignet med situasjonen i 2002 medfører dette økte utgifter til innenlands transport, før transportering ut av Norge.

Effektiviseringstiltakene som nå iverksettes, forventes å gi en kostnadsbesparelse allerede i 2003. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til politiets samlede bevilgningsbehov på asyl- og utlendingsfeltet. Justisdepartementet vil derfor følge utviklingen på området med særskilt oppmerksomhet, og om nødvendig komme tilbake med nye forslag senere i budsjetterminen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 med totalt 103,1 mill. kroner, fordelt med 70,1 mill. kroner på post 1 og 33 mill.kroner på post 21, jf. omtale under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.4 Økt trafikkinnsats

Sammendrag

Justisdepartementet vil sommeren og høsten 2003 øke politiets innsats mot trafikkriminalitet som et ledd i arbeidet med å redusere antallet drepte og skadde i trafikken. Den økte innsatsen skal bl.a. rette seg mot saker knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK). Det er i den forbindelse behov for å styrke politiets administrative kapasitet med midlertidige stillinger/engasjementer, for å unngå at dette går på bekostning av annen virksomhet i politiet. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 9 mill. kroner.

Den økte innsatsen fra politiets side forventes å øke bøteinntektene i 2003 i trafikksaker med om lag 59 mill. kroner. Disse inntektene føres på kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81 Bøter, inndragninger, jf. omtale under kap. 4634 post 81.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.5 Endring i budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet

Sammendrag

Departementet foreslår, som en ren teknisk endring, å nedjustere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 7,754 mill kroner, mot tilsvarende nedjustering av inntektskravet under kap. 3440 post 3 Salgsinntekter. Inntekstposten blir da av praktiske grunner satt til 0 kroner. Dette innebærer ingen realitetsendring i politiets budsjett, men vil forenkle administrative ordninger knyttet til inntektsføring og salg av utrangert materiell, slik at det blir enklere for politidistriktene å nyttiggjøre seg inntektene fra salget. Gjeldende merinntektsfullmakt på området videreføres uten endringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.6 Styrking av Den høyere påtalemyndighet

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 445 Den høyere påtalemyndighet post 1, jf. omtale under kap. 445.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.7 Innsynsloven

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 1,4 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 443 Innsynsloven post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 443.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.8 Felles radiosamband for nødetatene (TETRA)

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner, og å øke bevilgningen tilsvarende under kap. 456 post 1, jf. nærmere omtale under kap. 456.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.9 Erstatning for uberettiget straffeforfølging

Sammendrag

Departementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 2,3 mill. kroner, og å øke bevilgningen under kap. 471 Statens erstatningsansvar post 71 tilsvarende, jf. omtale under kap. 471.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.10 Nukleær detektor

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner på kap. 440 post 1 til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Det er tollvesenet som har ansvaret for kontroll av personer og gods ved grensene. Ansvaret for oppfølging av tiltaket er derfor overført til Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet. På denne bakgrunn foreslås det å rammeoverføre 3 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1, jf. omtale under kap. 1610.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.7.1.11.

6.7.1.11 Forslag til bevilgning under kap. 440 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt 6.7.1.11

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 59,817 mill. kroner. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere den økte bevilgningen med 14,6 mill. kroner til 45,217 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Politiets Fellesforbund etter en gjennomgang har funnet behov for over 230 000 000 kroner. Disse medlemmer er hovedsakelig enig med politiforbundet i at politiet har et reelt behov for økte rammer. En økning på hundre millioner vil gi en totaløkning på 159 817 000 kroner i revidert, men fortsatt lavere enn politiforbundets ønsker. Fremskrittspartiet vil i denne sammenheng vise til at en rekke oppgaver bør ha en overslagsbevilgning jf. nedenfor.

Disse medlemmer mener denne styrkningen er et minimum dersom man skal klare å opprettholde et tilstrekkelig og landsdekkende politi. Disse medlemmer er kjent med at Politidirektoratet har fremlagt en rapport for omdisponering og flytting av midler og stillinger. Disse medlemmer viser til at dette vil medføre en vesentlig nedbemanning i en rekke politidistrikt. En slik nedskjæring er direkte følge av for lave bevilgninger til politiet. Disse medlemmerhar ikke registrert at man i noe distrikt har overskudd av operative politistillinger sett i forhold til politiets oppgaver og utfordringer. Den manglende prioriteringen av politiet går utover folks trygghet og servicen overfor publikum. Disse medlemmer mener at man kan ikke bekjempe kriminalitet, drive forebyggende arbeid og ha et godt og operativt politi uten man gir de tilstrekkelige midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ser at noe av det som er spesielt med dagens arbeidsmarkedssituasjon er at det er mange høyt utdannede som ikke får relevant arbeid. Det er blant annet høy arbeidsledighet blant jurister, samtidig som det er et stort behov for jurister innen politi og påtalemyndighet. Dersom man får anledning til å ansette flere jurister innen politi og påtalemyndighet vil man kunne få ned saksbehandlingstiden frem til pådømmelse, og frigjøre ressurser.

Disse medlemmer ser at politiet har et stort behov for "sivilt ansatte" i merkantile stillinger og lignende, og hvor det er mange godt utdannede personer som i dag går arbeidsledig. Dette betyr at man ikke trenger omskolering før man kan utnytte deres kompetanse og arbeidskraft. Flere sivile stillinger i politiet vil samtidig bidra til å realisere politireformenes mål om mer politi i gatene, da de som er utdannet som politi blir frigjort fra merkantile og administrative kontoroppgaver. Disse medlemmer mener man i vesentlig grad må fokusere på å utnytte denne muligheten til å effektivisere og utnytte slik ledig kompetanse ved anvendelsen av de tilførte midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den anstrengte økonomiske situasjonen ved svært mange politidistrikt. Stramme budsjett fører til at politidistriktene må kutte ned på antall politifolk i aktiv tjeneste. Politireformen skulle gi et mer effektivt politi og frigjøre 400-500 årsverk. Men i stedet registrerer dette medlem at det kommer urovekkende signaler som gjelder forholdet mellom oppgaver og midler i politietaten. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om politireformen har fungert etter intensjonen. Første halvår 2002 var det registrert en sterk økning i vinnings-, volds - og trafikkriminalitet. For å motvirke og snu denne trenden trengs det et mer synlig politi. Et synlig politi vil virke forebyggende i vid forstand. Derfor ønsker dette medlem å øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten med 30 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Overslagsbevilgninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser at politiet på en rekke områder er blitt påført store uforutsette utgifter. Disse utgiftene er blitt påført som følge av ekstraordinære internasjonale/nasjonale hendelser eller situasjoner. Dette har i vesentlig grad gått utover politiets alminnelige virksomhet. Disse medlemmer mener utgifter til oppgaver som uttransportering av asylsøkere, ambassadevakthold, livvaktstjeneste, bruk av beredskapstroppen, fangetransport, utgifter ved statsbesøk og andre store internasjonale offisielle begivenheter i Norge skal gjøres som en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser til at dette er oppgaver som en uansett må bekoste.

Når det gjelder uttransportering, vil man for eksempel bruke mindre penger på å ha personer med avslag på sin asylsøknad sittende i asylmottak dersom man bruker mer penger på uttransportering. Man bør her derfor evne å tenke tverrdepartementalt.

Disse medlemmer viser til forslag under punkt 21.1, kap. 440 ny post 23.

6.7.2 Saker til orientering

6.7.2.1 Investeringer til kommunikasjons­kontroll i Politiets sikkerhetstjeneste

Sammendrag

Kommunikasjonskontroll er et sentralt virkemiddel for å bekjempe og forebygge terrorrelaterte handlinger. Dette er ytterligere understreket i den aktuelle internasjonale situasjonen. Det ble i 2002 bevilget 10 mill. kroner på kap. 440 post 1 til investeringer knyttet til kommunikasjonskontroll. Den teknologiske utviklingen på området har ikke gått så raskt som man tidligere antok. Departementet foreslår derfor etter en ny vurdering at det ikke iverksettes vesentlige investeringer nå, bl.a. fordi det fortsatt vil være mulig å utnytte eksisterende utstyr med mindre modifikasjoner. I stedet vil Politiets sikkerhetstjeneste foreta mindre investeringer i eksisterende utstyr, og benytte de resterende midlene til å dekke andre utgifter innenfor kommunikasjonskontroll. Dette vil samlet gi en bedre utnyttelse av de 10 mill. kroner som Stortinget har bevilget.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.2 Politireformen

Sammendrag

Fase I av politireformen er gjennomført som planlagt. Det er frigjort politiutdannet personell i tråd med de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn. Justisdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av arbeidet med politireformen i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg undrende til at departementet, i forbindelse med at fase 1 av reformen er gjennomfort, slår fast at det har blitt frigjort politiutdannet personell i tråd med de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn.

Disse medlemmer har fått stadig flere tilbakemeldinger om at publikum opplever det motsatte. Det er etter disse medlemmers syn tvilsomt at reformen har fått mer politi ute i operativt politiarbeid. Dette krever ekstra tiltak. Spesielt trengs det en økning av sivilt ansatte slik at politiutdannet personell ikke blir satt til å utføre kontoroppgaver.

6.7.2.3 Fangetransporter

Sammendrag

Politidirektoratet har utredet muligheten for å benytte sivilt personell til å gjennomføre fangetransporter, enten i form av offentlig sivilt tilsatte eller ved å inngå avtale med private aktører etter anbudskonkurranse. For begge modeller vil målet være å frigjøre politiutdannet personell, som i dag bruker mye tid på fangetransporter, til andre oppgaver innen kriminalitetsbekjempelsen.

Modellene for innenlandske fangetransporter som er utredet av Politidirektoratet krever økt ressursinnsats, forutsatt omdisponering av frigjort politipersonell. På bakgrunn av de økonomiske rammer politiet arbeider innenfor i 2003, sammenholdt med betydelige utfordringer politiet har når det gjelder å effektivisere og reorganisere de utenlandske asyltransporter, bortvisninger mv, vil departementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) komme nærmere tilbake til en helhetlig presentasjon av transportkonsepter - innenlands og utenlands, med og uten bruk av sivilt ansatte mv. I forhold til antagelsene i St.prp. nr. 1 for 2003 har arbeidet med nye organisasjonskonsept for transporter (fangetransport innenlands og asyl/bortvisning utenlands) tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dessuten viser det seg at de økonomiske, praktiske og personalpolitiske virkningene av forslagene er mer komplekse enn tidligere antatt. Departementet regner imidlertid med at det kan legges fram et konsept (prøveprosjekt) for fangetransporter innenlands som vil bli iverksatt sent i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forsøkene med å la sivilt personell eller private aktører utføre fangetransport har en for liten fremdrift. Dette bør kunne løses raskere og enklere. Man kan eksempelvis bruke "negativt anbud". Disse medlemmer finner det lite tilfredsstillende at man ikke har kommet lengre med dette.

6.7.2.4 Bruk av utdannings-, kurs- og øvingssentre i politiet - Stavern og Nord-Odalen m.fl.

Sammendrag

Justisdepartementet arbeider med å utvikle tilbudet i justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. En tar sikte på å etablere innendørs skytebane på senteret og benytte øvingsfelt med øvingsbane på Torp flystasjon. Videre skal kapasiteten på enkeltrom økes. Dette vil på sikt gi en gunstig løsning på justissektorens behov for kurs- og øvingssenter.

For å kunne utnytte den kapasitet som etableres i Stavern, er det nødvendig å avvikle Politihøgskolens eksisterende kurs- og øvingsaktivitet i Nord-Odal. Dette vil også gi en bedre kapasitetsutnyttelse av politiets kurs- og øvingsanlegg på Sæter gård (utenfor Kongsvinger). Politiets behov for ulike typer operativ ferdighetstrening, herunder økt samarbeid og samtrening med andre nødetater, vil bli bedre ivaretatt ved kurs- og øvingssenteret i Stavern enn det som er tilfelle ved dagens ordning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen vil utvikle justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern, og legge ned Politihøgskolens virksomhet i Nord-Odal. Disse medlemmer vil støtte opprettelsen av utdannings-, kurs- og øvingssenter for justissektoren i Stavern, men gå imot å legge ned Politihøgskolens senter på Bruvoll i Nord-Odal. Senteret i Stavern er ikke avhengig av nedleggelse i Nord-Odal.

Disse medlemmer vil påpeke at Politihøgskolen selv ønsker også å opprettholde aktiviteten på Bruvoll. Faglige evalueringsrapporter, lave driftskostnader, nylig foretatte investeringer, leieavtale fram til 2022, nærhet til Gardermoen, stedets egnethet og fornøyde brukere tilsier at senteret i Nord-Odal er vel egnet til de spesialistkurs som tilbys i forbindelse med kjøreopplæring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for fortsatt drift ved Politihøgskolens virksomheter ved Sæter Gård, Kongsvinger og Bruvoll, Nord-Odal."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å utvikle justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern, og i den forbindelse legge ned Politihøgskolens virksomhet i Nord-Odal. Fremskrittspartiet foreslo i fjor å flytte hele PSH til Stavern, og vil gjenta dette forslaget. Om dette forslaget ikke blir vedtatt, vil disse medlemmer subsidiært gå imot Regjeringens forslag om flytting av virksomheten på Bruvoll i Nord-Odal.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om innen en tidsramme på 2 år, å samlokalisere Politihøgskolen ved justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern."

6.7.2.5 Politiets arbeid mot illegal i­nnvandring

Sammendrag

I Innst. S. nr. 255 (2001-2002) har Stortinget bedt om en rapport om politiets arbeid og prioriteringer innen arbeidet mot ulovlig innvandring, under henvisning til EUs handlingsplan.

En av de største utfordringene for politiet er bekjempelsen av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten. Denne type kriminalitet er i hovedsak knyttet til kriminelle nettverk og baserer seg på hvilke aktiviteter og områder som gir størst profitt. De kriminelle avstår bl.a. ikke fra å utnytte andre mennesker gjennom for eksempel handel med kvinner til prostitusjon eller menneskesmugling.

Politiet står overfor store utfordringer for å kunne forebygge, avdekke og etterforske ulovlig innvandring. Politidirektoratet har derfor iverksatt flere tiltak for å møte denne utfordringen, bl.a. har man i både 2001 og 2002 initiert ekstraordinær kontrollinnsats hvor fokus har vært rettet mot den grenseoverskridende kriminaliteten. Disse tiltakene, som vil bli videreført i 2003 og 2004, innebærer kompetanseoppbygging, økt kontrollaktivitet og tverretatlig samarbeid. Antall etterforskede saker relatert til menneskesmugling økte fra 38 i 2001 til 61 i 2002 (dvs. en økning på om lag 60 pst).

Et forhold som vies oppmerksomhet er asylsøkere som kommer til Norge ved hjelp av menneskesmuglere som har forledet dem til å tro at de vil kunne få opphold eller arbeid i landet. Et typisk tegn på dette er den store andelen utlendinger som ikke kan fremvise identitetsdokumenter i det øyeblikk de melder seg for politiet. Dette medfører en stor arbeidsbelastning for både politiet og utlendingsforvaltningen knyttet til kartlegging av identitet og grunnlag for beskyttelse, og til arbeidet med å utstede reisedokumenter som er nødvendig for å kunne foreta uttransporteringer. Sentralt her er også arbeidet for å få opprinnelsesland til å utstede reisedokumenter. De ubegrunnede søknadene som ikke fyller vilkårene for beskyttelse er med på å undergrave asylinstituttet.

I EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og menneskehandel fremholdes en reduksjon av migrasjonsdrivende faktorer i både opprinnelses- og bestemmelsesland, sammen med fokus på innreisekontroll, visumutstedelse og utstedelse av tillatelser, som effektive tiltak mot ulovlig innvandring og menneskehandel. Det vises i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.), og til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Politidirektoratet vil i løpet av 2003 utarbeide en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Handlingsplanen vil, ved siden av å komme med retningslinjer for nasjonale tiltak, bygge på de samme intensjoner som EUs handlingsplan.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.6 Avgifter på politiets utryknings­kjøretøyer

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) hvor justiskomiteen bl.a. skriver følgende:

"Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetatens biler ikke har avgiftsfritak slik andre utrykningskjøretøy har. Dessuten er mange av bilene på leasing. Komiteen ber departementet vurdere avgiftsfritak samt ressursbruken ved bruk av leasing isteden for innkjøp av biler."

Per 1. januar 2002 disponerte politi- og lensmannsetaten 1 546 statseide biler og 644 leiebiler. I tillegg kommer motorsykler, snøscootere m.m. og leie av kjøretøy i kortere perioder i tilfeller hvor det er behov for anonymisering av kjøretøyene.

Antall kjøretøy som skiftes ut hvert år varierer. Fra og med 2003 er midler til anskaffelse av kjøretøy inkludert i den ordinære bevilgningen til politidistriktene. Etter denne omleggingen må politidistriktene nå vurdere anskaffelse av nye biler i forhold til en helhetlig vurdering av sin samlede ressursbruk.

Ambulanser og brannbiler er fritatt fra å betale engangsavgifter og årsavgifter på motorvogner. Politiet betaler imidlertid alle pålagte avgifter, herunder engangsavgifter og merverdiavgifter, ved anskaffelse av nye statseide biler, motorsykler, snøscootere m.m. Det anslås at avgiftene i gjennomsnitt utgjør om lag 60 pst. av anskaffelsesprisen ved kjøp av personbil eller stasjonsvogn. Politiets kjøretøyer består av utryknings- og spesialkjøretøy, og sivile kjøretøy.

I den grad det er aktuelt å innføre unntaksbestemmelser for politiet, bør det i så fall kun omfatte utryknings- og spesialkjøretøy, ikke gruppen andre kjøretøy. For den siste gruppen er det naturlig at de samme regler gjelder som for andre offentlige etater som anskaffer kjøretøy. Et eventuelt bortfall av avgifter på utrykningskjøretøy vil kunne føre til en annen fordeling mellom uniformerte og sivile kjøretøy i politiet.

Fra Regjeringens side er det ønskelig å ha minst mulig unntak fra hovedregelen for avgiftsberegning. Avgiftsspørsmålet vil evt. bli vurdert i de årlige budsjettforslagene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker at alle typer offentlige utrykningskjøretøy unntas fra engangsavgift og årsavgift.

6.7.2.7 Leiebiler istedenfor statseide biler

Sammendrag

Ordningen med leasing istedenfor innkjøp av biler ble innført i 1993 da Justisdepartementet besluttet å avskaffe bruken av privatbiler i lensmannsetaten. Politidistriktene er oppfordret til å se hele distriktets kjøretøybehov under ett og balansere fordelingen av statseide biler og leiebiler for å unngå en for stor andel av uniformerte leiebiler.

Leiebiler kan i enkelte tilfeller prismessig være gunstigere enn statseide biler. Dette varierer med utkjørt distanse per år. Krysningspunktet vil kunne variere, men antas å ligge rundt 25 000 km i årlig utkjørt distanse. Det er da ikke tatt hensyn til den statseide bilens eventuelle restverdi.

Justisdepartementet mener ordningen som ble innført i 1993 med leiebiler fungerer tilfredsstillende. Det kan imidlertid være kostnadseffektivt å erstatte noen av de uniformerte leiebilene som kjører mest i løpet av perioden, med statseide kjøretøy. Departementet mener det enkelte politidistrikt selv må vurdere ressursbruken mellom statseide og leide kjøretøy, og vurdere investeringer ved kjøp opp mot de årlige leieutgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.7.2.8 Sprøyterom for narkomane

Sammendrag

Justisdepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet samarbeider om spørsmål knyttet til sprøyterom for narkomane. Det vises til nærmere omtale i den generelle omtalen under Sosialdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 8.10.

6.7.2.9 Usikkerhet knyttet til den inter­nasjonale situasjonen og krigen i Irak

Sammendrag

Justisdepartementet viser til den uoversiktlige internasjonale situasjonen og til krigen i Irak, som har påført politiet økte utgifter. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om hvor store ekstrautgifter dette endrede trusselbildet vil medføre utover de ekstrabevilgninger som er lagt inn i politibudsjettet etter 11. september 2001. Det er spesielt utgifter til økt ambassadevakthold og livvakttjeneste som omfattes. Departementet vil følge utviklingen nøye og om nødvendig komme tilbake til saken i høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 6.7.1.11 i denne innstillingen.

6.7.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker deler av politiets utgifter i forbindelse med asyl- og utlendingsforvaltningen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 440 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser at denne posten dekker deler av utgiftene i forbindelse med Asyl- og utlendingsforvaltningen, og ønsker derfor at denne posten gjøres til en overslagsbevilgning.

6.7.4 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det vises til omtale under Helsedepartementets budsjettkapittel 743 vedrørende styrking av nasjonal forsk­ning og kompetanse om vold og traumer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 9.15.1.

6.8 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Sammendrag

På bakgrunn av forslaget om å endre budsjettrutiner vedrørende salg av utstyr i politiet, foreslås det å redusere bevilgningen på post 3 med 7,754 mill. kroner, til 0 kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3440 post 3.

6.9 Kap. 443 Innsynsloven

Sammendrag

Fristen for å be om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gikk ut 31. desember 2002. Det kom inn et uventet høyt antall søknader om innsyn de siste ukene før fristen gikk ut som det ikke var tatt høyde for i budsjettforslaget for 2003. For å kunne opprettholde en forsvarlig saksbehandlingstid er det behov for å styrke Innsynsutvalgets kapasitet mht. personell og lokaler. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bistår Innsynsutvalget i betydelig grad og vil også påføres økt belastning pga. alle de innkomne søknadene. Merutgiftene i 2003 til Innsynsutvalget anslås til 1,4 mill. kroner og til PST 1 mill. kroner.

Justisdepartementet anser at merutgiftene for PST kan dekkes innenfor PSTs gjeldende ramme. Justisdepartementet vil avvente forbruksutviklingen før det eventuelt foreslås noen bevilgningsendring på post 70 Erstatninger, overslagsbevilgning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443 post 1 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 443 post 1.

6.10 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2003 stilles det nye krav til straffesaksbehandlingen ved statsadvokatembetene, herunder frister for når hovedforhandling eller ankeforhandling skal være påbegynt i saker der tiltalte er varetektsfengslet nå saken berammes og i saker hvor tiltalte var under 18 år da handlingen ble begått. Sammen med en generell økning i saksmengden medfører dette et behov for å styrke bevilgningen til statsadvokatembetene i 2003. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 445 post 1 med 2,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1. Vi viser for øvrig til egen redegjørelse nedenfor om situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 445 post 1 med 2,8 mill. kroner.

6.10.2 Situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet

6.10.2.1 Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) har justiskomiteen bedt departementet om å redegjøre for situasjonen ved statsadvokatembetene og gi en vurdering av Fosheim-utvalgets rapport.

Hovedmålet for påtalemyndighetens virksomhet er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Riksadvokaten og statsadvokatene skal gjennom egen straffesaksbehandling og sin fagledelse bidra til dette. Statsadvokatenes oppgaver kan deles inn i hovedområdene straffesaksbehandling, fagledelse og intern administrasjon og utadrettet virksomhet, hvor straffesaksbehandlingen utgjør hovedtyngden av oppgavene.

Justisdepartementet har besluttet at det administrative ansvaret for statsadvokatembetene skal overføres fra departementet til riksadvokaten fra 1. januar 2004.

Det er i proposisjonen redegjort for bemannings- og budsjettutvikling for Den høyere påtalemyndighet og for endring fra 2001 til 2002 i innkomne straffesaker, antall aktorater og rettsdager utført av statsadvokat, samt antall rettsdager utført av statsadvokat første halvår 2003.

Regjeringen vil i løpet av våren fremme forslag til endring i straffeprosessloven som skal gi økt påtalekompetanse for politijurister i visse typer saker. Det er for tidlig å si hvilken effekt dette vil få for statsadvokatenes arbeidssituasjon.

Fristreglene innebærer at embetene må organiseres annerledes for å sikre at det er ledig aktorkapasitet når fristsakene skal opp for retten. Videre vil det, selv med gode rutiner, være nødvendig med bytte av aktor i noe større grad enn tidligere. Statsadvokatene har foreløpig anslått at fristreformen gir et varig behov utover de fem nye stillingene som ble opprettet i 2003 på minst ni statsadvokatårsverk, hvorav fire i Oslo. Et aktuelt tiltak for å balansere embetenes oppgaver på en best mulig måte, er å sørge for at aktoratene som ikke er fristsaker blir berammet med slik avstand at det både blir plass til fristaktorater, annen straffesaksbehandling og forhåndsplanlagt fagledelse. Dette vil i praksis medføre at de sakene som ikke er fristbundet blir iretteført til et senere tidspunkt enn det som ellers kunne vært mulig.

I tillegg til straffesaksbehandlingen, skal statsadvokatene også ivareta fagledelsen, utadrettet virksomhet og intern administrasjon.

Viktige elementer i statsadvokatenes fagledelse er deltakelse i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, å gi retningslinjer for og følge opp politiets straffesaksbehandling, samt bidra til at påtalemyndigheten i politiet har den nødvendige kompetanse.

Den utadrettede virksomheten omfatter samarbeid med andre etater i strafferettspleien, høringsuttalelser og utredninger, informasjon til media og allmennheten og internasjonalt arbeid.

Embetsleder har totalansvar for embetets virksomhet. Selv om straffesaksbehandlingen må prioriteres i tider med ressursknapphet, er det viktig at også de andre oppgavene kan utføres. For at det enkelte statsadvokatembete skal fungere bra, må embetsleder derfor legge vekt på å ivareta administrative oppgaver.

Fosheim-utvalgets rapport

I samråd med riksadvokaten oppnevnte Justisdepartementet 15. desember 1999 et utvalg med mandat til å gjennomgå den høyere påtalemyndighets organisasjon og arbeidsoppgaver, herunder statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold (Fosheim-utvalget).

Justisdepartementet har besluttet å opprettholde dagens ordning med 10 statsadvokatdistrikter, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Utvalget mener at statsadvokatenes innsats som fagleder for politiets straffesaksbehandling bør styrkes. Det er de senere årene lagt større vekt på tydelig angivelse av mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen, og på oppfølgingen av denne. Riksadvokaten og Politidirektoratet har etablert et nært samarbeid. Både Justisdepartementets tildelingsbrev og riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen fastsetter at statsadvokatene skal delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og resultatmål for straffesaksbehandlingen fastsettes for politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet og bidra til å heve kompetansen i politiet. Justisdepartementet understreker betydningen av at statsadvokatene fører tilsyn med straffesaksbehandlingen i politidistriktene, og på den måten bidrar til økt effektivitet og rettssikkerhet.

Utvalget foreslår en del lønns- og personalpolitiske tiltak, som for eksempel større lønnsspenn, stipend, spesialisering og studiepermisjon. Som et ledd i forberedelsen av at riksadvokaten skal overta det administrative ansvaret for statsadvokatembetene fra 1. januar 2004, vil det bli utarbeidet lønnspolitikk for den høyere påtalemyndighet. Videre vil det som en del av tilretteleggingen ved overføringen av det administrative ansvaret bli utarbeidet personalpolitikk, der kompetanseheving og etterutdanning, karriereutvikling og studiepermisjon vil bli omhandlet. De ansattes organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet i henhold til hovedavtalen.

Utvalget peker også på at den høyere påtalemyndighet i dag bl.a. ikke har tilfredsstillende IKT-systemer. Inntil det blir etablert et nytt felles straffesakssystem for politiet og den høyere påtale-myndighet, legges det opp til at statsadvokatene knyttes opp mot politiets straffesakssystemer, Strasak og BL. Politidirektoratet har ansvaret for arbeidet, og kravspesifikasjon og kostnadsberegning for slik tilknytning vil foreligge medio 2003. Det vil deretter bli tatt stilling til den videre fremdrift.

Fosheim-utvalget foreslår en veiledende norm på 50 retts- og reisedager per statsadvokat per år. Hensikten er å lette arbeidspresset på statsadvokatene og jevne ut ulikheter mellom embetene, samt å skape rom for andre viktige arbeidsoppgaver, så som aktiv fagledelse overfor politiet og enkeltsaksbehandling. Justisdepartementet mener 50 retts- og reisedager per år er en gunstig norm ut fra nevnte forutsetninger. I 2001 var det i gjennomsnitt 57 rettsdager per statsadvokat, mens tallet i 2002 var på 54 rettsdager. Det er i gjennomsnitt ca. 4 reisedager per statsadvokat. Justisdepartementet finner det vanskelig å gi en tilslutning til at en slik norm på 50 skal brukes. Arbeidsmengden kan variere fra år til år. I tillegg kan statsadvokatene i noen grad påvirke antall retts- og reisedager ved delegering til politiet. Justisdepartementet vil følge utviklingen i arbeids- og ressurssituasjonen ved Den høyere påtalemyndighet nøye.

6.10.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om situasjonen ved Den høyere påtalemyndighet til orientering.

6.11 Kap. 450 Sivile vernepliktige

Sammendrag

I St.meld. nr.17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, foreslo Regjeringen en omformulering av hovedmålet for innholdet i siviltjenesten som faser ut intensjonene om å forberede sivile vernepliktige mannskaper på en beredskapssituasjon.

Sivile vernepliktige skal benyttes på den måten som er best for samfunnet, der det er størst behov for ressursen. Justisdepartementet vil derfor konsentrere seg om å avgi mannskapene til oppgaver innen helse- og sosialsektoren, natur- og miljøsektoren og fredssektoren, hvor de kan gjøre samfunnsnyttig tjeneste under førstegangstjenesten. Selv om denne tjenesten ikke har et direkte beredskapsformål, bør mannskapene, som vernepliktige, fortsatt kunne anvendes i sivil beredskap. Dette bør foregå som i dag, ved at de stilles til disposisjon for Sivilforsvaret etter fullført samfunnsnyttig siviltjeneste.

Justisdepartementet foreslår å legge følgende omformulerte hovedmål til grunn for innholdet i siviltjenesten, jf. forslag til vedtak: "Siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. Den skal være samfunnsnyttig, og vernerelevant i forhold til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag X under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.12 Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

6.12.1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Sammendrag

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), vil Justisdepartementet overta ansvaret for Norges Brannskole og Direktorat for brann- og elsikkerhet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. juli 2003, med unntak av de oppgaver som er foreslått lagt til det nye Petroleumstilsynet, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Justisdepartementet har igangsatt arbeidet med å opprette et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september 2003.

Det nye direktoratet vil utgå fra nåværende Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn for nærmere omtale av grensesnittet mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Regjeringen har i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn foreslått at direktoratet skal etableres i Tønsberg. I en overgangsperiode vil direktoratet være lokalisert på to steder. Justisdepartementet tar under forutsetning om Stortingets samtykke sikte på å samlokalisere det nye direktoratet i Tønsberg ved årsskiftet 2004-2005.

Ettersom direktoratet skal etableres 1. september 2003, foreslår Regjeringen en bevilgningsmessig løsning i 2003 som innebærer at Justisdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 451/post 1, mot tilsvarende innsparinger under kap. 1571 postene 1, 21, 45 og 70 og kap. 1577 postene 1 og 45 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I tillegg foreslår Regjeringen at Justisdepartementet gis en fullmakt til å inntekstføre uten bevilgning på kap. 3451 post 3 mot reduserte inntekter under kap. 4571 post 2 og kap. 4577 post 1. Det vises til omtale under kap. 1571 m.fl.

Etableringskostnadene for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil bli søkt dekket innenfor det nye direktoratets eksisterende rammer uten å svekke de operative beredskapsoppgavene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til overskridelsesfullmakt, jf. forslag til vedtak VI under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.12.2 Ny organisering av sivilforsvarskretsene

Sammendrag

På bakgrunn av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Om Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), skal Sivilforsvaret organiseres fylkesvis, med unntak av Finnmark som blir delt i to kretser og Nordland og Troms hvor Hålogaland politidistrikt blir en egen krets.

Antall kretser skal redusere fra 40 til 20 i løpet av 2003 og det legges opp til at bemanningen totalt skal reduseres med 35 stillinger. Ny kretsstruktur skal være etablert fra 1. januar 2004.

Lokaliseringen av kretskontorene er basert på en helhetsvurdering hvor nærhet til politimester, fylkesmann, brannetaten og helseforetak er vektlagt. Videre har man vektlagt hensynet til oppgaveutførelse og økonomi.

Justisdepartementet har besluttet følgende lokaliseringer: Sarpsborg (Østfold), Oslo/Grorud (Oslo og Akershus), Hamar (Hedmark), Sivilforsvarets skole, Starum (Oppland), Drammen (Buskerud), Stavern(Vestfold), Porsgrunn (Telemark), Arendal (Aust-Agder), Kristiansand (Vest-Agder), Sivilforsvarets skole, Jæren (Rogaland), Bergen (Hordaland), Sogndal (Sogn og Fjordane), Molde (Møre og Romsdal), Sivilforsvarets skole, Trondheim (Sør-Trøndelag), Steinkjer (Nord-Trøndelag), Bodø (Nordland), Harstad (Midtre-Hålogaland), Tromsø (Troms), Hammerfest (Vest-Finnmark), Kirkenes (Øst-Finnmark).

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) er det anslått en netto innsparingseffekt ved å redusere antall sivilforsvarskretser fra 40 til 18 på 10-15 mill. kroner. Det kan ventes en noe lavere innsparingseffekt som følge av at det totale antall kretser er øket fra 18 til 20, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Det vil ikke bli realisert netto innsparinger i 2003, slik som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Netto innsparinger ved omstilling vil først kunne realiseres på noe lengre sikt. I 2003 vil det påløpe omstillingskostnader på anslagsvis 10,3 mill. kroner. Merutgiftene vil bli dekket gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende ramme. Justisdepartementet vil i størst mulig grad søke å opprettholde sivilforsvarets operative kapasitet gjennom omstillingsprosessen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.12.3 Skolevirksomheten

Sammendrag

Det er et overordnet mål at skolevirksomheten innen samfunnssikkerhet og beredskap er koordinert og innrettet slik at virksomhetens ressurser utnyttes effektivt, og slik at virksomheten utdanner personell med faglige kvalifikasjoner til å utføre de pålagte oppgaver.

Det nye direktoratet vil ha det faglige og administrative ansvaret for Sentralskolen for sivilt beredskap, Sivilforsvarets skole Starum, Sivilforsvarets skole Trondheim, Sivilforsvarets skole Jæren og Norges Brannskole.

Det legges opp til at nytt skolekonsept skal være etablert 1. januar 2004, slik at dette samsvarer med etableringstidspunktet for ny struktur i sivilforsvaret.

Ved utarbeidelsen av nytt skolekonsept vil det totale behovet for utdanning og opplæring bli vurdert. Det vil bl.a. bli vurdert om enkelte aktiviteter skal opphøre og/eller om nye aktiviteter skal tilføres. I den forbindelse vil det også bli vurdert hvordan sivilforsvarets skoler i større grad kan benyttes til opplæring av mannskaper i brannvesenet.

Gjennom de analyser som er foretatt av sivilforsvarets skoler og Sentralskolen for sivilt beredskap er det påvist betydelig overkapasitet og behov for effektiviseringstiltak, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det er derfor viktig å vurdere endringer som kan realisere faglige og økonomiske synergieffekter.

Det vises til omtale ovenfor hvor det fremgår at sivilforsvarskretsene i Rogaland, Sør-Trøndelag og Oppland skal lokaliseres og organiseres til sivilforsvarsskolene. Justisdepartementet tar med dette sikte på en omlegging av virksomheten ved skolene, fremfor nedlegging av skoler.

Justisdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for det nye skolekonseptet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6.12.4.1 Utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler

Sammendrag

I forbindelse med St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), ble det bevilget 5,55 mill. kroner til anskaffelse av utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler i 2002.

I proposisjonen fremgår det at utstyr til dette formål var under uttesting ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på tidspunktet for fremleggelse av proposisjonen, og at utstyret ble foreslått anskaffet til Sivilforsvarets mobile dekontamineringsenheter dersom det viste seg egnet.

Både FFI og et samlet norsk ekspertmiljø innen fagfeltet er kommet til at mobilt deteksjonsutstyr som tilbys, ikke er egnet til sikker deteksjon for bruk på skadested/åsted av personell fra nødetatene/sivilforsvaret. På bakgrunn av dette foreslår departementet at den ubrukte bevilgningen på 5,55 mill. kroner som er overført fra 2002 til 2003 ikke benyttes til anskaffelse av slikt deteksjonsutstyr. Departementet foreslår at de bevilgede midlene istedenfor benyttes til andre tiltak knyttet til styrking av samfunnets bio-beredskap, herunder fortsettelse av arbeidet med markedsovervåkning og utprøving av systemer for identifikasjon av biologiske våpen, kartlegging av innholdet av mikroorganismer i luftprøver og styrking av renseberedskapen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har en ubrukt bevilgning på 5,55 mill. kroner på kap. 451 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, fra budsjettperioden 2002 som ikke kan nyttes i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Ubrukte midler på 5,55 mill. kroner under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som er overført fra budsjetterminen 2002 kan ikke nyttes i 2003."

6.12.4.2 Avhending av sivilforsvarsanlegg

Sammendrag

Med bakgrunn i en kost-/nyttevurdering av eksisterende sivilforsvarsanlegg, er det ønskelig å avhende enkelte sivilforsvarsanlegg som det ikke lenger er behov for å beholde. Justisdepartementet foreslår derfor at det gis en særskilt fullmakt til å avhende slike anlegg. Etter at anleggene er taksert, vil de bli søkt avhendet i markedet til høyest mulig pris.

Erfaringer viser imidlertid at det er vanskelig å avhende gamle sivilforsvarsanlegg mot vederlag i det åpne markedet. Det er flere forhold som gjør avhendingssituasjonen spesiell, herunder at flere av anleggene er plassert på kommunal eller privat grunn, samt at anleggene kan være i dårlig forfatning. Det vil derfor kunne bli nødvendig å avhende anlegg uten vederlag. Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at Justisdepartementet i 2003 på visse vilkår gis anledning til å avhende sivilforsvarsanlegg for vederlagsfritt, jf. forslag til romertallsvedtak

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag XI under kapittel 23 Komiteens tilråding, jf. også punkt 16.10.

6.13 Kap. 455 Redningstjenesten

Sammendrag

Kystradioen er svært viktig for nød- og sikkerhetstjenesten langs kysten. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995-96) Om avvikling av resterende enerett i telesektoren gitt uttrykk for at ved anskaffelse av nytt automatiseringsutstyr, måtte dette utprøves skikkelig (minst et halvt års prøvetid) før nedbemanning ble aktuelt. Telenor har investert i nytt automatiseringsutstyr som var fullt etablert tidlig i 2003.

Justisdepartementet ønsker ikke å starte en nedbemanningsprosess av kystradiostasjonene på nåværende tidspunkt.Dette skyldes bl.a. at det er ønskeligå teste automatiseringsutstyret noe lenger, for å være på den sikre siden med hensyn til om en eventuell nedbemanning vil være forsvarlig. Det tas sikte på å lokalisere Kystverkets trafikksentral i Vardø. I den forbindelse vil en samlokalisering med Vardø kystradio bli vurdert, jf. omtale under Fiskeridepartementets område.

Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.14 Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene

Sammendrag

Prosjektsekretariatet fikk et betydelig merarbeid i 2002. Dette var en konsekvens av eksterne synspunkter om at andre teknologier var mer egnet og rimeligere enn TETRA for nytt nødsamband. Som følge av dette måtte noe av det planlagte arbeidet i 2002 forskyves til 2003. For å få anbudsmaterialet ferdig er det derfor nødvendig å øke bevilgningen til prosjektet med 3 mill. kroner. En konsekvens av tilleggs­arbeidet er at forespørselen om tilbud fra leverandører gjøres teknologinøytral.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 456 post 1 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Regjeringen vil komme tilbake til den videre fremdriften i prosjektet i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 456 post 1 med 3 mill. kroner.

6.15 Pilotinstallasjonen i Trondheim

Sammendrag

Nødetatene i Trondheim har siden 2001 testet nytt digitalt nødsamband. Dette sambandet brukes i dag operativt av innsatspersonell, som ser store fordeler med systemet, med særlig vekt på avlyttings­sikkerheten. Erfaringene fra piloten er viktig for utformingen av anbudsgrunnlaget. Staten vil leie pilotnettet fram til 15. juni 2003. Deretter må nødetatene fortsette med sine ordinære sambandssystemer inntil nærmere avklaringer foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.16 Nødnettsituasjonen i Finland og Sverige

Sammendrag

Det kan opplyses at det finske myndighetsnettet VIRVE var ferdig utbygd i hele landet høsten 2002. Fra starten er brukerne politiet, helsevesenet, grensevakt, deler av forsvaret, tollvesenet og kraftselskaper. Videre kan det opplyses at Regjeringen i Sverige nylig har gått inn for etablering av et felles nødnett, og at det den 15. april ble gitt klarsignal til at en anbudsprosess kan startes opp. Det er ikke klart om nettet vil bli organisert som en statlig myndighet eller som et aksjeselskap. Nettet skal blant annet brukes av politiet, brann- og redningstjenesten, akutthelsetjenesten, tollvesenet, kystvakten og forsvaret.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.17 Kap. 470 Fri rettshjelp

Sammendrag

Sosialdepartementet har besluttet å styrke driftstilskuddet til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) for 2003 med 1 mill. kroner til 8,7 mill. kroner. Styrkingen skal anvendes i tråd med formålet for tilskuddet hvor medlemsservicen inngår som en viktig oppgave.

Justisdepartementet er av den oppfatning at rettighetssenteret må anses som én måte for FFO å gi sine medlemmer individuell rådgivning, slik også andre organisasjoner gir sine medlemmer individuell rådgivning innenfor sine områder. Det at rettighetssenteret også gir informasjon til andre, endrer ikke på dette. Staten har selvsagt interesse av at det finnes organisasjoner innenfor enkelte områder som utfører både rådgivning til enkeltpersoner og som gjør generelt interessearbeid. Dette er imidlertid nettopp en del av bakgrunnen for at organisasjoner får statlig støtte til drift av organisasjonene, og dette må også anses som bakgrunnen for den økningen i driftstilskuddet som FFO nå mottar.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.18 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

6.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det ble i Ot.prp. nr. 77 (2001-2002) foreslått å endre reglene om erstatning etter straffeforfølgning, slik at det ikke lenger skal tas hensyn til hvor sannsynlig det er at den siktede har foretatt handlingen. Forslaget ble vedtatt ved lov 10. januar 2002 nr. 3, men lovendringen er ikke satt i kraft.

På bakgrunn av Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelser 11. februar 2003 i flere saker mot Norge, har Høyesterett begynt å praktisere lovendringen som Stortinget har vedtatt, men som ennå ikke formelt er satt i kraft. Som følge av Høyesteretts praktisering forventes økte erstatningsutbetalinger på om lag 2 mill. kroner i 2003. Justisdepartementet foreslår at loven trer i kraft i løpet av siste kvartal 2003. Det forventes i den forbindelse å påløpe administrative merutgifter på om lag 0,3 mill. kroner i 2003.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 471 post 1 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 471 post 1.

6.18.2 Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

6.18.2.1 Erstatning etter straffeforfølgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 471 post 71 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 471 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslaget under punkt 6.18.2.3.

6.18.2.2 Erstatningsutbetalinger etter Åstaulykken

Sammendrag

Det er inngått forlik i forbindelse med Åstaulykken. Erstatningsutbetalingen beløper seg til 44 mill. kroner og vil komme til utbetaling i 2003. Det var ikke tatt hensyn til en slik utbetaling i budsjettforslaget for 2003. Det foreslås derfor å oppjustere bevilgningen på kap. 471 post 71 med 44 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 471 post 71 med i alt 46 mill. kroner.

6.19 Kap. 475 Bobehandling

Sammendrag

Tilsagn til fortsatt bobehandling er gitt i St.prp. nr. 1, romertallsvedtak nr. IV, hvor Justisdepartementet kan pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning med inntil 7 mill. kroner. I 2002 måtte Justisdepartementet gi sine siste tilsagn allerede i oktober, fordi grensen på 7 mill. kroner var nådd. For at ordningen skal ha tilsiktet effekt, foreslås det at Justisdepartementet kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det antas at en slik økning ikke har betydning for bevilgningsbehovet på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag IX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

6.20 Svalbardbudsjettet

Sammendrag

Det er i Svalbardbudsjettet 2003, jf. St. prp. nr. 1 (2002-2003), bevilget 2,2 mill. kroner til brannsikring av kullkraftverkets bygning. Forslaget baserte seg på en rapport om energiverket fra et konsulentselskap, som anbefalte at brennbar isolasjon i yttervegger i energiverket burde skiftes ut med ikke brennbar isolasjon. Etter en ny vurdering sent høsten 2002, har imidlertid Svalbard samfunnsdrift kommet frem til at et slikt tiltak i liten grad bidrar til sikring av energileveransen. Longyearbyen lokalstyre er enig i Svalbard samfunnsdrift sin konklusjon, og ber i denne sammenheng om at den foreslåtte bevilgning benyttes til å delfinansiere et nytt styringssystem i energiverket. Justisdepartementet sier seg enig i dette, og mener behovet for et nytt styringsanlegg av energiverket er reelt og viktig. Restfinansiering av tiltaket vil Longyearbyen lokalstyre søke å løse ved omprioriteringer innenfor den tildelte budsjettrammen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.