Historiske erfaringer viser at det er behov
for å beskytte jødiske institusjoner mot overgrep.
Det er derfor nødvendig å etablere fysiske sikkerhetstiltak
i tilknytning til Det Mosaiske Trossamfunns eiendommer beregnet
til 6,5 mill. kroner. Regjeringen mener at disse utgiftene bør
dekkes av staten gjennom et engangstilskudd.
På denne bakgrunn foreslås
det en bevilgning i 2003 på 6,5 mill. kroner under kap.
310, ny post 71 Tilskudd til Det Mosaiske Trossamfund.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 6,5 mill. kroner
under kap. 310 ny post 71.
Kultur- og kirkedepartementet overtok 1. januar 2002
ansvaret for arealtilskudd til private kirkebygg fra tidligere Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddsordningen var opprinnelig
basert på prinsippet om at alle kvalifiserte søkere
skulle motta et tilskudd basert på en fast sats pr. kvadratmeter.
I 2002 ble det bevilget 14,1 mill. kroner, hvorav
3,7 mill. kroner gikk til innfrielse av tidligere gitte tilsagn fra
daværende kap. 210 post 75, 5,4 mill. kroner til imøtekommelse
av klager på tidligere vedtak og 5 mill. kroner til nye
byggeprosjekter i 2002. Beløpet på 5 mill. kroner
ble fordelt forholdsmessig mellom de kvalifiserte søkerne.
For 2003 har Stortinget vedtatt en bevilgning på 5 mill.
kroner til private kirkebygg. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det
imidlertid varslet at Regjeringen ville komme tilbake til saken
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det var behov
for det.
Tilskudd til private kirkebygg ble i flere år,
og senest i 2001 da forvaltningsansvaret for ordningen var tillagt det
tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, gitt etter
en sats på kr 825 pr. kvm. Størrelsen på bevilgningen
i 2002 innebar at tilskuddet i 2002 ble kr 441 pr. kvm.
Gitt samme søkermasse i 2003 som i
2002 og et tilskudd på 825 kr/kvm, er det behov
for 8,6 mill. kroner i inneværende år til tilskudd
til nye private kirkebygg. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å etterbetale
tilskudd til de kirkebyggene som fikk tilskudd i 2002
slik at disse får 825 kr/kvm. Dette vil i inneværende år
fordre om lag 3,6 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov
på 12,2 mill. kroner i 2003 og innebærer at det
er behov for 7,2 mill. kroner utover den vedtatte bevilgningen i
2003. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen
under kap. 310 post 75 Tilskudd til private kirkebygg, økes
med 7,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen
der Regjeringen foreslår å etterbetale tilskudd
til de private kirkebygg som mottok statlig tilskudd i 2002, slik
at disse gis samme tilskudd som foregående år. Disse
medlemmer reagerer på at Regjeringen her velger å ta
omkamp på en vedtatt bevilgning for budsjettåret
2002, samtidig som en er klar over hvilke utfordringer kommunene står
ovenfor når det gjelder offentlige kirkebygg. Disse
medlemmer mener dette er en uriktig prioritering i dagens
situasjon, og går derfor imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i tillegg til å gå imot Regjeringens forslag til økning
i bevilgningen til private kirkebygg, redusere bevilgningen med
ytterligere 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
private kirkebygg: | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg,
nedsettes med | 2 500 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr
2 500 000" | |
Disse medlemmer vil subsidiært
slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkepart og Venstre viser til at et flertall har
varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret
2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen
på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningen
på kap. 310 post 75 med 7,2 mill. kroner. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å redusere
den økte bevilgningen med 5 mill. kroner til 2,2 mill.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
private kirkebygg: | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg,
forhøyes med | 2 200 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr
7 200 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
private kirkebygg: | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg,
forhøyes med | 7 200 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr
12 200 000" | |
Lokale og regionale kulturbygg er i 2003 tilført
45 mill. kroner av spillemidlene til kulturformål utenom statsbudsjettet.
Dette er en økning på 2,7 mill. kroner i forhold
til bevilgningen i statsbudsjettet for 2002 til dette formålet.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet
foreslås det å avvikle bevilgningen i 2003 på 8
mill. kroner under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
under kap. 320 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til skriftlig avtale i sak Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om forslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om
lov om endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.
I avtalen fremgår det at omleggingen
av fordeling av tippenøkkel ikke skal føre til
endring i nivå for regionale kulturbygg. Regjeringen har
i sitt forslag til revidert budsjett ikke tatt høyde for
denne merknad fra flertallet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Innst. O. nr. 44 (2001- 2002) om ny fordeling av spillemidlene,
der flertallet sa følgende:
"Om lag 30 pst. Av midlene skal gå til investeringer og
vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser,
slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a. (
) Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning
av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre
til en reell økning for disse formålene, minst
tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer mener Regjeringen
omgikk Stortingets vedtak da de i statsbudsjettet for 2003 kuttet tilskuddsordningen
til lokale og regionale kulturbygg med over 40 mill. kroner, og
går imot ytterligere reduksjoner i ordningen. Lokale og
regionale kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i det
enkelte lokalsamfunn, og disse medlemmer viser til
at presset på ordningen er stort, og at mange søknader
gjentaes over flere år uten å nå opp.
Disse medlemmer peker på at
Finansdepartementet i brev til finanskomiteen, Sosialistisk Venstrepartis
fraksjon, opplyser at fylkeskommunenes godkjente søknadssum
til lokale og regionale kulturbygg i 2003 utgjør 162 mill.
kroner. Dette innebærer at kommuner må vente i
flere år på tilskudd til godkjente kulturbygg,
og kommunene selv må bære ekstrakostnadene med
en eventuell mellomfinansiering for et prosjekt. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å avvikle bevilgningen i 2003
og tilbakefører 8 mill. kroner under kap. 320 post 60 lokale og
regionale kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet går mot Regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for
2003 der regjeringspartiene fikk flertall for en kraftig reduksjon
i bevilgningene til lokale- og regionale kulturbygg til tross for
at dette er i strid med føringer gitt av Stortinget i Innst.
O. nr. 44 (2001-2002). Disse medlemmer reagerer derfor
sterkt når Regjeringen nå foreslår å avvikle
den resterende ordinære bevilgningen til dette formålet,
med henvisning til at bevilgningsnivået opprettholdes på grunn
av omleggingen av tippenøkkelen. Disse medlemmer viser
til at intensjonen bak omleggingen av fordelingen av overskuddet
fra Norsk Tipping var stortingsflertallets ønske om å styrke
kulturarbeidet lokalt, blant annet gjennom å legge til
rette for etablering av flere kulturhus. Økte spillemidler
skal derfor komme som et tillegg til, og ikke en erstatning for,
det opprinnelige bevilgningsnivået på tilskuddsordningen.
Forslaget i proposisjonen er således et ytterligere skritt
i feil retning og direkte i strid med Stortingets vedtak.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke kap. 320 post 60 med 50 mill. kroner
utover Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. 42 mill. kroner
mer enn vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål: | |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, forhøyes
med | 42 000 000 |
| | fra kr 8 000 000 til kr
50 000 000" | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen i 2003 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg med 2,5
mill. kroner, som følge av forsinket framdrift under enkelte
investeringsprosjekter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 320 post 73.
For å utvikle Hålogaland Teater er
det prosjektert et nytt teaterbygg på 5 097 kvm. Styringsrammen
for prosjektet er 249,2 mill. kroner (prisnivå februar
2003). Staten skal dekke 70 pst. av prosjektkostnaden. Resten dekkes
med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Tromsø kommune.
Statsbygg er byggherre.
Den statlige finansieringsandelen utgjør
174,4 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet har tidligere
gitt 2 mill. kroner i tilskudd til prosjekteringen, slik at det gjenstår å bevilge
172,4 mill. kroner. Det er avtalt at Troms fylkeskommunes og Tromsø kommunes
finansieringsandel skal utbetales før ytterligere tilskudd utbetales
fra staten. Likviditetsbehovet i 2003 og halvparten av behovet i
2004 til prosjektet finansieres derfor av kommunen og fylkeskommunen.
Det gjenstående statlige tilskuddet vil ha følgende
periodisering:
2004: | 31,4 mill. kroner |
2005: | 121,0 mill. kroner |
2006: | 20,0 mill. kroner |
I inneværende år har Stortinget gitt
Kultur- og kirkedepartementet fullmakt til å gi tilsagn
om tilskudd til nasjonale kulturbygg på til sammen 112,9
mill. kroner. Fullmakten inkluderer ikke Hålogaland Teater.
Statsbygg kan ikke inngå entreprisekontrakter før
det foreligger et vedtak om at Kultur- og kirkedepartementet kan
gi tilsagn om et resttilskudd på 172,4 mill. kroner. Statsbygg
har anslått at prosjektet vil bli 25-30 mill. kroner dyrere
dersom byggestart blir utsatt fra 2003 til 2004. For å sikre
byggestart for nytt bygg til Hålogaland Teater i 2003 og
unngå at prosjektet blir dyrere på grunn av utsettelse,
må Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kunne gi tilsagn
om tilskudd til dette prosjektet med i alt 172,4 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
det at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd
utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 285,3 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag VIII nr. 1 under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prioriterer
ikke å sørge for bygging av Hålogaland
Teater, og vil derfor gå imot forslag VIII.
Riksteatret og Rikskonsertene skal samlokaliseres
i nye lokaler i 2003. Virksomhetene må i 2003 dekke engangsutgiftene
i forbindelse med flyttingen til de nye lokalene.
Riksteatrets utgifter til flytting og etablering
i nye lokaler kan ikke dekkes innenfor den vedtatte driftsbevilgningen
for 2003 under kap. 324 post 1. Det foreslås på denne
bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 324 post 1 Driftsutgifter økes
med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 324 post 1.
Det er aktuelt for ABM-utvikling å påta
seg ulike former for oppdragsvirksomhet. Som følge av dette
har ABM-utvikling inngått en treårs kontrakt med
Nordisk ministerråd om å ivareta sekretariatsfunksjonen
for den nordiske litteratur- og bibliotekkomiteen NORDBOK. Kontraktsperioden
løper fra 1. januar 2003.
Nordisk ministerråd stiller midler
til disposisjon for NORDBOK. Midlene blir disponert til ulike prosjekter,
bl.a. til oversettelse av litteratur, kurs og seminarer. Utgiftene
ved en del prosjekter vil ofte påløpe i en senere
budsjettermin enn den terminen der midlene ble utbetalt fra Nordisk
ministerråd. Dette innebærer at NORDBOK vil ha
udisponerte inntekter ved utgangen av en budsjettermin. Inntektene
skal dekke utgifter i senere budsjetterminer. Ut fra dette er det
behov for å organisere denne virksomheten som oppdragsvirksomhet.
NORDBOKs ordinære inntekter kan i 2003 anslås til
om lag 5 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
det i 2003 en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 325
ny post 21 Spesielle driftsutgifter og en bevilgning på 5
mill. kroner under kap. 3325 ny post 2 Inntekter ved oppdrag.
Samtlige utgifter ved oppdragsvirksomheten forutsettes
dekket ved inntekter. For at ordningen skal kunne fungere i tråd
med denne forutsetningen foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet
får fullmakt til å overskride bevilgningen under
kap. 325 ny post 21 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3325 ny
post 2 Inntekter ved oppdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 325 ny post 21 og kap. 3325
ny post 2 og til fullmakt under disse postene, jf. forslag II nr.1
under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Det vises til omtalen under kap. 325 ovenfor.
Komiteen viser til
merknader under pkt. 5.4.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. med 1,8 mill.
kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår
2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
under kap. 334 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at
Regjeringen igjen reduserer bevilgningene til filmformål.
I revidert budsjett for 2002 ble bevilgningene til slike formål
kutta med 5 mill. kroner, i budsjettet for 2003 ble det kutta 12
mill. kroner, og nå foreslås en reduksjon på tre
av postene for filmformål med totalt 3,8 mill. kroner.
Det kuttes med 1,8 mill. kroner på post 71 filmtiltak,
1 mill. kroner på post 78 Ymse faste tiltak, og 1 mill.
kroner på post 79 Til disposisjon.
Disse medlemmer påpeker
at dette avslører nivået på Regjeringens
ambisjoner på film og mediefeltet. Disse medlemmer går
imot å redusere kap. 334 Film og medieformål post
71 Filmtiltak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen med 1,8 mill. kroner. Dette medlem viser
også til svar på spørsmål til
departementet der Kultur- og kirkedepartementet svarer at en slik reduksjon
ikke vil påvirke aktivitetsnivået i annet halvår.
Dette står i strid med proposisjonen, der det opplyses
at forslaget vil bety aktivitetsnedgang. Dette medlem synes
det er beklagelig at Regjeringen velger å saldere budsjettet
ved å kutte små, men meget viktige, beløp
innen filmstøtten i en tid der norsk film er i framgang
og trenger staten som en aktiv støttespiller for å kunne
fortsette den positive utviklingen som er i bransjen.
Dette medlem går derfor
mot Regjeringens forslag i proposisjonen.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 78 Ymse faste tiltak med
1,0 mill. kroner. Dette vil føre til at enkelte film- og
medietiltak vil få et noe redusert tilskudd i
forhold til de opprinnelige planene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
under kap. 334 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad
under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte
kuttet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets merknad under post 71, og vil på bakgrunn
av samme vurdering og begrunnelse gå mot Regjeringens forslag
i proposisjonen.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen i 2003 under kap. 334 post 79 Til disposisjon med 1,0 mill.
kroner. Dette vil medføre at engangstiltak på film- og
medieområdet reduseres i omfang.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334
post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad
under avsnitt 5.6.1, og går imot det foreslåtte
kuttet.
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen i 2003 under kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd med 6,4
mill. kroner. Dette vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede
aviser vil få noe lavere tilskudd i 2003 enn tidligere
forutsatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
under kap. 335 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringen
i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet reduserte bevilgningene
til produksjonstilskudd til avisene med 0,5 mill. kroner i budsjettet
for 2003. Nå foreslås det en ytterligere reduksjon
i produksjonstilskuddet på hele 6,4 mill. kroner. Regjeringen
begrunner ikke dette med redusert støttebehov for avisene,
men med behov for omprioriteringer på budsjettet. Disse
medlemmer understreker at en slik reduksjon i kombinasjon
med generell kostnadsøkning og sviktende inntekter kan
ha dramatiske konsekvenser for avisene.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), og går
mot kuttet på kap. 335 post 71.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen eksplisitt begrunner forslaget
om å redusere pressestøtten med 6,4 mill. kroner
med behovet for å saldere budsjettet. Dette medlem reagerer
på at Regjeringen også her velger å kutte
relativt små, men viktige, beløp i et lite kulturbudsjett.
Med kjennskap til den vanskelige økonomiske situasjonen
i mange aviser, både lokale og riksdekkende, vil en reduksjon
i produksjonsbudsjettet være merkbart.
Dette medlem går derfor
imot Regjeringens forslag.
De seneste månedene er det kommet meldinger
om at flere kirkelige fellesråd har gjort vedtak om stenging
av kirker, om nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Kirkens
Arbeidsgiverorganisasjon gjennomførte i januar 2003 en økonomiundersøkelse
blant alle fellesråd. Kultur- og kirkedepartementet viser
til at økonomiundersøkelsen bekrefter en stram
budsjettsituasjon for flertallet av de kirkelige fellesrådene.
Kultur- og kirkedepartementet viser videre til at kirkeregnskapene de
seneste årene viser at kirkeøkonomien totalt sett
er svekket over tid. Det samlede resultatet for fellesrådene
var i 2001 på 7,8 mill. kroner, noe som er svakt sammenlignet
med tidligere år. 50 pst. av fellesrådene hadde
et negativt resultat i 2001.
Det foreslås å øke
tilskuddet til fellesrådene i 2003 under kap. 340 post
72 Tilskudd til kirkelige fellesråd i kommunene med 25
mill. kroner. Økningen i tilskuddet fra staten innebærer
ingen endring i det særskilte og lovfestede ansvaret kommunene
har for å ivareta driften av kirkene og kirkegårdene.
Fordelingen av den foreslåtte bevilgingen
forutsettes skje i forståelse med kirkelige organer, bl.a.
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. En del av det økte statstilskuddet
til fellesrådene bør avsettes til forsøk
og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende
kirkelig drift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 340 post 72 med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til den prekære situasjonen i mange
kommuner der de kirkelige fellesrådene opplever å måtte
redusere kraftig på helt sentrale områder innen
menighetsarbeid og kirkelige handlinger. Disse medlemmer mener
kirken på denne måten er havnet i en uverdig situasjon,
der befolkningen blant annet blir pålagt å betale
for kirkelige handlinger, møter stengte kirker og føler
seg dermed avvist i den kirken de sokner til og henvist til andre
kirker på grunn av rasjonalisering. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet har tatt opp disse forholdene i de foregående
budsjettbehandlinger, blant annet gjennom å foreslå en
generell styrking av kommuneøkonomien, samt øke
det direkte tilskuddet til kirkelig administrasjon i kommunene.
For å avhjelpe den vanskelige situasjonen som er oppstått
i mange menigheter, foreslår disse medlemmer å øke
bevilgningen på kap. 340 post 72 med 15 mill. kroner utover
Regjeringens bevilgningsforslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
340 | | Kirkelig administrasjon: | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene, forhøyes med | 40 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til
kr 140 000 000" | |
Honorar til prestene for utført mekling
ved mulige samlivsbrudd utbetales av bispedømmerådene
under kap. 341 post 1 mot refusjon fra Barne- og familiedepartementet.
Refusjonen, som føres til inntekt under kap. 3341 post
5 Mekling, skal dekke bispedømmerådenes merutgifter
til meklingshonorarer under kap. 341 post 1. Det foreslås
derfor at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 341 post 1 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3341 post 5 Mekling.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til fullmakt under kap. 341 post 1
og kap. 3341 post 5, jf. forslag II nr. 1 under kapittel 23 Komiteens
tilråding.
Det vises til omtalen under kap. 341 ovenfor.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 5.9.
Tilsynet med riksregaliene har inntil nylig
vært underlagt regaliekommisjonen i Trondheim.
Ved kongelig resolusjon 14. februar 2003 er kommisjonen avviklet
og ansvaret for regaliene lagt til Kultur- og kirkedepartementet.
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har det daglige tilsynet
med regaliene, med blant annet ansvar for regalienes sikkerhet og
visning. Riksregaliene har til nå vært oppbevart
i et kjellerrom i Nidaros domkirke, hvorfra de har vært
vist for publikum i sommersesongen gjennom en heisanordning fra
oppbevaringsrommet i kjelleren til kirkegulvet. Den tekniske visningsløsningen
er utilfredsstillende og har et provisorisk preg. For å kunne gjennomføre
forbedringer av de oppbevarings- og visningsløsningene
som regaliene til nå ha vært underlagt er det
behov for 2,0 mill. kroner i 2003. Det foreslås på denne
bakgrunn at bevilgningen i 2003 under kap. 342 post 1 Driftsutgifter økes
med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 342 post 1.
Regnskapet for Opplysningsvesenets fond for
2002 er nylig avsluttet. Realiserte tap ved salg av verdipapirer
var 21 mill. kroner i 2002. Verdien av verdipapirene ble nedskrevet
med 222 mill. kroner pr. 31. desember 2002. Det samlede tapet på verdipapirene
i fondets resultatregnskap for 2002 beløp seg dermed til
243 mill. kroner. Overføringene til kirkelige formål
i 2002 utgjorde 76 mill. kroner, hvorav 47 mill. kroner var finansielle
overføringer (tilskudd til felleskirkelige tiltak og kommunale
presteboliger). Inntekter ved salg av eiendom, som skal avsettes
til kapitalfondet i henhold til fondslovens § 5, utgjorde
nær 53 mill. kroner i 2002. Fondets underskudd i 2002,
etter avsetninger av salgssummer til kapitalfondet og overføringer
til kirkelige formål, var etter dette på 251,5
mill. kroner. Beløpet er dekket av den frie egenkapitalen
med 10,1 mill. kroner, som dermed ble disponert fullt ut, og av
kapitalfondet med 241,4 mill. kroner. Inndekningen fra kapitalfondet må ses
i sammenheng med at tapet på verdipapirene i 2002 utgjorde
243 mill. kroner. Av forarbeidene til fondsloven, jf. Ot.prp. nr.
68 (1994-1995), framgår det at tap på verdipapirer
kan dekkes av kapitalfondet. Den bokførte verdien av kapitalfondet
pr. 31. desember 2002 var 1 283 mill. kroner.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) ba kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen om en vurdering av behovet for å styrke
bemanningen ved Kirkelig utdanningssenter i nord i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Det er lagt opp til å endre styringsstrukturen
for Kirkelig utdanningssenter i nord etter at det nå er
bestemt at senteret skal gjøres permanent. Fortsatt vil
senteret være en del av Det praktisk-teologiske seminar,
men det er lagt opp til en annen representasjon i de styrende organer
enn tidligere. Endringen øker ikke i seg selv bemanningsbehovet
ved senteret. Fordelingen av de samlede personell- og stillingsressursene
mellom utdanningstilbudet i henholdsvis Tromsø og Oslo avgjøres
av styret for seminaret. Seminaret disponerer 13 årsverk
i 2003. Kultur- og kirkedepartementet legger ikke opp til en økning
av den samlede bemanningen i 2003, men vil på vanlig måte
vurdere dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteen tar dette
til orientering.