Det vises til brev av 4. juni d.å.
vedrørende ovennevnte. Fiskeridepartementet har følgende
svar på oppfølgingsspørsmål
fra Næringskomiteen.
Spørsmål
1 - Ytterstad-dommen:
Den såkalte Ytterstadsaken dreiet seg
om hvorvidt skatteyter kan avskrive den delen av kjøpesummen
for et fiskefartøy som kan henføres til konsesjonsverdien, når
et fiskefartøy er kjøpt for fortsatt drift og
kjøper således har fått tildelt samme
type konsesjon for fartøyet som selgeren tidligere hadde.
En slik merpris knyttet til konsesjonsverdien har sin bakgrunn i
at det ved salg av et fiskefartøy i utgangspunktet er selgeren som
bestemmer om han vil søke tilsvarende konsesjon for et
erstatningsfartøy, eller om han vil frasi seg konsesjonen
slik at kjøperen dermed kommer i posisjon til å få tildelt
samme type konsesjon for fartøyet som selgeren tidligere
hadde.
Lagmannsretten la til grunn i Ytterstadsaken
at det ikke finner sted et salg av konsesjonen som sådan,
men at den økonomiske realiteten mellom kjøper
og selger likevel er at det blir betalt en merpris for fartøyet,
dersom selgeren avstår fra å søke tilsvarende
konsesjon for et erstatningsfartøy. Retten la videre til
grunn at denne merprisen i neste omgang blir å oppfatte
som en formuesverdi hos kjøperen, når han er tildelt
konsesjon fra fiskerimyndighetene.
Det som ble avgjort i Ytterstadsaken var hvordan dette
skal behandles i ligningssammenheng; om merprisen kan avskrives
sammen med fartøyet eller om formuesverdien skal behandles
for seg og hvordan den i så fall skal behandles. Domstolene
la til grunn at den korrekte betraktningsmåten – i
skatterettslig forstand – er at det dreier seg om en formuesverdi
som ikke er gjenstand for slit og elde på samme måte
som skroget, men som må betraktes som en immateriell verdi
som ikke kan danne grunnlag for avskriving med mindre den blir utsatt
for et åpenbart verdifall.
Når det gjelder den investeringen som
blir foretatt som grunnlag for å bli tildelt enhetskvote
etter de gjeldende ordningene for havfiskeflåten, har det
ikke vært skatterettslig tvil om at denne kan avskrives
over det tidsrom enhetskvote kan tildeles. Enhetskvoten tildeles i
henhold til likelydende bestemmelser i samtlige forskrifter for
ett år av gangen, og kan tildeles i inntil 13 år.
Dersom det fartøyet som tas ut av fiske blir kondemnert,
kan enhetskvote tildeles i inntil 18 år. Investeringen
blir således akseptert avskrevet med like deler over 13
eller 18 år.
Det gjelder således ulike avskrivingsregler
for fartøyet, for den formuesverdien som er knyttet til
konsesjonen og den formuesverdien som er knyttet til enhetskvotetildelingen.
Dette viser at det ikke er grunnlag for å trekke
slutninger fra den ligningsmessige behandlingen av ulike objekter,
og til hvordan disse bør karakteriseres i forhold til en
term som ”privat eiendomsrett”. Denne termen har
for øvrig ikke et presist, rettslig innhold, og det blir
derfor noe upresist når det i departementets brev 28. mai
2003 i svaret på spørsmål 2 ble uttalt
at ”pantsetting av fiskekvoter innebærer en privat
eierrett til kvoter/andeler”. Panteloven av 8.
februar 1980 definerer i § 1-1 panterett som en særrett
til å søke dekning for et krav i ett eller flere
bestemte formuesgoder. Panteloven forutsetter imidlertid ikke at
vedkommende formuesgode fritt skal kunne avhendes med bindende virkning
etter avtale mellom private parter, jf. § 1-3 annet ledd,
og begrepet ”privat eiendomsrett” gir i seg selv
ingen anvisning på et entydig sett av regler om hvordan
man kan disponere over et formuesgode. Det er lovgivningen samlet
sett som avgjør hvorvidt, eventuelt i hvilken grad og hvordan,
private parter kan disponere over ulike objekter eller rettsgoder
som for eksempel en konsesjon til å drive fiske.
Spørsmål
2 - kvoter tildelt på årlig basis - til evig tid:
I svaret til spørsmål 15 ble
det skrevet at ”sammenslåing av to fartøys
kvoter på ett fartøy representerer en inntektspost
for all fremtid.” Næringskomiteen ber departementet
utdype dette sett i lys av at kvoter blir tildelt på årlig
basis.
Både vilkårene for å delta
i adgangsbegrensede grupper og fastsettingen av kvoter på gruppe-
og fartøynivå skjer med virkning for ett år
av gangen. Størrelsen på kvotene vil variere med
totalkvotenes størrelse.
Dersom det blir innført en strukturkvoteordning
som foreslått i stortingsmeldingen om strukturtiltak i
kystfiskeflåten, vil sammenslåing av to fartøys
kvoter på ett fartøy danne grunnlag for forhøyet
inntekt fra driften av dette fartøyet i fremtiden, uavhengig
av hvordan totalkvotene, og dermed kvotene på gruppe- og
fartøynivå, måtte variere. Dette sett
i forhold til situasjonen dersom eieren ikke har nyttet ordningen.
Forutsetningen er likevel at dagens adgangsbegrensninger
og reguleringsordning, som innebærer at kvotene fordeles
mellom fartøyene etter et fast forholdstall ut fra lengdeforholdene
forut for en skjæringsdato, står fast. Så lenge
denne grunnleggende forutsetningen er oppfylt, vil den forhøyende
inntekten være til stede ”for all fremtid”.