De aller fleste barn og unge lever i trygge
og gode økonomiske kår. Velstand er imidlertid
ikke ensbetydende med å trives og å ha det godt.
For enkelte preges hverdagen av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold,
mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen
og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet
er også en del av virkeligheten for noen. For å gripe
fatt i utfordringene legger Regjeringen frem en helhetlig melding
om barne- og ungdomspolitikk. Utgangspunktet er vårt ansvar
for egne liv og medansvar for fellesskapet. Gjennom barne- og ungdomspolitikken ønsker
Regjeringen å synliggjøre foreldreansvaret og
utfordre de mange gode krefter blant barn og unge til deltakelse
og samfunnsansvar. Og de voksne utfordres til å slippe
til de unges egne ressurser.
Målet er å bidra til en barne-
og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende
hverdag for flere. For å sikre dette må samarbeidet
og samspillet mellom foreldre, offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner styrkes og videreutvikles. Det må stimuleres
til verdibevisste valg, frivillig innsats, medansvar og foreldreskap. Å bedre
barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet er viktig.
Meldingen er en oppfølging av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne-
og ungdomskriminalitet, jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) og St.meld.
nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga, jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)
hvor Stortinget fattet følgende vedtak:
– "Stortinget
ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk"
(vedtak 13. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 17)
– "Stortinget ber Regjeringen
legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår
for barn og unge i Norge"
(vedtak 14. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 50)
Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg
til å fremme barns og ungdoms rettigheter på en rekke
områder. Dette er også et viktig grunnlag for meldingen.
Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om
barne- og ungdomsvernet, St.meld. nr. 40 (2001-2002).
Det er flere utfordringer som må tas
hensyn til ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk:
– Endringer
i levekår, familiestørrelse, flere samlivsbrudd, økt
kommersialisering og seksualisering, nye og større rusutfordringer,
en ny kommunikasjonsvirkelighet og en sterkere grad av organisering av
fritiden stiller nye krav til det offentlige, frivillig sektor og
har gjort foreldrerollen viktig på en ny måte.
Kravene til foreldres deltakelse, økonomiske støtte
og oppfølging av egne barn både i forhold til skole,
utdanning og fritidsaktiviteter kan være med på å forsterke
skillene mellom barn og unge med foreldre som gir tilstrekkelig
støtte og hjelp, og de som har foreldre som av ulike grunner
ikke har mulighet til å følge opp i samme grad.
– Utdanning er viktigere i dag
enn noen gang tidligere, både for den enkelte og som drivkraft
for samfunnsutviklingen. Utdanning er avgjørende som premiss
for å ha individuelle valgmuligheter senere i livet. Å sikre
barn og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning og
kvalifisering er en sentral utfordring i barne- og ungdomspolitikken.
I sammenheng med dette er det også viktig at det opprettholdes
en fleksibilitet i utdanningssystemene som gjør det mulig
for unge mennesker å revurdere tidligere valg. Det bør
bli økt fokus både på mangfold og kvalitet
i utdanningstilbudet.
– Trygghet i familien er en forutsetning
for en god personlig utvikling. Familien er barnets første
og viktigste omsorgssted. Familien bygger trygghet, identitet og
praktiserer verdiformidling. Derfor må det investeres her. Å styrke
det varige samliv og familien og gi foreldre mulighet til å være
aktive og positive voksenmodeller er både en privat og offentlig
hovedutfordring i årene som kommer. Foreldrene må være
tydelige og verdibevisste. Ekteskapet gir den beste og mest stabile
samlivs- og familieramme for barns oppvekst. Men der foreldrene
velger andre løsninger må det skapes en politikk
som støtter opp om trygge og varige samliv. En må selv
få velge samlivsform. Men i det mangfold av familietyper
som finnes, må det være en rimelig sammenheng
mellom rettighetskrav og plikter. Denne Regjeringen vil ha fokus
på barns beste i samlivsdebatten.
– Venner og jevnaldrende har også en
sentral rolle i barns og ungdoms liv. Fellesskapet mellom jevnaldrende
danner basis for samværsformer, interesser og aktiviteter.
Her foregår læring og utprøving som det
ofte ikke er mulig å få til sammen med voksne. Frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner og møteplasser spiller
en sentral rolle både som verdiarena og i forhold til å utvikle
samfunnsbevissthet og ansvarsfølelse. Her "utdannes" opinionsledere
og rollemodeller som kan prege ungdomsmiljøene positivt.
Samtidig finnes det ungdomsgrupper preget av negative verdier og normsett.
En hovedutfordring ved utforming av fremtidens politikk for barn
og unge er å legge til rette for arenaer og møteplasser
som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi muligheter for deltakelse
og innflytelse. Det er tid for å løfte frem det
personlige ansvar, dugnadsånden og gi den frivillige sektor
bedre arbeidsvilkår.
– Medier er en sentral del av
barns og unges hverdag. De nye, interaktive kommunikasjonsmidlene
og -mulighetene har innvirkning på hele oppveksten, både
gjennom tidsbruk, ved verdiformidling og som referanse for identitetsskaping.
Forskning viser at massemediene i større grad enn tidligere vektlegger
individualistiske og materielle verdier. Det har skjedd endringer
innholdsmessig i forhold til hva som defineres som det gode liv
og hvilken type personer som fokuseres og bygges opp som forbilder. Økt
kommersialisering, kjøpepress og reklame er trolig også med
på å forsterke egosentriske holdninger og atferd.
Parallelt ser vi en tiltagende tendens til å seksualisere
barns og unges hverdag. Dette er utviklingstrekk som stiller oss overfor
grunnleggende verdivalg og utfordringer i forhold til å bekjempe
likegyldighet, til å ta vare på barndommen, menneskeverdet
og våre fellesskapsverdier.
– Et annet viktig trekk ved dagens
samfunn er knyttet til globalisering. Økt mulighet for
tettere kontakt og utveksling av ideer, erfaringer og handlingsmønstre
på tvers av geografiske, kulturelle og språklige
skillelinjer gir grunnlag for fornyet identitet. For unge mennesker
skjer dette på mange måter; gjennom utdanning,
medier, reiser og personlige kontakter. For at den økte
globaliseringen skal kunne fungere positivt, er det en utfordring å bidra
til en demokratisk utvikling, påvirkningsmuligheter
og etisk refleksjon og gjennom dette øke barns og unges
muligheter til å realisere sine evner og mål.
Dette er utfordringer vi også må ta gjennom et økt
internasjonalt samarbeid.
– Barn og unge deler ikke opp
virkeligheten i administrative sektorer eller faglig begrunnede
ansvarsområder. En aktiv offentlig politikk overfor barn og
unge må på alle nivå reflektere et helhetssyn
og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov. En utfordring
for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre
helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Dette skal
utløse og styrke det mangfold som i dag finnes av frivillig innsats,
initiativ og medansvar.
I utformingen av barne- og ungdomspolitikken
vil Regjeringen legge vekt på å sikre gode levekår
for alle. Politikken for barn og unge skal ha sin verdiforankring i
de samme prinsipper som bør gjelde for det norske samfunnet
generelt; respekt for menneskeverdet, likeverdstankegangen, solidaritet
med de svake, verdsetting av personlig ansvar og medansvar for fellesskapet,
frihet for enkeltmennesket, familien som trygghets-, verdi- og læringsfellesskap,
toleranse, respekt for mangfold og annerledeshet, valgfrihet og
ytringsfrihet. Mennesket, både voksne og barn, har så vel materielle
som åndelige behov.
I balansen mellom individualitet og fellesskap
må barne- og ungdomspolitikken vektlegge både
valgfrihet for den enkelte og ansvar for andre. I fremtidens politikk
overfor barn og unge er det også avgjørende å stimulere
til engasjement og deltakelse, og gi mulighet for kritisk dialog
og reell ytringsfrihet. Barns og unges aktive engasjement er avgjørende
for å sikre et levende demokrati.
Regjeringens overordnede mål for barne-
og ungdomspolitikken er å stimulere til:
– gode og
trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet
– en aktiv familiepolitikk som
gir barn en god start
– mulighet til selvstendighet
og egenutvikling
– medansvar og innflytelse over
eget liv og i samfunnet
– solidaritet, ansvar og respekt
for andre
På bakgrunn av de store endringene
på det familiepolitiske området har Regjeringen
lagt frem en egen melding om familiepolitikken (St.meld. nr. 29
(2002-2003)).
Et overordnet prinsipp for utforming og organisering av
barne- og ungdomspolitikken er å sikre at barn og ungdoms
behov og interesser settes i sentrum og at det stimuleres til medansvar.
Den offentlige politikken må bygge på et helhetssyn,
og bidra til at barns og unges interesser blir ivaretatt innenfor
alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivå.
Oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken
stiller store krav til samarbeid og samordning, både på de
enkelte forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene.
Arbeid og oppgaver som berører barn og ungdom er i dag
spredt mellom forskjellige instanser i forvaltningen, og mellom
ulike forvaltningsnivå. De fleste departementene har oppgaver
som berører barns og ungdoms oppvekst- og levekår,
enten direkte eller indirekte.
Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge til
rette for et godt samarbeid mellom de mange aktørene i
barne- og ungdomspolitikken. De offentlige satsingene for å bedre
barns og ungdoms oppvekstmiljø krever et nært
samspill mellom sentrale og lokale krefter.
Det er viktig at lokale myndigheter legger opp
et planmessig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet
og trekker med det frivillige organisasjonsliv. En må se
sammenhengen mellom det offentlige arbeidet og innsats i regi av
frivillige organisasjoner og grupper. Regjeringen ønsker
at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn
og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre
og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme frem
til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre
oppvekstmiljøet lokalt.
FNs konvensjon om barnets rettigheter utgjør
et viktig grunnlag for barne- og ungdomspolitikken. Regjeringen
har fremmet en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk lov (Ot.prp. nr. 45 (2002-2003)). Her foreslås å inkorporere
barnekonvensjonen i norsk lov gjennom mennesrettsloven. Det foreslås
lovendringer som vil synliggjøre barnekonvensjonens bestemmelser
i lovgivningen på en bedre måte.
Det er en utfordring å utnytte eksisterende
ressurser i forvaltningen i et felles og varig løft for
et bedre oppvekstmiljø. For å sikre dette er det
behov for bedre samspill mellom forvaltningsnivåene, og
for økt samarbeid og samordning på de enkelte
forvaltningsnivå. Det er òg behov for styrket
dialog og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillig sektor.
Siden Statens barne- og ungdomsråd
ble nedlagt i 1986 har det ikke eksistert noe bredt sammensatt råd
på sentralt nivå, som har arbeidet med spørsmål
som gjelder oppvekstmiljøet for barn og unge på bred
basis. Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres et
nytt samarbeidsråd, men vil videreutvikle dialogen og samarbeidet
gjennom eksisterende fora, både i regi av frivillige organisasjoner
og fag- og forskningsmiljøer. Det er av særlig
betydning at de ulike fagdepartementene har en god dialog med representanter
for barn, ungdom og foreldre.
Regjeringen vil òg legge vekt på å bedre
samarbeidet mellom departementene, blant annet for å sikre
at statlige myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor
kommunesektoren.
I meldingen drøftes oppgave- og ansvarsdelingen
i barne- og ungdomspolitikken. Koordinering og samarbeid mellom
forvaltningsnivåene står sentralt. Et gjennomgående
tema er behovet for økt samspill mellom offentlige myndigheter,
barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner. Videre drøftes
betydningen av en lokal planlegging som ivaretar barns og ungdoms interesser
på en bedre måte. Offentlig informasjon til barn
og ungdom, samt behov for kunnskapsutvikling og forskning på barne-
og ungdomsområdet er andre tema som drøftes i
meldingen.
Når det gjelder utforming og organisering
av barne- og ungdomspolitikken, foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– FNs barnekonvensjon.
Regjeringen vil fremme en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk lov.
– Økt samspill og samarbeid
mellom myndighetene og frivillig sektor - herunder barn, ungdom,
foreldre og frivillige organisasjoner. Regjeringen vil styrke og
videreutvikle dette samarbeidet på statlig nivå,
og kommuner og fylker oppfordres til å gjøre det
samme.
– Strategi for bedring av oppvekstmiljøet
lokalt. Kommunene oppfordres til å ta initiativ til dialog og
samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper,
med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme
fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan
bedre oppvekstmiljøet lokalt.
– Økt fokus på tverrdepartementalt
samarbeid. Arbeidet med samordning departementene imellom skal videreutvikles
og tydeliggjøres, blant annet for å sikre at statlige
myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor kommunesektoren.
– Kontakt og samarbeid mellom
statlige og lokale myndigheter. Sentrale myndigheters kontakt og samarbeid
med regionale og lokale myndigheter på barne- og ungdomsområdet
skal videreutvikles. Dette skal skje gjennom jevnlige konferanser
og møter, samarbeid om kompetanseoppbygging, forsøks-
og utviklingsarbeid og gjennom informasjonsutveksling og dialog.
– Kompetanseoppbygging. Det vil
bli lagt økt vekt på kompetanseoppbygging overfor
de som arbeider med barne- og ungdomsspørsmål
på lokalt nivå. Formidling av gode erfaringer
fra lokalt arbeid vil stå sentralt, sammen med videre-
og etterutdanning.
– Støtte til lokalt forsøks-
og utviklingsarbeid. Det vil fortsatt bli gitt støtte til
lokalt forsøks- og utviklingsarbeid på barne-
og ungdomsområdet, som kommunene kan lære og bli
inspirert av. Kunnskap om lokalt arbeid er også viktig
for videreutvikling av den statlige barne- og ungdomspolitikken.
– Barne- og ungdomskommune. For å stimulere
flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk
vil Barne og familiedepartementet årlig utpeke en barne-
og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn
og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et helhetlig, godt
og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.
– Årlig konferanse for
kommunesektoren om barne- og ungdomspolitikk. I tilknytning til
utpeking av årets barne- og ungdomskommune vil det bli arrangert
en fast årlig konferanse om barne- og ungdomspolitikk for
kommunesektoren, rettet mot politikere, kommuneansatte og representanter
for barne- og ungdomsmiljøene. Konferansen vil bli arrangert
fortrinnsvis i den utvalgte kommunen eller i regionen. Et viktig
siktemål vil være å sette søkelys
på lokalt samarbeid og samspill for å bedre oppvekstmiljøet.
– Konferanser og møter
om barne- og ungdomspolitikk. I tillegg til en fast årlig
konferanse vil det fortsatt bli arrangert andre konferanser, samlinger
og møter om barne- og ungdomspolitikk - rettet mot fagfolk,
politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.
– Bedre koordinering av det lokale
barne- og ungdomsarbeidet. Regjeringen mener det er viktig at arbeidet
med barn og unge koordineres, og at noen har hovedansvaret for en
slik koordinering. Kommunene må imidlertid stå fritt
til å organisere dette arbeidet slik de ønsker,
for eksempel ved at en person eller en etat tillegges dette ansvaret.
Videre bør alle kommuner organisere seg på en
slik måte at samarbeidet mellom etater og tjenester for
barn og ungdom er godt sikret.
– Lokal planlegging. Kommunene
oppfordres til å ta bedre hensyn til barns og ungdoms interesser
gjennom det lokale planarbeidet. Oppfølgingen av ordningene
som er etablert for å sikre barns og ungdoms interesser
- Rikspolitiske retningslinjer og barnerepresentantordningen - må bli
bedre. Regjeringen vil blant annet gjennom oppfølging av Planlovutvalget
bidra til å styrke rammene rundt lokal planlegging for
barn og ungdom. Kommunene oppfordres til å sikre barn og
ungdom økt deltakelse og innflytelse i lokal planlegging.
– Informasjon til barn og ungdom.
Koordineringen av offentlig informasjon rettet mot barn og ungdom
må bli bedre. Barne- og familiedepartementet vil legge
til rette for økt samarbeid på statlig nivå om
informasjon til barn og unge. Ungdomstorget vil være det
sentrale knutepunktet i Regjeringens videre satsing på ungdomsinformasjon
på Internett. Dialogen med ungdomsmiljøene om
videreutviklingen av det statlige informasjonsarbeidet rettet mot
barn og ungdom skal styrkes.
– Det lokale informasjonsarbeid.
Dialogen med kommuner og fylker for å stimulere til videreutvikling
av informasjonsarbeidet rettet mot barn og ungdom skal styrkes.
Det er et mål å sikre at alle kommuner og fylker
tilrettelegger for god informasjon til barn og ungdom.
– Styrket forskning på barne-
og ungdomsområdet. Regjeringen vil stimulere til en bred
anlagt barne- og ungdomsforskning, både gjennom forskningsbevilgninger
og gjennom kontakt og dialog med forskningsmiljøene. Siktemålet
er å få til en nødvendig og langsiktig
styrking av forskningsinnsatsen, som grunnlag for utvikling av en
bedre barne- og ungdomspolitikk.
I meldingen drøftes barns og ungdoms
deltakelse og innflytelse i samfunnet - og rammene og muligheten for
dette på ulike forvaltningsnivå. Arbeidet i kommunene
gis særskilt omtale. Betydningen av økt deltakelse både
i politiske prosesser og beslutninger og på de ulike arenaer
der barn og ungdom ferdes, fremheves. Både offentlige myndigheter
og frivillige organisasjoner oppfordres til å tilrettelegge
for økt innflytelse fra barn og ungdom. Dette betyr ikke
at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder
helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn
til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging,
politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer.
I det videre arbeidet med å sikre barn
og ungdom deltakelse og innflytelse er det viktig at både
statlige og kommunale myndigheter følger opp. Barne- og
familiedepartementet har et særlig ansvar for å følge
opp helheten i det videre arbeidet, og for å ta initiativ
som kan styrke det tverrdepartementale samarbeidet. En god oppfølging
forutsetter at også fylkene og kommunene følger
opp gjennom praktisk arbeid på lokalt nivå.
En viktig utfordring fremover er å stimulere
til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og
ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær
del av arbeidet i kommunene. Etter hvert som kommunene vinner erfaringer
vil det være interessant å se om de mål
som er satt nås, og hvilke resultat arbeidet gir på lang
sikt, både for de unge som deltar og for kommunene. En
sentral problemstilling er hvilken betydning deltakelse i slikt
arbeid har for ulike grupper av barn og unge, både i barndommen
og i mer voksen alder. Videre vil det være interessant å få belyst
hvilken betydning barn, og ungdoms deltakelse og innflytelse har
for planlegging og politikkutforming i kommunene på sikt.
For å sikre et godt arbeid lokalt er
det også av betydning med fortsatt idé- og erfaringsutveksling
mellom barn og ungdom fra ulike kommuner. Et viktig siktemål
er å styrke og videreutvikle det lokale arbeidet, og sikre
barn og ungdom økt innflytelse på hvordan arbeidet
skal legges opp i egen kommune.
Når det gjelder barns og ungdoms deltakelse
og innflytelse, fremmer Regjeringen følgende tiltak:
– Styrket
innsats for å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse.
Det skal tas større hensyn til barns og ungdoms ideer,
tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming
og i det daglige arbeidet på ulike arenaer - både
i kommuner, fylker og på statlig nivå.
– Økt dialog med ungdomsmiljøene.
Regjeringen vil styrke dialogen med ungdomsmiljøene gjennom mer
systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger.
– Systematisk medvirkning i kommuner.
Regjeringen vil stimulere til at antallet kommuner med systematisk
medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en
viktig og ordinær del av arbeidet i kommunene.
– Midler som barn og ungdom kan
disponere selv. Regjeringen vil oppfordre alle kommuner til å avsette
noe midler som barn og ungdom kan disponere selv til egne aktiviteter
og til bedring av lokalmiljøet.
– Støtte til lokalt forsøks-
og utviklingsarbeid. Det vil bli tatt initiativ til forsøksarbeid
med barns og ungdoms innflytelse i politiske beslutninger og prosesser
i kommunene.
– Informasjon og erfaringsutveksling.
Statlige myndigheter vil også støtte opp om det
lokale arbeidet gjennom konferanser og informasjons- og veiledningsmateriell.
Blant annet vil det bli utgitt et idéhefte med eksempler
fra lokalt arbeid med barns og ungdoms deltakelse og innflytelse.
Videre vil det bli tatt initiativ til systematiske evalueringer
for å se på erfaringer fra arbeidet med barns
og unges medvirkning i kommuner og fylker.
– Ungdomsnettverk og database.
Det vil bli stimulert til idé- og erfaringsutveksling mellom
barns og ungdom fra ulike kommuner. Dette vil blant annet bli fulgt
opp gjennom bygging av nettverk og gjennom etablering av en oppdatert
database over ungdomsråd eller lignende innflytelsesorganer
i kommunene.
– Økt ungdomsdeltakelse
i offentlige råd og utvalg. Kommuner og fylker oppfordres
til i større grad å åpne for at ungdom
får anledning til å fremme sine synspunkter gjennom
deltakelse i råd og utvalg - og på møter
i kommunestyre og fylkesting. Videre er det viktig å få hevet
ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg.
Departementene oppfordres til å ta hensyn til dette ved
oppnevning.
– Bedre kontakt mellom barn, ungdom
og politikere. Kommunene oppfordres til å sikre et mer
forpliktende samarbeid mellom kommunestyret og ungdomsråd
eller lignende innflytelsesorgan for barn og unge. Videre er det
av betydning at kommunestyret og kommunale råd og utvalg
tilrettelegger for at innbyggerne, også barn og ungdom,
kan fremme spørsmål og synspunkter. Dette kan
for eksempel skje gjennom åpen spørretime i tilknytning
til møtene.
– Ungdomskontakt. For å sikre
ungdom bedre innflytelse over den lokale politikken oppfordres kommunene
til å ha en egen ansvarsperson for ungdomskontakt.
Familien har gjennom hele historien vært
den viktigste oppvekstarenaen. Slik er det også i dag.
Selv om rammene rundt familien og oppfatningen av hva som er en
familie har forandret seg, representerer familien fortsatt den viktigste
og mest verdifulle rammen rundt oppveksten for barn og unge. Regjeringen
har som et av sine hovedmål å styrke familien
og foreldrenes rolle i samfunnet. En politikk som satser på å styrke
familienes situasjon vil også bidra til å gjøre
storsamfunnet bedre å leve i, og vil medvirke til å sikre
den oppvoksende generasjon et trygt oppvekstmiljø.
Når det gjelder familie og oppvekst,
foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– Styrking
av familiepolitikken. En egen stortingsmelding om den samlede familiepolitikken
vil bli lagt frem i 2003. Her vil det bli fremmet tiltak som styrker
familien, ekteskapet og de varige samliv. Meldingen vil også se
på barns rettigheter og trygghet i samboerfamilier.
– Økt pappapermisjon.
Regjeringen vil bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre
og deres barn gjennom en økning av pappapermisjonen.
– Kontantstøtten. Regjeringen
vil videreføre kontantstøtteordningen, øke
beløpet og forbedre muligheten for å kombinere
barnehage og kontantstøtten.
– Adopsjonsstøtten. Regjeringen
har som målsetting å heve adopsjonsstøtten
for familier som adopterer barn fra utlandet.
– Foreldreveiledning. Regjeringen
vil videreutvikle arbeidet med foreldreveiledning. Dette vil skje
i form av nye veiledningshefter, presentasjon av alt materiell på Internett,
veiledningsmateriell til lærere, kompetanseheving av fagfolk
og konferanser om temaet. På helsestasjoner vil det bli
satt i gang spesielle prosjekt for foreldre med minoritetsbakgrunn
som gir informasjon om hva det innebærer å ha
barn i Norge.
– Samlivstiltak. Regjeringen vil
styrke og utvikle samlivstiltakene til å bli et allment
tilbud over hele landet.
– Familievernet. Familievernet
skal styrkes blant annet gjennom en systematisk og helhetlig kompetanseutvikling
for tjenesten og et økt fokus på barnas situasjon.
– Økt satsing på barnehager.
Regjeringen vil arbeide for full behovsdekning og lavere foreldrebetaling
i barnehagene.
– Ny finansieringsordning i barnehagesektoren.
Det innføres en ny finansieringsordning som sikrer likestilling
mellom kommunale og private barnehager.
– Kvalitetsutvikling. Satsingen
på kvalitetsutvikling i barnehagene videreføres.
– Flerspråklige barn
i barnehagene. Regjeringen vil gjennomføre forsøk
i utvalgte kommuner med korttidstilbud i barnehage kombinert med
norskopplæring for foreldre.
– Økt fokus på forebyggende
arbeid. Regjeringen vil fokusere mer på forebyggende arbeid
i tidlig alder. For å sikre dette er det viktig med økt
dialog mellom barnehagepersonale, foreldre, barnevern og andre offentlige
tjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste og skoler.
– Barn i familier med lav inntekt.
For å forebygge og redusere fattigdom blant barn, er det
viktig å styrke foreldrenes arbeidstilknytning. Målrettede
forbedringer i offentlige tjenester, blant annet gjennom å legge
opp til tverrfaglig arbeid lokalt, og et godt samspill med frivillig
sektor, er også viktig. Regjeringen vil stimulere til gode
og billige møtesteder for barn og ungdom lokalt, både
i privat og offentlig regi. Regjeringen vil arbeide for at ingen
barn skal stenges ute på grunn av høy betaling
i barnehage eller skolefritidsordning eller egenandeler i grunnskolen.
For å sikre en god innsats mot barnefattigdom er det også viktig
med et bedre kunnskapsgrunnlag, både om omfang, konsekvenser
og vurderinger av offentlig politikk og innsats. Regjeringen vil
legge frem en egen tiltaksplan mot fattigdom.
Regjeringen ser det som viktig å stimulere
til trygge og inkluderende lokalmiljø gjennom samspill
mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn
og ungdom selv. Tilgang til gode og billige møteplasser
for samvær, utfoldelse og aktivitet står sentralt.
Møteplassene må utformes slik at alle barn og ungdommer
sikres muligheter til å delta i fellesskapet.
Regjeringen ser det som viktig at det legges
opp til økt innsats mot rusmiddelmisbruk i ungdomsmiljøene. En
utfordring er å mobilisere barsn og unges evne til å stå imot
rusmiddelmisbruk, og å satse på aktiviteter som
bidrar til å utsette debutalderen og redusere konsumet.
I arbeidet med å sikre et godt lokalmiljø er
det nødvendig at det rettes en særlig innsats
inn mot å forebygge og bekjempe problematferd knyttet til
vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene.
Innsats mot rasisme og diskriminering er viktig
for å sikre et godt oppvekstmiljø lokalt. Alle
barn og unge skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og engasjement,
og det må legges til rette for inkludering og samhandling,
både i skole og fritid. I arbeidet med å bekjempe
rasisme og diskriminering er engasjement og innsats gjennom frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljø av særlig
betydning. Det er en stor utfordring for samfunnet å støtte
opp om og videreutvikle det positive engasjementet og drivkraften som
finnes i ungdomsmiljøene.
Lokale myndigheter har et viktig ansvar i arbeidet med å tilrettelegge
for trygge og inkluderende lokalmiljø. For å sikre
en god innsats må kommunene legge opp til et målrettet
arbeid gjennom samspill mellom etater og tjenester lokalt og med
frivillige krefter. Samspill og dialog med barn og ungdom og med
foreldre er av stor betydning. Både statlige og lokale
myndigheter har klare utfordringer, blant annet med tanke på faglig innhold
og utvikling av innsatsen, og ikke minst unges medinnflytelse.
Meldingen gir en oversikt over arbeidet for å sikre trygge
og inkluderende lokalmiljø. Gode og trygge møteplasser
samt innsats for å bekjempe problematferd i barne- og ungdomsmiljøene
knyttet til rus, vold, kriminalitet og rasisme står sentralt.
Regjeringen ser det som viktig med målrettede satsinger,
tydelige holdninger og gode forbilder for å bekjempe negative
utviklingstrekk. De positive oppvekstvilkårene
som gjelder for de fleste barn og unge, må utvides og styrkes
for å fange opp og inkludere de som er i faresonen eller
har falt utenfor. For å sikre en god utvikling fremheves betydningen
av samspill mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre
og barn og ungdom.
Når det gjelder arbeidet for å sikre
trygge og inkluderende lokalmiljø, vil Regjeringen fremme
følgende tiltak:
– Møteplasser
for samvær og utfoldelse. Det vil bli tatt initiativ til økt
samarbeid på tvers av departementsgrensene for å få til
en helhetlig satsing på gode møteplasser for barn
og ungdom.
– Gode og billige møteplasser
i lokalmiljøene. Offentlige tilbud, som fritidsklubber,
musikk- og kulturskoler mv., bør være gratis eller
tilby deltakelse til svært lav pris. Frivillig aktiviteter som
er lagt til offentlige bygg, anlegg og andre arenaer, som kommunale
idrettsanlegg eller skolebygg, bør tilbys gode leievilkår
slik at aktivitetene blir rimelige å delta på.
Kommunene oppfordres til å gi arbeidet med uformelle møteplasser
for samvær og kontakt de unge imellom økt prioritet. Møteplasser
som er åpne for alle, og hvor prestasjonsnivå eller økonomisk
evne ikke stenger for deltakelse, når også barn
og ungdom som i liten grad deltar på andre organiserte
arenaer i fritiden.
– Funksjonshemmede barn og unge.
Gjennom statlige støtteordninger til lokale møteplasser
vil det fortsatt bli stilt krav om tilrettelegging for deltakelse
og aktivitet for funksjonshemmede barn og unge.
– Kompetanseutvikling i fritidsklubbsektoren. Barne-
og familiedepartementet vil stimulere til kompetanseutvikling i
fritidsklubbsektoren.
– Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt. Staten ser det også som viktig å bedre
de økonomiske rammevilkårene for frivillig barne-
og ungdomsarbeid lokalt. Det gis blant annet støtte til
dette gjennom Frifond-ordningen, som vil bli styrket. Kommunene
oppfordres til å gi dette arbeidet økt prioritet.
– Idrettsanlegg. Det bør
satses på anlegg i lokalmiljøet som ivaretar barns
og ungdoms behov for aktivitet i organiserte og egenorganiserte
former. For å bedre tilbudet til barn og ungdom vil anleggstyper
som fotballbaner (grus og kunstgress), flerbrukshaller og svømmehaller
prioriteres.
– Nærmiljøanlegg.
Anleggsgruppen er prioritert. Det er et mål for Regjeringen
at barn og ungdom i større grad skal få mulighet
til å medvirke i de prosesser hvor aktiviteter og anlegg
utformes.
– Handlingsplan mot rusmiddelproblemer.
Regjeringen legger høsten 2002 frem en egen handlingsplan mot
rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende
tiltak og et bedre behandlingstilbud. Barn og unge vil være
en prioritert målgruppe.
– Frivillige organisasjoner. Regjeringen
vil bidra til en styrking av frivillige organisasjoners innsats
og ansvar, herunder øke unge menneskers engasjement i rusmiddelpolitiske
spørsmål.
– Handlingsplan mot barne- og
ungdomskriminalitet. Regjeringen vil øke innsatsen mot
barne- og ungdomskriminalitet. Det legges opp til en bred og målrettet
innsats. Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan
mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt. Både
styrket forebyggende innsats og klarere ansvarsplassering mellom
de ulike instanser som møter mindreåriges lovbrudd
er nødvendig. Derfor vil Regjeringen arbeide aktivt med å skape
et forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat,
foreldre og den unge selv, slik at alle unge lovbrytere får en
reaksjon på sine lovbrudd som kan bidra til ansvarliggjøring
og derved åpner mulighet til en positiv utvikling. Fem
departementer samarbeider om planen, som gjennomføres over
fem år (2000-2004). Fokus rettes blant annet mot bedre
tverretatlig/-faglig arbeid lokalt - og økt samspill
mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre, frivillige
organisasjoner og grupper.
– Som en oppfølging av
St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet tar
Regjeringen sikte på å komme tilbake overfor Stortinget
våren 2003 om de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske
spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten
reiser.
– Holdningsskapende arbeid i skolen.
Regjeringen vil styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeid
i skolen, blant annet gjennom økt innsats mot mobbing.
Som et ledd i dette arbeidet vil Olweus sitt program mot mobbing
bli tilbudt alle kommuner (grunnskolen) i løpet av 2003.
– Oppfølgingen av ungdom
med alvorlige atferdsproblemer skal styrkes.
– Oppfølging av unge
lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Dette skal blant annet
skje gjennom raske reaksjoner, effektivisering av straffesakskjeden,
bedre ettervern samt økt bruk av konfliktråd.
– Ungdomskontrakter. Forsøk
med Ungdomskontrakter gjennomføres i syv kommuner i Norge
i perioden 2001-2003. På basis av erfaringene vil Regjeringen
vurdere den videre oppfølgingen.
– Odelstingsproposisjon om barne-
og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil fremme forslag til styrket
innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (jf. rapport fremlagt
i juni 2001 fra en interdepartemental arbeidsgruppe). Justisdepartementet
legger frem en odelstingsproposisjon med forslag som innebærer
endringer både i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven.
Aktuelle forslag som vurderes, blant annet: plikt for barn og foreldre
til å møte for politiet for samtale, oppholdsforbud,
plikt for politiet til å etterforske lovbrudd begått
av barn under 15 år, endringer i reglene om taushetsplikt, konfliktrådsmegling
som særvilkår for betingede dommer og påtaleunnlatelser,
frist for avgjørelser av tiltalespørsmål
dersom mistenkte er under 18 år og særskilt hjemmel
for at politiets etterforskning skal kunne tjene som forberedelse
av saker etter barnevernsloven.
– Handlingsplan mot rasisme og
diskriminering. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot
rasisme og diskriminering i juli 2002.
– Økt innsats i skolen
mot rasisme og diskriminering. Regjeringen vil styrke skolens arbeid
på området, blant annet gjennom å utarbeide
nytt materiell på bakgrunn av elevenes forslag til kjøreregler
for et kulturelt mangfoldig Norge, årlig markering av dagen
for avslutning av holocaust (27. januar) samt utdeling av pris til
en skole som har utmerket seg i innsatsen mot rasisme og diskriminering.
– Engasjement gjennom organisasjoner
og barne- og ungdomsmiljø. Det vil fortsatt bli gitt støtte
til innsats og engasjement mot rasisme og diskriminering gjennom
barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljøene.
– Idébanken. Regjeringen
vil videreføre Idébanken, som er en støtteordning
for flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter.
– Odelstingsproposisjon om rasistiske
symboler. Justisdepartementet legger sommeren 2002 frem en odelstingsproposisjon
med forslag om å endre straffeloven § 135 a ("rasismeparagrafen"). Forslaget
innebærer at det presiseres i bestemmelsen at også bruk
av symboler kan være en straffbar rasistisk ytring. Tydeliggjøringen
kan gi barn og unge økte motforestillinger mot å ta
i bruk slike symboler.
– Veiledning av kommuner som strir
med nasjonalistiske ungdomsmiljø. Det vil bli gitt støtte
til veiledning av kommuner for å motvirke rasistisk motivert
vold, alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske
ungdomsmiljø.
– Oppfølging av ungdom
og foreldre. Regjeringen vil bidra til å bedre oppfølgingen
av ungdom i nasjonalistiske miljø og deres foreldre, både
for å hjelpe ungdom ut av miljøene og hindre rekruttering.
Det vil blant annet bli gitt støtte til videreføring
av EXIT-programmet.
– Nordisk samarbeid. Norge vil
bidra til etablering av et nordisk ekspertforum om rasisme, nynazisme og
kriminelle gjenger.
Meldingen gir en bred presentasjon og gjennomgang av
Regjeringens satsing i forhold til grunnskole og videregående
opplæring. Det konstateres at den norske skolen får
tilført meget betydelige ressurser, og at det er en meget
sterk bemanning i årsverk sett i et historisk og internasjonalt
perspektiv.
Norske elever trives stort sett godt på skolen.
Dette er imidlertid ikke nok. Tross stor ressursinnsats skårer norske
elever middels i basisfagene, sammenlignet med elever i andre land.
Norske elevers læringsstrategier er svake, og det er et
betydelig omfang av bråk og uro i klassene. Elevene gir
nå selv uttrykk for at lærerne krever for lite
av dem, både faglig og disiplinært.
Etter gjennomføringen av flere viktige
skolepolitiske reformer med hovedvekt på struktur, organisasjon
og ressurser, legger Regjeringen nå økt vekt på de
mange kvalitative utfordringene som den norske skolen står overfor.
Den store utfordringen fremover er å gi elevene både
god faglig opplæring, motivasjon til læring og høy
sosial kompetanse. Regjeringen ser et godt sosialt miljø,
samarbeidsevne, disiplin, god klasseledelse og respekt for lærere
og medelever som forutsetninger for gode og varige læringsresultater.
God læring i ung alder er det beste
grunnlaget for motivasjon til videre læring senere i livet.
Det viktigste i skolens mandat må derfor være å gi
alle barn og unge muligheter til å realisere sine evner
og talenter. Dette er samtidig skolens viktigste fordelingspolitiske
oppgave - det beste tiltaket mot fattigdom og marginalisering i voksen
alder er en god grunnutdanning for alle.
De store ressursene og de virkemidlene som skolen har
til disposisjon må brukes bedre og mer fleksibelt, både
for å styrke elevenes læringsutbytte og å bedre elevenes
sosiale kompetanse. Ikke minst er det viktig å legge til
rette for at elevene med de svakeste sosiale og/eller faglige
læringsforutsetninger får tilfredsstillende opplæring
i basisfagene. Også fremmedspråklige elevers læringsresultater
gir grunn til bekymring.
Regjeringen vil også bidra til å styrke
skolens fysiske miljø og bygningsmessige standard.
I Regjeringens program for modernisering og
forenkling av offentlig sektor er utdanning et av de prioriterte
områder. De tiltak som beskrives i meldingens kap. 7 skal
styrke kvaliteten på tjenestetilbudet, gi økt brukermedvirkning,
større frihet, mangfold og ansvar lokalt, og bidra til økt
effektivitet i bruken av ressursene. For å følge
opp Regjeringens arbeid for modernisering av grunnopplæringen
er det etablert et eget prosjekt i Utdannings- og forskningsdepartementet som
skal foreslå forbedringer i forhold til lov og regelverk,
finansieringssystemer og kvalitetsutvikling.
Den store utfordringen er altså bedre
kvalitet i skolen, bredt definert.
Når det gjelder skole og utdanning,
vil Regjeringen fremme følgende tiltak:
– Verdidebatt
i skolen. Regjeringen ønsker å styrke verdiformidlingen
og verdibevisstheten i skolen. Et treårig prosjekt, "Verdier
i skolehverdagen", er under utvikling, og dette skal sammen med
det generelle holdningsskapende arbeidet og andre tiltak og prosjekter
støtte skolene med å formulere og gjennomføre
en verdidebatt.
– Tilpasset opplæring
og spesialundervisning. Skolen er ikke kommet langt nok i å differensiere opplæringen
i forhold til det brede spekteret av ulike behov blant elevene,
og ikke fleksibel nok til å ivareta behovene fullt ut verken
for de elever som føler at skolen er for teoritung, eller
for de elevene som trenger mer å strekke seg etter. Vi
har også begrenset kunnskap om effektene av spesialundervisningen.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil få utarbeidet
en oppdatert kunnskapsstatus på dette feltet, for deretter å vurdere
behovet for relevante oppfølgingstiltak fra 2003.
– Gratis offentlig grunnskole.
Regjeringen har nylig lagt frem en odelstingsproposisjon om retten
til gratis grunnskoleopplæring, hvor det er foretatt en presisering
av gratisprinsippet.
– Gjennomgang av støtteordningen
for elever i ordinær videregående opplæring.
Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag
til en revidert ordning fra skoleåret 2003-04. En forutsetning
for revisjonen er at elever i rettighetsbasert opplæring
ikke skal ha behov for å ta opp lån for å gjennomgå utdanningen,
og at det bl.a. innføres en stipendordning hvor det også tas
hensyn til utgifter til læremidler.
– Ny lov om frittstående
skoler. Regjeringen ser tilbudene fra frittstående skoler
som et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen,
og ønsker å øke innslaget av disse og
dermed mangfoldet i sektoren. Regjeringen vil fremme forslag om
avvikling av privatskoleloven til fordel for en ny friskolelov,
med større rom for mangfold og færre begrensninger
enn dagens lov. Lovforslaget vil bare gjelde grunnskolenivået,
og åpne for godkjenning av internasjonale skoler. Lovproposisjonen
planlegges fremlagt for Stortinget med siktemål å iverksette
ny lov om friskoler fra høsten 2003.
– Økt tilskudd til friskoler.
Regjeringen tar i løpet av inneværende stortingsperiode
sikte på å øke tilskuddet til friskolene
ved å innlemme husleieutgiftene i tilskuddsgrunnlaget og øke
tilskuddet fra 85 til 90 pst.
– Reklame i skolen. Grunnskolen
er i dag lite utsatt for reklame og kommersialisering. Situasjonen
kan tenkes å endre seg. Regjeringen vil følge
situasjonen og komme tilbake til en samlet gjennomgang av spørsmål
knyttet til markedsføring mot barn og unge, herunder i
skolen.
– Styrket opplæring i
grunnskolens basisfag. Regjeringen ønsker å styrke
opplæringen i grunnskolen i basisfagene lesing, skriving
og matematikk. Dette skal sikres dels gjennom økt timetall
og styrking av begynneropplæringen, dels gjennom omlegging
av lærerutdanningen og etter/videreutdanning for
lærere og mer relevant bruk av IKT. Timetallet i norsk økes
med gjennomsnittlig 1 time pr. uke i 2., 3. og 4. klasse fra og
med høsten 2002.
– Styrking av realfagene i hele
utdanningsløpet. Utdannings- og forskningsdepartementet
arbeider med å lage en helhetlig strategiplan for realfagene i
hele utdanningsløpet. Læringssenteret arbeider med å lage
en handlingsplan for styrking av matematikkfaget i skolen. Det er
besluttet å opprette "Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen"
fra 1. august 2002.
– Etter- og videreutdanning. Regjeringen
vil styrke etter- og videreutdanningen av skoleledere og lærere
lokalt. Deler av det treårige (2000-2002) kompetanseutviklingsprogrammet
Samtak vil bli vurdert videreført i 2003. Utdannings- og
forskningsdepartementet vil ellers samarbeide med Barne-
og familiedepartementet om videreutdanning for førskolelærere
i barnehagen.
– IKT i skolen. Det skal lages
en felles, nasjonal utdanningsportal som skal gjøre det
lettere å finne læringsressurser på nettet,
og det vil fra høsten 2002 bli gitt tilbud om grunnleggende
opplæring i pedagogisk bruk av IKT for lærere.
Arbeidet med digitale læremidler skal intensiveres og flere
skoler skal få bredbåndstilknytning.
– Økt valgfrihet og fordypning
i allmennlærerutdanningen. I mars 2002 la Regjeringen frem
en stortingsmelding om en ny og forsterket allmennlærerutdanning;
St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning.
I meldingen går Regjeringen inn for å opprettholde fire års
utdanningsløp, men øke den valgfrie delen fra
ett til to år og redusere den obligatoriske delen fra tre
til to år. Det legges særlig vekt på å styrke fagene
norsk og matematikk, som sammen med pedagogikk med profesjonskunnskap
og KRL skal inngå i den obligatoriske delen. Her inngår
også en enhet med grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.
– Godkjenning av realkompetanse
fra innvandreres hjemland. For å få flere med
innvandrerbakgrunn til å velge høyere utdanning,
herunder lærerutdanning, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet å åpne
for godkjenning av realkompetanse fra innvandreres hjemland ved
opptak.
– Problematferd og læringsmiljø.
Utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider med flere andre
departementer, Læringssenteret, Barneombudet og øvrige
instanser om ulike prosjekter, tiltak og handlingsplaner mv. i forhold
til problematferd og læringsmiljøet. Det er også et
nært samarbeid med Elevorganisasjonen i Norge og Foreldreutvalget
for grunnskolen om tiltak på dette feltet. Arbeidet på området
vil bli styrket og videreutviklet.
– Veiledere om sosial kompetanse
og om alvorlig problematferd. En veileder om sosial kompetanse vil
foreligge sommeren 2002. To veiledere om håndtering av
alvorlig problematferd vil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.
– Tiltak mot problematferd og
mobbing. En forskningsbasert studie av et stort antall
tiltak og programmer mot problematferd og mobbing, fremhever bare
ni ulike tiltak/programmer som egnet. Olweus program mot
mobbing vil bli tilbudt grunnskolen i alle kommuner i løpet
av 2003.
– Styrking av elevenes rettigheter
i forhold til arbeidsmiljøet. Regjeringen fremmet i mai
2002 forslag om en innskjerping i opplæringslovens bestemmelser
om bl.a. det psykososiale miljøet, jf. Ot.prp. nr. 72 (2001-2002).
Dette innebærer at skolen aktivt og systematisk skal arbeide
for å fremme et godt psykososialt miljø, og elevene
skal trekkes systematisk med.
– Økt lokal handlefrihet.
Utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt arbeid med
forenkling og forbedring av regel- og avtaleverket med siktemål å øke
den lokale handlefriheten. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres
til å ta den lokale handlefriheten i bruk, og søke
om forsøk dersom det lokalt er ønske om større
handlefrihet enn det som er mulig innenfor gjeldende regelverk og
avtaleverk.
– Belønning til skoler
som utmerker seg. For å oppmuntre til økt innsats
i kvalitetsutviklingsarbeidet, har Utdannings- og forskningsdepartementet besluttet å innføre
en prøveordning med belønning til skoler som har
utmerket seg. Inntil 100 bonusskoler vil få et engangstilskudd
på 50 000 kroner. Dette gjelder skoler som etter 1. januar 2000
har iverksatt systematisk utviklingsarbeid og forsøk som
har hevet kvaliteten på opplæringen. Inntil 25
demonstrasjonsskoler vil få tilskudd på 500 000
kroner pr. år i to år. Dette gjelder skoler som
over tid har utmerket seg i opplæringen i prioriterte fag,
i forbedring av læringsmiljøet eller når det
gjelder utviklingen av skoleanlegg. Demonstrasjonsskolene skal også fungere
som besøks- eller hospiteringsskoler for lærere
og som praksisskoler for studenter.
– Alternative opplæringstilbud.
Regjeringen ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget
om disse skoletilbudene. Etter Regjeringens foreløpige
vurdering synes det å ligge godt til rette for å videreutvikle
og bygge ut slike alternative tiltak, fortrinnsvis nært koplet
til den ordinære skolen, med vekt på entreprenørskap
og elevbedrifter mv.
– Økt samspill mellom
skole og lokalt næringsliv. Regjeringen vil intensivere
arbeidet for å bedre integreringen av teori og praksis
i skolen, og tar sikte på å fremme et lovforslag
for å avvikle dagens ordning med sakkyndig vurdering for å kunne
gå rett ut i et læreforhold i bedrift etter ungdomsskolen.
En slik lovendring vil kunne iverksettes fra skolestart høsten
2003.
– Ny lov om fagutdanning. For å bedre
karrieremulighetene innenfor de yrkesfaglige studieretninger tar
Regjeringen sikte på å legge frem forslag til
ny lov om fagutdanning høsten 2002. Dette er korte yrkesutdanninger
som kommer etter videregående opplæring, og som
kan være et alternativ til en mer akademisk høyere
utdanning.
– Nye yrkesgrupper inn i skolen.
Et annet virkemiddel i arbeidet for en mer åpen skole vil
være å trekke nye yrkesgrupper og voksne med ulik
yrkeserfaring inn i skolen, bl.a. som ledd i en videreutvikling
av lærerrollen. Forsøksvirksomhet pågår. Utdannings-
og forskningsdepartementet vil ellers gjennom tilskudd til permisjonsordninger
bidra til at lærere kan hospitere i det lokale arbeids-
og næringsliv.
– Bred gjennomgang av det 13-årige
opplæringsløpet. Regjeringen oppnevnte høsten
2001 et utvalg (Kvalitetsutvalget) som har fått i oppdrag å vurdere struktur,
innhold og organisering i hele grunnopplæringen. Utvalget
skal foreslå strategier og tiltak som på kort
og lang sikt kan bidra til en samlet grunnopplæring i norsk
skole, innrettet mot den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets fremtidige kompetansebehov.
Hovedinnstillingen skal foreligge i april 2003.
– Styrket utdannings- og yrkesveiledning.
Utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang prosjektet
"Delt rådgivningstjeneste" (2001-2003) som skal prøve
ut nye modeller for organiseringen av rådgivningstjenesten,
med formål å styrke utdannings- og yrkesveiledningen
i ungdomsskolen og videregående opplæring.
– Det fysiske skolemiljøet.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) fremmet forslag om
et eget kapittel om skolemiljøet i opplæringsloven,
som bl.a. innebærer presiseringer av innholdet i kravene til
det fysiske skolemiljøet inne og ute, en lovfesting av
prinsippet om universell utforming ved nybygg og påbygg
og forbedrede prosessuelle muligheter med klagerett for elever og
foreldre.
– Opprustning av skolebygg. I
statsbudsjettet for 2002 er det vedtatt at staten skal bidra til
en ekstra satsing årene 2002-2009 for å ruste
opp skolebygg i grunnskolen og videregående opplæring.
Ordningen skal gjøre det mulig for kommunesektoren å ta opp
rentefrie lån på 15 mrd. kroner til nybygg og utbedring
av eksisterende skoleanlegg. Dessuten iverksetter Regjeringen fra
2002 en rådgivningstjeneste for utvikling av skoleanlegg.
– Skolebibliotek. I prosjektet
"Skolebibliotek som læringssenter 2003-2006" vil det bli
utarbeidet standarder/normer for skolebibliotek.
– Sikrere skolevei. Utdannings-
og forskningsdepartementet deltar sammen med flere departement og instanser
i arbeidet med å utvikle tiltak for å gjøre skoleveien
sikrere. Blant virkemidlene kan nevnes trafikkopplæring
og kampanjer/informasjonsmateriell, fysisk atskillelse
av gående og kjørende trafikk, veibelysning, sikrere
krysningssteder og fjerning av sikthindre, fartsreduserende tiltak, skolepatruljer
mv. Samarbeidet om disse tiltakene vil fortsette.
– Samarbeid med foreldrene. Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng.
Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for
et treårig utviklingsprosjekt som har til hensikt å bidra
til større foreldremedvirkning i grunnskolen (avsluttes
sommeren 2002). FUG skal også iverksette tiltak som kan
bidra til i større grad enn i dag å inkludere foreldre
fra språklige minoriteter i hjem-skolesamarbeidet. Samarbeidet
mellom hjem og skole er langt mindre omfattende i videregående
opplæring enn i grunnskolen. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker
derfor å iverksette et prosjekt i løpet av 2002
med siktemål å styrke samarbeidet mellom skole
og hjem i hele grunnopplæringen, spesielt på videregående
nivå.
– Elevenes medvirkning. De nye
bestemmelsene som nylig ble foreslått i opplæringsloven
vil styrke elevenes innflytelse og involvering i spørsmål
som gjelder både det psykososiale miljøet og det fysiske
miljøet i skolen (omtalt nærmere foran). Regjeringen
vil oppfordre den enkelte skole og lærer til å legge
forholdene praktisk til rette for aktiv elevmedvirkning.
– Skolefritidsordningen. Som grunnlag
for videreutvikling av ordningen har Utdannings- og forskningsdepartementet
blant annet gitt Læringssenteret i oppdrag å få foretatt
en evaluering av organisering og innhold i SFO. Evalueringen ble lagt
frem i mai 2002, og viser gjennomgående gode resultater.
Dessuten foregår det et forsøk i 20 kommuner med
rammefinansiering av det øremerkede tilskuddet til SFO.
Regjeringen vil senere vurdere om det skal iverksettes endringer
i forbindelse med skolefritidsordningen.
Regjeringen ser det som viktig at politikken
rettet mot barn og ungdom har samme mål og kvaliteter som kultur-
og mediepolitikken for befolkningen for øvrig. Kulturen
skal utfordre og berike livet, og gi grunnlag for kreativitet, nyskaping,
bedre kommunikasjon og forståelse. Kultur- og mediepolitikken
skal være inkluderende, fremme mangfold og stimulere til
engasjement og verdibevissthet.
Det er viktig at barn og unge har innflytelse
på utformingen av innsatsen og aktivitetene. Vi må ta
vare på barns og unges egne ideer og engasjement. Barn
og ungdom må få prøve ut et bredt felt
av aktiviteter og opplevelser, både fordi det har egenverdi
og fordi de kvalifiserer seg til medansvar og deltakelse i samfunnet.
En offensiv kultur- og mediepolitikk er et nødvendig korrektiv
og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, og
den motvirker ensretting, intoleranse og kunnskapsløshet.
Undersøkelser tyder på at
det som gir den beste sikkerheten for den kulturpolitiske satsingen
rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren
som har ansvaret for kulturområdet for øvrig.
Mulighetene til å delta i kulturelle
aktiviteter og organisasjoner, til å oppleve og bidra til
kunst og kultur av god kvalitet, må inngå i en
samlet barne- og ungdomspolitikk og forankres i det offentlige planarbeidet på alle
nivå. Det må legges til rette for at barn og ungdom
med særskilte behov sikres likeverdige muligheter til deltakelse.
Regjeringen ser det som viktig at innsatsen
rettet mot barn og ungdom på kultur- og medieområdet
styrkes og videreutvikles. De frivillige organisasjonene er viktige og
skal sikres bedre rammevilkår og et enklere regelverk.
Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere
tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
Regjeringen ser det som viktig å stimulere
til mangfold og bredde i organisasjonslivet, gode økonomiske rammebetingelser
for organisasjonens arbeid og et enklere regelverk for offentlig
støtte.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for en politikk som stimulerer til et størst
mulig mangfold av aktivitet i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,
et mangfold som speiler barns og unges interesser og engasjement
til enhver tid. Politikken må tilrettelegge for dette.
Statlige ambisjoner må også underordnes dette,
selv om en også må bidra til stimuleringsmidler på viktige
satsingsområder.
Barne- og ungdomsorganisasjonene må gis
rammevilkår som gjør dem i stand til å drive
en virksomhet basert på organisasjonens ideologi og formål. Regjeringen
sier i Sem-erklæringen at støtten skal styrkes.
Dette skal følges opp.
I meldingen drøftes innsats rettet
mot barn og ungdom innenfor kultur- og mediepolitikken. Barn og
ungdom er aktive brukere, skapere og utøvere på kultur-
og medieområdet, og det er av betydning at det tilrettelegges
for likeverdige muligheter for deltakelse og aktivitet. Både
sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å stimulere
til dette. Deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoner og idretten omtales særskilt. Videre
drøftes utfordringer knyttet til medieutviklingen, og særlig Internett.
Innen områdene kultur og medier har
Regjeringen fremmet følgende tiltak:
– Stortingsmelding
om kulturpolitikken. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med
en ny kulturmelding som vil bli fremmet for Stortinget i 2003. Barn
og unge vil være et tema i meldingen.
– Kulturinstitusjoner. Kulturinstitusjoner
med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere
tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
– Deltakelse og innflytelse. Regjeringen
ser det som viktig at barn og ungdom får økte
muligheter for å delta i utforming og styring av tilbud
og aktiviteter på kultur- og medieområdet.
– Statlig støtte til
frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Den statlige støtten
til barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid vil bli styrket.
– Forenkling av regelverk. Regjeringen
vil høsten 2002 presentere forslag til forenkling av regelverket
for tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes
sentrale virksomhet.
– Evaluering. Det skal gjennomføres
en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene rettet mot
barne- og ungdomsorganisasjonene.
– Forskning. Regjeringen vil stimulere
til fortsatt forskning om barne- og ungdomsorganisasjonenes virke
og samfunnsmessige funksjon generelt.
– Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt. Frifond-ordningen vil bli styrket og videreført.
Det skal også gjennomføres en forskningsmessig
evaluering av ordningen.
– Satsing på barne- og
ungdomsidrett. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år)
utgjør de viktigste målgruppene for statlig idrettspolitikk.
– Støtte til lokale idrettslag.
Regjeringen vil styrke og evaluere tilskuddsordningen til lokale idrettslags
arbeid for barn og ungdom.
– Holdningsskapende arbeid innen
idretten. Holdningsskapende informasjon om idrettens grunnverdier
og informasjon og kunnskapsspredning om følgene av dopingmisbruk
vil bli videreført.
– Redusere det kommersielle presset.
De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene vil bli invitert til
en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere
det kommersielle presset. Det vil også bli tatt opp hvordan
lokale lag og foreninger kan unngå at barn og ungdom faller
utenfor deres virksomhet av økonomiske eller andre årsaker.
– Friluftsliv. Stortingsmeldingen
om friluftsliv som ble behandlet av Stortinget våren 2002
vil bli fulgt opp. Meldingen legger vekt på å fremme
et romslig og miljøvennlig friluftsliv som grunnlag for
god helse, livskvalitet og en bærekraftig utvikling. Barn
og unge er hovedmålgruppe.
– Kunst- og kulturaktiviteter.
Formidling av kunst og kultur til barn og unge vil få økt
fokus, blant annet gjennom skolen. Grupper som har behov for ekstra hjelp
og tilrettelegging for å kunne ta del i kulturlivet på samme
måte som andre, vil få særskilt oppmerksomhet
(bl.a. funksjonshemmede barn og unge). Kulturtilbudet for barn og
unge med urbefolkningsbakgrunn samt nasjonal og etnisk minoritetsbakgrunn
skal ivaretaes.
– Den kulturelle skolesekken.
Bevilgninger til formidling av kunst- og kulturtilbud for barn og
unge gjennom Den kulturelle skolesekken vil bli økt.
– Dåps-, tros- og livsynsopplæring.
Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en melding om dåpsopplæring
i Den norske kirke som vil bli fremmet for Stortinget høsten
2002. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen,
og tilsvarende tilskudd vil bli gitt til andre tros- og livssynssamfunn.
– Filmtilbudet. Regjeringen vil
opprettholde satsingen på barne- og ungdomsfilm.
– Forskning om nettvaner. Det
vil bli stimulert til forskning om barns og unges nettvaner. Dette
er ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld.
nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste.
– IKT. Det vil bli satt fokus
på mulighetene for å gjøre bruk av IKT
til å skape nye arenaer for deltakelse, innflytelse, meningsutvikling
og meningsutveksling. Regjeringen vil stimulere til utvikling av
IKT-basert læring både innen rammen av tradisjonelle
undervisningsinstitusjoner og på ikke-formelle arenaer.
Tilgangen til PC og Internett på skoler og i bibliotek
vil bli økt.
– Oppfølging av tiltaksplanen
"Barn, unge og Internett". Planen vektlegger sikker bruk av Internett
i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom
berørte departementer og bransjeorganisasjoner. De viktigste
tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette
et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en
foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett-
og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester
rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak
for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget
om barn, unge og Internett.
– Elektroniske spill. Regjeringen
vil aktivt delta i internasjonalt samarbeid for å utvikle
felles kriterier/godkjenningsordninger for elektroniske
spill. I denne sammenheng er det viktig både å se
på oppdatering av eksisterende lovverk og å utvikle samarbeidet
med databransjen og forhandlerne av elektroniske spill.
– Markedsføring rettet
mot barn og unge på Internett. Området barn, unge
og Internett skal fortsatt være prioritert i Forbrukerombudets
tilsyn med markedsføringsloven.
– Reklame rettet mot barn. Regjeringen
vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket, herunder vurdere
forbud om direkte markedsføring mot barn og unge.
Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av utfordringer
knyttet til helse og sosiale forhold. På det helse- og
sosialpolitiske området ser Regjeringen en rekke utfordringer
i årene som kommer. Dette gjelder livsstil og problemstillinger
knyttet til å ta ansvar for egen helse, det gjelder utviklingen
i folkehelsa, bedre samarbeid mellom etater og institusjoner som
arbeider innen helse- og sosialsektoren inkludert samarbeid med
frivillig sektor. Videreutvikling av tiltak og tjenester for utsatte
grupper er en særlig utfordring.
Det er sikre holdepunkter for å hevde
at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en uheldig
retning. Undersøkelser viser at mange barn og unge utvikler
en helseskadelig livsstil gjennom uheldige kostvaner, inaktivitet,
risikoatferd og bruk av tobakk og andre rusmidler. Et resultat av
dette er økt risiko for sykelighet. Vi har alle et ansvar
for eget liv og helse. Grunnlaget for en god helse legges i barne-
og ungdomsårene. Derfor blir arbeidet for å fremme
en positiv livsstil som fremmer god helse en viktig utfordring. Råd
og veiledning til barn og unge om hvordan de selv kan ta vare på helsen
sin er i denne sammenhengen sentralt.
Folkehelsearbeidet står sentralt i
Regjeringens helsepolitikk. Forebygging kan bidra til å redusere
forekomsten av sykdom og helseproblemer og spare mange for lidelser,
samtidig som samfunnet kan spare store utgifter. For å sikre
et godt folkehelsearbeid på barne- og ungdomsområdet
er det av særlig betydning med brukermedvirkning, både
fra barn, ungdom og foreldre. For å bidra til best mulig
helse og sosiale forhold for barn og unge, er det viktig at voksenrollen
styrkes og at foreldres ressurser og kompetanse til å være
gode foreldre blir underbygget.
Å styrke barns og ungdoms oppvekst-
og levekår innebærer helsefremmende og forebyggende,
kurativt og rehabiliterende arbeid innenfor mange etaters og sektorers
arbeidsfelt. Effekten av dette arbeidet vil styrkes dersom tjenestene
og sektorene i større grad samarbeider om å utforme
og iverksette tiltakene. Utfordringen knyttet til samarbeidet ligger
både mellom etater og tjenester i kommune, mellom kommune- og
spesialisthelsetjenestene og mellom offentlig og frivillig sektor.
Selv om barne- og ungdomsbefolkningen i Norge stort sett har god
helse, sliter også mange med problemer og plager. En del
barn og unge har varige helseproblemer eller funksjonshemminger
som påvirker hverdagen deres slik at de ikke kan delta
i lek og fritidsaktiviteter. Mye tyder også på at
det er en økning i forekomst av psykiske plager og lidelser
blant barn og unge, der psykososiale forhold er risikofaktorer.
Regjeringen ønsker derfor å sette fokus på tiltak som
kan fremme barns og unges helse og vil samtidig fortsette innsatsen
for å bedre behandlings- og hjelpetilbud til dem som har
fått helseproblemer og utviklet sykdom, enten den er psykisk
eller somatisk.
Innen områdene helse og sosiale forhold
fremmer Regjeringen følgende tiltak:
– Folkehelsearbeid.
Helsedepartementet vil innen utgangen av 2002 legge frem en stortingsmelding med
mål og strategier for en nasjonal folkehelsepolitikk i
det neste tiåret. Barns og unges situasjon vil bli fokusert.
– Helhetlig helsestasjonstjeneste.
Det er et mål å utvikle en helhetlig helsestasjonstjeneste
som favner graviditet, barndom og ungdomstid, der svangerskapsomsorgen,
helsestasjon 0-6 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon
for ungdom inngår. En felles forskrift for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er under arbeid med planlagt ikrafttredelse
1. januar 2003. Det vil bli lagt vekt på å styrke
arbeidet overfor barn og ungdom med psykososiale problemer og psykiske
lidelser, samt å fremme gode kostvaner, økt fysisk
aktivitet, forebygging av røyking og alkohol- og øvrig
rusbruk.
– Økt bemanning. Som
ledd i "Opptrappingsplan for psykisk helse" skal bemanningen i helsestasjoner og
skolehelsetjeneste økes med om lag 800 årsverk,
og psykososiale tjenester, kultur- og fritidstiltak i kommunene
skal styrkes med 260 årsverk.
– Psykisk helsevern for barn og
unge. "Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006" skal bidra
til at det psykiske helsearbeid styrkes betydelig i perioden. Innsats
rettet mot barn og ungdom står sentralt. Behandlingstilbudet
til barn og ungdom skal bygges ut med 205 flere døgnplasser
til unge, 265 flere dagplasser for barn og unge og 400 flere fagpersoner
til poliklinisk virksomhet.
– Kompetanseheving. Utdanningstiltak
i psykisk helsevern for barn og unge skal økes med 50 mill. kroner
i planperioden.
– Samlet strategi for psykisk
helse. Regjeringen vil utarbeide en samlet strategi for å bedre
barns og unges psykiske helse i løpet av 2002. Det forebyggende
aspekt vil være viktig i denne strategien.
– Behandling av spiseforstyrrelser.
Behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser skal styrkes.
Det skal etableres spesialiserte behandlingstilbud i hver helseregion,
og samtlige poliklinikker innen psykisk helsevern skal ha kompetanse
i behandling av spiseforstyrrelser.
– Kunnskapsspredning om spiseforstyrrelser. Kompetansen
om spiseforstyrrelser skal styrkes i helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Nytt undervisningsmateriell til bruk i skolene skal utarbeides. Barne-
og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
finansierer utviklingen av et internettbasert undervisningsopplegg
som skal bidra til å bevisstgjøre barn og unge
på media og reklamens bruk av virkemidler og metoder. Ungdom
er trukket aktivt med i utformingen av internettsidene, som er rettet
mot elever i grunnskole og videregående opplæring.
– Handlingsplan mot uønskede
svangerskap og abort. Regjeringen vil videreføre og styrke
arbeidet for å hindre uønskede svangerskap og
abort gjennom handlingsplanen. I dette arbeidet forutsettes det
at både helse- og sosialtjenesten, skoleverket og frivillige
organisasjoner samarbeider.
– Abortforebyggende tiltak. Unge
kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få tilgang
til gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskede
svangerskap og abort blant kvinner i tenårene. (Gjelder
fra 1. januar 2003.) I sammenheng med tildelingen skal det gis informasjon
og tilbud om samtale som formidler ansvarlige holdninger i forhold
til seksualitet.
– Seksuelt overførbare
sykdommer. Helsefremmende og forebyggende innsats om seksuelt overførbare
sykdommer rettet mot ungdom og unge voksne skal styrkes. Planen
"Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare
sykdommer" ble lagt frem i november 2001. Det er avsatt øremerkede
midler over Helsedepartementets budsjett til oppfølging
av denne strategiplanen. Forebygging av hiv og seksuelt overførbare
infeksjoner blant ungdom skal intensiveres, og arbeidet skal skje
i samarbeid med de unge.
– Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Regjeringen vil videreføre og forsterke arbeidet mot tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Konkrete tiltaksplaner for disse
arbeidsfeltene er presentert våren 2002.
– Skader og ulykker i trafikken.
Arbeidet med trafikksikring skal fortsette. Dette gjelder blant annet
forsvarlig sikring av barn i bil og sikring av trygge skoleveier.
Det er fortsatt et særlig potensial for forebygging av
sykkelskader blant barn og unge. Regjeringen har også tatt
initiativ til et samarbeid med berørte parter for å forebygge trafikkulykker
med russebiler.
– Trygge lokalsamfunn. Nærmere
50 kommuner i Norge arbeider systematisk, tverrsektorielt og langsiktig
med ulykkes- og skadeforebygging innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn.
Arbeidet skal fortsette med sikte på å få flere
kommuner godkjent som Trygge lokalsamfunn.
– Røyking. Arbeid for å hindre
at barn og unge begynner å røyke skal videreføres,
spesielt gjennom prosjektene "VærRøykfri" og "Røyksignaler". "VærRøykfri"
er et prosjekt rettet mot ungdomsskoleelever med mål å forhindre
røykestart. Røyksignaler er et samarbeidsprosjekt
mellom Sosial- og helsedirektoratet og Den Norske Kreftforening.
Målsettingen for prosjektet er å redusere antall
røykere i alderen 16-19 år.
– Røykfrie restauranter.
Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag om
at alle restauranter og spisesteder skal gjøres røykfrie.
– Kosthold. Som ledd i arbeidet
med å sikre et sunt kosthold vil Regjeringen stimulere
til å sikre minimum 20 minutters matpause til alle elever
og fullt voksentilsyn under matpausen til elevene i 1.-4. klasse,
samt at det opprettes et daglig mattilbud ved ungdomsskoler og videregående
skoler. Ordningen med støtte ved etablering og drift av
skolekantiner og støtte til skolemelk og frukt og grøntabonnement
skal videreføres.
– Tannhelse. Tannhelsen hos småbarn
er blitt dårligere de senere år. Det vil bli foreslått
tiltak for å snu den negative utviklingen av småbarns
tannhelse.
– Arbeid mot seksuelle overgrep
og utnytting. Regjeringen legger vekt på å utvikle
stabile og tverrfaglige fagmiljøer i alle landsdeler. To
veiledere om arbeid mot seksuelle overgrep vil bli ferdigstilt i
2002. To større forsknings- og utviklingsprosjekter er
også under gjennomføring. En egen gruppe med representanter
for politikere og fagfolk arbeider med oppfølging av tiltak
for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep og utnytting.
– Internasjonalt arbeid mot seksuell
utnytting. Norge skal fortsatt delta aktivt i internasjonale miljø for å bekjempe
seksuell utnytting av barn. Norge deltar i oppfølgingen
av en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om salg av barn,
barneprostitusjon og barnepornografi. Norge er også aktive
i samarbeidet som er etablert mellom landene i Østersjø-området
for å bekjempe seksuell utnytting av barn og unge. Informasjons-
og kompetanseoverføringsprosjektet på Internett
(IT-huset) mot seksuell utnyttelse av barn i regionen skal videreføres.
– Barne- og ungdomsvernet. Regjeringen
har lagt frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet,
St.meld. nr. 40 (2001-2002). De samlede satsinger og tiltak som
gjelder utsatte barne- og ungdomsgrupper omtales i denne meldingen.
I meldingen drøftes ungdomsetablering
på arbeids- og boligmarkedet. Betydningen av en god oppfølging fra
samfunnets side overfor ungdom som rammes av arbeidsledighet er
et sentralt tema. Videre drøftes utfordringer ungdom står
overfor når de skal kjøpe sin første
bolig, og innsatsen rettet inn mot ungdoms etablering på boligmarkedet.
Vedrørende arbeid og bolig fremmer
Regjeringen følgende tiltak:
– Aktiv
formidlingsbistand. Regjeringen vil videreføre Aetats aktive
formidlingsbistand for å hindre at ungdom blir gående
ledige over lengre perioder. Ungdom med spesielt store bistandsbehov
skal prioriteres. Tiltakene skal i størst mulig grad tilpasses
den enkeltes problemer og behov for oppbygging av kompetanse.
– Styrket individuell oppfølging
og tilrettelegging. Slik oppfølging er ressurskrevende,
men samtidig helt sentral for å lykkes i arbeidet med ungdom som
har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet.
– Ungdomsgarantien vil bli videreført.
Regjeringen ser det som viktig at de yngste ungdommene raskt fanges
opp og ikke blir gående uten tilbud om arbeid eller skolegang.
– Tverretatlig samarbeid. For å sikre
gode og tilfredsstillende tilbud til ungdom som av ulike årsaker
trenger oppfølging i forhold til arbeidsmarkedet, skal
rutinene for tverretatlig samarbeid videreutvikles. Det er særlig
viktig med egnede tilbud til langtidsledige, unge med innvandrerbakgrunn
og funksjonshemmet ungdom som har problemer i forhold til arbeidslivet.
– Boligtiltak i de største
byene. Regjeringen vil gjennomføre boligtiltak for vanskeligstilte
barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere
i de største byene.
– Bostøtte. Regelverket
for bostøtten skal gjennomgås med sikte på målrettede
forbedringer, blant annet for barnefamilier.
– Husbankens regelverk. Regjeringen
vil gå gjennom Husbankens regelverk med sikte på at
banken i større grad skal bidra til bygging av boliger
for vanskeligstilte.
– Låneordninger for førstegangsetablerere.
Regjeringen vil gå inn for en omlegging av Husbanken for i
større grad å rette låneordningene inn
mot førstegangsetablerere. Husbanken må kunne
gi lånefinansiering til kjøp av brukt bolig og
sørge for rimelig toppfinansiering for unge som etablerer
seg, og vil derfor videreutvikle dagens låneordninger for denne
målgruppen. Husbankens to låneordninger til unge
og vanskeligstilte vil bli slått sammen til et nytt "startlån".
Dette lånetilbudet skal være godt, enkelt og rimelig.
Lånet skal være et begrenset tilbud til vanskeligstilte
og ungdom som trenger offentlig støtte ved boligetablering.
– Uteleieboliger. Det legges opp
til at det offentlige og private utbyggere skal samarbeide om rimelige utleieboliger.
– Vanskeligstilte på boligmarkedet.
Innsatsen for bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte
skal prioriteres. Regjeringen vil vurdere tiltak for å skaffe
flere boligløsninger med tilknyttede tjenester til disse
gruppene. Barnefamilier skal generelt ikke bo på hospits.
– Stortingsmelding om boligpolitikk.
Regjeringen vil med utgangspunkt i Boligutvalgets innstilling i løpet
av 2003 legge fram en stortingsmelding om boligpolitikken for de
neste årene.
I Sem-erklæringen slås det
fast at Samarbeidsregjeringen vil styrke regionalpolitikken for
er å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn
over hele landet. Satsing på barns og unges oppvekstvilkår
er en avgjørende faktor for å sikre bosettingen.
Uten barn tømmes distriktene. En god barne- og ungdomstid
kan gi ungdom ønske om å bli værende
eller flytte tilbake til hjemkommunen.
For Regjeringen er det et mål å demme
opp for en utvikling der Oslo-regionen fortsetter å vokse
langt raskere enn - og på bekostning av - resten av landet. Regjeringen
vil bidra til å videreutvikle vekstkraftige regioner i
alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Bosettingsmål for de neste tyve årene er en mer
balansert utvikling, der alle landsdeler har befolkningsvekst (jf.
distrikts- og regionalpolitisk redegjørelse 2002).
Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte
skal ha reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Mange
unge med høyere utdanning som ønsker å bosette
seg i distriktene, finner i dag ikke attraktive jobbmuligheter.
Samtidig er mange småsamfunn avhengige av at nye unge ønsker å bosette
seg der for å kunne overleve på sikt. At ungdom
velger å etablere seg i distriktene, er avgjørende
for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn
over hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen
fortsette satsingen på unge i distrikts- og regionalpolitikken.
Den statlige innsatsen rettet mot ungdom i distriktene varierer
fra integrering i den generelle distrikts- og regionalpolitikken
til særskilte satsinger rettet mot ungdom.
Regjeringen redegjør i meldingen for
tiltak iverksatt av de ulike departementene innenfor felter som
distriktspolitikk, næringspolitikk, utdanning m.v.
Staten har gjennom flere år tatt et
spesielt ansvar for å styrke oppvekst- og levekårene
for barn og ungdom i større bysamfunn. Viktige satsinger
er blant annet Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning "Ungdomstiltak
i større bysamfunn", Kultur- og kirkedepartementets satsing
på idrett i storby og "Handlingsprogrammet for Oslo indre øst",
som er et samarbeid mellom stat og kommune. Videre har staten gjennom
en årrekke bidratt med betydelige midler til bolig- og
byfornyelse i de tre største byene. Dette har ført
til opprustning av mange boligområder med trygge og gode
lekeplasser, gårdsrom, parker og uterom.
Regjeringen fremmet våren 2002 St.meld.
nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, der
det trekkes opp prinsipper for god fysisk utforming av bystrukturer
og lokalområder. Målene er blant annet å legge
til rette for trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder
med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen
og bystrukturer som stimulerer til helsefremmende livsstil. Utformingen
av byer og lokalsamfunn med felles byrom, grønnstrukturer,
idrettsanlegg og miljøvennlige transportformer, har stor
betydning for barn og unges mulighet til lek, fysisk aktivitet og helsefremmende
oppvekstmiljø.
Meldingen gir en presentasjon og gjennomgang
av innsatsen rettet mot ungdom i distriktene og i større bysamfunn.
Målet er blant annet å stimulere til likeverdige
oppvekstvilkår og positive ungdomsmiljø over hele
landet. Frivillig engasjement og innsats fra ungdom selv er viktig
for å sikre dette.
I meldingen gis en presentasjon av utviklingen
av bosettingsmønstret de senere år, og betydningen
av å satse på ungdom for å bevare hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Videre drøftes de særlige
utfordringer de større byene står overfor i arbeidet
med å sikre ungdom gode oppvekst- og levekår.
Når det gjelder ungdomssatsing i distriktene
og i større byer, fremmer Regjeringen følgende
tiltak:
– Fortsatt
satsing på ungdom i distrikts- og regionalpolitikken. Potensielle
nyskapere vil være hovedmålgruppen for de selektive
næringsrettede virkemidlene. Den næringsrettede
ungdomssatsingen er i hovedsak rettet mot å gi ungdom jobbmuligheter i
distriktene, samt å legge til rette for at unge kan etablere
egen næringsvirksomhet. Tilrettelegging for entreprenørskap,
nyskaping og innovasjon vil stå sentralt. Regjeringen legger
særlig vekt på å øke evnen og
viljen til nyskaping blant unge jenter og gutter gjennom å gi
skoleelever praktisk kunnskap om bedriftsetablering og gjennom å stimulere aktive
og kreative ungdomsmiljø i distriktene.
– Ungt Entreprenørskap.
Flere departement har gått sammen om å gi Ungt
Entreprenørskap et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle
entreprenørskap og ungdomsbedrifter både i grunnskole
og videregående opplæring og ved høgskolene.
Langt flere elever og studenter skal i tiden som kommer få tilbud
om å utvikle ferdigheter i det å etablere en bedrift.
– Rekruttering av ungdom til landbruket.
Landbruksdepartementet har innenfor sin satsing på likestilling
og rekruttering tiltak som rettes mot ungdom. Midlene rettes mot
områder med utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting,
demografisk utvikling m.m. Satsingen skal fremme mobilisering av
bygdefolk og legge til rette for næringsutvikling.
– Positive ungdomsmiljø.
Barne- og familiedepartementet sin tilskuddsordning til ungdomssatsing
i distriktene videreføres. Utfordringene fremover er fortsatt å styrke
kultur- og fritidstilbudet for og med ungdom i små lokalsamfunn,
for å bidra til kreative og stimulerende ungdomsmiljø der
ungdom trives og kan bruke sine ressurser i lokalsamfunnet.
– Økte muligheter til
deltakelse og innflytelse lokalt. Kommunene oppfordres til å stimulere
til positive opplevelser for barn og ungdom og et godt oppvekstmiljø,
blant annet gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter
for deltakelse og innflytelse lokalt. At ungdom får innflytelse
kan ha betydning for om de ser for seg en fremtid lokalt, og ønsker å etablere
seg i kommunen.
– Stortingsmelding om storbyene.
Regjeringen vil tidlig i 2003 legge frem en stortingsmelding som tar
opp de spesielle utfordringene de største byene står
overfor, blant annet integrering, fattigdomsproblemer og oppvekstvilkår
for barn og ungdom. Regjeringen vil føre en aktiv og positiv
storbypolitikk, som legger til rette for gode oppvekstvilkår for
barn og ungdom.
– Økt kunnskapsinnhenting.
Det vil bli stimulert til økt kunnskapsinnhenting slik
at svakheter i oppvekstmiljøet og store forskjeller i levekår
og oppvekstbetingelser kan motvirkes.
– Koordinering og samordning av
statlig innsats. Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ
til koordinering og samordning av innsatsen overfor barn og ungdom
i større bysamfunn, blant annet gjennom etablering av en
tverrdepartemental arbeidsgruppe på området.
– Tilskuddsordning
rettet mot ungdom i større bysamfunn. Barne- og familiedepartementet
sin tilskuddsordning "Ungdomstiltak i større bysamfunn"
videreføres. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn står
overfor spesielle utfordringer, og tiltak og prosjekt som fremmer
integrering skal vektlegges. Spesialsatsingen på de utvalgte
bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim vil fortsette. Utsatt ungdom
vil ha prioritet innenfor storbyordningen, og innsatsen skal i større
grad rettes inn mot byer og områder som har størst
behov og hvor levekårsulempene er størst. Det
vil òg bli stimulert til samarbeid mellom storbyene og
omlandskommunene for å løse felles utfordringer
på ungdomsområdet.
– Økt satsing på idrett
i de større byene. Dette skal blant annet skje gjennom
ekstra midler til bygging av idrettsanlegg i noen større
byer samt videreføring av storbyprosjektet på aktivitetsområdet.
Målgruppen er barn og ungdom (6-19 år), barn og
ungdom med problematferd og etniske minoriteter.
– Handlingsprogrammet Oslo indre øst.
Handlingsprogrammet Oslo indre øst er statens og Oslo kommunes
felles satsing for å bedre levekårene i Oslo indre øst
i løpet av en tiårsperiode. Bevilgningen er på 100
mill. kroner årlig; 50 fra staten og 50 fra kommunen. I
hele perioden har over halvparten av midlene blitt benyttet til å styrke
oppvekstvilkårene for barn og ungdom. Programmet skal etter
avtalen avsluttes i 2006, og det er satt i gang arbeid med å sikre
erfaringene til en sluttrapport. Det er laget en langsiktig plan
for rapportering og evaluering som gjøre det mulig å drøfte
hvilke levekårseffekter programmet har hatt.
I meldingen drøftes betydningen av økt
internasjonal kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet
- både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i
ulike land. Ny kommunikasjonsteknologi, økende mobilitet,
stadig flere grenseoverskridende beslutninger og tettere samarbeid
over landegrensene gjør at vi må forholde oss
mer aktivt enn tidligere til internasjonale og globale problemstillinger.
De samfunnsmessige problemstillingene som skal løses vil være
av en slik karakter at det ofte er nødvendig å trekke
inn kunnskap og kompetanse hentet fra andre land og kulturkretser.
Selv om vår egen nasjonale referanseramme fortsatt er viktig,
vil den alene ikke være tilstrekkelig for å forstå og
finne løsningen på mange spørsmål.
Kunnskap og innsikt som ungdom får
gjennom internasjonalt samarbeid utfordrer til bevissthet og kritisk vurdering
av egen kultur og verdisett. Den nye mediesituasjonen representerer
også en endret situasjon der påvirkningen utenfra
forsterkes. Internasjonaliseringen representerer derfor også en
utfordring i forhold til å bevare positive verdier det
norske samfunnet bygger på. Språk er viktig for
et lands identitet og fellesskapsfølelse, og de store endringene
i kommunikasjonsformer, også språklig, representerer
en utfordring for Norge i fremtiden. Også Norges befolkningsgrunnlag og
geografiske og politiske plassering stiller oss overfor spesielle
utfordringer i forhold til å være aktive deltakere
i internasjonalt arbeid.
Når det gjelder internasjonal kontakt
og samarbeid, foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– Ungdoms
muligheter til internasjonal deltakelse og engasjement. Regjeringen
vil videreføre støtten til frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoners internasjonale samarbeid. Det er også viktig å stimulere norske
organisasjoner til å avholde konferanser, seminarer og
andre internasjonale arrangementer i Norge.
– Nordisk samarbeid. Det nordiske
ungdomssamarbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid
om utveksling mellom elever i grunnskole og videregående
opplæring, tilskudd til nordiske samarbeidsprosjekter og
støtte til de frivillige organisasjonene samarbeid. Etter
Regjeringens vurdering er det viktig å stimulere til ungdomssamarbeid
som fremmer kontakt og styrker felles språk- og kulturarv
i Norden.
– Deltakelse i det ungdoms- og
utdanningspolitiske samarbeidet med EU. Gjennom utvekslingsavtaler både
innenfor utdanning, opplæring og ungdomsutveksling har
norsk ungdom mulighet til å få internasjonal erfaring.
Samtidig gir disse avtalene norske læresteder og lokalsamfunn
mulighet til å få impulser utenfra ved at utenlandsk
ungdom deltar i programmene i Norge. Regjeringen vil fortsatt stimulere
til et aktivt samarbeid med EU på disse områdene.
– Barnepolitisk samarbeid i Østersjøregionen. Regjeringen
vil videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, både
gjennom bi- og multilaterale avtaler. Norge har, sammen med Sverige,
vært pådrivere for å utvikle et samarbeid
mot seksuell utnyttelse av barn i regionen. Det regionale IKT-nettverket
knyttet til dette arbeidet skal styrkes. Norge vil delta aktivt
i en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet
som fokuserer på tiltak for utsatte barne- og ungdomsgrupper
i regionen. Det er et viktig mål å trekke Russland
aktivt med i dette arbeidet.
– Samarbeid i Barentsregionen.
Regjeringen vil fortsatt støtte det regionale samarbeidet
i Barentsregionen. Det er viktig at dette samarbeidet utformes av
barne- og ungdomsorganisasjoner i regionen og tar utgangspunkt i
lokale initiativ og engasjement. I en ungdomspolitisk ramme er det
også viktig å fokusere på urbefolkningenes
situasjon og sikring av en bærekraftig utvikling i regionen.
Barne- og familiedepartementet har satt av 1 million kroner årlig
i tre år fra 2001 til flernasjonalt samarbeid i Barentsregionen.
Barentsregionens Ungdomsforum vil utarbeide forslag til et eget
ungdomsprogram for regionen.
– Samarbeid med Europarådet.
Det ungdomspolitiske samarbeidet i Europarådet har lange
tradisjoner. En ungdomsministerkonferanse i Hellas i oktober 2002
vil trekke opp retningslinjer og nye prioriteringer for det ungdomspolitiske
samarbeidet i regi av Europarådet. Norge vil delta aktivt
i utforming og oppfølging av dette samarbeidet.
– Samarbeid gjennom FN og andre
internasjonale fora. Arbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom
samarbeid om oppfølging av FNs barnekonvensjon og slutterklæringen
fra FN sin Spesialsesjon om barn 2002.
– Ungdomsprogram under Fredskorpsets
ledelse. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere
et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse - det såkalte
FK Ung. Dette programmet vil støtte opp om de mange ungdomsutvekslingsprogrammene
som drives av en rekke frivillige organisasjoner.
– Ungdomspanel. Regjeringen har
etablert et ungdomspanel med fem representanter utvalgt av ungdommenes
egne organisasjoner. Panelet skal kritisk vurdere Regjeringens utviklingspolitikk
og gi sine synspunkter og kommentarer til den.
– Videreutvikling av samarbeidet
mellom myndighetene. I tillegg til utveksling, ungdomsdeltakelse
og frivillig samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjonene,
er det også viktig å utvikle det internasjonale
samarbeidet mellom myndighetene som arbeider på det barne-
og ungdomspolitiske området. Gjensidig utveksling av metoder
og erfaringer fra barne- og ungdomsarbeidet, samt kunnskap om barns
og ungdoms situasjon, vil være nyttige bidrag til utvikling
av den nasjonale barne- og ungdomspolitikken. Norge vil aktivt delta
i internasjonalt arbeid på disse områdene.
Arbeidet og innsatsen som presenteres i meldingen
er allerede finansiert over de enkelte departementene sine ordinære
budsjetter. Det er imidlertid behov for økte midler for å styrke
og videreutvikle arbeidet på barne- og ungdomsområdet.
Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige
budsjettene. En samlet oversikt over Regjeringens satsing på barn
og ungdom i statsbudsjettet vil årlig bli utgitt av Barne-
og familiedepartementet.
Regjeringen legger i meldingen opp til en styrket innsats
for å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom.
For å sikre den nødvendige oppfølgingen
er det behov for bedre samordning og koordinering av innsatsen for
barn og ungdom både på statlig og lokalt nivå. Økt
samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige
organisasjoner er av særlig betydning. Dette stiller både
lokale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer. I meldingen
fremheves betydningen av en lokal organisering som sikrer det nødvendige tverrfaglige
samarbeidet og samspillet med frivillige sektor. Også på statlig
nivå vil det bli lagt opp til styrket samarbeid og samspill.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jan L. Stub og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er glad for nå å ha St.meld. nr. 39 (2001-2002) om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge til behandling. Dette er viktig for å gripe utfordringene og kunne tenke helhetlig rundt barns og unges oppvekstsvilkår og utforme en helhetlig politikk på dette viktige området. Det er bra at en nå inkorporerer barnekonvensjonen i norsk lovverk (jf. Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) og behandler denne meldingen samtidig slik at en får sett barns rettigheter og denne meldingen i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er viktig å utforme en helhetlig politikk på det viktige området som barns og unges oppvekstvilkår er. Det er riktig at de aller fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår og trygge rammer rundt seg fra de blir født. Kanskje er Norge et av de landene som går lengst i å respektere barn og unges meninger. Likevel er også disse medlemmer klar over at ikke alt er like bra hvis man skraper litt i overflatelakken. Det er barn helt ned til 12-årsalderen som er narkomane og det er barn som blir mishandlet og misbrukt. Det er ikke alle de offentlige tiltakene som fungerer som de skal, enten det nå er i skolen, barnehagen eller i institusjoner som er tilknyttet barnevernet. Slike oppvekstvilkår ønsker disse medlemmer at barn og unge skånes for. Når det offentlige har et ansvar for barn og unge, og i store deler av hverdagen til barn og unge har det offentlige det, må det offentlige, og også de som yter en tjeneste til det offentlige, etter bestiller/leverandørmodellen, tåle å bli kikket i kortene. Dette ser disse medlemmer kan gjøres ved å opprette et oppveksttilsyn. Et slikt tilsyn skal være fritt og uavhengig og kan på eget initiativ kontrollere at lover og forskrifter blir fulgt, og at de tilbud som blir gitt ivaretar barns rettigheter og er til barns beste. Det kan være ulike saker som oppveksttilsynet kan gå inn i, et eksempel på en slik sak kan være hvor barn blir stående lenge i kø i kommunen for å få psykiatrisk behandling. Andre saker kan dreie seg om kvaliteten i en konkret barnehage tilfredsstiller de aktuelle lover og forskrifter. Det finnes et uttall av ulike saker som et oppveksttilsyn kan gå inn i på uavhengig basis eller på tips fra brukere, men dette blir selvsagt opp til oppveksttilsynet selv å vurdere.
Disse medlemmer mener en det er en lang rekke tilsynsfunksjoner som i dag er ansvarsmessig plassert hos forskjellige steder, som bør samles i et slikt oppveksttilsyn. Eksempler på slike spredte tilsynsansvar er fylkesmannens tilsyn med kommunenes arbeid innenfor barnevern og barnehager, utdanningsdirektørens tilsyn med skolene, etc. For å sikre en helhetlig tilsynsaktivitet for barn og unge, bør slike tilsynsfunksjoner samles hos et oppveksttilsyn.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak om opprettelse av et oppveksttilsyn."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at gjennom lovverket er det i dag regulert hvem som skal føre tilsyn med ulike oppgaver på barne- og ungdomsområdet. Fylkesmannen har tilsyn med kommunenes arbeid innenfor barnevern og barnehager. Fylkeslegen (Helsetilsynet), i dag en del av fylkesmannens administrasjon, har tilsyn med psykiatrien og helsestellet, utdanningsdirektøren med skolene etc.
Komiteen vil bemerke
at de fleste barn og unge lever under trygge og gode økonomiske
kår. Velstand er ikke ensbetydende med det å trives
og ha det godt. Omsorgssvikt, fattigdom, vold, mobbing, rusmiddelbruk,
seksuelle overgrep, vansker med å strekke til på skolen
og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet
er en del av virkeligheten for en god del barn i Norge. Norge har
en negativ utvikling i barnevernet hvor barn med behov for tiltak
er sterkt stigende, og tallet på barn som har tiltak fra
barnevernet utenfor hjemmet er økende.
Barn med behov for tiltak i barnevernet er
stigende. Pr. 31. desember 1993 var 5 224 barn og unge under omsorg
av barnevernet. I tillegg var i underkant av 500 plassert utenfor
hjemmet som et kortvarig frivillig hjelpetiltak. I 2001 var 5 033
under omsorg ved utgangen av året. I tillegg bodde vel
2 300 barn og unge under omsorg utenfor hjemmet som et frivillig
hjelpetiltak. Av disse var vel 1 000 over 18 år. Dette
skyldes en lovendring i 1998 som ga adgang til at et tiltak i barnevernet
kunne fortsette til ungdommene fyller 23 år. Når
det gjelder antall nye omsorgsovertakelser pr. år har disse ligget
mellom 500 og 600 de siste 10 årene.
Når det gjelder statistikken for 1993
og alle senere år, er det noen barn under omsorg som er
plassert i andre tiltak enn barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.
Disse er da plassert i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner,
bokollektiver innenfor rusomsorgen eller i ulike sykehusavdelinger.
I 1993 var slike plasseringer 794 ved utgangen av året.
I 2001 var tallet 228. De siste fire årene synes dette
tallet å ha stabilisert seg på ca. 225 ved utgangen
av hvert år.
Det må settes inn ressurser og iverksettes
tiltak for å møte denne utviklingen. Det forskes
for lite på hvilke tiltak i barnevernet som virker målrettet.
Det må satses mer på forskning på ulike
tiltak for barn og unge slik at de store ressursene som brukes i
barnevernet er gode og nok målrettede. Dette er belyst
i behandlingen av St.meld. 40 (2001-2002) om barne- og ungdomsvernet og
Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om barnevernsloven. Komiteen viser
til meldingen som legger stor vekt på at målet
er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper
en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. For å sikre
dette må samarbeidet og samspillet mellom foreldre, offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner videreutvikles. Komiteen viser til
at gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg til å fremme
barn og unges rettigheter på en rekke områder.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det må tas hensyn til flere utfordringer
ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen vil vise til at utdanning
er viktigere enn noen gang. Kunnskapsnasjonen Norge er viktig for enkeltmennesket
og som drivkraft for samfunnsutviklingen. Å sikre barn
og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning er en sentral
utfordring i barne- og ungdomspolitikken.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at trygghet i familien er en forutsetning for en god personlig utvikling
og er enig med Regjeringen i å ha fokus på barnets
beste og barnets rett i samlivsdebatten. En må selv få velge
samlivsform, og det må legges til rette for at barn lever
i gode familierelasjoner. Barnets rett til samvær med foreldrene
etter barnekonvensjonens artikkel 9 og foreldreansvaret i artikkel
18 må være et vesentlig grunnlag for utvikling
av familiepolitikken. Det bør satses mer på foreldreveiledning,
samlivskurs og familierådgivning både fordi det
er flere samlivsbrudd enn før, og fordi barn ofte lever
i et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd.
Komiteen merker seg meldingens
fokus på å legge til rette for arenaer og møteplasser
som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi mulighet for
deltakelse og innflytelse. Barn og unge må få reell
innflytelse og dette må lovfestes. Artikkel 12 i barnekonvensjonen omhandler
barnets rett til å si sin mening og at barnets meninger
skal tillegges vekt. Det er viktig at barn blir hørt i
saker som angår dem, slik at de kan være med på å utforme
en politikk for barn og unge og påvirke sin egen hverdag
både hjemme, i barnehagen og på skolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke
at endring i levekår, flere samlivsbrudd, økt
kommersialisering og seksualisering, reklamepress, slanking, store
utfordringer på rusfeltet, mer grov vold, en ny kommunikasjonsvirkelighet
og en sterkere grad av organisering av fritiden, stiller nye krav
til foreldrene, det offentlige og frivillig sektor.
Flertallet merker seg meldingens
fokus på de nye interaktive kommunikasjonsmidlene og mulighetene som
ligger i disse, samt medias innvirkning på hele oppveksten. Økt
kommersialisering, kjøpepress og reklame påvirker
barns holdninger og adferd. Det er en tiltagende tendens til å seksualisere
barns og unges hverdag. Barnekonvensjonenes artikkel 17 om massemedia
vektlegger blant annet barns tilgang til informasjon og statens
ansvar for å beskytte barna mot skadelig informasjon. Forskning
på seksualisering av barn og unges hverdag og hvordan media
påvirker barn og unge må prioriteres, slik at
vi kan sette inn de riktige tiltakene for å beskytte barn
og unge mot skadelig påvirkning, og lære barn
og unge å tolke og dekode medias muligheter til kommersiell
påvirkning.
Komiteen viser til
at økt globalisering er en utfordring som gir barn og unge økte
muligheter til å realisere sine mål, og dette
bør løses gjennom økt internasjonalt
samarbeid.
Komiteen vil understreke meldingens
fokus på at en aktiv offentlig politikk overfor barn og
unge på alle nivåer må reflektere et
helhetssyn og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov.
En utfordring for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre
helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Det må på alle
forvaltningsnivåer inngå en vurdering av barn
og unges interesser. Om deres rett til å bli hørt
er ivaretatt og om deres meninger er tillagt vekt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør
på lik linje med likestillingslovens likestillingsregnskap,
lages et barne- og ungdomsregnskap i offentlig forvaltning, slik
at barns og unges rettigheter blir ivaretatt.
Flertallet vil påpeke
behovet for at ungdom under 25 år skal sikres arbeid eller
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
vurdere tiltak for å sikre at ungdom enten får
et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å styrke kommunenes økonomi slik at
kommunene kan gi barna en bedre skole, trygge barnehageplasser og skolefritidstilbud
og gode helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at viktigheten med en barne- og oppvekstlov er at barns
rettigheter skal ivaretas og at man skal ha et helhetlig lovverk
som omfatter barn og unge. Disse medlemmer mener
dette vil styrke barns rettigheter, og vi vil få et større
fokus på barn og unges oppvekst og vilkår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om at det skal gjennomføres et barne-
og ungdomsregnskap i all offentlig forvaltning på alle
politikkområder."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om en barne- og oppvekstlov."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er uklart hva en slik
barne- og oppvekstlov skal omhandle og hva som eventuelt skal være
formålet med en slik lov. Disse medlemmer er
skeptisk til en slik generell lov, og mener at spørsmål
som berører barn og unge er godt ivaretatt i eksisterende
lovgivning. Disse medlemmer kan for øvrig
vise til at det i 1978 ble lagt frem en NOU om lov om oppvekstmiljøet
(NOU 1978: 1).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den årlige
publikasjonen "Satsing på barn og ungdom - Regjeringens
mål og innsatsområder i statsbudsjettet" må sies å være
et barne- og ungdomsregnskap på statlig nivå.
Norge har fått mye positiv oppmerksomhet fra andre land
og fra representanter for internasjonale barne- og ungdomspolitiske
institusjoner (bl.a. FNs barnekomité) for dette regnskapet
som Regjeringen setter opp årlig. Flertallet viser
til at publikasjonen gir en økonomisk oversikt over den
statlige innsatsen i form av budsjettall (og regnskap) for de tre
siste årene, der dette er mulig. I tillegg gir også publikasjonen
en god oversikt over hva som gjøres for å gi barn
og ungdom trygge og gode oppvekst- og levekår.
Flertallet viser til at det er
mulig å få til barne- og ungdomsregnskap på kommunalt
og fylkeskommunalt nivå ved bruk av KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering).
Det er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk
av ressurser på ulike tjenesteområder registreres
og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere
og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene
som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi
grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til undersøkelser som har vært i mediene, hvor
det viser seg at barn og ungdom er mindre påvirkelig av
reklame enn det som tidligere er antatt. Barn og unge er født
inn i en verden der reklame er en del av hverdagen, og det viser
seg at de er langt flinkere til å sortere reklame enn voksne
er. Disse medlemmer kan ikke støtte det
som kan se ut som å pålegge den offentlige forvaltningen
ytterligere oppgaver som et barne- og ungdomsregnskap, da dette ikke
vil medføre annet enn krav om ytterligere ressurser i den
offentlige sektor, samtidig som et slikt regnskap ikke blir lest
av andre enn noen få politikere. Statistisk Sentralbyrå kommer årlig
ut med informasjon, som skulle dekke de behov som det skulle være nødvendig å få informasjon
om. Disse medlemmer viser til sitt forslag om oppveksttilsyn,
som kan ivareta det som man er ute etter, nemlig å sikre
at det offentlige følger opp de pålegg som de
får.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
meldinga mangler forpliktende tiltak mot fattigdom og fattigdomsutvikling
og tiltak som kan forebygge uheldig utvikling hos barn og unge. Barn
skal uavhengig av foreldres økonomi kunne delta i fritidsaktiviteter,
skolefritidsordninger og tilbud i skolens regi.
Meldinga legger stor vekt på styrking
av frivillig sektor. Den er ikke like konkret på betydningen
av å styrke det offentliges satsing på forebyggende
tiltak. Dette er en svakhet ved meldinga. Forebyggende tiltak for
barn og unge må prioriteres på alle offentlige
nivåer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med helhetlige og konkrete tiltak mot fattigdom i barnefamilier."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 6 (2002-2003)
Tiltaksplan mot fattigdom og Stortingets behandling av denne i mai
2003 (Innst. S. nr. 184 (2002-2003)).
Disse medlemmer viser til at
problemstillinger knyttet til fattigdom blant barn og unge er drøftet
flere steder i St.meld. nr. 39 (2001-2002), og at Barne- og familiedepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fikk 2,5 mill. kroner
til arbeid og innsats gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i
større bysamfunn hvor ti byer og sju bydeler i Oslo omfattes av
ordningen. De ble tidlig i år invitert til å søke
om midler til å gjennomføre gode ferie- og fritidsaktiviteter,
rettet mot barn og unge i familier berørt av fattigdomsproblemer.
Byer og områder med store levekårsproblemer ble
spesielt oppfordret til å gjøre en innsats og
søke om midler. Disse midlene vil bli delt ut før sommerferien.
Komiteen slutter seg
til de mål og verdier som Regjeringen legger til grunn
for barne- og ungdomspolitikken og utsetter det familiepolitiske
området til behandlingen av Familiemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2002-2003)).
Komiteen er glad for
at Barnekonvensjonen nå innarbeides i norsk lov gjennom
inkorporering i menneskerettsloven. FNs konvensjon om barns rettigheter utgjør
et viktig grunnlag innen barne- og ungdomspolitikken, og komiteen forutsetter
at departementet kommer tilbake med forslag om lovendringer som
er nødvendig for å ivareta barns rettigheter på de
ulike områdene som omhandles i denne meldingen, St.meld. 40
(2001-2002), Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 29 (2002-2003).
Dette må sees i sammenheng med behandlingen av Ot.prp.
nr. 45 (2002-2003).
Komiteen vil fremheve at Barnekonvensjonen
ble gjort til norsk lov ved Stortingets beslutning om inkorporering
av 10. juni 2003. Konvensjonen fikk ved dette en rettskildemessig
status mellom grunnlov og alminnelig lov. Det innebærer
at dersom en lovbestemmelse anses å være i strid
med Barnekonvensjonen, har konvensjonen forrang.
For komiteen er det viktig å sikre
at Barnekonvensjonen får reell betydning for barn i Norge. Komiteen mener
at det i den forbindelse er positivt at Stortinget i forbindelse
med inkorporeringen av konvensjonen endret flere lovbestemmelser
for å synliggjøre den i norsk rett. Både
barnevernsloven, adopsjonsloven, forvaltningsloven, tvistemålsloven
og straffeloven ble endret. Dette skjedde etter en gjenomgang av
lovverket. Formålet med regelendringene var å sikre
barns rett til medbestemmelse og for å gi et ytterligere
vern mot overgrep.
Komiteen vil videre nevne at
Stortinget i forbindelse med inkorporeringen ba Regjeringen utarbeide en
ny straffebestemmelse om såkalt barnepornografi.
Komiteen er kjent med at utvalget
som skal fremlegge forslag til ny utlendingslov særlig
er bedt om å vurdere forholdet til Barnekonvensjonen. Videre
vil komiteen fremheve at det er nedsatt et utvalg
som skal vurdere behovet for en egen antidiskrimineringslov for
funksjonshemmede. Barnekonvensjonens bestemmelser om rettighetene
til barn med funksjonsnedsetting står sentralt i utvalgets
arbeid.
I fremtiden vil det trolig være behov
for ny lovgivning som berører barn. Komiteen ber
Regjeringen om å alltid vurdere forholdet til våre
internasjonale menneskerettighetsforpliktelser når nye
lovforslag utarbeides.
Komiteen viser til at i 1999
ba Justisdepartementet alle de departementer som har ansvar for
lovgivning som er berørt av Barnekonvensjonen, redegjøre
både for hvordan konvensjonens krav kommer til uttrykk
i lovgivning og for eventuelle lovendringer og som ville bidra til å synliggjøre
konvensjonen.
Mottakere av bestillingen var Barne- og familiedepartementet,
Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet
og Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til at aktuelle
departementer derfor gjennomgikk sitt lovverk og meldte tilbake
hvilke endringer det var naturlig å foreta. For Barne-
og familiedepartementets vedkommende ble barnevernsloven, barneloven
og adopsjonsloven gjennomgått og endringer foreslått.
Komiteen vil understreke
meldingens fokus på koordinering og samarbeid mellom forvaltningsnivåer. Regjeringen
vil styrke og videreutvikle samarbeidet på statlig, kommunalt
og fylkesnivå. Dialog, informasjonsutvikling, kompetansebygging,
forskning, forsøk og utviklingsarbeid er viktige elementer
i det videre arbeidet med en bedre oppvekstpolitikk.
Komiteen støtter Barne-
og familiedepartementet i årlig å utpeke en barne-
og ungdomskommune som utmerker seg gjennom at barn og unge har innflytelse og
et helhetlig, godt og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.
Dette kan virke stimulerende, men komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at kommunenes økonomi må styrkes på områder
som ivaretar barn og unge. Det må også sikres at
kommunene tar hensyn til barns og unges interesser gjennom det lokale
planarbeidet og følger opp rikspolitiske retningslinjer.
Barnerepresentantordningen må bedres og utvides.
Komiteen er kjent
med at Regjeringen vil arbeide for at barns og unges interesser
skal ivaretas bedre i det lokale planarbeidet, og at Regjeringen
har igangsatt et arbeid for å evaluere rikspolitiske retningslinjer
for å styrke barns og unges interesser i planlegging.
Komiteen henviser til forslaget
som ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003),
jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003) om samarbeidsorgan for lokale tjenester
i kommunene bestående av representanter fra for eksempel
barnevern, skole, barnehage, politi, helsevesen, frivillige organisasjoner og
politikere. Dette er et tiltak som flere av høringsinstansene
var opptatt av, og det er et viktig skritt på veien til
et forpliktende samarbeid for et bedre oppvekstmiljø.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for å styrke lavterskeltilbudet til barn og
unge i norske kommuner. Barn og unge trenger en kontakt- og talsperson
i kommunen. Denne talspersonen bør fylle en del av de samme
funksjonene som Barneombudet skal fylle på nasjonalt plan.
Etableringen av kontakt- og talsperson skal være frivillig
og gi stort rom for ulike lokale løsninger når det
gjelder utforming og evaluering. Sentrale myndigheters bidrag i
denne sammenheng bør være økonomiske
ordninger som stimulerer til opprettelse av en slik funksjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som stimulerer norske
kommuner til å opprette egen kontaktperson/talsperson
for barn og unge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er lite behov for en
egen ansatt for å fylle funksjonen som talsperson for barn
og unge. Kommunene har i dag allerede flere ordninger som dekker
behovet for egen kontaktperson. Barnerepresentantordningen er ment å skulle
fungere slik at barns og unges interesser ivaretas i kommunal planlegging.
Barnerepresentanten utpekes av kommunestyret, og dette er ofte en
person som kjenner til oppvekstmiljøet i kommunene gjennom
sin arbeidsplass; i skolen, som helsesøster etc. Disse medlemmer viser
til at i om lag tre fjerdedeler av landets kommuner er det opprettet
et innflytelsesorgan for barn og ungdom, som barne- og ungdomsråd
o.l. Den ansatte i kommunen som er kontaktperson for disse organene,
har også et ansvar for at disse får uttale seg
i saker som angår dem. Arbeidet for å fremme barn og
unges interesser er et ansvar som påhviler flere kommunale
tjenester og profesjoner (barnevern, skole, utekontakt, helsetjeneste
etc.). Disse har som del av sin jobb å være samtalepartnere
for barn, støtte dem som trenger det, og ivareta deres
interesser innenfor kommunen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at mange kommuner har gode systemer for å ivareta
barns og unges interesser.
Flertallet mener derfor at det
er opp til den enkelte kommune å finne systemer som ansvarliggjør kommunens
arbeid med barn og unge for å sikre gode oppvekstvilkår.
Komiteen støtter
meldingen i at økt deltakelse både i politiske
prosesser og beslutninger er viktig på ulike arenaer der
barn og ungdom ferdes. Barns og unges ideer, tanker og forslag skal
tas hensyn til ved planlegging, politikkutforming og det daglige
arbeidet på ulike arenaer. Barne- og familiedepartementet
har et særlig ansvar for å være pådriver
og følge opp helheten i det videre arbeidet og styrke det
tverrdepartementale arbeidet.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om en ungdomskontakt i hver kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
det bør settes ned en tverrdepartemental gruppe som har ansvaret
for å koordinere all politikk som angår barn og unge.
Dialogen med barne- og ungdomsmiljøene må styrkes
og bli mer forpliktende for Regjeringen. Det bør nedsettes
et ungdomsråd som trekkes inn i det løpende arbeidet.
Representanter for dette rådet bør sitte i den
tverrdepartementale gruppen. Regjeringen vil stimulere til at kommuner
med systematisk medvirkning fra barn og unge øker og heve
ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg.
Dette er bra, men det er nødvendig med en lovfesting av
denne retten for å ivareta artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slik
at det blir et forpliktende samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens etablerte
ungdomspanel og oppnevnelse av tverrdepartementale grupper. Disse
medlemmer mener det er mer hensiktsmessig å opprette
et tverrdepartementalt utvalg som ser barne- og ungdomspolitikken
i et helhetlig perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti henviser til at det flere steder
i meldingen påpekes viktigheten av et tverrdepartementalt
samarbeid. Flere steder henvises det til ulike tverrdepartementale
grupper som fungerer på ulike områder. Dette mener disse
medlemmer er uhensiktsmessig og ressurskrevende. Det er
bedre at dette koordineres til en gruppe hvor man kan få til
en helhetlig politikk for barn og unge som meldingen setter fokus
på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en tverrdepartemental gruppe som skal ha ansvar for en helhetlig
koordinering av politikk som angår barn og unge."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det på politisk
nivå alt er etablert en slik gruppe gjennom statssekretærutvalget
for barne- og ungdomsspørsmål - som nettopp har
som mål å bidra til koordinering av politikken
for barn og unge. I tillegg til statssekretærutvalget for
barne- og ungdomsspørsmål, har departementene
samarbeidsfora knyttet til ulike konkrete tema. Det er til enhver
tid en rekke formelle og mer uformelle arbeidsgrupper i sving for å samordne
innsatsen på aktuelle områder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
et ungdomsråd som skal ha representanter i den tverrdepartementale
gruppen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, ser det ikke som hensiktsmessig å opprette
et statlig ungdomsråd. Flertallet mener
det vil være problematisk å få til et råd
som er representativt for hele ungdomsgruppen og som kan ivareta
alle områder innen barne- og ungdomspolitikken. Regjeringen ønsker
i stedet å beholde og videreutvikle ulike dialogformer
med grupper av ungdom som berøres av de enkelte politikkområdene,
som for eksempel LNU. Flertallet viser til at de
ulike formene for dialog er omtalt i St.meld. nr. 39 (2002-2003).
Myndighetene innhenter informasjon og ber om innspill på konferanser,
drøftingsmøter, idédugnader, høringer,
samråd, samt gjennom at ungdom er representert i offentlige
råd og utvalg. I meldingen legges det opp til å styrke
og videreutvikle dialogen på statlig nivå med
ungdomsmiljøene, blant annet gjennom mer systematisk direkte
kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger (jf.
kapittel 4.2.2).
Komiteen viser til
at Planlovutvalget i sitt nylig fremlagte utkast til ny plan- og
bygningslov (plandelen) - NOU 2003: 14 "Bedre kommunal og regional planlegging
etter plan- og bygningsloven II 2" - har foreslått at:
"Kommunen har et særlig ansvar for å sikre
aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging,
herunder barn og unge (§ 1-7)."
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen kommer tilbake til hvordan barns rett til medvirkning
i kommunale planprosesser nærmere skal presiseres i plan-
og bygningsloven, når Planlovutvalgets forslag til ny lov
blir behandlet. Komiteen registrerer at i dag er
barns og unges rett til medvirkning i kommunale planprosesser spesielt
nevnt i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns
og unges interesser i planlegging.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det finnes mange gode ideer til tiltak som vil
styrke barns og unges innflytelse i samfunnet. Økte frie
driftsmidler til ungdomsorganisasjonene, 16-åringer må få stemmerett,
elevene må få større innflytelse i skoleutvalgene
og skoleutvalgene må få større betydning.
Komiteen viser til
at Barne- og familiedepartementet skriver i sin publikasjon "Satsing
på barn og ungdom - Regjeringens mål og innsatsområder
i statsbudsjettet 2002":
"Barn og ungdom skal ikke oppleve at de er deltakere i
et skinndemokrati. Det vil gi en negativ læring som vil påvirke
deres innstilling til lokaldemokratiet og deres deltakelse i samfunnsutviklingen."
Komiteen støtter dette
og mener dette må ivaretas i konkrete tiltak. Valgdeltakelsen
viser at ungdom i mindre grad enn voksne bruker stemmeretten, og medlemstallene
i de politiske ungdomsorganisasjonene har falt. Dette er uheldig
for demokratiet. Ungdom er underrepresentert i offentlige råd
og utvalg. For at sammensetningen av befolkningen skal gjenspeile befolkningen,
må ungdomsrepresentasjonen øke.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil at ungdom skal
engasjere seg i samfunnsutviklingen og mener at det er viktig at
også støtten til de politiske ungdomsorganisasjonene styrkes.
Dette flertallet mener at ungdomsorganisasjoner
og andre interesseorganissjoner må få bedre innpass
i skolen.
Komiteen vil behandle
familiepolitikken i forbindelse med behandlingen av Familiemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2002-2003)). Her fremmes det tiltak som vil ivareta barns
rettigheter og trygghet i ulike familierelasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2002-2003) og vil understreke at kontantstøtten
ikke er en del av disse partiers familiepolitikk. Disse
medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen
så langt ikke har ført til omfattende endringer
i småbarnsfamilienes tilpasninger. Disse medlemmer har
sett at de virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker
i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise
til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse
medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig
perspektiv, samtidig som undersøkelser viser at ordningen
fører til en svært liten økning i den tiden
foreldre og barn får sammen.
Disse medlemmer vil vise til
at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for
god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt
foreldreskap og aktiv tiltrettelegging fra det offentliges side skal
kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til budsjettforslag fra Sosialistisk Venstreparti for 2003 hvor
kontantstøtten avvikles.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
Regjeringens forslag om å øke pappapermisjonen
for å bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre
og deres barn. Heving av adopsjonsstøtten for familier
som adopterer fra utlandet er også nødvendig.
Ulike prosjekter for foreldre med minoritetsbakgrunn i helsestasjonens
regi er viktig, og at det skal gjennomføres korttidstilbud
i barnehager kombinert med norskopplæring for foreldre.
Flertallet vil understreke betydningen
av økt fokus på forebyggende arbeid og tverrfaglig
samarbeid. Fattigdom i et så rikt land som Norge er uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er mange barn i Norge som utelates fra skoleturer og fellesskapet
grunnet økonomi, og fattigdom gir ulike uheldige utslag.
Barn som lever under fattigdom har ofte dårlige oppvekstvilkår,
og det må iverksettes tiltak som avskaffer fattigdommen
i Norge. Meldingens oppskrift for å forebygge fattigdom er
foreldrenes arbeidstilknytning. Dette lar seg vanskelig gjennomføre
når arbeidsledigheten er sterkt økende. Det er
med bekymring disse medlemmer registrerer at eneforsørgere
er i ferd med å få lavere levestandard. Regjeringen
må komme tilbake med mer konkrete og målrettede
tiltak for å møte fattigdommen blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge
opp tiltaksplanen mot fattigdom i forbindelse med de årlige
statsbudsjettene.
Komiteen vil peke
på artikkel 19 i FNs barnekonvensjon som omhandler beskyttelse
mot misbruk. Det er mange barn som nå utsettes for seksuelle
overgrep i Norge, og komiteen viser til forslag i
Innst. S. nr. 121 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen komme med en utredning
om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge
med særlig fokus på rettspraksis, behandlingstilbud,
oppfølging og kompetanse."
Komiteen vil ha en skjerping
av straffen når det gjelder å selge, eie eller
produsere barnepornografi. Komiteen mener det er
viktig å bidra til å bekjempe spredning av barnepornografi
og hindre at nye barn utsettes for overgrep.
I dag er lovverket slik utformet at seksuelle
overgrep mot barn gir overgriperen en uforholdsmessig lav straff i
forhold til andre forbrytelser. Norge har dessverre ikke egne straffebestemmelser
som skiller mellom overgrep mot barn og pornografi for voksne. Resultatet er
at vi har en lavere strafferamme for barnepornografi enn flere andre
europeiske land. Komiteen vil understreke at såkalt
barneporno er overgrep mot barn, og det er malplassert å plassere
disse overgrepene i samme bås som pornografi.
Komiteen er enig i at familien
har vært og fortsatt er en viktig arena og ramme rundt
oppveksten til barn og unge. Komiteen har tro på at
et godt samfunn for barn og unge er et godt samfunn for alle.
De aller fleste barna i samfunnet vårt
har det godt, og de aller fleste foreldrene gjør en god
jobb i foreldrerollen. Det er etter komiteens mening
derfor en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for
at det forblir situasjonen også i framtida, og slik at
flest mulig greier å utføre denne viktige oppgaven
til beste for både barna og seg selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor peke
på viktigheten av:
– foreldrestøttende
kurs og veiledning
– en styrket helsestasjon
– en videreutvikling av tidskontoordningene
– en styrking av omsorgslønnsordningene
– en styrking av pensjonsrettighetene
for de som utfører omsorgsarbeid
– en SFO-ordning som ikke er så dyr
at pris blir en hindring
– barnehageplass til alle som ønsker
det.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.meld. nr. 39 (2001-2002) og St.meld. nr. 29 (2002-2003)
om familiepolitikken som har en rekke tiltak på dette området,
og dette flertallet ønsker å følge dette
opp.
Komiteen er enig i
at familiepolitikken skal behandles i forbindelse med familiemeldingen.
Men likevel er det viktig å understreke at en god oppvekst for
barn og unge er tuftet på en god familiepolitikk. Det aller
viktigste for barn og unge er trygge rammer rundt seg, klar grensesetting
og gode rollemodeller. Dette vil bidra til å skape trygge
barn og unge.
Komiteen vil hevde at familien
er et godt utgangspunkt for alle barn og ungdommer, men er klar
over at familiemønsteret i Norge har endret seg, og at
stadig flere barn og ungdommer bor i aleneforeldrefamilier, er særkullsbarn
eller bor i løsere familieformer.
Komiteen vil drøfte
sine synspunkter på dette i forbindelse med familiemeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
klar over at det finnes barn og unge i Norge som ikke lever i trygge
og etablerte hjem. Det er svært viktig at disse risikobarna
får så stabile og trygge rammer som mulig, for å gi
dem en sjanse til et fullverdig liv. Nå viser heldigvis
også nyere undersøkelser at mye at det som har
vært sagt og skrevet, ikke helt stemmer. Man kan få inntrykk
av at risikobarna (med risikobarn menes barn som er utsatt for vold,
lever i fattigdom eller ikke har stabile familieforhold) i voksen
alder utvikler seg i en negativ retning. Men nyere undersøkelser,
og det vises da til en artikkel av Wenche Fuglehaug i Aftenposten
3. mars 2003, viser at over halvparten av disse barna greier seg
bra.
Disse medlemmer er opptatt av
man fokuserer på de sterke sidene hos disse barna, og at
man unngår så langt det er mulig å stigmatisere
dem. Ved å stigmatisere disse barna, gir man dem et dårligere
utgangspunkt enn ved å dyrke frem de sterke siden hos dem, og
ved å gi dem stabilitet og trygghet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at i St.meld. nr. 29 (2002-2003)
Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap, står
det blant annet at: "Regjeringen vil utarbeide en samlet plan mot
seksuelle overgrep mot barn og utvide perspektivet til også å omfatte
fysiske overgrep mot barn", og at departementet tar sikte på å ferdigstille
planen i løpet av 2004.
Komiteen er enig i
at det er viktig med tilgang til gode møteplasser og at
disse utformes slik at barn og ungdom sikres mulighet til å delta
i fellesskapet. Lokaler og møteplasser for ungdom må stå til
disposisjon. Innsatsen mot den negative rusutviklingen må styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at departementet må følge opp og iverksette
vedtaket om lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri
for barn og unge med tiltak fra barnevernet som ble vedtatt i Stortinget
ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002).
Komiteen vil understreke
at innsatsen mot å forebygge og bekjempe problemadferd
knyttet til vold, rasisme, diskriminering og kriminalitet i barne-
og ungdomsmiljøene, må opptrappes og gjøres
målrettet. Det må brukes mer midler til forskning
og ulike prosjekter slik at det forebyggende arbeidet får
dokumenterbar effekt.
Komiteen støtter de
tiltakene som foreslås i meldingen, men vil påpeke
at som ledd i arbeidet mot mobbing må ikke innsatsen begrenses
kun til Olweus’ program. Komiteen viser
til at det er flere programmer som kan brukes, bl.a. har mange skoler
gode erfaringer med "Steg for steg." Kostnad og nytteeffekt ved de
ulike programmene må evalueres.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
finnes en rekke gode eksempler på bruk av kunst og kulturtiltak
som virkemiddel i kampen for bedre ungdomsmiljøer. Dette flertallet vil
i den sammenheng fremheve et "Norge 2005"-prosjekt med basis i skole
og oppvekstmiljø ved Tæruddalen skole i Skedsmo
og Østlyckeskolen og Alingsås i Sverige (SKALK-prosjektet).
Hensikten med prosjektet, som har pågått i tre år,
er å fremelske det skapende og kreative mennesket og drive
forebyggende rus- og voldsarbeid ved å bidra til økt
trivsel og hindre mobbing. Prosjektet skal videre bidra til et godt
oppvekstmiljø gjennom å engasjere lærere, beboere
i boligområdene og frivillige organisasjoner, i tillegg
til å bygge opp en lokal identitet. En prosjektgruppe bestående
av representanter fra skolen, kulturkontoret og nærmiljøets
organisasjoner leder det praktiske arbeidet. Dette flertallet har
med tilfredshet merket seg det svært positive resultatet
av Tæruddalen skoles "snuoperasjon" og den betydelige bedringen
i oppvekstmiljøet og fritidsmiljøet i Skedsmo
fra 2000-2002, slik den er dokumentert i NIBRs ungdomsundersøkelse.
Dette flertallet er av den oppfatning
at SKALK-prosjektet er et eksempel på viktigheten av en
bred satsing som involverer skole, kultur, helse og sosialmyndigheter
på alle forvaltningsnivå og som fremfor alt utløser
stor frivillig nærmiljøsatsing. Dette flertallet ber
Regjeringen bidra til å gjøre kjent de positive resultatene
fra SKALK-prosjektet slik at andre skoler og nærmiljøer
kan utvikle en lignende modell.
Komiteen sier seg
enig med departementet i at det er viktig å stimulere til
trygge og inkluderende lokalmiljø gjennom samspill mellom
offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn og
ungdom selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for
gode og billige møteplasser i lokalmiljøene. Offentlige
tilbud, som fritidsklubber, musikk- og kulturskoler mv. bør
være gratis eller tilby deltakelse til svært lav
pris, slik at tilbudene kan gis til alle uavhengig av foreldrenes økonomi.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av å finne virkemidler for å nå ungdom
i forebyggende arbeid. Dette flertallet mener at
det er avgjørende å skape et helhetlig informasjonsverktøy
for ungdom på deres premisser. Formålet må være å nå ut
til ungdom med informasjon på områder der en ønsker å drive holdningsskapende
og forebyggende arbeid. De tradisjonelle brosjyrene og holdningskampanjene
er ikke nok. Det er nødvendig å bruke de verktøyene
ungdom bruker. Nettsidene må ha fokus på at det
skal være en levende kanal som kommuniserer med ungdommen. Dette
flertallet viser til at Young-gate er et forsøk hvor
man har koplet leksedagbok og nettsted, og her har man vært
opptatt av å skape et helhetlig informasjonsverktøy
for ungdom på deres premisser. Dette har gitt svært
gode resultater. Dette arbeidet bør videreføres
og utvikles i samarbeid med ungdommene. Dette flertallet viser
til f.eks. nettsidene Klara Klok og Ungdomsnett.no som er gode tilbud
som bør videreutvikles.
Dette flertallet understreker
at barn og ungdom er vår fremste ressurs. Ungdom spiller
en viktig rolle for å skape gode og levedyktige lokalsamfunn. Dette flertallet mener
det offentlige må spille på lag med de unge slik
at
– barn sikres
naturopplevelser og utfoldelsesmuligheter i nærmiljøet
– tilrettelegging av aktiviteter
for barn og unge inngår som en viktig del av planlegging
av boområder
– barn og unge tas med på råd
om hvordan de ønsker at hjemkommunen skal være
– lokaler og møteplasser
stilles til rådighet, der barn og unge kan møtes
både til organisert og uorganisert aktivitet
Dette flertallet legger vekt
på at det skal være skoler i lokalmiljøet
for våre barn. Dette flertallet ønsker å skape
gode oppvekstmiljø for barn i hele landet.
Hverdagen for mange barn og unge preges av farlige skoleveier.
Stadig flere foreldre bekymrer seg så mye at de kjører
barna til skoledøra. Dette flertallet mener
derfor forholdene bør legges til rette for at
– barna
sikres en trygg skolevei
– trafikkfarlige punkter på skoleveien
kartlegges
– det utarbeides handlingsplaner
for trafikksikkerhet.
Komiteen understreker
at artikkel 28 og 29 i FNs barnekonvensjon må ivaretas.
Det fremgår blant annet av barnekonvensjonen at barnet
har rett til utdanning. Grunnskolen skal være gratis og
obligatorisk, ulike former for videregående utdanning skal
være tilgjengelig for alle barn og det skal settes i verk
tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører
skolegangen. Staten skal fremme internasjonalt samarbeid om utdanning.
Utdanning skal fremme utviklingen av barnets personlighet og teoretiske
og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettigheter
og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk.
Komiteen viser til at Regjeringen
også vil bidra til å styrke skolens fysiske miljø og
bygningsmessige standard, og man vil ha en gratis, offentlig grunnskole. De
nye bestemmelsene som ble foreslått i opplæringsloven,
vil styrke elevenes innflytelse, og komiteen støtter
Regjeringens oppfordring til den enkelte skole og lærer
til å legge til rette for aktiv elevmedvirkning.
Komiteen vil vise til barn og
unge med spesielle behov. Mange av disse blir ikke fanget opp på helsestasjonen,
i barnehagen, på barneskolen, på ungdomsskolen
eller hos politiet. Fragmentert ansvar og manglende oppfølging
gjør at man ikke får resultater. Komiteen mener
at barnet må settes i sentrum slik at det tas totalansvar
for barnet.
Komiteen mener barn med problemer
må ha et sted å gå til i det øyeblikket
de opplever problemer og har behov for å snakke med noen,
enten det gjelder mobbing på skolen, problemer med læreren,
personlige eller familiære problemer. En slik førstelinjetjeneste må være
der barn og unge har et naturlig tilknytningspunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det viktigste
i skolens mandat er å gi alle barn og unge muligheten til å realisere
sine evner og talenter. Dette er samtidig skolens viktigste fordelingspolitiske
oppgave - det beste tiltak mot fattigdom og marginalisering i voksen
alder er en god grunnutdanning for alle.
Flertallet ønsker ikke
at grunnskolen skal utsettes for reklame og kommersialisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at skolens viktigste mandat er å gi alle barn og
unge muligheten til å realisere sine evner og talenter.
Imidlertid har disse medlemmer merket seg at enhetsskolen
ikke har greid dette på en tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at for å imøtekomme
det enkelte individs behov, er det nødvendig å tilby
ulike typer skoler med forskjellige pedagogiske innretninger. Dette
vil en, slik disse medlemmer ser det, oppnå gjennom å legge til
rette for etablering av private skoler, samt en økt organisatorisk
og pedagogisk frihet for de offentlige skolene. Videre er dette
viktig som et tiltak mot fattigdom og marginalisering i voksen alder
ved at alle får en tilfredsstillende grunnutdanning. Den
offentlige enhetsskolen har slik disse medlemmer ser
det ikke greid å gi alle elever en utdanning som er tilfredsstillende
uansett bakgrunn og ressurstilgang i hjemmet. De resultatene som
norske elever har prestert i internasjonale undersøkelser
er middelmådige, noe disse medlemmer er
lite tilfreds med. Norge er et av de land som bruker mest penger
på skole, men oppnår ikke tilfredsstillende resultater. Disse
medlemmer har merket seg at en av fem elever går
ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig
og finner dette alarmerende. Disse medlemmer vil blant
annet ha økt fokus på orden, disiplin og en styrking
av basisfagene som et ledd i å forbedre skolen. For å få en
kunnskapsskole ønsker disse medlemmer en
utvidet skoledag med styrket faglig innhold.
Disse medlemmer viser til at
grunnskolen skal være gratis og viser til at dette innebærer
en likebehandling mellom offentlige og private skoler, både
organisatorisk og økonomisk. Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem
for frittstående skoler viderefører den økonomiske
forskjellsbehandlingen av elever som velger frittstående
skoler, da disse elevene må betale skolepenger. Denne egenandelen
på grunnskoleutdanningen bryter med prinsippet om at grunnskolen
skal være gratis.
Disse medlemmer ser positivt
på at den enkelte skole og den enkelte lærer legger
til rette for en aktiv elevmedvirkning. Imidlertid vil disse
medlemmer understreke at læreren skal være
en tydelig voksen leder som tar ansvar i forhold til elevene og
i forhold til å skape ro, orden og et godt læringsmiljø.
I tillegg vil disse medlemmer understreke at foreldrene
har det overordnete ansvaret for sine barn. Samarbeidet mellom hjem
og skole er av stor betydning og er viktig for at elevenes læringsutbytte
skal bli best mulig. Disse medlemmer mener derfor
at samarbeid mellom hjem og skole må bygges videre ut.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til sin modell
der hver skole har et selvstendig og ansvarlig driftsstyre. I de
offentlige skolene skal foreldrene være i flertall, og
også i de private skolene skal de være godt representert.
Dette åpner, slik disse medlemmer ser det,
for økt brukermedvirkning og kan styrke samarbeidet mellom
hjem og skole. Disse medlemmer ønsker videre
at foreldrene skal ha mulighet til en selvstendig tilsynsrolle i
forhold til skolen etter modell fra Danmark.
Disse medlemmer har merket seg
at flertallet ikke ønsker at grunnskolen skal utsettes
for reklame og kommersialisering. Disse medlemmer viser
til at en rekke kommuner ikke har økonomi til å skaffe
elevene i grunnskolen tilfredsstillende læremateriell.
Slik disse medlemmer ser det, skal hensynet til elevene
gå foran en generell skepsis til reklame. Disse medlemmer viser
videre til at en rekke elever mottar ulike effekter i form av T-skjorter,
linjaler osv. i dag, og at et totalt reklameforbud vil gjøre
utdeling av denne type effekter umulig. Disse medlemmer vil
derfor at det skal være opp til den enkelte skole, i samarbeid med
foreldrene, å avgjøre hvorvidt det er ønskelig
med reklamefinansiert materiell til elevene.
Komiteen mener at
alle barn og unge skal gis en god utdanning. Å la alle
få vokse til gjennom en god grunn- og videregående
utdanning vil være noe av det viktigste man kan gjøre
for å utjevne forskjeller.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 43 (2002-2003) om gratisprinsippet i grunnskolen, der det tydeliggjøres
at norsk grunnskole skal være gratis. Alle deler av grunnskoleopplæringen
skal være gratis, og alle barn skal få mulighet
til å delta i aktiviteter som skolen arrangerer som del
av grunnskoleopplæringen, uavhengig av de foresattes økonomiske
stilling. Opplæringen i grunnskolen skal gi like muligheter
for alle, og den skal gi utvikling for hver enkelt elev.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at den norske enhetsskolen
er enestående ved at den er et felles møtested
for alle. Den er en sosialiseringsarena der barn fra ulike samfunnslag
og livssituasjoner lærer av og med hverandre. Dette er
en verdi ved skolen spesielt som kommer samfunnet til gode generelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil ha en sterk offentlig skole.
For disse medlemmer er foreldreretten et grunnleggende
prinsipp i skolepolitikken, og vi vil forsvare retten til å starte
friskoler som et supplement til offentlige skoler.
Disse medlemmer mener at både
friskoler og den offentlige skolen skal dyktiggjøre barn
og unge til å møte de utfordringer som livet gir.
Skolen må være preget av kvalitet, verdier og åpenhet.
Den gode skolen skal formidle kunnskap og vår kristne kulturarv,
og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse
medlemmer vil sette fokus på elevenes læringsmiljø,
den gode lærer og utvikling av den lokale skole. En slik
skole vil stimulere barn og unge til bedre læring og ha
en samfunnsbyggende rolle.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
derfor betenkt over evalueringer av Reform 97, som viser at skolen
på mange områder svikter som samlende arena. Den
klarer ikke å jevne ut forskjeller mellom elevene godt
nok, men bidrar faktisk til å forsterke ulikheter i skoleprestasjoner
og læringsutbytte, basert på kjønn, sosial
bakgrunn og etnisitet. Dette er alvorlig fordi skolen etter disse medlemmers oppfatning,
skal ha lik verdi og være like viktig for alle elevene
som går der.
Disse medlemmer vil ha en skole
der elevene får utvikle sine faglige, sosiale og kulturelle
evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. Skolen skal
gi likeverdige muligheter for opplæring til alle i form
av tilpasset, og ikke lik, undervisning.
Disse medlemmer er bekymret over
situasjonen i grunnskolen, der den tilrettelagte undervisningen
må vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Mye kateterundervisning
og en stofftung læreplan gjør at lærerne
har liten tid til tilrettelegging og oppfølging av hver
enkelt elev. Samtidig fører stram kommune- økonomi
til at det blir stadig flere elever pr. lærer.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
bruken av andre og alternative læringsformer i grunnskolen,
slik at opplæringen i større grad kan sentreres
om hver elev, og ikke lærebøkene. Et større
mangfold av undervisningsmetoder og læremidler vil kunne
gi større rom for elevenes ulike bruk og behov for dem.
Samtidig må også de fysiske rammene rundt læringsmiljøet
forbedres og tilpasses en mer mangeartet bruk, slik at skolene får
rom for mer fleksible læringsformer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i 2002 vedtok
en ny ordning med rentekompensasjon for kommunene og fylkeskommunene
for å ruste opp skoleanleggene (jf. Kommunal- og regionaldepartementet,
kap. 582 post 60 - Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003)).
Komiteen viser til
at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene
til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig
inneklima ødelegger for elevenes helse, læring
og trivsel. Komiteen viser til at det er viktig å få fortgang
i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt kan
tilfredsstille offentlige krav til forsvarlige bygninger og inneklima.
Bare gjennom bedre skolemiljø får man bedre læringsmiljø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer sterkt
på at Regjeringen først vedtok å kutte
over halvparten av tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO), for
deretter å legge det inn i rammetilskuddet til kommunene
fra 1. august 2003. Disse medlemmer mener at kommunenes
dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad
av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen
vil gi seg i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler,
noe som vil ramme fattige barnefamilier, familier med funksjonshemmede
barn og barn med spesielle behov særlig hardt. Disse
medlemmer ønsker en utbygging, og ikke en nedbygging,
av denne viktige velferdsordningen, og mener SFO-tilbudet må styrkes
og foreldrebetalingen reduseres.
Disse medlemmer går
derfor inn for en fortsatt øremerking av tilskuddet til
skolefritidsordningen, slik at alle barn kan få et tilbud
i skolefritiden.
Disse medlemmer vil sikre alle
barn like muligheter til en aktiv fritid. Det skal ikke bare være
de velfungerende og funksjonsfriske forunt å få ta
del i en kreativ og spennende barne- og ungdomstid. Ved siden av
den kulturelle skolesekken er derfor en utvidet satsing på de
kommunale kultur- og musikkskolene, etter disse medlemmers oppfatning,
av stor betydning. Disse medlemmer vil peke på at
målsettingen som Stortinget har satt om at 30 pst. av elevene
i grunnskolen skal omfattes av tilbudet, langt fra er nådd
og at etterspørselen er stor og ventelistene lange. Målet
må være å gi alle som ønsker
seg en plass i musikk- og kulturskolene et tilbud. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
tilskuddet til kulturskolene, få timeprisene ned og gjeninnføre
tilskuddet til kvalitetsutvikling. Bare slik kan det bli rom for
flere barn og flere kunstuttrykk i kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
at det opprettes en tilskuddsordning, hvor kommunene får
kompensert for sine utgifter til opprustning og oppussing av skoler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2002-2003) og vil påpeke at satsingen på den
kulturelle skolesekken er et av de viktigste kulturtiltak for barn
og unge i det kommende tiåret. Flertallet ser ikke
minst også de positive muligheter som her ligger i å skape
samhandling mellom skole og kultursektor på alle nivåer. Flertallet mener
det er viktig at disse midlene virkelig kommer barn og unge til
gode og bidrar til en reell styrking av deres muligheter til å oppleve
og å delta i kultur- og kunstaktiviteter. Satsingen må ikke
forsvinne i administrasjon eller generelle driftsmidler til ulike
institusjoner, eller fordeles så tynt utover at det blir
lite igjen til det enkelte tiltak.
Flertallet vil peke på at
gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barn
lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk
sans og selvtillit. Når barna begynner på skolen,
er foreldrenes interesse for skolen på topp. Flertallet mener
det derfor er viktig at skolen på dette tidspunktet inviterer
foreldre til et aktivt samarbeid og følger opp gjennom
faste rutiner og konkrete tiltak. Flertallet mener
at foreldrene og skolen vil ha stor gjensidig nytte av å samarbeide
om grensesetting. Derfor må rektor og lærere oppfordres
til å trekke inn foreldre i skolens arbeid. Økende
voldsbruk i samfunnet er en stor utfordring, forebyggende arbeid
for å hindre mobbing og vold må få større
plass. Mange skoler er flinke til å lære elevene
konfliktløsning uten bruk av vold, og skolemekling har
vist seg å være er et effektivt og godt virkemiddel.
Andre opplegg som for eksempel "Lev vel", utarbeidet av Det kriminalitetsforebyggende
råd, legger vekt på kriminalitetsforebyggende
arbeid i skolen. Flertallet mener at skolene må tilføres
tilstrekkelig med ressurser for å arbeide med skolemekling
og prosjekt som lærer elevene å løse
konflikter uten bruk av vold. Flertallet vil peke
på at Norge er i ferd med å utvikle seg til et
flerkulturelt samfunn. Dette er en styrke og en berikelse, men kan
også være en kilde til konflikt. Innsatsen for å bekjempe
diskriminering og rasisme må etter flertallets mening
styrkes. Forholdene må legges til rette slik at innvandrere
kan bevare sin egen kultur samtidig som de integreres i det norske
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke nødvendigheten
av å
– styrke
norsk- og morsmålsundervisningen for barn av språklige
minoritetsgrupper
– gi barn av minoritetsgrupper
tilbud om barnehageplass
– bedre norskkunnskapene i innvandrerbefolkningen generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 40 (2002-2003) og Innst. S. nr. 121 (2002-2003), der flertallet, alle
unntatt Fremskrittspartiet, foreslår å etablere
en prøveordning med en førstelinjetjeneste - "Åpen
dør" - på enkelte skoler av en viss størrelse.
Flertallet mener at skolene må være åpne
for å slippe til grupper som tradisjonelt ikke har vært
innenfor skoleporten, som frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene.
Disse skal være et supplement til det pedagogiske personalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i utformingen
og organiseringen av trosopplæringen er viktig med lokale
tilpasninger. Samtidig mener disse medlemmer at skolefritidsordningen ikke
bør bli en del av trosopplæringen. Selv om SFO
i dag er et frivillig tilbud, mener disse medlemmer at
trosopplæring i denne tiden vil gi en uheldig sammenblanding.
I tillegg vil det etter disse medlemmers mening kunne
oppstå et uheldig skille mellom barn med forskjellige religioner/livssyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 200 (2002-2003)
fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om trosopplæring
i en ny tid.
Komiteen støtter
Regjeringen i at politikken som rettes mot barn og ungdom har samme
mål og kvalitet som kultur- og mediepolitikken for befolkningen
for øvrig. Undersøkelser tyder på at
det som gir den beste sikkerheten for den kulturpolitiske satsingen
rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren
som har ansvaret for kulturområdet. Gode økonomiske
rammebetingelser for organisasjoner og enklere regelverk for offentlig
støtte er viktig for å stimulere til mangfold
og bredde i organisasjonslivet. Det er også nødvendig
med gode rammevilkår for kulturbudsjettene sentralt og
lokalt for å stimulere kultursatsingen overfor barn og
unge. Satsing på barne- og ungdomsidrett er viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
kommer frem skremmende undersøkelser om barn og unges inaktivitet,
og flertallet foreslår at barn og unge har
en time fysisk aktivitet på skolen hver dag.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å redusere det kommersielle presset og styrke forskningen
på hvordan reklame og media påvirker barn og unge
negativt. Flertallet er glad for at Regjeringen signaliserer
at den vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket om reklame
rettet mot barn og unge og vurderer forbud om direkte markedsføring
mot barn og unge. Artikkel 17 i FNs barnekonvensjon må ivaretas.
Flertallet viser til Regjeringens
arbeid med "Nei til kommersielt press mot barn og unge - Tiltaksplan", hvor
man legger opp en strategi med følgende hovedelementer:
– Få i
gang en konstruktiv dialog med annonsører, reklamebransje,
media og relevante organisasjoner for å skape debatt, holdninger
og retningslinjer når det gjelder påvirkning av
mindreårige.
– Utvikle læremidler,
samt fremme informasjon og undervisning rettet mot barn og unge
om forbrukeremner, og om reklamens påvirkning og idealer.
– Vurdere relevant regelverk i
forhold til kommersiell påvirkning av barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
poengtere det kjøpepresset barn og unge utsettes for gjennom
media og reklamen. Disse medlemmer fremmet et privat
forslag, Dokument nr. 8:31 (2002-2003) om endring av aldersgrensene
for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame for barn under
7 år. Etter at dette ble lagt frem, har Regjeringen selv
kommet med signaler om at det er ønskelig å følge
opp dette forslaget for å hindre kommersielt press på barn.
Etter disse medlemmers mening ville en reklamefri
kino for barn under 7 år være et viktig tiltak
for å motvirke det kommersielle presset. Mange barn er
redde og kan ikke tolke den reklamen de blir utsatt for, som ofte
er beregnet for ungdom eller voksne. Det produseres mange filmer
i dag som benytter seg av topp moderne teknologi og får
fram spektakulære effekter som gjør det vanskelig å skille
mellom fiksjon og virkelighet for barna. Etter disse medlemmers oppfattelse
er det nødvendig å sette absolutte aldersgrenser
og fjerne ledsagerregelen for kino.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Internett-tilgangen for barn
og unge er betydelig, og det er mange positive muligheter som ligger
i dette nye mediet både med kunnskapsinnhold, virtuell
kontakt og mer underholdningsartede elementer. Det er samtidig mange
tilfeller der barn og unge i sin kontaktsøken har kommet
ut for voksne som kan ha intensjoner som skader barn, dersom de
møtes i virkeligheten. Her er det meget viktig med informasjon
til barn og unge, for å lære dem strategier for å unngå å komme
i slike farlige og potensielt skadelige situasjoner.
Disse medlemmer vil i samme forbindelse
peke på at internettbransjen må være
seg sitt ansvar bevisst og innføre et regelverk for å bidra
til å bekjempe spredning av barnepornografi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til et samarbeid med internettbransjen, med sikte på å innføre
et regelverk som bidrar til å bekjempe spredning av barnepornografi."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er allerede startet
en dialog med bransjeorganisasjonene om uheldig og ulovlig informasjon
om barn og unge - herunder barnepornografi - gjennom tiltaksplanen
"Barn, unge og internett" (jf. kapittel 1.6.3 i meldingen). Dialogen og
samarbeidet skal styrkes og videreutvikles, og problemstillinger
knyttet til regelverk vil også bli vurdert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om et generelt forbud mot reklame rettet
mot barn."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at barn får være fysisk aktive en
time hver dag i skoletiden."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fysisk aktivitet i skolen
i dag skjer for det første gjennom kroppsøvingsfaget.
Faget har i dag en betydelig plass i læreplanverket når
det gjelder totalt timetall i grunnskolen. Bortsett fra når
det gjelder norsk og matematikk, ligger kroppsøving helt
i øverste sjikt når det gjelder totalt timetall
i grunnskolen (f.eks. kroppsøving 798 timer, engelsk 703
timer og natur- og miljøfag 741).
Dersom økt fysisk aktivitet innenfor
skoledagen medfører flere timer i kroppsøving,
vil det påvirke skolens øvrige fag og arbeidsområder. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Kvalitetsutvalget,
som vurderer hele strukturen og innholdet i grunnopplæringen, avga
sin innstilling 5. juni 2003. Sammen med evalueringen av Reform
97 vil det danne grunnlaget for en helhetlig gjennomgang av grunnopplæringen,
der omfanget av fysisk aktivitet også vil vurderes.
Komiteen vil understreke
idrettsbevegelsens store betydning for mange barn og unge. Gode
muligheter for å delta i ulike idrettsaktiviteter er grunnleggende
for gode oppvekstvilkår. Omleggingen av tippenøkkelen som
Stortinget har vedtatt, vil gi en kraftig økning i bevilgningene
til idrettsanlegg. Dette skal gå til å styrke
nærmiljøanlegg og anlegg for barn og unge, og vil
være en viktig styrking av oppvekstvilkårene. Idrettslagene
utgjør en enorm verdi med et stort frivillig arbeid og
tilbud til barn og unge. Det bør legges til rette for et
nærmere samarbeid mellom idrettsbevegelsene og skolene,
slik at barn og unge får enda bedre tilbud om idrettsaktiviteter,
og skolen kan dra nytte av den store kompetansen og aktiviteten
som finnes i idrettslagene.
Et annetflertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke
at det er en del sportsgrener som ikke er representert gjennom Norges
Idrettsforbund eller tradisjonelle idrettslag.
Dette flertallet vil derfor understreke
at det er viktig og nødvendig at det også ytes økonomisk
støtte til anlegg til eksempelvis motorsport og andre sportsgrener,
da dette er sport som mange barn og unge har stor glede av.
Komiteen vil peke
på at kunst og kultur har en egenverdi, og at det er viktig
som virkemiddel til å skape et samfunn der folk opplever
at de har høy livskvalitet. Forståelse for egen
kultur er viktig for å gi oss identitet, rotfeste og tilhørighet.
Dette er videre viktig i møtet med fremmede kulturer slik
at man kan møte disse med trygghet, åpenhet og
respekt. Kunst og kultur bidrar til å gi oss visjoner og
utløse kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor
investering i et nyskapende samfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor gi kulturaktivitetene
et kraftig løft og øke kulturbudsjettet, og peke
på viktigheten av
– at det
legges bedre til rette for barns og unges deltakelse i kulturaktiviteter
– at kulturskolene sikres gode
kår og videreutvikles
– at språkets og dialektenes
betydning for identitet vektlegges sterkere i undervisningen
– at medieforskningen økes
og at barn og unges forhold til utviklingen på medieområdet
gjøres til et hovedpunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på at mange kommuner har så dårlig økonomi
at de må legge ned kulturtilbud og musikk- og kulturskolene.
Barns egne kulturaktiviteter er av stor betydning for trivsel og
betyr mye for å styrke barnas selvbilde.
Disse medlemmer mener derfor
at alle kommuner bør ha mulighet til å gi barn
og unge et godt kulturskoletilbud.
Komiteen mener de
frivillige organisasjonene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv
mangler, og som er viktig for samfunnssolidariteten. Aktiviteten har
egenverdi som går utover aktiviteten i seg selv, blant
annet i å utvikle sosiale fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor
– øke
støtten til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet
– at den nedre grensen for skatteplikt
for frivillig virksomhet heves
– at kommunene gis anledning til
opprettelse av dugnadsfond med skatteinsentiv som stimulerer innbyggerne
til å gi pengegaver til frivillig arbeid og andre gode
formål i lokalmiljøet av ikke-kommersiell karakter
– at frivillige organisasjoner
gis mulighet til å bruke offentlige bygninger vederlagsfritt
og at vakthold stilles til rådighet der dette er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at satsing på kulturtilbud til barn og unge må gjennomføres
på samme måte som for andre grupper i samfunnet.
Kulturtilbudet bør i størst mulig grad være
basert på deltagelse og etterspørsel. Det er det
frivillige og inkluderende kulturliv for barn og unge som bør
støttes. Ved en støtte til frivillig og inkluderende
lag og organisasjoner sikrer man at barn og unge får det
tilbudet de ønsker, at de får mest mulig igjen
for tilbudet, og at man får en sterk egeninteresse hos
brukerne av kulturen for at midlene skal brukes best mulig uten å rotes
bort på prestisjeprosjekter.
Disse medlemmer mener at barn
og unge i utgangspunktet står sterkt i å vurdere
de inntrykk som kommer gjennom massemedia. Samtidig serdisse medlemmer det
som positivt at det arbeides med å stimulere barn og unge
til å bli aktive og kritiske mediebrukere. Dette
er først og fremst et ansvar som hviler på foreldre,
mens skolen i sitt arbeid må støtte opp under
dette. Disse medlemmer vil for øvrig vise
til behandlingen av Mediemeldingen (St.meld. nr. 57 (2000-2001)).
Disse medlemmer konstaterer at
Internett representerer en viktig informasjonskanal for barn og
unge. Ikke bare er det viktig at alle barn og unge lærer
seg å utnytte denne informasjonskilden, men man må erkjenne
at barn og unge først og fremst må dyrke frem en
sunn og kritisk holdning til innholdet. Med de utfordringer og problemstilinger
en eventuell regulering av innholdet på nettet representerer,
og med det forsprang i forståelse som mange barn og unge
har i forhold til sine foreldre og voksne generelt, er det først
og fremst gjennom holdningsskapende arbeid vi kan hjelpe barn og
unge i sin bruk av de nye mediene.
Komiteen ser i likhet
med Regjeringen en rekke utfordringer knyttet til helse og sosiale
forhold. Videreutvikling av tiltak og tjenester for utsatte grupper
er en særlig utfordring. Livsstil og aktivitetsvaner går
i en uheldig retning, og barn og unge utvikler en helseskadelig
livsstil gjennom uheldige kostvaner, inaktivitet, risikoadferd og
bruk av rusmidler. Det er en økning i forekomst av psykiske
lidelser blant barn og unge. Komiteen støtter
meldingens mål om å utvikle en helhetlig helsestasjonstjeneste
som favner graviditet, barndom og ungdomstid. Den økte
bemanningsplanen i "Opptrappingsplanen for psykisk helse" med 800 årsverk
i helsestasjoner og skolehelsetjenester, 260 årsverk i
psykososiale tjenester, kultur og fritidstiltak i kommunen er bra
og nødvendig for å styrke det forebyggende arbeidet.
Opptrappingsplanen for psykisk helse skal bidra til at behandlingstilbudet
til barn og unge skal styrkes betraktelig. Planen innebærer
også 205 flere døgnplasser, 265 flere dagplasser
for barn og unge og 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet.
Ved siden av ovennevnte tiltak skal utdanningstiltakene i psykisk
helsevern for barn og unge økes med 50 mill. kroner i planperioden.
Barn og unge står i dag lenger i kø til behandling
for psykiatrisk behandling enn voksne. Det er i enkelte fylker først
kø til vurdering og så settes man på ny
venteliste for behandling. Dette er uakseptabelt, og etter artikkel
24 i FNs barnekonvensjon har barn rett til å få best
mulig medisinsk behandling, og staten skal sikre barn nødvendig
legehjelp. Komiteen forutsetter at dette følges
opp i norsk lovverk.
Komiteen viser til at behandling
av og kompetansen på spiseforstyrrelser har vært
for dårlig, og det er helt nødvendig med den styrking
på dette feltet som det legges opp til i meldingen.
Komiteen støtter videreføringen
og styrkingen av arbeidet for å hindre uønskede
svangerskap og abort, spredning av seksuelt overførbare
sykdommer og prevensjonsveiledning, men vil understreke at det er
nødvendig å styrke ulike tiltak over statsbudsjettet
for å nå de ulike ungdomsgruppene.
Komiteen viser til at abortforebyggende
tiltak er nevnt i meldingen og en henviser til tilgang til gratis
p-piller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det som ikke nevnes, er angrepillen som nå brukes av mange
ungdommer - den er reseptfri og benyttes av mange som et abortforebyggende
middel.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2002) og Ot.prp. nr. 9 (2002-2003)
som omhandler barne- og ungdomsvernet og situasjonen for utsatte
barne- og ungdomsgrupper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at jenter
som utsettes for kjønnslemlestelse blir for dårlig
ivaretatt. Det må iverksettes tiltak som ivaretar og forebygger
lidelsen til disse barna.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Handlingsplan mot kjønnslemlestelse
og dokumentet Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse
2002. Disse tiltakene utgjør Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse.
Disse medlemmer viser til at
oppfølgingen av Handlingsplanen gjennomføres i
hovedsak som et nasjonalt prosjekt, "OK-omsorg og kunnskap mot kvinnelig
omskjæring". OK-prosjektet har utarbeidet informasjon til
unge jenter som står i fare for å bli omskåret, til
kvinner som allerede er omskåret samt generelt forebyggende
informasjonsmateriell til minoritetsgrupper som har denne tradisjonen
i sin kultur.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at før sommeren 2002 fikk organisasjonen Fadime midler
til et skoleprosjekt for å informere elever om loven og
deres rettigheter - og til en kampanje på Gardermoen. Det
er også utarbeidet en informasjonsbank på prosjektets hjemmeside
(www.okprosjekt.no). Denne er på tre språk og
oppdateres kontinuerlig. Sentralt i arbeidet står kompetanseheving
i offentlige etater som kan bli berørt av problemet, og
OK-prosjektet er i gang med utarbeidelse av kurspakker for offentlige
etater.
Disse medlemmer vil også kommentere
det lokale underprosjektet, OK-Oslo, som har den somaliske befolkning
i Oslo og bedring av deres levekår som fokus med særlig
vekt på kvinner, barn og unge. De er i gang med kartlegging
av behov for gruppen, driver ulike grupper og har etablert samarbeid
med ulike offentlige instanser (f.eks. skole, helsestasjon).
Disse medlemmer er for øvrig
også kjent med at Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører
en større skolering av helsepersonell som del av oppfølging
av veilederen som er utarbeidet for oppfølging av lov om forbud
mot kjønnslemlestelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at helsefremmende arbeid og forebygging lønner seg fordi
det gir folk bedre livskvalitet, og vil på sikt føre
til at offentlige utgifter som vi finner igjen på justis-,
helse- og sosialbudsjettene, vil gå ned.
Flertallet ønsker derfor å sette
helsefremmende arbeid og forebygging på dagsorden og snu
trenden fra reparasjon til helsefremmende og forebyggende arbeid.
Flertallet konstaterer en uheldig
utvikling, der unge mennesker er under press når det gjelder
karakterer, utdannelse og krav i arbeidslivet. Å være
vellykket betyr ofte å balansere mellom mange og motstridende
krav. Kommersialiseringen og reklamen har snevret inn normalitetetsbegrepet
og det er mindre rom for mangfold og individualitet. Mange unges
selvbilde er blitt seksualisert og utseendefokusert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en kultur
som dyrker vinnere først og fremst produserer tapere og
vil
– ha forbud
mot reklame i skolebøker
– ha forbud mot reklame på fjernsyn
rettet mot barn
– ha opplysningskampanjer i ungdomsskolen
som fokuserer på medias og reklamebransjens teknikker,
spesielt i forhold til skjønnhetstyranniet
– at det psykiatriske tilbudet
til barn og unge rustes kraftig opp
– videreutvikle ungdommens helsestasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
tall fra Oslo viser at omtrent en fjerdedel av ungdommene har brukt narkotiske
stoffer. For resten av landet er tallet omtrent en femtedel. Det
kommer stadig nye og mer avanserte rusmidler på markedet.
Flere av disse kjennetegnes ved rask avhengighet og ødeleggelser
i hjernen som fører til psykisk ubalanse. Forskning viser
at jo tidligere barn og ungdom debuterer i forhold til sigaretter
og alkohol, jo mer utsatt er de for å ta i bruk andre rusmidler
som cannabis og sterkere stoffer.
I arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk
blant ungdom, mener flertallet det er nødvendig
at hele samfunnet engasjerer seg. Ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten
og barnevernet må i samarbeid med foreldre og skole være
med å forebygge og drive ettervern. Derfor er det etter flertallets mening
viktig at disse miljøene mobiliserer mot rusmiddelmisbruk,
samtidig som det gjennom lovverket signaliseres klare holdninger
mot rusmiddelmisbruk.
Flertallet mener det er viktig
med streng lovgivning og kontroll med alkoholomsetningen.
Komiteen ønsker
et lovverk som sier at narkotika er uønsket og at bruk
av narkotika slås ned på. Komiteen ønsker å forsterke
arbeidet mot rus, anabole steroider og andre former for doping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette kan
skje ved å
– sørge
for at foreldre gjennom skolen får informasjon og kurstilbud
– arbeide for et sterkere samarbeid
mellom skole, hjem, sosialkontor, helsepersonell, politi og frivillige
organisasjoner
– øke antallet utekontakter
og oppmuntre voksne til å være natteravner
– styrke behandlingstilbudet for
misbrukere
– bygge ut ettervernet
– intensivere kampen mot illegal
omsetning og smugling av alkohol.
Komiteen er særlig
bekymret for den økende voldskriminaliteten. Oversikt over
registrerte forbrytelser viser at utviklingen for barn under 14 år
er stabil, mens det er en økning i aldersgruppen 15-17 år
og 18-20 år.
Selv om registrerte forbrytelser i aldersgruppen under
14 år er stabil, så rapporteres det om at førstegangsforbryterne
blir stadig yngre. Forebyggende avsnitt hos politiet i Oslo forteller
at nå er det barn i 12-13-årsalderen som er deres
viktigste målgruppe.
Det er nær sammenheng mellom alkoholbruk
og vold, og mellom narkotikamisbruk og vinningskriminalitet. Vold
forekommer hyppigst i hjemmet. Denne type vold blir sjelden anmeldt
og det antas at mørketallene er store. Komiteen vil
påpeke at den viktigste innsatsen for å bekjempe
barne- og ungdomskriminaliteten er å drive godt forebyggende
arbeid i hjem, skole, barnehage og nærmiljø. Et
tett samarbeid mellom ulike instanser i samfunnet er helt nødvendig.
Komiteen vil
– at det
må bli økt oppmerksomhet om hjemmevolden
– at seksuelle overgrep mot barn
straffes hardere
– opprettholde grensen på 15 år
for kriminell lavalder
– at barn skal møte en
klar reaksjon første gang de begår en ulovlig
handling
– at flere saker oversendes til
konfliktråd
– ha aktiv innsats for å oppløse
gjengene
– at grunnskoler og videregående
skoler har faste politikontakter
– at politiet skal ha tilstrekkelig
med ressurser til å opprettholde/opprette forebyggende
avdelinger som jobber spesielt mot barn og ungdom.
Komiteen vil påpeke
at lovbrudd ofte er utslag av en vanskelig livssituasjon og at årsakene
til at barn og unge begår kriminelle handlinger, ofte er
sammensatt. Komiteen mener det er nødvendig
med en helhetlig satsing for å motvirke rekruttering og
hindre gjentakelse og viser i denne sammenheng til tiltakene i meldingen.
Komiteen vil vise til at forskning
har vist at barn og unge som ikke opplever tydelig grensesetting,
klarer seg markert dårligere enn de som blir møtt
med grenser. Og dersom foreldre, de nære omgivelsene eller samfunnet
ikke reagerer på lovbrudd, eller reagerer for sent, vil
den unge selv være den lidende part.
Komiteenmener
at målet med straff overfor unge må være
ansvarliggjøring i forhold til egne handlinger, konfliktløsning
og forsoning, samt oppgjør for skade.
Komiteen mener at konfliktråd
bør brukes aktivt i saker med unge lovbrytere og at megling
er en god arbeidsmetode, en reaksjon og et tiltak som bør
brukes mer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil særlig
påpeke det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO)
gjør for barn og unge. KSO er et lavterskeltilbud til ungdom
når det gjelder spørsmål knyttet til
seksualitet, som spørsmål rundt prevensjon, veiledning,
diagnostisering og behandling av seksuelt overførbare sykdommer.
Hoveddelen av de besøkende er jenter, men det er en økende
andel gutter som oppsøker klinikken. Foruten direkte konsultasjoner driver
KSO bl.a. med telefonsamtaletjeneste, veileder og lærer
opp helsepersonell fra hele landet, utarbeider metodebok for helsepersonell
og driver systematisk seksualundervisning av ungdomsskoleklasser.
Etter disse medlemmers oppfattelse har KSO en stor betydning
for det forebyggende arbeidet i Norge innen området seksuell
og reproduktiv helse.
Handlingsplanen mot uønskede svangerskap
og abort mener at samtidig med at KSO har hatt systematisk seksualundervisning
av skoleklasser, har det også vært en markant
nedgang på aborter i Oslo. Disse medlemmer er
bekymret over at dårlig økonomi har gjort at KSO
ikke har kunnet holde klinikken åpen i alle skoleferier
og i sommerferiene. Disse medlemmer vet at mange
unge søker og har behov for veiledning nettopp i disse
periodene hvor det er ferie og fritid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i budsjettet for 2004 med en finansiering som øker
bevilgningene til KSO for å sikre videreutvikling av opplæring og
veiledning av helsepersonell, og drive fram nye viktige tiltak innenfor
seksualundervisning bl.a. for å nå nye målgrupper."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Klinikk for seksuell
opplysning (KSO) er et byomfattende tilbud tilknyttet bydel 5, Grünerløkka-Sofienberg,
i Oslo kommune. I 1991 inngikk KSO en driftsavtale med Oslo kommune,
og er i vesentlig grad drevet av kommunale midler. KSO driver derfor
primært med kommunale oppgaver rettet mot ungdom og unge
voksne om veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon, samt opplysningsvirksomhet
til ungdomsskoleelver i Oslo med formål å forebygge
uønskede svangerskap, abort og seksuelt overførbare
infeksjoner. Når KSO påtar seg landsomfattende
oppgaver som kompetansetiltak for helsepersonell, har KSO fått
midler etter søknad fra Handlingsplan for forebygging av
uønskede svangerskap og abort. Dette kan de fortsatt søke
om for videreutvikling av opplæring av helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
skolehelsetjenestens viktige rolle i folkehelsearbeidet blant barn
og unge. Mange steder er skolehelsetjenesten blitt en salderingspost
i kommunene. Mange steder er ikke skolehelsetjenesten god nok i
omfang. Dette gjelder særlig skolehelsetjenesten i den
videregående skolen. Det må tilføres
ressurser til kommunene for å ivareta denne viktige delen
av det forebyggende arbeidet for barn og unge. Ungdomshelsestasjoner
bør bygges ut over hele landet, da dette har vist seg å være
et lavterskeltilbud som brukes av ungdom og som er et målrettet
og godt forebyggende arbeid. Disse medlemmer henviser videre
til behandlingen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) og Dokument nr. 8:18
(2002-2003) vedtatt i Stortinget 5. juni 2003, Folkehelsepolitikken
og daglig utdeling av frukt og grønt til alle elever i
grunnskolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke at et
aktivt friluftsliv er spesielt viktig for barn og unges helse og
trivsel, og for å skape forståelse for natur og
miljøvern. Det er viktig at barn og unge kan sikres tilgang
til friluftsopplevelser i sine nærmiljøer, som
fremmer fysisk aktivitet, motorikk, kreativitet og skaper tilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dagens moderne
samfunn er et betydelig press på friområder, og disse
medlemmer vil spesielt påpeke stadige dispensasjoner
som blir gitt til bygging i strandsonene. Dette hindrer barns og
unges bruk av strand og sjø på en naturlig måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare
livskvalitet - der Sosialistisk Venstreparti mener fiske med håndsnøre
skal gjøres gratis for unge opp til 18 år. Det
er for å motivere til at flere unge skal velge jakt og
fiske som hobby.
Disse medlemmer vil også nevne
at bynær mark er lekeområder for barn og unge.
Mange av disse områdene trues av boligbygging, hyttebygging,
veier og annen infrastruktur som tar biter av bymarkene. Det er
etter disse medlemmers syn viktig at lovverket sikrer
allmennhetens bruk og tilgang til friluftsopplevelser i sine nærmiljøer
over lengre tid, og blir vernet.
Disse medlemmer mener en aktiv
prioritering av bygging av gang- og sykkelstier og kollektivtrafikk vil
skape sunnere barn, et bedre oppvekstmiljø og gjøre det
mulig for barn å ferdes trygt til venner og fritidsaktiviteter
uten å bli fulgt eller kjørt av foresatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den bebudede stortingsmeldingen om boligpolitikk som skal
legges frem høsten 2003. Flertallet vil
vurdere unges muligheter på boligmarkedet i behandlingen
av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser alvorlig
på situasjonen for unges muligheter på arbeids-
og boligmarkedet. Det at unge mennesker ikke er i arbeid er en sløsing
med en av våre viktigste ressurser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det å etablere seg på boligmarkedet i dag
for mange unge mennesker er vanskelig. Disse medlemmer slutter
seg til de tiltakene meldingen foreslår, men mener at man
skal ha lovhjemlet rett til bolig.
Disse medlemmer vil henvise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om
boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Hovedbrukerne
av leiemarkedet er ungdom og økonomisk vanskeligstilte.
Leietakernes rettigheter er vesentlig svekket gjennom endringer
i husleielovgivningen og fjerning av husleieregulering. Det bør gjeninnføres
en regulering av markedet slik at ungdom har en mulighet til å greie
seg økonomisk.
Det er en menneskerett å kunne disponere
bolig. Sosialtjenesteloven gir ikke bostedløse en rettighet
som det står nedfelt i menneskerettighetene. Byggforsks
tall viser at mens 28 pst. av bostedløse bor på gaten,
har om lag 18 pst. et tilbud om hospits eller lignende. Disse medlemmer mener
døgnovernatting på hospits eller andre vilkårlige
steder ikke kan tilfredsstille kravene til bolig slik det er nedfelt
i menneskerettighetene, og viser til grunnlovforslag om retten til
bolig, jf. Dokument nr. 12:19 (1999-2000).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener meldingen er altfor defensiv når den sier at barnefamilier
generelt ikke skal bo på hospits. Barnefamilier skal ikke
bo på hospits, det har Stortinget vedtatt. Barn som bor
på hospits lever under forhold som ikke er egnet for barn. Stortinget
vedtok i forbindelse med Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)):
"Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk
av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn
og ungdom opphører."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at dette arbeidet er fulgt
opp. I Sosialdepartementets kvalitetsveileder for bruk av midlertidig
husvære, som kom den 3. juni 2003, heter det:
"Midlertidig husvære skal bare benyttes
i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familiebrudd.
Opphold i et midlertidig husvære skal derfor ikke strekke
seg over lang tid. Det er viktig at det så vidt mulig umiddelbart
iverksettes tiltak for å sikre et permanent botilbud når
midlertidig husvære må benyttes. I praksis bør
det innebære at sosialtjenesten sørger for en
oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering
i eksisterende bolig eller nytt botilbud søkes sikret.
Slikt botilbud bør ikke lokaliseres til steder som benyttes
til midlertidig husvære."
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig
til kommunens plikt etter sosialtjenesteloven § 3-4 til å medvirke
til å skaffe mer permanente boliger til vanskeligstilte
og til rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid. Rundskrivet viser
til virkemidler og tiltak som kan bidra til at den enkelte mestrer
sin bosituasjon bedre. Målet er at antall utkastelser går
ned. Kommunenes arbeid med å forebygge bostedsløshet
vil redusere behovet for midlertidig husvære, og bedre
bosituasjonen for de som har det vanskeligst.
Barnefamilier, barn og unge som har et akutt
boligbehov må få tilbud om midlertidig husvære
som er forsvarlig og egner seg for denne gruppen. Midlertidig husvære
hvor personer med rusmiddelproblemer oppholder seg er ikke et egnet
sted for barnefamilier, barn og unge. Kommunene må sikre
at forsvarlige og egnede tilbud for denne gruppen er tilgjengelige
når behov oppstår.
Kommunen skal føre internkontroll
for å sikre at virksomhet og tjenester etter sosialtjenesteloven
kapittel 4, herunder midlertidig husvære etter § 4-5,
er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift,
jf. sosialtjenesteloven § 2-1.
Før kommunen tar i bruk midlertidig
husvære, bør det gjøres en vurdering
av tilbudets standard. Der det er aktuelt å nytte samme
husvære i gjentatte tilfeller, bør det inngås
avtale med eieren.
Komiteen støtter
Regjeringen i at en skal ha gode oppvekstvilkår over hele
landet. Satsing på barns og unges oppvekstvilkår
er en avgjørende faktor for å sikre bosetting,
verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Den
enkelte skal ha reell frihet til å bosette seg der han
eller hun ønsker, og dette forutsetter satsing på unge
i distrikts- og regionalpolitikken.
Komiteen viser til at satsingen
på ungdom i større bysamfunn for å styrke
oppvekst- og levekårene må videreføres
og opptrappes, da byene har store utfordringer. Dette må ikke
gå på bekostning av tiltak rettet mot barn og
unge. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn står overfor
spesielle utfordringer, og tiltak som fremmer integrering må vektlegges
og opptrappes. Det bør spesielt satses på flere
bykommuner, og innsatsen må rettes mot byer og områder
som har størst behov og hvor levekårsulempene
er størst.
Komiteen vil understreke betydningen
av økt satsing på idrett og friluftsliv både
i de store byene og i distriktene for å møte den økende
fysiske passiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at stimuleringstiltak til samarbeid mellom storbyer og omlandkommuner
for å løse felles utfordringer på ungdomsområde
må opptrappes. Koordinering og samordning av statlig innsats
er meget viktig, og dette arbeidet legges til den tverrdepartementale
arbeidsgruppen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å stimulere
til mer samarbeid mellom storbyer og omlandkommuner for å løse
felles utfordringer på ungdomsområdet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter meldingen
når det gjelder betydningen av økt internasjonal
kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet
både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i ulike
land. En må mer aktivt enn tidligere forholde seg til internasjonale
og globale problemstillinger, og det er nyttig og helt nødvendig å bruke
hverandres kunnskap og samarbeide om ulike tiltak på vanskelige
felles problemområder. Kunnskapen og innsikten som ungdom
får gjennom internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for utviklingen av kunnskapsnasjonen Norge. Flertallet støtter Regjeringens
forslag til tiltak om nordisk og internasjonalt samarbeid. Norge
må være pådriver og delta aktivt i det
internasjonale arbeidet på de ulike områdene,
det er Norge forpliktet til gjennom ulike avtaler.
Komiteen er glad for
at meldingen konkluderer med at det er behov for økte midler
for å styrke og videreutvikle arbeidet på barne-
og ungdomsområdet og mener dette må få konsekvenser
for de årlige budsjettene. Regjeringen legger opp til en
styrket innsats for å bedre oppvekstmiljøet for
barn og unge. Dette er nødvendig for å møte
de store utfordringene vi står overfor når det
gjelder barns og unges oppvekstsvilkår. Det stiller lokale
og sentrale myndigheter overfor nye, store utfordringer.
Komiteen viser også til
at flyktningbarn har rett til nødvendig vern og humanitær
hjelp etter FNs barnekonvensjon artikkel 22. Flertallsvedtakene
fra behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) jf. Innst. S. nr.
121 (2002-2003) som omhandler enslige mindreårige asylsøkere
må sees på i sammenheng.
Komiteen vil understreke at Kommunal-
og regionaldepartementet er hovedansvarlig departement for arbeidet
med enslige mindreårige asylsøkere, spesielt under
mottaksfasen.
Komiteen viser for øvrig
til punktet i Innst. S. nr. 121 (2002-2003) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003
utrede om barnevernloven bør endres, slik at enslige mindreårige
asylsøkere under 18 år på lik linje med
enslige norske barn blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til
Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det vil være fornuftig at
vedtaket sees i sammenheng med oppfølgingen av rapporten
fra den tverrdepartementale arbeidsgruppen om bedre oppfølging
av enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger,
fordi denne rapporten bl.a. drøfter alternative mottaks-
og bosettingsmodeller for enslige mindreårige og barnevernstjenestens
rolle og ansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at investeringer til barn og unge
er en investering i framtida. Tiltak rettet mot disse gruppene vil
på sikt spare samfunnet for store reparasjonsutgifter.
Den økonomiske situasjonen for mange kommuner er vanskelig,
og mange har problemer med å gjøre opp budsjettene
i balanse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dette i stor grad skyldes underfinansiering av nye reformer. Dette
medlem mener derfor det er viktig å sikre kommunene
større inntekter, særlig i form av frie midler. Dette
medlemønsker også å slette
kommunal gjeld, slik at midler som i dag brukes til renter og avdrag,
kan frigis til tiltak rettet mot barn og unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at meldingen i altfor liten grad tar opp situasjonen og
retten til funksjonshemmede barn og unge. Tiltak og konkret politikk på dette
viktige området må Regjeringen komme tilbake med
til Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Regjeringen har bebudet en stortingsmelding om nedbygging av
funksjonshemmende barrierer: Strategier, mål og tiltak
i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen
vil her blant annet fokusere på barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier, og i denne meldingen gis en oversikt over viktige
utfordringer, mål og videre arbeid knyttet til denne målgruppen.
Siden situasjonen for barn og ungdom vil bli
drøftet i denne samlede meldingen, mener flertallet at
det ikke er hensiktsmessig å komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om dette.
Komiteen imøteser
denne meldingen og vil understreke behovet for en grundig gjennomgang
av de funksjonshemmedes situasjon.
Forslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
helhetlige og konkrete tiltak mot fattigdom i barnefamilier.
Forslag fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en tverrdepartemental gruppe som skal ha ansvar for en helhetlig
koordinering av politikk som angår barn og unge.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et samarbeid med internettbransjen, med sikte på å innføre
et regelverk som bidrar til å bekjempe spredning av barnepornografi.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at barn får være fysisk aktive en time hver dag
i skoletiden.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en sak om opprettelse av et oppveksttilsyn.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
et forslag om at det skal gjennomføres et barne- og ungdomsregnskap
i all offentlig forvaltning på alle politikkområder.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
et forslag om en barne- og oppvekstlov.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag til tiltak som stimulerer norske kommuner
til å opprette egen kontaktperson/talsperson for barn
og unge.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
et ungdomsråd som skal ha representanter i den tverrdepartementale
gruppen.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
et forslag om et generelt forbud mot reklame rettet mot barn.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i budsjettet
for 2004 med en finansiering som øker bevilgningene til
KSO for å sikre videreutvikling av opplæring og
veiledning av helsepersonell, og drive fram nye viktige tiltak innenfor
seksualundervisning bl.a. for å nå nye målgrupper.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 39 (2001-2002) - Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 12. juni 2003
Sonja Irene Sjøli
leder |
May Hansen
ordfører |