De aller fleste barn og unge lever i trygge
og gode økonomiske kår. Velstand er imidlertid
ikke ensbetydende med å trives og å ha det godt.
For enkelte preges hverdagen av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold,
mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen
og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet
er også en del av virkeligheten for noen. For å gripe
fatt i utfordringene legger Regjeringen frem en helhetlig melding
om barne- og ungdomspolitikk. Utgangspunktet er vårt ansvar
for egne liv og medansvar for fellesskapet. Gjennom barne- og ungdomspolitikken ønsker
Regjeringen å synliggjøre foreldreansvaret og
utfordre de mange gode krefter blant barn og unge til deltakelse
og samfunnsansvar. Og de voksne utfordres til å slippe
til de unges egne ressurser.
Målet er å bidra til en barne-
og ungdomspolitikk som skaper en trygg, meningsfull og utviklende
hverdag for flere. For å sikre dette må samarbeidet
og samspillet mellom foreldre, offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner styrkes og videreutvikles. Det må stimuleres
til verdibevisste valg, frivillig innsats, medansvar og foreldreskap. Å bedre
barns og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnslivet er viktig.
Meldingen er en oppfølging av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne-
og ungdomskriminalitet, jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) og St.meld.
nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga, jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)
hvor Stortinget fattet følgende vedtak:
– "Stortinget
ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om en helhetlig ungdomspolitikk"
(vedtak 13. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 17)
– "Stortinget ber Regjeringen
legge fram en stortingsmelding om fordeling av levekår
for barn og unge i Norge"
(vedtak 14. juni 2000 i forbindelse med St.meld. nr. 50)
Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg
til å fremme barns og ungdoms rettigheter på en rekke
områder. Dette er også et viktig grunnlag for meldingen.
Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om
barne- og ungdomsvernet, St.meld. nr. 40 (2001-2002).
Det er flere utfordringer som må tas
hensyn til ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk:
– Endringer
i levekår, familiestørrelse, flere samlivsbrudd, økt
kommersialisering og seksualisering, nye og større rusutfordringer,
en ny kommunikasjonsvirkelighet og en sterkere grad av organisering av
fritiden stiller nye krav til det offentlige, frivillig sektor og
har gjort foreldrerollen viktig på en ny måte.
Kravene til foreldres deltakelse, økonomiske støtte
og oppfølging av egne barn både i forhold til skole,
utdanning og fritidsaktiviteter kan være med på å forsterke
skillene mellom barn og unge med foreldre som gir tilstrekkelig
støtte og hjelp, og de som har foreldre som av ulike grunner
ikke har mulighet til å følge opp i samme grad.
– Utdanning er viktigere i dag
enn noen gang tidligere, både for den enkelte og som drivkraft
for samfunnsutviklingen. Utdanning er avgjørende som premiss
for å ha individuelle valgmuligheter senere i livet. Å sikre
barn og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning og
kvalifisering er en sentral utfordring i barne- og ungdomspolitikken.
I sammenheng med dette er det også viktig at det opprettholdes
en fleksibilitet i utdanningssystemene som gjør det mulig
for unge mennesker å revurdere tidligere valg. Det bør
bli økt fokus både på mangfold og kvalitet
i utdanningstilbudet.
– Trygghet i familien er en forutsetning
for en god personlig utvikling. Familien er barnets første
og viktigste omsorgssted. Familien bygger trygghet, identitet og
praktiserer verdiformidling. Derfor må det investeres her. Å styrke
det varige samliv og familien og gi foreldre mulighet til å være
aktive og positive voksenmodeller er både en privat og offentlig
hovedutfordring i årene som kommer. Foreldrene må være
tydelige og verdibevisste. Ekteskapet gir den beste og mest stabile
samlivs- og familieramme for barns oppvekst. Men der foreldrene
velger andre løsninger må det skapes en politikk
som støtter opp om trygge og varige samliv. En må selv
få velge samlivsform. Men i det mangfold av familietyper
som finnes, må det være en rimelig sammenheng
mellom rettighetskrav og plikter. Denne Regjeringen vil ha fokus
på barns beste i samlivsdebatten.
– Venner og jevnaldrende har også en
sentral rolle i barns og ungdoms liv. Fellesskapet mellom jevnaldrende
danner basis for samværsformer, interesser og aktiviteter.
Her foregår læring og utprøving som det
ofte ikke er mulig å få til sammen med voksne. Frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner og møteplasser spiller
en sentral rolle både som verdiarena og i forhold til å utvikle
samfunnsbevissthet og ansvarsfølelse. Her "utdannes" opinionsledere
og rollemodeller som kan prege ungdomsmiljøene positivt.
Samtidig finnes det ungdomsgrupper preget av negative verdier og normsett.
En hovedutfordring ved utforming av fremtidens politikk for barn
og unge er å legge til rette for arenaer og møteplasser
som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi muligheter for deltakelse
og innflytelse. Det er tid for å løfte frem det
personlige ansvar, dugnadsånden og gi den frivillige sektor
bedre arbeidsvilkår.
– Medier er en sentral del av
barns og unges hverdag. De nye, interaktive kommunikasjonsmidlene
og -mulighetene har innvirkning på hele oppveksten, både
gjennom tidsbruk, ved verdiformidling og som referanse for identitetsskaping.
Forskning viser at massemediene i større grad enn tidligere vektlegger
individualistiske og materielle verdier. Det har skjedd endringer
innholdsmessig i forhold til hva som defineres som det gode liv
og hvilken type personer som fokuseres og bygges opp som forbilder. Økt
kommersialisering, kjøpepress og reklame er trolig også med
på å forsterke egosentriske holdninger og atferd.
Parallelt ser vi en tiltagende tendens til å seksualisere
barns og unges hverdag. Dette er utviklingstrekk som stiller oss overfor
grunnleggende verdivalg og utfordringer i forhold til å bekjempe
likegyldighet, til å ta vare på barndommen, menneskeverdet
og våre fellesskapsverdier.
– Et annet viktig trekk ved dagens
samfunn er knyttet til globalisering. Økt mulighet for
tettere kontakt og utveksling av ideer, erfaringer og handlingsmønstre
på tvers av geografiske, kulturelle og språklige
skillelinjer gir grunnlag for fornyet identitet. For unge mennesker
skjer dette på mange måter; gjennom utdanning,
medier, reiser og personlige kontakter. For at den økte
globaliseringen skal kunne fungere positivt, er det en utfordring å bidra
til en demokratisk utvikling, påvirkningsmuligheter
og etisk refleksjon og gjennom dette øke barns og unges
muligheter til å realisere sine evner og mål.
Dette er utfordringer vi også må ta gjennom et økt
internasjonalt samarbeid.
– Barn og unge deler ikke opp
virkeligheten i administrative sektorer eller faglig begrunnede
ansvarsområder. En aktiv offentlig politikk overfor barn og
unge må på alle nivå reflektere et helhetssyn
og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov. En utfordring
for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre
helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Dette skal
utløse og styrke det mangfold som i dag finnes av frivillig innsats,
initiativ og medansvar.
I utformingen av barne- og ungdomspolitikken
vil Regjeringen legge vekt på å sikre gode levekår
for alle. Politikken for barn og unge skal ha sin verdiforankring i
de samme prinsipper som bør gjelde for det norske samfunnet
generelt; respekt for menneskeverdet, likeverdstankegangen, solidaritet
med de svake, verdsetting av personlig ansvar og medansvar for fellesskapet,
frihet for enkeltmennesket, familien som trygghets-, verdi- og læringsfellesskap,
toleranse, respekt for mangfold og annerledeshet, valgfrihet og
ytringsfrihet. Mennesket, både voksne og barn, har så vel materielle
som åndelige behov.
I balansen mellom individualitet og fellesskap
må barne- og ungdomspolitikken vektlegge både
valgfrihet for den enkelte og ansvar for andre. I fremtidens politikk
overfor barn og unge er det også avgjørende å stimulere
til engasjement og deltakelse, og gi mulighet for kritisk dialog
og reell ytringsfrihet. Barns og unges aktive engasjement er avgjørende
for å sikre et levende demokrati.
Regjeringens overordnede mål for barne-
og ungdomspolitikken er å stimulere til:
– gode og
trygge oppvekstvilkår med plass for mangfoldet
– en aktiv familiepolitikk som
gir barn en god start
– mulighet til selvstendighet
og egenutvikling
– medansvar og innflytelse over
eget liv og i samfunnet
– solidaritet, ansvar og respekt
for andre
På bakgrunn av de store endringene
på det familiepolitiske området har Regjeringen
lagt frem en egen melding om familiepolitikken (St.meld. nr. 29
(2002-2003)).
Et overordnet prinsipp for utforming og organisering av
barne- og ungdomspolitikken er å sikre at barn og ungdoms
behov og interesser settes i sentrum og at det stimuleres til medansvar.
Den offentlige politikken må bygge på et helhetssyn,
og bidra til at barns og unges interesser blir ivaretatt innenfor
alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivå.
Oppgave- og ansvarsdelingen i barne- og ungdomspolitikken
stiller store krav til samarbeid og samordning, både på de
enkelte forvaltningsnivå og mellom forvaltningsnivåene.
Arbeid og oppgaver som berører barn og ungdom er i dag
spredt mellom forskjellige instanser i forvaltningen, og mellom
ulike forvaltningsnivå. De fleste departementene har oppgaver
som berører barns og ungdoms oppvekst- og levekår,
enten direkte eller indirekte.
Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge til
rette for et godt samarbeid mellom de mange aktørene i
barne- og ungdomspolitikken. De offentlige satsingene for å bedre
barns og ungdoms oppvekstmiljø krever et nært
samspill mellom sentrale og lokale krefter.
Det er viktig at lokale myndigheter legger opp
et planmessig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet
og trekker med det frivillige organisasjonsliv. En må se
sammenhengen mellom det offentlige arbeidet og innsats i regi av
frivillige organisasjoner og grupper. Regjeringen ønsker
at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn
og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre
og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme frem
til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre
oppvekstmiljøet lokalt.
FNs konvensjon om barnets rettigheter utgjør
et viktig grunnlag for barne- og ungdomspolitikken. Regjeringen
har fremmet en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk lov (Ot.prp. nr. 45 (2002-2003)). Her foreslås å inkorporere
barnekonvensjonen i norsk lov gjennom mennesrettsloven. Det foreslås
lovendringer som vil synliggjøre barnekonvensjonens bestemmelser
i lovgivningen på en bedre måte.
Det er en utfordring å utnytte eksisterende
ressurser i forvaltningen i et felles og varig løft for
et bedre oppvekstmiljø. For å sikre dette er det
behov for bedre samspill mellom forvaltningsnivåene, og
for økt samarbeid og samordning på de enkelte
forvaltningsnivå. Det er òg behov for styrket
dialog og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillig sektor.
Siden Statens barne- og ungdomsråd
ble nedlagt i 1986 har det ikke eksistert noe bredt sammensatt råd
på sentralt nivå, som har arbeidet med spørsmål
som gjelder oppvekstmiljøet for barn og unge på bred
basis. Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres et
nytt samarbeidsråd, men vil videreutvikle dialogen og samarbeidet
gjennom eksisterende fora, både i regi av frivillige organisasjoner
og fag- og forskningsmiljøer. Det er av særlig
betydning at de ulike fagdepartementene har en god dialog med representanter
for barn, ungdom og foreldre.
Regjeringen vil òg legge vekt på å bedre
samarbeidet mellom departementene, blant annet for å sikre
at statlige myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor
kommunesektoren.
I meldingen drøftes oppgave- og ansvarsdelingen
i barne- og ungdomspolitikken. Koordinering og samarbeid mellom
forvaltningsnivåene står sentralt. Et gjennomgående
tema er behovet for økt samspill mellom offentlige myndigheter,
barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner. Videre drøftes
betydningen av en lokal planlegging som ivaretar barns og ungdoms interesser
på en bedre måte. Offentlig informasjon til barn
og ungdom, samt behov for kunnskapsutvikling og forskning på barne-
og ungdomsområdet er andre tema som drøftes i
meldingen.
Når det gjelder utforming og organisering
av barne- og ungdomspolitikken, foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– FNs barnekonvensjon.
Regjeringen vil fremme en proposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk lov.
– Økt samspill og samarbeid
mellom myndighetene og frivillig sektor - herunder barn, ungdom,
foreldre og frivillige organisasjoner. Regjeringen vil styrke og
videreutvikle dette samarbeidet på statlig nivå,
og kommuner og fylker oppfordres til å gjøre det
samme.
– Strategi for bedring av oppvekstmiljøet
lokalt. Kommunene oppfordres til å ta initiativ til dialog og
samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper,
med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme
fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan
bedre oppvekstmiljøet lokalt.
– Økt fokus på tverrdepartementalt
samarbeid. Arbeidet med samordning departementene imellom skal videreutvikles
og tydeliggjøres, blant annet for å sikre at statlige
myndigheter kommer med klare og entydige signal overfor kommunesektoren.
– Kontakt og samarbeid mellom
statlige og lokale myndigheter. Sentrale myndigheters kontakt og samarbeid
med regionale og lokale myndigheter på barne- og ungdomsområdet
skal videreutvikles. Dette skal skje gjennom jevnlige konferanser
og møter, samarbeid om kompetanseoppbygging, forsøks-
og utviklingsarbeid og gjennom informasjonsutveksling og dialog.
– Kompetanseoppbygging. Det vil
bli lagt økt vekt på kompetanseoppbygging overfor
de som arbeider med barne- og ungdomsspørsmål
på lokalt nivå. Formidling av gode erfaringer
fra lokalt arbeid vil stå sentralt, sammen med videre-
og etterutdanning.
– Støtte til lokalt forsøks-
og utviklingsarbeid. Det vil fortsatt bli gitt støtte til
lokalt forsøks- og utviklingsarbeid på barne-
og ungdomsområdet, som kommunene kan lære og bli
inspirert av. Kunnskap om lokalt arbeid er også viktig
for videreutvikling av den statlige barne- og ungdomspolitikken.
– Barne- og ungdomskommune. For å stimulere
flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk
vil Barne og familiedepartementet årlig utpeke en barne-
og ungdomskommune. Dette skal være en kommune der barn
og ungdom har innflytelse og som har utmerket seg gjennom et helhetlig, godt
og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.
– Årlig konferanse for
kommunesektoren om barne- og ungdomspolitikk. I tilknytning til
utpeking av årets barne- og ungdomskommune vil det bli arrangert
en fast årlig konferanse om barne- og ungdomspolitikk for
kommunesektoren, rettet mot politikere, kommuneansatte og representanter
for barne- og ungdomsmiljøene. Konferansen vil bli arrangert
fortrinnsvis i den utvalgte kommunen eller i regionen. Et viktig
siktemål vil være å sette søkelys
på lokalt samarbeid og samspill for å bedre oppvekstmiljøet.
– Konferanser og møter
om barne- og ungdomspolitikk. I tillegg til en fast årlig
konferanse vil det fortsatt bli arrangert andre konferanser, samlinger
og møter om barne- og ungdomspolitikk - rettet mot fagfolk,
politikere, foreldre, frivillige organisasjoner og barne- og ungdomsmiljøene.
– Bedre koordinering av det lokale
barne- og ungdomsarbeidet. Regjeringen mener det er viktig at arbeidet
med barn og unge koordineres, og at noen har hovedansvaret for en
slik koordinering. Kommunene må imidlertid stå fritt
til å organisere dette arbeidet slik de ønsker,
for eksempel ved at en person eller en etat tillegges dette ansvaret.
Videre bør alle kommuner organisere seg på en
slik måte at samarbeidet mellom etater og tjenester for
barn og ungdom er godt sikret.
– Lokal planlegging. Kommunene
oppfordres til å ta bedre hensyn til barns og ungdoms interesser
gjennom det lokale planarbeidet. Oppfølgingen av ordningene
som er etablert for å sikre barns og ungdoms interesser
- Rikspolitiske retningslinjer og barnerepresentantordningen - må bli
bedre. Regjeringen vil blant annet gjennom oppfølging av Planlovutvalget
bidra til å styrke rammene rundt lokal planlegging for
barn og ungdom. Kommunene oppfordres til å sikre barn og
ungdom økt deltakelse og innflytelse i lokal planlegging.
– Informasjon til barn og ungdom.
Koordineringen av offentlig informasjon rettet mot barn og ungdom
må bli bedre. Barne- og familiedepartementet vil legge
til rette for økt samarbeid på statlig nivå om
informasjon til barn og unge. Ungdomstorget vil være det
sentrale knutepunktet i Regjeringens videre satsing på ungdomsinformasjon
på Internett. Dialogen med ungdomsmiljøene om
videreutviklingen av det statlige informasjonsarbeidet rettet mot
barn og ungdom skal styrkes.
– Det lokale informasjonsarbeid.
Dialogen med kommuner og fylker for å stimulere til videreutvikling
av informasjonsarbeidet rettet mot barn og ungdom skal styrkes.
Det er et mål å sikre at alle kommuner og fylker
tilrettelegger for god informasjon til barn og ungdom.
– Styrket forskning på barne-
og ungdomsområdet. Regjeringen vil stimulere til en bred
anlagt barne- og ungdomsforskning, både gjennom forskningsbevilgninger
og gjennom kontakt og dialog med forskningsmiljøene. Siktemålet
er å få til en nødvendig og langsiktig
styrking av forskningsinnsatsen, som grunnlag for utvikling av en
bedre barne- og ungdomspolitikk.
I meldingen drøftes barns og ungdoms
deltakelse og innflytelse i samfunnet - og rammene og muligheten for
dette på ulike forvaltningsnivå. Arbeidet i kommunene
gis særskilt omtale. Betydningen av økt deltakelse både
i politiske prosesser og beslutninger og på de ulike arenaer
der barn og ungdom ferdes, fremheves. Både offentlige myndigheter
og frivillige organisasjoner oppfordres til å tilrettelegge
for økt innflytelse fra barn og ungdom. Dette betyr ikke
at barn og ungdom skal ta avgjørelser for viktige samfunnsområder
helt på egen hånd, men at det skal tas hensyn
til deres ideer, tanker og forslag både ved planlegging,
politikkutforming og i det daglige arbeidet på ulike arenaer.
I det videre arbeidet med å sikre barn
og ungdom deltakelse og innflytelse er det viktig at både
statlige og kommunale myndigheter følger opp. Barne- og
familiedepartementet har et særlig ansvar for å følge
opp helheten i det videre arbeidet, og for å ta initiativ
som kan styrke det tverrdepartementale samarbeidet. En god oppfølging
forutsetter at også fylkene og kommunene følger
opp gjennom praktisk arbeid på lokalt nivå.
En viktig utfordring fremover er å stimulere
til at antallet kommuner med systematisk medvirkning fra barn og
ungdom øker, og at dette blir en viktig og ordinær
del av arbeidet i kommunene. Etter hvert som kommunene vinner erfaringer
vil det være interessant å se om de mål
som er satt nås, og hvilke resultat arbeidet gir på lang
sikt, både for de unge som deltar og for kommunene. En
sentral problemstilling er hvilken betydning deltakelse i slikt
arbeid har for ulike grupper av barn og unge, både i barndommen
og i mer voksen alder. Videre vil det være interessant å få belyst
hvilken betydning barn, og ungdoms deltakelse og innflytelse har
for planlegging og politikkutforming i kommunene på sikt.
For å sikre et godt arbeid lokalt er
det også av betydning med fortsatt idé- og erfaringsutveksling
mellom barn og ungdom fra ulike kommuner. Et viktig siktemål
er å styrke og videreutvikle det lokale arbeidet, og sikre
barn og ungdom økt innflytelse på hvordan arbeidet
skal legges opp i egen kommune.
Når det gjelder barns og ungdoms deltakelse
og innflytelse, fremmer Regjeringen følgende tiltak:
– Styrket
innsats for å sikre barn og ungdom deltakelse og innflytelse.
Det skal tas større hensyn til barns og ungdoms ideer,
tanker og forslag både ved planlegging, politikkutforming
og i det daglige arbeidet på ulike arenaer - både
i kommuner, fylker og på statlig nivå.
– Økt dialog med ungdomsmiljøene.
Regjeringen vil styrke dialogen med ungdomsmiljøene gjennom mer
systematisk direkte kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger.
– Systematisk medvirkning i kommuner.
Regjeringen vil stimulere til at antallet kommuner med systematisk
medvirkning fra barn og ungdom øker, og at dette blir en
viktig og ordinær del av arbeidet i kommunene.
– Midler som barn og ungdom kan
disponere selv. Regjeringen vil oppfordre alle kommuner til å avsette
noe midler som barn og ungdom kan disponere selv til egne aktiviteter
og til bedring av lokalmiljøet.
– Støtte til lokalt forsøks-
og utviklingsarbeid. Det vil bli tatt initiativ til forsøksarbeid
med barns og ungdoms innflytelse i politiske beslutninger og prosesser
i kommunene.
– Informasjon og erfaringsutveksling.
Statlige myndigheter vil også støtte opp om det
lokale arbeidet gjennom konferanser og informasjons- og veiledningsmateriell.
Blant annet vil det bli utgitt et idéhefte med eksempler
fra lokalt arbeid med barns og ungdoms deltakelse og innflytelse.
Videre vil det bli tatt initiativ til systematiske evalueringer
for å se på erfaringer fra arbeidet med barns
og unges medvirkning i kommuner og fylker.
– Ungdomsnettverk og database.
Det vil bli stimulert til idé- og erfaringsutveksling mellom
barns og ungdom fra ulike kommuner. Dette vil blant annet bli fulgt
opp gjennom bygging av nettverk og gjennom etablering av en oppdatert
database over ungdomsråd eller lignende innflytelsesorganer
i kommunene.
– Økt ungdomsdeltakelse
i offentlige råd og utvalg. Kommuner og fylker oppfordres
til i større grad å åpne for at ungdom
får anledning til å fremme sine synspunkter gjennom
deltakelse i råd og utvalg - og på møter
i kommunestyre og fylkesting. Videre er det viktig å få hevet
ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg.
Departementene oppfordres til å ta hensyn til dette ved
oppnevning.
– Bedre kontakt mellom barn, ungdom
og politikere. Kommunene oppfordres til å sikre et mer
forpliktende samarbeid mellom kommunestyret og ungdomsråd
eller lignende innflytelsesorgan for barn og unge. Videre er det
av betydning at kommunestyret og kommunale råd og utvalg
tilrettelegger for at innbyggerne, også barn og ungdom,
kan fremme spørsmål og synspunkter. Dette kan
for eksempel skje gjennom åpen spørretime i tilknytning
til møtene.
– Ungdomskontakt. For å sikre
ungdom bedre innflytelse over den lokale politikken oppfordres kommunene
til å ha en egen ansvarsperson for ungdomskontakt.
Familien har gjennom hele historien vært
den viktigste oppvekstarenaen. Slik er det også i dag.
Selv om rammene rundt familien og oppfatningen av hva som er en
familie har forandret seg, representerer familien fortsatt den viktigste
og mest verdifulle rammen rundt oppveksten for barn og unge. Regjeringen
har som et av sine hovedmål å styrke familien
og foreldrenes rolle i samfunnet. En politikk som satser på å styrke
familienes situasjon vil også bidra til å gjøre
storsamfunnet bedre å leve i, og vil medvirke til å sikre
den oppvoksende generasjon et trygt oppvekstmiljø.
Når det gjelder familie og oppvekst,
foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– Styrking
av familiepolitikken. En egen stortingsmelding om den samlede familiepolitikken
vil bli lagt frem i 2003. Her vil det bli fremmet tiltak som styrker
familien, ekteskapet og de varige samliv. Meldingen vil også se
på barns rettigheter og trygghet i samboerfamilier.
– Økt pappapermisjon.
Regjeringen vil bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre
og deres barn gjennom en økning av pappapermisjonen.
– Kontantstøtten. Regjeringen
vil videreføre kontantstøtteordningen, øke
beløpet og forbedre muligheten for å kombinere
barnehage og kontantstøtten.
– Adopsjonsstøtten. Regjeringen
har som målsetting å heve adopsjonsstøtten
for familier som adopterer barn fra utlandet.
– Foreldreveiledning. Regjeringen
vil videreutvikle arbeidet med foreldreveiledning. Dette vil skje
i form av nye veiledningshefter, presentasjon av alt materiell på Internett,
veiledningsmateriell til lærere, kompetanseheving av fagfolk
og konferanser om temaet. På helsestasjoner vil det bli
satt i gang spesielle prosjekt for foreldre med minoritetsbakgrunn
som gir informasjon om hva det innebærer å ha
barn i Norge.
– Samlivstiltak. Regjeringen vil
styrke og utvikle samlivstiltakene til å bli et allment
tilbud over hele landet.
– Familievernet. Familievernet
skal styrkes blant annet gjennom en systematisk og helhetlig kompetanseutvikling
for tjenesten og et økt fokus på barnas situasjon.
– Økt satsing på barnehager.
Regjeringen vil arbeide for full behovsdekning og lavere foreldrebetaling
i barnehagene.
– Ny finansieringsordning i barnehagesektoren.
Det innføres en ny finansieringsordning som sikrer likestilling
mellom kommunale og private barnehager.
– Kvalitetsutvikling. Satsingen
på kvalitetsutvikling i barnehagene videreføres.
– Flerspråklige barn
i barnehagene. Regjeringen vil gjennomføre forsøk
i utvalgte kommuner med korttidstilbud i barnehage kombinert med
norskopplæring for foreldre.
– Økt fokus på forebyggende
arbeid. Regjeringen vil fokusere mer på forebyggende arbeid
i tidlig alder. For å sikre dette er det viktig med økt
dialog mellom barnehagepersonale, foreldre, barnevern og andre offentlige
tjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste og skoler.
– Barn i familier med lav inntekt.
For å forebygge og redusere fattigdom blant barn, er det
viktig å styrke foreldrenes arbeidstilknytning. Målrettede
forbedringer i offentlige tjenester, blant annet gjennom å legge
opp til tverrfaglig arbeid lokalt, og et godt samspill med frivillig
sektor, er også viktig. Regjeringen vil stimulere til gode
og billige møtesteder for barn og ungdom lokalt, både
i privat og offentlig regi. Regjeringen vil arbeide for at ingen
barn skal stenges ute på grunn av høy betaling
i barnehage eller skolefritidsordning eller egenandeler i grunnskolen.
For å sikre en god innsats mot barnefattigdom er det også viktig
med et bedre kunnskapsgrunnlag, både om omfang, konsekvenser
og vurderinger av offentlig politikk og innsats. Regjeringen vil
legge frem en egen tiltaksplan mot fattigdom.
Regjeringen ser det som viktig å stimulere
til trygge og inkluderende lokalmiljø gjennom samspill
mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn
og ungdom selv. Tilgang til gode og billige møteplasser
for samvær, utfoldelse og aktivitet står sentralt.
Møteplassene må utformes slik at alle barn og ungdommer
sikres muligheter til å delta i fellesskapet.
Regjeringen ser det som viktig at det legges
opp til økt innsats mot rusmiddelmisbruk i ungdomsmiljøene. En
utfordring er å mobilisere barsn og unges evne til å stå imot
rusmiddelmisbruk, og å satse på aktiviteter som
bidrar til å utsette debutalderen og redusere konsumet.
I arbeidet med å sikre et godt lokalmiljø er
det nødvendig at det rettes en særlig innsats
inn mot å forebygge og bekjempe problematferd knyttet til
vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene.
Innsats mot rasisme og diskriminering er viktig
for å sikre et godt oppvekstmiljø lokalt. Alle
barn og unge skal ha likeverdige muligheter for deltakelse og engasjement,
og det må legges til rette for inkludering og samhandling,
både i skole og fritid. I arbeidet med å bekjempe
rasisme og diskriminering er engasjement og innsats gjennom frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljø av særlig
betydning. Det er en stor utfordring for samfunnet å støtte
opp om og videreutvikle det positive engasjementet og drivkraften som
finnes i ungdomsmiljøene.
Lokale myndigheter har et viktig ansvar i arbeidet med å tilrettelegge
for trygge og inkluderende lokalmiljø. For å sikre
en god innsats må kommunene legge opp til et målrettet
arbeid gjennom samspill mellom etater og tjenester lokalt og med
frivillige krefter. Samspill og dialog med barn og ungdom og med
foreldre er av stor betydning. Både statlige og lokale
myndigheter har klare utfordringer, blant annet med tanke på faglig innhold
og utvikling av innsatsen, og ikke minst unges medinnflytelse.
Meldingen gir en oversikt over arbeidet for å sikre trygge
og inkluderende lokalmiljø. Gode og trygge møteplasser
samt innsats for å bekjempe problematferd i barne- og ungdomsmiljøene
knyttet til rus, vold, kriminalitet og rasisme står sentralt.
Regjeringen ser det som viktig med målrettede satsinger,
tydelige holdninger og gode forbilder for å bekjempe negative
utviklingstrekk. De positive oppvekstvilkårene
som gjelder for de fleste barn og unge, må utvides og styrkes
for å fange opp og inkludere de som er i faresonen eller
har falt utenfor. For å sikre en god utvikling fremheves betydningen
av samspill mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre
og barn og ungdom.
Når det gjelder arbeidet for å sikre
trygge og inkluderende lokalmiljø, vil Regjeringen fremme
følgende tiltak:
– Møteplasser
for samvær og utfoldelse. Det vil bli tatt initiativ til økt
samarbeid på tvers av departementsgrensene for å få til
en helhetlig satsing på gode møteplasser for barn
og ungdom.
– Gode og billige møteplasser
i lokalmiljøene. Offentlige tilbud, som fritidsklubber,
musikk- og kulturskoler mv., bør være gratis eller
tilby deltakelse til svært lav pris. Frivillig aktiviteter som
er lagt til offentlige bygg, anlegg og andre arenaer, som kommunale
idrettsanlegg eller skolebygg, bør tilbys gode leievilkår
slik at aktivitetene blir rimelige å delta på.
Kommunene oppfordres til å gi arbeidet med uformelle møteplasser
for samvær og kontakt de unge imellom økt prioritet. Møteplasser
som er åpne for alle, og hvor prestasjonsnivå eller økonomisk
evne ikke stenger for deltakelse, når også barn
og ungdom som i liten grad deltar på andre organiserte
arenaer i fritiden.
– Funksjonshemmede barn og unge.
Gjennom statlige støtteordninger til lokale møteplasser
vil det fortsatt bli stilt krav om tilrettelegging for deltakelse
og aktivitet for funksjonshemmede barn og unge.
– Kompetanseutvikling i fritidsklubbsektoren. Barne-
og familiedepartementet vil stimulere til kompetanseutvikling i
fritidsklubbsektoren.
– Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt. Staten ser det også som viktig å bedre
de økonomiske rammevilkårene for frivillig barne-
og ungdomsarbeid lokalt. Det gis blant annet støtte til
dette gjennom Frifond-ordningen, som vil bli styrket. Kommunene
oppfordres til å gi dette arbeidet økt prioritet.
– Idrettsanlegg. Det bør
satses på anlegg i lokalmiljøet som ivaretar barns
og ungdoms behov for aktivitet i organiserte og egenorganiserte
former. For å bedre tilbudet til barn og ungdom vil anleggstyper
som fotballbaner (grus og kunstgress), flerbrukshaller og svømmehaller
prioriteres.
– Nærmiljøanlegg.
Anleggsgruppen er prioritert. Det er et mål for Regjeringen
at barn og ungdom i større grad skal få mulighet
til å medvirke i de prosesser hvor aktiviteter og anlegg
utformes.
– Handlingsplan mot rusmiddelproblemer.
Regjeringen legger høsten 2002 frem en egen handlingsplan mot
rusmiddelproblemer. Planen vil vektlegge både forebyggende
tiltak og et bedre behandlingstilbud. Barn og unge vil være
en prioritert målgruppe.
– Frivillige organisasjoner. Regjeringen
vil bidra til en styrking av frivillige organisasjoners innsats
og ansvar, herunder øke unge menneskers engasjement i rusmiddelpolitiske
spørsmål.
– Handlingsplan mot barne- og
ungdomskriminalitet. Regjeringen vil øke innsatsen mot
barne- og ungdomskriminalitet. Det legges opp til en bred og målrettet
innsats. Oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan
mot barne- og ungdomskriminalitet står sentralt. Både
styrket forebyggende innsats og klarere ansvarsplassering mellom
de ulike instanser som møter mindreåriges lovbrudd
er nødvendig. Derfor vil Regjeringen arbeide aktivt med å skape
et forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat,
foreldre og den unge selv, slik at alle unge lovbrytere får en
reaksjon på sine lovbrudd som kan bidra til ansvarliggjøring
og derved åpner mulighet til en positiv utvikling. Fem
departementer samarbeider om planen, som gjennomføres over
fem år (2000-2004). Fokus rettes blant annet mot bedre
tverretatlig/-faglig arbeid lokalt - og økt samspill
mellom offentlige myndigheter og barn, ungdom, foreldre, frivillige
organisasjoner og grupper.
– Som en oppfølging av
St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet tar
Regjeringen sikte på å komme tilbake overfor Stortinget
våren 2003 om de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske
spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten
reiser.
– Holdningsskapende arbeid i skolen.
Regjeringen vil styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeid
i skolen, blant annet gjennom økt innsats mot mobbing.
Som et ledd i dette arbeidet vil Olweus sitt program mot mobbing
bli tilbudt alle kommuner (grunnskolen) i løpet av 2003.
– Oppfølgingen av ungdom
med alvorlige atferdsproblemer skal styrkes.
– Oppfølging av unge
lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Dette skal blant annet
skje gjennom raske reaksjoner, effektivisering av straffesakskjeden,
bedre ettervern samt økt bruk av konfliktråd.
– Ungdomskontrakter. Forsøk
med Ungdomskontrakter gjennomføres i syv kommuner i Norge
i perioden 2001-2003. På basis av erfaringene vil Regjeringen
vurdere den videre oppfølgingen.
– Odelstingsproposisjon om barne-
og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil fremme forslag til styrket
innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (jf. rapport fremlagt
i juni 2001 fra en interdepartemental arbeidsgruppe). Justisdepartementet
legger frem en odelstingsproposisjon med forslag som innebærer
endringer både i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven.
Aktuelle forslag som vurderes, blant annet: plikt for barn og foreldre
til å møte for politiet for samtale, oppholdsforbud,
plikt for politiet til å etterforske lovbrudd begått
av barn under 15 år, endringer i reglene om taushetsplikt, konfliktrådsmegling
som særvilkår for betingede dommer og påtaleunnlatelser,
frist for avgjørelser av tiltalespørsmål
dersom mistenkte er under 18 år og særskilt hjemmel
for at politiets etterforskning skal kunne tjene som forberedelse
av saker etter barnevernsloven.
– Handlingsplan mot rasisme og
diskriminering. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot
rasisme og diskriminering i juli 2002.
– Økt innsats i skolen
mot rasisme og diskriminering. Regjeringen vil styrke skolens arbeid
på området, blant annet gjennom å utarbeide
nytt materiell på bakgrunn av elevenes forslag til kjøreregler
for et kulturelt mangfoldig Norge, årlig markering av dagen
for avslutning av holocaust (27. januar) samt utdeling av pris til
en skole som har utmerket seg i innsatsen mot rasisme og diskriminering.
– Engasjement gjennom organisasjoner
og barne- og ungdomsmiljø. Det vil fortsatt bli gitt støtte
til innsats og engasjement mot rasisme og diskriminering gjennom
barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsmiljøene.
– Idébanken. Regjeringen
vil videreføre Idébanken, som er en støtteordning
for flerkulturelle barne- og ungdomsaktiviteter.
– Odelstingsproposisjon om rasistiske
symboler. Justisdepartementet legger sommeren 2002 frem en odelstingsproposisjon
med forslag om å endre straffeloven § 135 a ("rasismeparagrafen"). Forslaget
innebærer at det presiseres i bestemmelsen at også bruk
av symboler kan være en straffbar rasistisk ytring. Tydeliggjøringen
kan gi barn og unge økte motforestillinger mot å ta
i bruk slike symboler.
– Veiledning av kommuner som strir
med nasjonalistiske ungdomsmiljø. Det vil bli gitt støtte
til veiledning av kommuner for å motvirke rasistisk motivert
vold, alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske
ungdomsmiljø.
– Oppfølging av ungdom
og foreldre. Regjeringen vil bidra til å bedre oppfølgingen
av ungdom i nasjonalistiske miljø og deres foreldre, både
for å hjelpe ungdom ut av miljøene og hindre rekruttering.
Det vil blant annet bli gitt støtte til videreføring
av EXIT-programmet.
– Nordisk samarbeid. Norge vil
bidra til etablering av et nordisk ekspertforum om rasisme, nynazisme og
kriminelle gjenger.
Meldingen gir en bred presentasjon og gjennomgang av
Regjeringens satsing i forhold til grunnskole og videregående
opplæring. Det konstateres at den norske skolen får
tilført meget betydelige ressurser, og at det er en meget
sterk bemanning i årsverk sett i et historisk og internasjonalt
perspektiv.
Norske elever trives stort sett godt på skolen.
Dette er imidlertid ikke nok. Tross stor ressursinnsats skårer norske
elever middels i basisfagene, sammenlignet med elever i andre land.
Norske elevers læringsstrategier er svake, og det er et
betydelig omfang av bråk og uro i klassene. Elevene gir
nå selv uttrykk for at lærerne krever for lite
av dem, både faglig og disiplinært.
Etter gjennomføringen av flere viktige
skolepolitiske reformer med hovedvekt på struktur, organisasjon
og ressurser, legger Regjeringen nå økt vekt på de
mange kvalitative utfordringene som den norske skolen står overfor.
Den store utfordringen fremover er å gi elevene både
god faglig opplæring, motivasjon til læring og høy
sosial kompetanse. Regjeringen ser et godt sosialt miljø,
samarbeidsevne, disiplin, god klasseledelse og respekt for lærere
og medelever som forutsetninger for gode og varige læringsresultater.
God læring i ung alder er det beste
grunnlaget for motivasjon til videre læring senere i livet.
Det viktigste i skolens mandat må derfor være å gi
alle barn og unge muligheter til å realisere sine evner
og talenter. Dette er samtidig skolens viktigste fordelingspolitiske
oppgave - det beste tiltaket mot fattigdom og marginalisering i voksen
alder er en god grunnutdanning for alle.
De store ressursene og de virkemidlene som skolen har
til disposisjon må brukes bedre og mer fleksibelt, både
for å styrke elevenes læringsutbytte og å bedre elevenes
sosiale kompetanse. Ikke minst er det viktig å legge til
rette for at elevene med de svakeste sosiale og/eller faglige
læringsforutsetninger får tilfredsstillende opplæring
i basisfagene. Også fremmedspråklige elevers læringsresultater
gir grunn til bekymring.
Regjeringen vil også bidra til å styrke
skolens fysiske miljø og bygningsmessige standard.
I Regjeringens program for modernisering og
forenkling av offentlig sektor er utdanning et av de prioriterte
områder. De tiltak som beskrives i meldingens kap. 7 skal
styrke kvaliteten på tjenestetilbudet, gi økt brukermedvirkning,
større frihet, mangfold og ansvar lokalt, og bidra til økt
effektivitet i bruken av ressursene. For å følge
opp Regjeringens arbeid for modernisering av grunnopplæringen
er det etablert et eget prosjekt i Utdannings- og forskningsdepartementet som
skal foreslå forbedringer i forhold til lov og regelverk,
finansieringssystemer og kvalitetsutvikling.
Den store utfordringen er altså bedre
kvalitet i skolen, bredt definert.
Når det gjelder skole og utdanning,
vil Regjeringen fremme følgende tiltak:
– Verdidebatt
i skolen. Regjeringen ønsker å styrke verdiformidlingen
og verdibevisstheten i skolen. Et treårig prosjekt, "Verdier
i skolehverdagen", er under utvikling, og dette skal sammen med
det generelle holdningsskapende arbeidet og andre tiltak og prosjekter
støtte skolene med å formulere og gjennomføre
en verdidebatt.
– Tilpasset opplæring
og spesialundervisning. Skolen er ikke kommet langt nok i å differensiere opplæringen
i forhold til det brede spekteret av ulike behov blant elevene,
og ikke fleksibel nok til å ivareta behovene fullt ut verken
for de elever som føler at skolen er for teoritung, eller
for de elevene som trenger mer å strekke seg etter. Vi
har også begrenset kunnskap om effektene av spesialundervisningen.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil få utarbeidet
en oppdatert kunnskapsstatus på dette feltet, for deretter å vurdere
behovet for relevante oppfølgingstiltak fra 2003.
– Gratis offentlig grunnskole.
Regjeringen har nylig lagt frem en odelstingsproposisjon om retten
til gratis grunnskoleopplæring, hvor det er foretatt en presisering
av gratisprinsippet.
– Gjennomgang av støtteordningen
for elever i ordinær videregående opplæring.
Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag
til en revidert ordning fra skoleåret 2003-04. En forutsetning
for revisjonen er at elever i rettighetsbasert opplæring
ikke skal ha behov for å ta opp lån for å gjennomgå utdanningen,
og at det bl.a. innføres en stipendordning hvor det også tas
hensyn til utgifter til læremidler.
– Ny lov om frittstående
skoler. Regjeringen ser tilbudene fra frittstående skoler
som et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen,
og ønsker å øke innslaget av disse og
dermed mangfoldet i sektoren. Regjeringen vil fremme forslag om
avvikling av privatskoleloven til fordel for en ny friskolelov,
med større rom for mangfold og færre begrensninger
enn dagens lov. Lovforslaget vil bare gjelde grunnskolenivået,
og åpne for godkjenning av internasjonale skoler. Lovproposisjonen
planlegges fremlagt for Stortinget med siktemål å iverksette
ny lov om friskoler fra høsten 2003.
– Økt tilskudd til friskoler.
Regjeringen tar i løpet av inneværende stortingsperiode
sikte på å øke tilskuddet til friskolene
ved å innlemme husleieutgiftene i tilskuddsgrunnlaget og øke
tilskuddet fra 85 til 90 pst.
– Reklame i skolen. Grunnskolen
er i dag lite utsatt for reklame og kommersialisering. Situasjonen
kan tenkes å endre seg. Regjeringen vil følge
situasjonen og komme tilbake til en samlet gjennomgang av spørsmål
knyttet til markedsføring mot barn og unge, herunder i
skolen.
– Styrket opplæring i
grunnskolens basisfag. Regjeringen ønsker å styrke
opplæringen i grunnskolen i basisfagene lesing, skriving
og matematikk. Dette skal sikres dels gjennom økt timetall
og styrking av begynneropplæringen, dels gjennom omlegging
av lærerutdanningen og etter/videreutdanning for
lærere og mer relevant bruk av IKT. Timetallet i norsk økes
med gjennomsnittlig 1 time pr. uke i 2., 3. og 4. klasse fra og
med høsten 2002.
– Styrking av realfagene i hele
utdanningsløpet. Utdannings- og forskningsdepartementet
arbeider med å lage en helhetlig strategiplan for realfagene i
hele utdanningsløpet. Læringssenteret arbeider med å lage
en handlingsplan for styrking av matematikkfaget i skolen. Det er
besluttet å opprette "Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen"
fra 1. august 2002.
– Etter- og videreutdanning. Regjeringen
vil styrke etter- og videreutdanningen av skoleledere og lærere
lokalt. Deler av det treårige (2000-2002) kompetanseutviklingsprogrammet
Samtak vil bli vurdert videreført i 2003. Utdannings- og
forskningsdepartementet vil ellers samarbeide med Barne-
og familiedepartementet om videreutdanning for førskolelærere
i barnehagen.
– IKT i skolen. Det skal lages
en felles, nasjonal utdanningsportal som skal gjøre det
lettere å finne læringsressurser på nettet,
og det vil fra høsten 2002 bli gitt tilbud om grunnleggende
opplæring i pedagogisk bruk av IKT for lærere.
Arbeidet med digitale læremidler skal intensiveres og flere
skoler skal få bredbåndstilknytning.
– Økt valgfrihet og fordypning
i allmennlærerutdanningen. I mars 2002 la Regjeringen frem
en stortingsmelding om en ny og forsterket allmennlærerutdanning;
St.meld. nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning.
I meldingen går Regjeringen inn for å opprettholde fire års
utdanningsløp, men øke den valgfrie delen fra
ett til to år og redusere den obligatoriske delen fra tre
til to år. Det legges særlig vekt på å styrke fagene
norsk og matematikk, som sammen med pedagogikk med profesjonskunnskap
og KRL skal inngå i den obligatoriske delen. Her inngår
også en enhet med grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.
– Godkjenning av realkompetanse
fra innvandreres hjemland. For å få flere med
innvandrerbakgrunn til å velge høyere utdanning,
herunder lærerutdanning, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet å åpne
for godkjenning av realkompetanse fra innvandreres hjemland ved
opptak.
– Problematferd og læringsmiljø.
Utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider med flere andre
departementer, Læringssenteret, Barneombudet og øvrige
instanser om ulike prosjekter, tiltak og handlingsplaner mv. i forhold
til problematferd og læringsmiljøet. Det er også et
nært samarbeid med Elevorganisasjonen i Norge og Foreldreutvalget
for grunnskolen om tiltak på dette feltet. Arbeidet på området
vil bli styrket og videreutviklet.
– Veiledere om sosial kompetanse
og om alvorlig problematferd. En veileder om sosial kompetanse vil
foreligge sommeren 2002. To veiledere om håndtering av
alvorlig problematferd vil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.
– Tiltak mot problematferd og
mobbing. En forskningsbasert studie av et stort antall
tiltak og programmer mot problematferd og mobbing, fremhever bare
ni ulike tiltak/programmer som egnet. Olweus program mot
mobbing vil bli tilbudt grunnskolen i alle kommuner i løpet
av 2003.
– Styrking av elevenes rettigheter
i forhold til arbeidsmiljøet. Regjeringen fremmet i mai
2002 forslag om en innskjerping i opplæringslovens bestemmelser
om bl.a. det psykososiale miljøet, jf. Ot.prp. nr. 72 (2001-2002).
Dette innebærer at skolen aktivt og systematisk skal arbeide
for å fremme et godt psykososialt miljø, og elevene
skal trekkes systematisk med.
– Økt lokal handlefrihet.
Utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt arbeid med
forenkling og forbedring av regel- og avtaleverket med siktemål å øke
den lokale handlefriheten. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres
til å ta den lokale handlefriheten i bruk, og søke
om forsøk dersom det lokalt er ønske om større
handlefrihet enn det som er mulig innenfor gjeldende regelverk og
avtaleverk.
– Belønning til skoler
som utmerker seg. For å oppmuntre til økt innsats
i kvalitetsutviklingsarbeidet, har Utdannings- og forskningsdepartementet besluttet å innføre
en prøveordning med belønning til skoler som har
utmerket seg. Inntil 100 bonusskoler vil få et engangstilskudd
på 50 000 kroner. Dette gjelder skoler som etter 1. januar 2000
har iverksatt systematisk utviklingsarbeid og forsøk som
har hevet kvaliteten på opplæringen. Inntil 25
demonstrasjonsskoler vil få tilskudd på 500 000
kroner pr. år i to år. Dette gjelder skoler som
over tid har utmerket seg i opplæringen i prioriterte fag,
i forbedring av læringsmiljøet eller når det
gjelder utviklingen av skoleanlegg. Demonstrasjonsskolene skal også fungere
som besøks- eller hospiteringsskoler for lærere
og som praksisskoler for studenter.
– Alternative opplæringstilbud.
Regjeringen ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget
om disse skoletilbudene. Etter Regjeringens foreløpige
vurdering synes det å ligge godt til rette for å videreutvikle
og bygge ut slike alternative tiltak, fortrinnsvis nært koplet
til den ordinære skolen, med vekt på entreprenørskap
og elevbedrifter mv.
– Økt samspill mellom
skole og lokalt næringsliv. Regjeringen vil intensivere
arbeidet for å bedre integreringen av teori og praksis
i skolen, og tar sikte på å fremme et lovforslag
for å avvikle dagens ordning med sakkyndig vurdering for å kunne
gå rett ut i et læreforhold i bedrift etter ungdomsskolen.
En slik lovendring vil kunne iverksettes fra skolestart høsten
2003.
– Ny lov om fagutdanning. For å bedre
karrieremulighetene innenfor de yrkesfaglige studieretninger tar
Regjeringen sikte på å legge frem forslag til
ny lov om fagutdanning høsten 2002. Dette er korte yrkesutdanninger
som kommer etter videregående opplæring, og som
kan være et alternativ til en mer akademisk høyere
utdanning.
– Nye yrkesgrupper inn i skolen.
Et annet virkemiddel i arbeidet for en mer åpen skole vil
være å trekke nye yrkesgrupper og voksne med ulik
yrkeserfaring inn i skolen, bl.a. som ledd i en videreutvikling
av lærerrollen. Forsøksvirksomhet pågår. Utdannings-
og forskningsdepartementet vil ellers gjennom tilskudd til permisjonsordninger
bidra til at lærere kan hospitere i det lokale arbeids-
og næringsliv.
– Bred gjennomgang av det 13-årige
opplæringsløpet. Regjeringen oppnevnte høsten
2001 et utvalg (Kvalitetsutvalget) som har fått i oppdrag å vurdere struktur,
innhold og organisering i hele grunnopplæringen. Utvalget
skal foreslå strategier og tiltak som på kort
og lang sikt kan bidra til en samlet grunnopplæring i norsk
skole, innrettet mot den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets fremtidige kompetansebehov.
Hovedinnstillingen skal foreligge i april 2003.
– Styrket utdannings- og yrkesveiledning.
Utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang prosjektet
"Delt rådgivningstjeneste" (2001-2003) som skal prøve
ut nye modeller for organiseringen av rådgivningstjenesten,
med formål å styrke utdannings- og yrkesveiledningen
i ungdomsskolen og videregående opplæring.
– Det fysiske skolemiljøet.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) fremmet forslag om
et eget kapittel om skolemiljøet i opplæringsloven,
som bl.a. innebærer presiseringer av innholdet i kravene til
det fysiske skolemiljøet inne og ute, en lovfesting av
prinsippet om universell utforming ved nybygg og påbygg
og forbedrede prosessuelle muligheter med klagerett for elever og
foreldre.
– Opprustning av skolebygg. I
statsbudsjettet for 2002 er det vedtatt at staten skal bidra til
en ekstra satsing årene 2002-2009 for å ruste
opp skolebygg i grunnskolen og videregående opplæring.
Ordningen skal gjøre det mulig for kommunesektoren å ta opp
rentefrie lån på 15 mrd. kroner til nybygg og utbedring
av eksisterende skoleanlegg. Dessuten iverksetter Regjeringen fra
2002 en rådgivningstjeneste for utvikling av skoleanlegg.
– Skolebibliotek. I prosjektet
"Skolebibliotek som læringssenter 2003-2006" vil det bli
utarbeidet standarder/normer for skolebibliotek.
– Sikrere skolevei. Utdannings-
og forskningsdepartementet deltar sammen med flere departement og instanser
i arbeidet med å utvikle tiltak for å gjøre skoleveien
sikrere. Blant virkemidlene kan nevnes trafikkopplæring
og kampanjer/informasjonsmateriell, fysisk atskillelse
av gående og kjørende trafikk, veibelysning, sikrere
krysningssteder og fjerning av sikthindre, fartsreduserende tiltak, skolepatruljer
mv. Samarbeidet om disse tiltakene vil fortsette.
– Samarbeid med foreldrene. Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng.
Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for
et treårig utviklingsprosjekt som har til hensikt å bidra
til større foreldremedvirkning i grunnskolen (avsluttes
sommeren 2002). FUG skal også iverksette tiltak som kan
bidra til i større grad enn i dag å inkludere foreldre
fra språklige minoriteter i hjem-skolesamarbeidet. Samarbeidet
mellom hjem og skole er langt mindre omfattende i videregående
opplæring enn i grunnskolen. Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker
derfor å iverksette et prosjekt i løpet av 2002
med siktemål å styrke samarbeidet mellom skole
og hjem i hele grunnopplæringen, spesielt på videregående
nivå.
– Elevenes medvirkning. De nye
bestemmelsene som nylig ble foreslått i opplæringsloven
vil styrke elevenes innflytelse og involvering i spørsmål
som gjelder både det psykososiale miljøet og det fysiske
miljøet i skolen (omtalt nærmere foran). Regjeringen
vil oppfordre den enkelte skole og lærer til å legge
forholdene praktisk til rette for aktiv elevmedvirkning.
– Skolefritidsordningen. Som grunnlag
for videreutvikling av ordningen har Utdannings- og forskningsdepartementet
blant annet gitt Læringssenteret i oppdrag å få foretatt
en evaluering av organisering og innhold i SFO. Evalueringen ble lagt
frem i mai 2002, og viser gjennomgående gode resultater.
Dessuten foregår det et forsøk i 20 kommuner med
rammefinansiering av det øremerkede tilskuddet til SFO.
Regjeringen vil senere vurdere om det skal iverksettes endringer
i forbindelse med skolefritidsordningen.
Regjeringen ser det som viktig at politikken
rettet mot barn og ungdom har samme mål og kvaliteter som kultur-
og mediepolitikken for befolkningen for øvrig. Kulturen
skal utfordre og berike livet, og gi grunnlag for kreativitet, nyskaping,
bedre kommunikasjon og forståelse. Kultur- og mediepolitikken
skal være inkluderende, fremme mangfold og stimulere til
engasjement og verdibevissthet.
Det er viktig at barn og unge har innflytelse
på utformingen av innsatsen og aktivitetene. Vi må ta
vare på barns og unges egne ideer og engasjement. Barn
og ungdom må få prøve ut et bredt felt
av aktiviteter og opplevelser, både fordi det har egenverdi
og fordi de kvalifiserer seg til medansvar og deltakelse i samfunnet.
En offensiv kultur- og mediepolitikk er et nødvendig korrektiv
og supplement til den kommersielle underholdningsindustrien, og
den motvirker ensretting, intoleranse og kunnskapsløshet.
Undersøkelser tyder på at
det som gir den beste sikkerheten for den kulturpolitiske satsingen
rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren
som har ansvaret for kulturområdet for øvrig.
Mulighetene til å delta i kulturelle
aktiviteter og organisasjoner, til å oppleve og bidra til
kunst og kultur av god kvalitet, må inngå i en
samlet barne- og ungdomspolitikk og forankres i det offentlige planarbeidet på alle
nivå. Det må legges til rette for at barn og ungdom
med særskilte behov sikres likeverdige muligheter til deltakelse.
Regjeringen ser det som viktig at innsatsen
rettet mot barn og ungdom på kultur- og medieområdet
styrkes og videreutvikles. De frivillige organisasjonene er viktige og
skal sikres bedre rammevilkår og et enklere regelverk.
Kulturinstitusjoner med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere
tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
Regjeringen ser det som viktig å stimulere
til mangfold og bredde i organisasjonslivet, gode økonomiske rammebetingelser
for organisasjonens arbeid og et enklere regelverk for offentlig
støtte.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for en politikk som stimulerer til et størst
mulig mangfold av aktivitet i regi av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner,
et mangfold som speiler barns og unges interesser og engasjement
til enhver tid. Politikken må tilrettelegge for dette.
Statlige ambisjoner må også underordnes dette,
selv om en også må bidra til stimuleringsmidler på viktige
satsingsområder.
Barne- og ungdomsorganisasjonene må gis
rammevilkår som gjør dem i stand til å drive
en virksomhet basert på organisasjonens ideologi og formål. Regjeringen
sier i Sem-erklæringen at støtten skal styrkes.
Dette skal følges opp.
I meldingen drøftes innsats rettet
mot barn og ungdom innenfor kultur- og mediepolitikken. Barn og
ungdom er aktive brukere, skapere og utøvere på kultur-
og medieområdet, og det er av betydning at det tilrettelegges
for likeverdige muligheter for deltakelse og aktivitet. Både
sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å stimulere
til dette. Deltakelse og engasjement gjennom frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoner og idretten omtales særskilt. Videre
drøftes utfordringer knyttet til medieutviklingen, og særlig Internett.
Innen områdene kultur og medier har
Regjeringen fremmet følgende tiltak:
– Stortingsmelding
om kulturpolitikken. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med
en ny kulturmelding som vil bli fremmet for Stortinget i 2003. Barn
og unge vil være et tema i meldingen.
– Kulturinstitusjoner. Kulturinstitusjoner
med statlig støtte skal fortsatt pålegges å prioritere
tilbud og aktiviteter rettet mot barn og ungdom.
– Deltakelse og innflytelse. Regjeringen
ser det som viktig at barn og ungdom får økte
muligheter for å delta i utforming og styring av tilbud
og aktiviteter på kultur- og medieområdet.
– Statlig støtte til
frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Den statlige støtten
til barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid vil bli styrket.
– Forenkling av regelverk. Regjeringen
vil høsten 2002 presentere forslag til forenkling av regelverket
for tilskudd til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes
sentrale virksomhet.
– Evaluering. Det skal gjennomføres
en helhetlig evaluering av de statlige tilskuddsordningene rettet mot
barne- og ungdomsorganisasjonene.
– Forskning. Regjeringen vil stimulere
til fortsatt forskning om barne- og ungdomsorganisasjonenes virke
og samfunnsmessige funksjon generelt.
– Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt. Frifond-ordningen vil bli styrket og videreført.
Det skal også gjennomføres en forskningsmessig
evaluering av ordningen.
– Satsing på barne- og
ungdomsidrett. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år)
utgjør de viktigste målgruppene for statlig idrettspolitikk.
– Støtte til lokale idrettslag.
Regjeringen vil styrke og evaluere tilskuddsordningen til lokale idrettslags
arbeid for barn og ungdom.
– Holdningsskapende arbeid innen
idretten. Holdningsskapende informasjon om idrettens grunnverdier
og informasjon og kunnskapsspredning om følgene av dopingmisbruk
vil bli videreført.
– Redusere det kommersielle presset.
De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene vil bli invitert til
en dialog om hvordan en i samarbeid kan bidra til å redusere
det kommersielle presset. Det vil også bli tatt opp hvordan
lokale lag og foreninger kan unngå at barn og ungdom faller
utenfor deres virksomhet av økonomiske eller andre årsaker.
– Friluftsliv. Stortingsmeldingen
om friluftsliv som ble behandlet av Stortinget våren 2002
vil bli fulgt opp. Meldingen legger vekt på å fremme
et romslig og miljøvennlig friluftsliv som grunnlag for
god helse, livskvalitet og en bærekraftig utvikling. Barn
og unge er hovedmålgruppe.
– Kunst- og kulturaktiviteter.
Formidling av kunst og kultur til barn og unge vil få økt
fokus, blant annet gjennom skolen. Grupper som har behov for ekstra hjelp
og tilrettelegging for å kunne ta del i kulturlivet på samme
måte som andre, vil få særskilt oppmerksomhet
(bl.a. funksjonshemmede barn og unge). Kulturtilbudet for barn og
unge med urbefolkningsbakgrunn samt nasjonal og etnisk minoritetsbakgrunn
skal ivaretaes.
– Den kulturelle skolesekken.
Bevilgninger til formidling av kunst- og kulturtilbud for barn og
unge gjennom Den kulturelle skolesekken vil bli økt.
– Dåps-, tros- og livsynsopplæring.
Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en melding om dåpsopplæring
i Den norske kirke som vil bli fremmet for Stortinget høsten
2002. Regjeringen vil styrke dåpsopplæringen,
og tilsvarende tilskudd vil bli gitt til andre tros- og livssynssamfunn.
– Filmtilbudet. Regjeringen vil
opprettholde satsingen på barne- og ungdomsfilm.
– Forskning om nettvaner. Det
vil bli stimulert til forskning om barns og unges nettvaner. Dette
er ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld.
nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste.
– IKT. Det vil bli satt fokus
på mulighetene for å gjøre bruk av IKT
til å skape nye arenaer for deltakelse, innflytelse, meningsutvikling
og meningsutveksling. Regjeringen vil stimulere til utvikling av
IKT-basert læring både innen rammen av tradisjonelle
undervisningsinstitusjoner og på ikke-formelle arenaer.
Tilgangen til PC og Internett på skoler og i bibliotek
vil bli økt.
– Oppfølging av tiltaksplanen
"Barn, unge og Internett". Planen vektlegger sikker bruk av Internett
i skole og hjem, og skal gjennomføres i samarbeid mellom
berørte departementer og bransjeorganisasjoner. De viktigste
tiltakene er: Opprettelse av et sentralt koordineringsorgan, opprette
et ressurssenter på Internett (nettsted), utvikle og publisere en
foreldreguide for Internett, utvikle informasjon til bruk for nett-
og tjenesteleverandører, utvikle regelverk for Internett-tjenester
rettet mot barn, sikre tipslinjen videre drift, lovarbeid og informasjonstiltak
for bekjempelse av barnepornografi og styrke kunnskapsgrunnlaget
om barn, unge og Internett.
– Elektroniske spill. Regjeringen
vil aktivt delta i internasjonalt samarbeid for å utvikle
felles kriterier/godkjenningsordninger for elektroniske
spill. I denne sammenheng er det viktig både å se
på oppdatering av eksisterende lovverk og å utvikle samarbeidet
med databransjen og forhandlerne av elektroniske spill.
– Markedsføring rettet
mot barn og unge på Internett. Området barn, unge
og Internett skal fortsatt være prioritert i Forbrukerombudets
tilsyn med markedsføringsloven.
– Reklame rettet mot barn. Regjeringen
vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket, herunder vurdere
forbud om direkte markedsføring mot barn og unge.
Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av utfordringer
knyttet til helse og sosiale forhold. På det helse- og
sosialpolitiske området ser Regjeringen en rekke utfordringer
i årene som kommer. Dette gjelder livsstil og problemstillinger
knyttet til å ta ansvar for egen helse, det gjelder utviklingen
i folkehelsa, bedre samarbeid mellom etater og institusjoner som
arbeider innen helse- og sosialsektoren inkludert samarbeid med
frivillig sektor. Videreutvikling av tiltak og tjenester for utsatte
grupper er en særlig utfordring.
Det er sikre holdepunkter for å hevde
at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en uheldig
retning. Undersøkelser viser at mange barn og unge utvikler
en helseskadelig livsstil gjennom uheldige kostvaner, inaktivitet,
risikoatferd og bruk av tobakk og andre rusmidler. Et resultat av
dette er økt risiko for sykelighet. Vi har alle et ansvar
for eget liv og helse. Grunnlaget for en god helse legges i barne-
og ungdomsårene. Derfor blir arbeidet for å fremme
en positiv livsstil som fremmer god helse en viktig utfordring. Råd
og veiledning til barn og unge om hvordan de selv kan ta vare på helsen
sin er i denne sammenhengen sentralt.
Folkehelsearbeidet står sentralt i
Regjeringens helsepolitikk. Forebygging kan bidra til å redusere
forekomsten av sykdom og helseproblemer og spare mange for lidelser,
samtidig som samfunnet kan spare store utgifter. For å sikre
et godt folkehelsearbeid på barne- og ungdomsområdet
er det av særlig betydning med brukermedvirkning, både
fra barn, ungdom og foreldre. For å bidra til best mulig
helse og sosiale forhold for barn og unge, er det viktig at voksenrollen
styrkes og at foreldres ressurser og kompetanse til å være
gode foreldre blir underbygget.
Å styrke barns og ungdoms oppvekst-
og levekår innebærer helsefremmende og forebyggende,
kurativt og rehabiliterende arbeid innenfor mange etaters og sektorers
arbeidsfelt. Effekten av dette arbeidet vil styrkes dersom tjenestene
og sektorene i større grad samarbeider om å utforme
og iverksette tiltakene. Utfordringen knyttet til samarbeidet ligger
både mellom etater og tjenester i kommune, mellom kommune- og
spesialisthelsetjenestene og mellom offentlig og frivillig sektor.
Selv om barne- og ungdomsbefolkningen i Norge stort sett har god
helse, sliter også mange med problemer og plager. En del
barn og unge har varige helseproblemer eller funksjonshemminger
som påvirker hverdagen deres slik at de ikke kan delta
i lek og fritidsaktiviteter. Mye tyder også på at
det er en økning i forekomst av psykiske plager og lidelser
blant barn og unge, der psykososiale forhold er risikofaktorer.
Regjeringen ønsker derfor å sette fokus på tiltak som
kan fremme barns og unges helse og vil samtidig fortsette innsatsen
for å bedre behandlings- og hjelpetilbud til dem som har
fått helseproblemer og utviklet sykdom, enten den er psykisk
eller somatisk.
Innen områdene helse og sosiale forhold
fremmer Regjeringen følgende tiltak:
– Folkehelsearbeid.
Helsedepartementet vil innen utgangen av 2002 legge frem en stortingsmelding med
mål og strategier for en nasjonal folkehelsepolitikk i
det neste tiåret. Barns og unges situasjon vil bli fokusert.
– Helhetlig helsestasjonstjeneste.
Det er et mål å utvikle en helhetlig helsestasjonstjeneste
som favner graviditet, barndom og ungdomstid, der svangerskapsomsorgen,
helsestasjon 0-6 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon
for ungdom inngår. En felles forskrift for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er under arbeid med planlagt ikrafttredelse
1. januar 2003. Det vil bli lagt vekt på å styrke
arbeidet overfor barn og ungdom med psykososiale problemer og psykiske
lidelser, samt å fremme gode kostvaner, økt fysisk
aktivitet, forebygging av røyking og alkohol- og øvrig
rusbruk.
– Økt bemanning. Som
ledd i "Opptrappingsplan for psykisk helse" skal bemanningen i helsestasjoner og
skolehelsetjeneste økes med om lag 800 årsverk,
og psykososiale tjenester, kultur- og fritidstiltak i kommunene
skal styrkes med 260 årsverk.
– Psykisk helsevern for barn og
unge. "Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006" skal bidra
til at det psykiske helsearbeid styrkes betydelig i perioden. Innsats
rettet mot barn og ungdom står sentralt. Behandlingstilbudet
til barn og ungdom skal bygges ut med 205 flere døgnplasser
til unge, 265 flere dagplasser for barn og unge og 400 flere fagpersoner
til poliklinisk virksomhet.
– Kompetanseheving. Utdanningstiltak
i psykisk helsevern for barn og unge skal økes med 50 mill. kroner
i planperioden.
– Samlet strategi for psykisk
helse. Regjeringen vil utarbeide en samlet strategi for å bedre
barns og unges psykiske helse i løpet av 2002. Det forebyggende
aspekt vil være viktig i denne strategien.
– Behandling av spiseforstyrrelser.
Behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser skal styrkes.
Det skal etableres spesialiserte behandlingstilbud i hver helseregion,
og samtlige poliklinikker innen psykisk helsevern skal ha kompetanse
i behandling av spiseforstyrrelser.
– Kunnskapsspredning om spiseforstyrrelser. Kompetansen
om spiseforstyrrelser skal styrkes i helsestasjoner og skolehelsetjeneste.
Nytt undervisningsmateriell til bruk i skolene skal utarbeides. Barne-
og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
finansierer utviklingen av et internettbasert undervisningsopplegg
som skal bidra til å bevisstgjøre barn og unge
på media og reklamens bruk av virkemidler og metoder. Ungdom
er trukket aktivt med i utformingen av internettsidene, som er rettet
mot elever i grunnskole og videregående opplæring.
– Handlingsplan mot uønskede
svangerskap og abort. Regjeringen vil videreføre og styrke
arbeidet for å hindre uønskede svangerskap og
abort gjennom handlingsplanen. I dette arbeidet forutsettes det
at både helse- og sosialtjenesten, skoleverket og frivillige
organisasjoner samarbeider.
– Abortforebyggende tiltak. Unge
kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få tilgang
til gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskede
svangerskap og abort blant kvinner i tenårene. (Gjelder
fra 1. januar 2003.) I sammenheng med tildelingen skal det gis informasjon
og tilbud om samtale som formidler ansvarlige holdninger i forhold
til seksualitet.
– Seksuelt overførbare
sykdommer. Helsefremmende og forebyggende innsats om seksuelt overførbare
sykdommer rettet mot ungdom og unge voksne skal styrkes. Planen
"Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare
sykdommer" ble lagt frem i november 2001. Det er avsatt øremerkede
midler over Helsedepartementets budsjett til oppfølging
av denne strategiplanen. Forebygging av hiv og seksuelt overførbare
infeksjoner blant ungdom skal intensiveres, og arbeidet skal skje
i samarbeid med de unge.
– Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Regjeringen vil videreføre og forsterke arbeidet mot tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Konkrete tiltaksplaner for disse
arbeidsfeltene er presentert våren 2002.
– Skader og ulykker i trafikken.
Arbeidet med trafikksikring skal fortsette. Dette gjelder blant annet
forsvarlig sikring av barn i bil og sikring av trygge skoleveier.
Det er fortsatt et særlig potensial for forebygging av
sykkelskader blant barn og unge. Regjeringen har også tatt
initiativ til et samarbeid med berørte parter for å forebygge trafikkulykker
med russebiler.
– Trygge lokalsamfunn. Nærmere
50 kommuner i Norge arbeider systematisk, tverrsektorielt og langsiktig
med ulykkes- og skadeforebygging innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn.
Arbeidet skal fortsette med sikte på å få flere
kommuner godkjent som Trygge lokalsamfunn.
– Røyking. Arbeid for å hindre
at barn og unge begynner å røyke skal videreføres,
spesielt gjennom prosjektene "VærRøykfri" og "Røyksignaler". "VærRøykfri"
er et prosjekt rettet mot ungdomsskoleelever med mål å forhindre
røykestart. Røyksignaler er et samarbeidsprosjekt
mellom Sosial- og helsedirektoratet og Den Norske Kreftforening.
Målsettingen for prosjektet er å redusere antall
røykere i alderen 16-19 år.
– Røykfrie restauranter.
Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag om
at alle restauranter og spisesteder skal gjøres røykfrie.
– Kosthold. Som ledd i arbeidet
med å sikre et sunt kosthold vil Regjeringen stimulere
til å sikre minimum 20 minutters matpause til alle elever
og fullt voksentilsyn under matpausen til elevene i 1.-4. klasse,
samt at det opprettes et daglig mattilbud ved ungdomsskoler og videregående
skoler. Ordningen med støtte ved etablering og drift av
skolekantiner og støtte til skolemelk og frukt og grøntabonnement
skal videreføres.
– Tannhelse. Tannhelsen hos småbarn
er blitt dårligere de senere år. Det vil bli foreslått
tiltak for å snu den negative utviklingen av småbarns
tannhelse.
– Arbeid mot seksuelle overgrep
og utnytting. Regjeringen legger vekt på å utvikle
stabile og tverrfaglige fagmiljøer i alle landsdeler. To
veiledere om arbeid mot seksuelle overgrep vil bli ferdigstilt i
2002. To større forsknings- og utviklingsprosjekter er
også under gjennomføring. En egen gruppe med representanter
for politikere og fagfolk arbeider med oppfølging av tiltak
for barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep og utnytting.
– Internasjonalt arbeid mot seksuell
utnytting. Norge skal fortsatt delta aktivt i internasjonale miljø for å bekjempe
seksuell utnytting av barn. Norge deltar i oppfølgingen
av en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om salg av barn,
barneprostitusjon og barnepornografi. Norge er også aktive
i samarbeidet som er etablert mellom landene i Østersjø-området
for å bekjempe seksuell utnytting av barn og unge. Informasjons-
og kompetanseoverføringsprosjektet på Internett
(IT-huset) mot seksuell utnyttelse av barn i regionen skal videreføres.
– Barne- og ungdomsvernet. Regjeringen
har lagt frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomsvernet,
St.meld. nr. 40 (2001-2002). De samlede satsinger og tiltak som
gjelder utsatte barne- og ungdomsgrupper omtales i denne meldingen.
I meldingen drøftes ungdomsetablering
på arbeids- og boligmarkedet. Betydningen av en god oppfølging fra
samfunnets side overfor ungdom som rammes av arbeidsledighet er
et sentralt tema. Videre drøftes utfordringer ungdom står
overfor når de skal kjøpe sin første
bolig, og innsatsen rettet inn mot ungdoms etablering på boligmarkedet.
Vedrørende arbeid og bolig fremmer
Regjeringen følgende tiltak:
– Aktiv
formidlingsbistand. Regjeringen vil videreføre Aetats aktive
formidlingsbistand for å hindre at ungdom blir gående
ledige over lengre perioder. Ungdom med spesielt store bistandsbehov
skal prioriteres. Tiltakene skal i størst mulig grad tilpasses
den enkeltes problemer og behov for oppbygging av kompetanse.
– Styrket individuell oppfølging
og tilrettelegging. Slik oppfølging er ressurskrevende,
men samtidig helt sentral for å lykkes i arbeidet med ungdom som
har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet.
– Ungdomsgarantien vil bli videreført.
Regjeringen ser det som viktig at de yngste ungdommene raskt fanges
opp og ikke blir gående uten tilbud om arbeid eller skolegang.
– Tverretatlig samarbeid. For å sikre
gode og tilfredsstillende tilbud til ungdom som av ulike årsaker
trenger oppfølging i forhold til arbeidsmarkedet, skal
rutinene for tverretatlig samarbeid videreutvikles. Det er særlig
viktig med egnede tilbud til langtidsledige, unge med innvandrerbakgrunn
og funksjonshemmet ungdom som har problemer i forhold til arbeidslivet.
– Boligtiltak i de største
byene. Regjeringen vil gjennomføre boligtiltak for vanskeligstilte
barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere
i de største byene.
– Bostøtte. Regelverket
for bostøtten skal gjennomgås med sikte på målrettede
forbedringer, blant annet for barnefamilier.
– Husbankens regelverk. Regjeringen
vil gå gjennom Husbankens regelverk med sikte på at
banken i større grad skal bidra til bygging av boliger
for vanskeligstilte.
– Låneordninger for førstegangsetablerere.
Regjeringen vil gå inn for en omlegging av Husbanken for i
større grad å rette låneordningene inn
mot førstegangsetablerere. Husbanken må kunne
gi lånefinansiering til kjøp av brukt bolig og
sørge for rimelig toppfinansiering for unge som etablerer
seg, og vil derfor videreutvikle dagens låneordninger for denne
målgruppen. Husbankens to låneordninger til unge
og vanskeligstilte vil bli slått sammen til et nytt "startlån".
Dette lånetilbudet skal være godt, enkelt og rimelig.
Lånet skal være et begrenset tilbud til vanskeligstilte
og ungdom som trenger offentlig støtte ved boligetablering.
– Uteleieboliger. Det legges opp
til at det offentlige og private utbyggere skal samarbeide om rimelige utleieboliger.
– Vanskeligstilte på boligmarkedet.
Innsatsen for bostedsløse og andre særlig vanskeligstilte
skal prioriteres. Regjeringen vil vurdere tiltak for å skaffe
flere boligløsninger med tilknyttede tjenester til disse
gruppene. Barnefamilier skal generelt ikke bo på hospits.
– Stortingsmelding om boligpolitikk.
Regjeringen vil med utgangspunkt i Boligutvalgets innstilling i løpet
av 2003 legge fram en stortingsmelding om boligpolitikken for de
neste årene.
I Sem-erklæringen slås det
fast at Samarbeidsregjeringen vil styrke regionalpolitikken for
er å sikre bosettingen, verdiskapningen og levedyktige lokalsamfunn
over hele landet. Satsing på barns og unges oppvekstvilkår
er en avgjørende faktor for å sikre bosettingen.
Uten barn tømmes distriktene. En god barne- og ungdomstid
kan gi ungdom ønske om å bli værende
eller flytte tilbake til hjemkommunen.
For Regjeringen er det et mål å demme
opp for en utvikling der Oslo-regionen fortsetter å vokse
langt raskere enn - og på bekostning av - resten av landet. Regjeringen
vil bidra til å videreutvikle vekstkraftige regioner i
alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Bosettingsmål for de neste tyve årene er en mer
balansert utvikling, der alle landsdeler har befolkningsvekst (jf.
distrikts- og regionalpolitisk redegjørelse 2002).
Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte
skal ha reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Mange
unge med høyere utdanning som ønsker å bosette
seg i distriktene, finner i dag ikke attraktive jobbmuligheter.
Samtidig er mange småsamfunn avhengige av at nye unge ønsker å bosette
seg der for å kunne overleve på sikt. At ungdom
velger å etablere seg i distriktene, er avgjørende
for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn
over hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen
fortsette satsingen på unge i distrikts- og regionalpolitikken.
Den statlige innsatsen rettet mot ungdom i distriktene varierer
fra integrering i den generelle distrikts- og regionalpolitikken
til særskilte satsinger rettet mot ungdom.
Regjeringen redegjør i meldingen for
tiltak iverksatt av de ulike departementene innenfor felter som
distriktspolitikk, næringspolitikk, utdanning m.v.
Staten har gjennom flere år tatt et
spesielt ansvar for å styrke oppvekst- og levekårene
for barn og ungdom i større bysamfunn. Viktige satsinger
er blant annet Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning "Ungdomstiltak
i større bysamfunn", Kultur- og kirkedepartementets satsing
på idrett i storby og "Handlingsprogrammet for Oslo indre øst",
som er et samarbeid mellom stat og kommune. Videre har staten gjennom
en årrekke bidratt med betydelige midler til bolig- og
byfornyelse i de tre største byene. Dette har ført
til opprustning av mange boligområder med trygge og gode
lekeplasser, gårdsrom, parker og uterom.
Regjeringen fremmet våren 2002 St.meld.
nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, der
det trekkes opp prinsipper for god fysisk utforming av bystrukturer
og lokalområder. Målene er blant annet å legge
til rette for trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder
med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen
og bystrukturer som stimulerer til helsefremmende livsstil. Utformingen
av byer og lokalsamfunn med felles byrom, grønnstrukturer,
idrettsanlegg og miljøvennlige transportformer, har stor
betydning for barn og unges mulighet til lek, fysisk aktivitet og helsefremmende
oppvekstmiljø.
Meldingen gir en presentasjon og gjennomgang
av innsatsen rettet mot ungdom i distriktene og i større bysamfunn.
Målet er blant annet å stimulere til likeverdige
oppvekstvilkår og positive ungdomsmiljø over hele
landet. Frivillig engasjement og innsats fra ungdom selv er viktig
for å sikre dette.
I meldingen gis en presentasjon av utviklingen
av bosettingsmønstret de senere år, og betydningen
av å satse på ungdom for å bevare hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Videre drøftes de særlige
utfordringer de større byene står overfor i arbeidet
med å sikre ungdom gode oppvekst- og levekår.
Når det gjelder ungdomssatsing i distriktene
og i større byer, fremmer Regjeringen følgende
tiltak:
– Fortsatt
satsing på ungdom i distrikts- og regionalpolitikken. Potensielle
nyskapere vil være hovedmålgruppen for de selektive
næringsrettede virkemidlene. Den næringsrettede
ungdomssatsingen er i hovedsak rettet mot å gi ungdom jobbmuligheter i
distriktene, samt å legge til rette for at unge kan etablere
egen næringsvirksomhet. Tilrettelegging for entreprenørskap,
nyskaping og innovasjon vil stå sentralt. Regjeringen legger
særlig vekt på å øke evnen og
viljen til nyskaping blant unge jenter og gutter gjennom å gi
skoleelever praktisk kunnskap om bedriftsetablering og gjennom å stimulere aktive
og kreative ungdomsmiljø i distriktene.
– Ungt Entreprenørskap.
Flere departement har gått sammen om å gi Ungt
Entreprenørskap et skikkelig løft i arbeidet med å utvikle
entreprenørskap og ungdomsbedrifter både i grunnskole
og videregående opplæring og ved høgskolene.
Langt flere elever og studenter skal i tiden som kommer få tilbud
om å utvikle ferdigheter i det å etablere en bedrift.
– Rekruttering av ungdom til landbruket.
Landbruksdepartementet har innenfor sin satsing på likestilling
og rekruttering tiltak som rettes mot ungdom. Midlene rettes mot
områder med utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting,
demografisk utvikling m.m. Satsingen skal fremme mobilisering av
bygdefolk og legge til rette for næringsutvikling.
– Positive ungdomsmiljø.
Barne- og familiedepartementet sin tilskuddsordning til ungdomssatsing
i distriktene videreføres. Utfordringene fremover er fortsatt å styrke
kultur- og fritidstilbudet for og med ungdom i små lokalsamfunn,
for å bidra til kreative og stimulerende ungdomsmiljø der
ungdom trives og kan bruke sine ressurser i lokalsamfunnet.
– Økte muligheter til
deltakelse og innflytelse lokalt. Kommunene oppfordres til å stimulere
til positive opplevelser for barn og ungdom og et godt oppvekstmiljø,
blant annet gjennom å gi barn og ungdom gode muligheter
for deltakelse og innflytelse lokalt. At ungdom får innflytelse
kan ha betydning for om de ser for seg en fremtid lokalt, og ønsker å etablere
seg i kommunen.
– Stortingsmelding om storbyene.
Regjeringen vil tidlig i 2003 legge frem en stortingsmelding som tar
opp de spesielle utfordringene de største byene står
overfor, blant annet integrering, fattigdomsproblemer og oppvekstvilkår
for barn og ungdom. Regjeringen vil føre en aktiv og positiv
storbypolitikk, som legger til rette for gode oppvekstvilkår for
barn og ungdom.
– Økt kunnskapsinnhenting.
Det vil bli stimulert til økt kunnskapsinnhenting slik
at svakheter i oppvekstmiljøet og store forskjeller i levekår
og oppvekstbetingelser kan motvirkes.
– Koordinering og samordning av
statlig innsats. Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ
til koordinering og samordning av innsatsen overfor barn og ungdom
i større bysamfunn, blant annet gjennom etablering av en
tverrdepartemental arbeidsgruppe på området.
– Tilskuddsordning
rettet mot ungdom i større bysamfunn. Barne- og familiedepartementet
sin tilskuddsordning "Ungdomstiltak i større bysamfunn"
videreføres. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn står
overfor spesielle utfordringer, og tiltak og prosjekt som fremmer
integrering skal vektlegges. Spesialsatsingen på de utvalgte
bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim vil fortsette. Utsatt ungdom
vil ha prioritet innenfor storbyordningen, og innsatsen skal i større
grad rettes inn mot byer og områder som har størst
behov og hvor levekårsulempene er størst. Det
vil òg bli stimulert til samarbeid mellom storbyene og
omlandskommunene for å løse felles utfordringer
på ungdomsområdet.
– Økt satsing på idrett
i de større byene. Dette skal blant annet skje gjennom
ekstra midler til bygging av idrettsanlegg i noen større
byer samt videreføring av storbyprosjektet på aktivitetsområdet.
Målgruppen er barn og ungdom (6-19 år), barn og
ungdom med problematferd og etniske minoriteter.
– Handlingsprogrammet Oslo indre øst.
Handlingsprogrammet Oslo indre øst er statens og Oslo kommunes
felles satsing for å bedre levekårene i Oslo indre øst
i løpet av en tiårsperiode. Bevilgningen er på 100
mill. kroner årlig; 50 fra staten og 50 fra kommunen. I
hele perioden har over halvparten av midlene blitt benyttet til å styrke
oppvekstvilkårene for barn og ungdom. Programmet skal etter
avtalen avsluttes i 2006, og det er satt i gang arbeid med å sikre
erfaringene til en sluttrapport. Det er laget en langsiktig plan
for rapportering og evaluering som gjøre det mulig å drøfte
hvilke levekårseffekter programmet har hatt.
I meldingen drøftes betydningen av økt
internasjonal kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet
- både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i
ulike land. Ny kommunikasjonsteknologi, økende mobilitet,
stadig flere grenseoverskridende beslutninger og tettere samarbeid
over landegrensene gjør at vi må forholde oss
mer aktivt enn tidligere til internasjonale og globale problemstillinger.
De samfunnsmessige problemstillingene som skal løses vil være
av en slik karakter at det ofte er nødvendig å trekke
inn kunnskap og kompetanse hentet fra andre land og kulturkretser.
Selv om vår egen nasjonale referanseramme fortsatt er viktig,
vil den alene ikke være tilstrekkelig for å forstå og
finne løsningen på mange spørsmål.
Kunnskap og innsikt som ungdom får
gjennom internasjonalt samarbeid utfordrer til bevissthet og kritisk vurdering
av egen kultur og verdisett. Den nye mediesituasjonen representerer
også en endret situasjon der påvirkningen utenfra
forsterkes. Internasjonaliseringen representerer derfor også en
utfordring i forhold til å bevare positive verdier det
norske samfunnet bygger på. Språk er viktig for
et lands identitet og fellesskapsfølelse, og de store endringene
i kommunikasjonsformer, også språklig, representerer
en utfordring for Norge i fremtiden. Også Norges befolkningsgrunnlag og
geografiske og politiske plassering stiller oss overfor spesielle
utfordringer i forhold til å være aktive deltakere
i internasjonalt arbeid.
Når det gjelder internasjonal kontakt
og samarbeid, foreslår Regjeringen følgende tiltak:
– Ungdoms
muligheter til internasjonal deltakelse og engasjement. Regjeringen
vil videreføre støtten til frivillige barne- og
ungdomsorganisasjoners internasjonale samarbeid. Det er også viktig å stimulere norske
organisasjoner til å avholde konferanser, seminarer og
andre internasjonale arrangementer i Norge.
– Nordisk samarbeid. Det nordiske
ungdomssamarbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom samarbeid
om utveksling mellom elever i grunnskole og videregående
opplæring, tilskudd til nordiske samarbeidsprosjekter og
støtte til de frivillige organisasjonene samarbeid. Etter
Regjeringens vurdering er det viktig å stimulere til ungdomssamarbeid
som fremmer kontakt og styrker felles språk- og kulturarv
i Norden.
– Deltakelse i det ungdoms- og
utdanningspolitiske samarbeidet med EU. Gjennom utvekslingsavtaler både
innenfor utdanning, opplæring og ungdomsutveksling har
norsk ungdom mulighet til å få internasjonal erfaring.
Samtidig gir disse avtalene norske læresteder og lokalsamfunn
mulighet til å få impulser utenfra ved at utenlandsk
ungdom deltar i programmene i Norge. Regjeringen vil fortsatt stimulere
til et aktivt samarbeid med EU på disse områdene.
– Barnepolitisk samarbeid i Østersjøregionen. Regjeringen
vil videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i Østersjøregionen, både
gjennom bi- og multilaterale avtaler. Norge har, sammen med Sverige,
vært pådrivere for å utvikle et samarbeid
mot seksuell utnyttelse av barn i regionen. Det regionale IKT-nettverket
knyttet til dette arbeidet skal styrkes. Norge vil delta aktivt
i en egen arbeidsgruppe i regi av Østersjørådet
som fokuserer på tiltak for utsatte barne- og ungdomsgrupper
i regionen. Det er et viktig mål å trekke Russland
aktivt med i dette arbeidet.
– Samarbeid i Barentsregionen.
Regjeringen vil fortsatt støtte det regionale samarbeidet
i Barentsregionen. Det er viktig at dette samarbeidet utformes av
barne- og ungdomsorganisasjoner i regionen og tar utgangspunkt i
lokale initiativ og engasjement. I en ungdomspolitisk ramme er det
også viktig å fokusere på urbefolkningenes
situasjon og sikring av en bærekraftig utvikling i regionen.
Barne- og familiedepartementet har satt av 1 million kroner årlig
i tre år fra 2001 til flernasjonalt samarbeid i Barentsregionen.
Barentsregionens Ungdomsforum vil utarbeide forslag til et eget
ungdomsprogram for regionen.
– Samarbeid med Europarådet.
Det ungdomspolitiske samarbeidet i Europarådet har lange
tradisjoner. En ungdomsministerkonferanse i Hellas i oktober 2002
vil trekke opp retningslinjer og nye prioriteringer for det ungdomspolitiske
samarbeidet i regi av Europarådet. Norge vil delta aktivt
i utforming og oppfølging av dette samarbeidet.
– Samarbeid gjennom FN og andre
internasjonale fora. Arbeidet vil bli videreutviklet, blant annet gjennom
samarbeid om oppfølging av FNs barnekonvensjon og slutterklæringen
fra FN sin Spesialsesjon om barn 2002.
– Ungdomsprogram under Fredskorpsets
ledelse. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 foreslå å etablere
et separat ungdomsprogram under Fredskorpsets ledelse - det såkalte
FK Ung. Dette programmet vil støtte opp om de mange ungdomsutvekslingsprogrammene
som drives av en rekke frivillige organisasjoner.
– Ungdomspanel. Regjeringen har
etablert et ungdomspanel med fem representanter utvalgt av ungdommenes
egne organisasjoner. Panelet skal kritisk vurdere Regjeringens utviklingspolitikk
og gi sine synspunkter og kommentarer til den.
– Videreutvikling av samarbeidet
mellom myndighetene. I tillegg til utveksling, ungdomsdeltakelse
og frivillig samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjonene,
er det også viktig å utvikle det internasjonale
samarbeidet mellom myndighetene som arbeider på det barne-
og ungdomspolitiske området. Gjensidig utveksling av metoder
og erfaringer fra barne- og ungdomsarbeidet, samt kunnskap om barns
og ungdoms situasjon, vil være nyttige bidrag til utvikling
av den nasjonale barne- og ungdomspolitikken. Norge vil aktivt delta
i internasjonalt arbeid på disse områdene.
Arbeidet og innsatsen som presenteres i meldingen
er allerede finansiert over de enkelte departementene sine ordinære
budsjetter. Det er imidlertid behov for økte midler for å styrke
og videreutvikle arbeidet på barne- og ungdomsområdet.
Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige
budsjettene. En samlet oversikt over Regjeringens satsing på barn
og ungdom i statsbudsjettet vil årlig bli utgitt av Barne-
og familiedepartementet.
Regjeringen legger i meldingen opp til en styrket innsats
for å bedre oppvekstmiljøet for barn og ungdom.
For å sikre den nødvendige oppfølgingen
er det behov for bedre samordning og koordinering av innsatsen for
barn og ungdom både på statlig og lokalt nivå. Økt
samspill og samarbeid med barn og ungdom, foreldre og frivillige
organisasjoner er av særlig betydning. Dette stiller både
lokale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer. I meldingen
fremheves betydningen av en lokal organisering som sikrer det nødvendige tverrfaglige
samarbeidet og samspillet med frivillige sektor. Også på statlig
nivå vil det bli lagt opp til styrket samarbeid og samspill.