Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen
John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, viser til at det i forhandlinger
mellom staten, Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund
og de regionale helseforetakene ble enighet om en revidert
avtale om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for legespesialister
og takster for tidsrommet 1. juli 2003–30. juni 2004. Det
anbefalte forslaget vil innebære at gjeldende basistilskudd,
driftstilskudd, takster og fondsavsetninger samlet blir økt med
1,0 prosent. Innenfor denne rammen er det avtalt at driftstilskuddet
blir økt med 25 prosent.
Komiteen viser videre til at
det i forhandlinger mellom staten, Norsk Fysioterapeutforbund og
Kommunenes Sentralforbund ble enighet om en anbefalt revidert avtale
om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter. Avtalen skal gjelde
fra 1. juli 2003 til 30. juni 2004. Avtalen forutsetter en regulering
av takster og driftstilskudd med 1,2 prosent. Folketrygden skal
som tidligere sette av 1,5 prosent av utbetalte refusjoner til fond
for etter- og videreutdanning.
Komiteen viser ytterligere til
at det i forhandlinger mellom staten, Norsk Psykologforening og
de regionale helseforetakene ble enighet om en anbefalt revidert avtale
om driftstilskudd og takster for spesialister i klinisk psykologi.
Avtalen skal gjelde for tidsrommet 1. juli 2003-30. juni 2004. Avtalen
forutsetter en samlet regulering av takster, driftstilskudd og avsetning
til fondet for videre- og etterutdanning med 2,0 prosent.
Komiteen støtter de
fremlagte bevilgningsforslagene i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at de inngåtte avtaler innebærer en økning av
flere egenandeler i helsevesenet. Til sammen utgjør økningen
75 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette representerer
nye usosiale tiltak fra Regjeringen. Disse medlemmer mener
at slike usosiale økninger av egenandeler ikke bør
være nødvendige for å finansiere en normal
inntektsutvikling for helseprofesjonsgrupper. Slik disse
medlemmer ser det, er Regjeringen forpliktet til å følge
opp de inngåtte avtalene om basistilskott, driftstilskott
og takster. Dette gir lite rom for handlefrihet i Stortinget på et prinsipielt
viktig område. Disse medlemmer vil ikke
stemme imot de framforhandlede avtaler, men vil uttrykke en klar
holdning mot de økte egenandelene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at de reviderte avtalene mellom
Den norske lægeforening, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk
Psykologforening og staten innebærer økninger
i egenandelene. Tilsvarende økninger i egenandelene er
foreslått fra Regjeringas side i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
vil gå imot den foreslåtte økningen i egenandelene
som er en følge av avtalen mellom staten og legene, fysioterapeutene
og psykologene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.prp. nr. 65 (2002-2003), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, der takstoppgjøret for
leger, psykologer og fysioterapeuter mv. er foreslått dekket
inn gjennom økninger av egenandelene i helsevesenet. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget i St.prp. nr.
65 (2002-2003) om en økning av egenandelene og viser dermed
til at oppgjøret med leger, psykologer og fysioterapeuter
må dekkes inn på annen måte. For øvrig
har disse medlemmer ikke merknader til takstoppgjøret.
Komiteen viser til
proposisjonens redegjørelse om at prosjektet Kjøp
av helsetjenester i utlandet har hatt et merforbruk i 2003 ut over
det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 65 (2002-2003). Komiteen deler Regjeringens
syn på at det er nødvendig at staten innfrir sine
plikter overfor de pasienter som allerede er tilbudt behandling
i utlandet gjennom prosjektet. Komiteen viser til
at Odelstinget har til behandling Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) om
endringer i loven om pasientrettigheter. Prosjektet er dermed i
en overgangsfase.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter de fremlagte bevilgningsforslagene
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringa foreslår å dekke
inn deler av de økte utgiftene til utenlandsbehandling
ved å redusere kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad
post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler med 20 mill. kroner.
Denne reduksjonen medfører at taket på støtte
til kjøp av PC reduseres fra 12 000 kroner til 7 500 kroner
for stasjonær PC og fra 15 000 til 9 000 for bærbar
PC. Slik disse medlemmer ser det, er dette i realiteten
en økning av egenandelene for dem som trenger slikt utstyr,
selv om prisene på PC viser en nedadgående tendens.
Disse medlemmer vil gå imot
en slik økning i egenandelene for en gruppe mennesker som
på grunn av sykdom, skade eller lyte er avhengig av slikt datautstyr
for å bedre sin evne til å klare dagliglivets situasjoner.
Disse medlemmer vil derfor stemme
mot proposisjonens forslag om å sette ned Kap. 2661 post 75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler med 20 mill. kroner og fremmer
følgende forslag:
"På statsbudsjettet for
2003 blir det gjort følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres
med | 20 000 000 |
| | fra kr 7 272 418 000 til
kr 7 252 418 000" | |