Regjeringen legger med dette frem meldingen
om nordisk samarbeid for 2002-2003. Meldingen er utarbeidet i samarbeid
med Statsministerens kontor og alle departementene.
Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen.
Kapittel 2 gir en oversikt over Regjeringens arbeid med nordiske
grensehindringer i perioden. Kapittel 3 gir på anmodning
av Stortinget en tilbakemelding om Regjeringens oppfølging
av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel
4 omtaler nærområdene, og her er det også omtale
av Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet
og nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt
over de viktigste tverrsektorielle saksområdene. Kapittel
6 omtaler det formelle sektorsamarbeidet i ministerrådet
og det uformelle regjeringssamarbeidet.
I kjølvannet av den såkalte Vismannsrapporten, det finske formannskap
i 2001 og Norrback-rapporten har det
nordiske samarbeidet de siste år fokusert på nedbygging
av grensehindre. Dette har utvilsomt tilført det nordiske
samarbeidet ny dynamikk og bidratt til å styrke samarbeidets
relevans og troverdighet blant Nordens innbyggere.
De nordiske land har også vært
engasjert i en bredt anlagt diskusjon om det nordiske samarbeidets
internasjonale aktiviteter i de baltiske land og overfor EU/Europa.
Det gjeldende Nærområdeprogrammet vektlegger
nå et mer regulært og politisk myndighetssamarbeid
med de baltiske land, og en opptrapping av aktivitetene i Nordvest-Russland.
Ministerrådet har utarbeidet innspill
til EUs nye handlingsplan for Den nordlige
dimensjon. Ministerrådet er også kommet
til enighet om økt nordisk samråd om EU-spørsmål
i forkant av EUs rådsmøter. Man søker å styrke
samarbeidet med de øvrige nordlige regionale råd, Barentsrådet, Østersjørådet
og Arktisk Råd. Ministerrådet ønsker
gjennom disse internasjonale aktiviteter å bevare det nordiske
samarbeidets relevans og nordiske nytte.
Det er mange eksempler på godt, aktuelt
nordisk samarbeid, slik som etableringen av fellesnordiske spissforskningssentra,
nordisk strategi for bærekraftig utvikling, utviklingsplan
med en felles overordnet målsetting for mobilitets- og
støtteprogrammer innen utdanningsområdet, og nordisk
kjønns- og likestillingsarbeid.
Ambassadør Ole Norrbacks rapport fra
2002 identifiserte betydelige hindringer for mange former for bevegelse
av mennesker og menneskelig aktivitet mellom de nordiske land. Det
norske formannskapet i 2002 tilla behandlingen av Norrback-rapporten stor
vekt, og årets svenske formannskap har gjort nordisk integrasjon
til sin hovedsak.
Grensehindringene oppfattes av nordiske borgere som
unødig byråkrati, og de sees som tegn på hvordan det
nordiske samarbeidet ikke holder tritt med den moderne, globaliserte
hverdag. Regjeringen viser til betydningen av å gjøre
fremskritt i arbeidet mot grensehindringer, et arbeid som kan ivareta
det nordiske samarbeidets relevans og troverdighet overfor våre
innbyggere.
Informasjon er trolig den viktigste enkeltfaktor
for å lette grenseoverskridende virksomhet. Ministerrådets fremste
redskap i den forbindelse er Hallo Norden som ved
sine fem nasjonale kontor - og en sentral koordineringsenhet ved
sekretariatet i København - har til oppgave å vise
de nordiske innbyggerne veien til riktig kilde for informasjon om
den aktivitet de skal gjennomføre. De første erfaringer
viser et stort potensial.
Den tidligere danske statsminister Poul Schlüter
ble oppnevnt av det svenske formannskap som særskilt representant
for nedbygging av nordiske grensehindringer. Schlüter-prosessen har
utvilsomt lyktes med å få stor politisk oppmerksomhet
rundt grensehinderproblematikken. Det skal etableres en ordning
som forener nødvendig institusjonalisering av grensehinderarbeidet
med fortsatt høy dynamikk, når Schlüters oppdrag
avsluttes ved årets utgang. Schlüter rapporterer
om sitt arbeid under Nordisk Råds sesjon i Stortinget 27.-29.
oktober 2003, og spørsmålet vil der bli gjort
til gjenstand for debatt i hele sin bredde. Island har signalisert
at dets formannskap 2004 vil videreføre vektleggingen på grensehinderarbeidet.
Regjeringen har vedtatt at oppfølgingen
av Norrback-rapporten skal prioriteres.
Ved fremleggelse av nye lovforslag for Stortinget, skal det søkes
henvist til øvrige nordiske lands lovgivning på området,
samt til eventuelle konsekvenser av lovforslagene for forholdet til
de øvrige nordiske land. Schlüters arbeid i sin
alminnelighet, samt Regjeringens nevnte vedtak, er fulgt opp overfor
hele det norske regjeringsapparatet for å sørge for
den nødvendige forankring og gjennomføring.
Det foreligger et betydelig antall rekommandasjoner, og
Ministerrådet har overfor Rådet gitt uttrykk for
at dagens rekommandasjonsmengde kan bidra til å gjøre Nordisk
Råds prioriteringer mindre tydelige.
Den norske delegasjonen til Nordisk Råd
har bedt om tilbakemelding på hva Regjeringen har gjort
for å oppfylle visse rekommandasjoner. Det blir i stortingsmeldingen
gitt svar på dette. Det understrekes at alle nordiske land
står bak de fellesnordiske meddelelser som er oversendt
Nordisk Råd.
Følgende rekommandasjoner er besvart
i denne stortingsmeldingen:
– Rekommandasjon
7/2002: Bekjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet og
fremme av integrasjon innenfor arbeidsmarkeds- og utdannelsesområdet.
– Rekommandasjon 19/2002:
Menneskehandel.
– Rekommandasjon 20/2002:
Oppholdstillatelse for ofre for ”trafficking”.
– Rekommandasjon 24/2002:
Telemedisin mellom de nordiske land.
– Rekommandasjon 27/2002:
Nordisk kulturpolitikk og kulturstatistikk.
– Rekommandasjon 34/2002:
Kjennskap til nordisk språkfellesskap.
– Rekommandasjon 35/2002:
Elektroniske fagbøker for synshemmede.
– Rekommandasjon 37/2002:
Utdannelse for unge i Norden.
– Rekommandasjon 38/2002:
Nordisk tentamensgyldighet for høyere utdannelse.
Nordisk Ministerråds nærområdesamarbeid
omfatter de baltiske land og Nordvest-Russland, inklusive Kaliningrad.
I Baltikum har utviklingen gått raskt, og Ministerrådets
aktiviteter fremstår stadig mer som et regulært
myndighetssamarbeid. Også utviklingen i Nordvest-Russland
er positiv i forhold til Ministerrådets arbeid. Ministerrådet
vil fortsette arbeidet for en endelig russisk godkjennelse av et
nordisk informasjonskontor i Kaliningrad.
Ministerrådet legger nå opp
til tettere dialog og samarbeid med tre særlig viktige
regionale organisasjoner: Barentsrådet, Østersjørådet
og Arktisk Råd.
Arktisk Råd ble opprettet i 1996 og
er eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte
arktiske land, de fem nordiske, USA, Canada og Russland.
Regjeringen mener det er i norsk interesse å utdype og
videreutvikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal
bli et substansielt og politisk relevant organ for samarbeid i hele
polområdet. En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk
råd er urbefolkningenes status som permanente deltakere.
Deres deltakelse bidrar til en mer helhetlig forståelse
av kompleksiteten i miljøproblemene og av samfunn i nord.
Norge har engasjert seg i Arktisk Råds omfattende utredning
om konsekvenser av klimaendringer for naturmiljøet i Arktis, og
handlingsplanen for å fjerne forurensning av Arktis. Til
ministermøtet i 2004 vil man legge frem vitenskapelig dokumentasjon
og forslag om tiltak.
Et viktig mål er å bistå Russland
slik at landet skal kunne slutte seg til og gjennomføre
internasjonale miljøavtaler av betydning for forurensning
i Nordområdene.
Regjeringen mener at det er behov for et nærmere samarbeid
mellom Arktisk Råd og andre regionale samarbeidsfora som
Barentsrådet og Nordisk Ministerråd. Ikke minst
er dette viktig av koordineringshensyn. Fra norsk side er det viktig
at det arktiske samarbeidet får en sentral plass i arbeidet
med EUs nordlige dimensjon (ND), og at Arktisk Råd kan
bidra med å gi innhold til det arktiske vindu i ND.
Arktisk Råd legger stadig større
vekt på å koordinere sine synspunkter i internasjonale
fora som behandler spørsmål som er viktige for
arktiske forhold. Gjennom deltagelse i Arktisk Råd har
vi mulighet til å påvirke utviklingen i våre
nordlige nærområder.
Barentssamarbeidet ble opprettet på norsk
initiativ i 1993, og tiårsjubileet ble markert i Kirkenes
i januar 2003 med deltagelse av de nordiske lands og Russlands statsministere.
Det er blitt et omfattende samarbeidssystem. Styrken ligger i det
nære regionale samarbeidet som er etablert og folk-til-folk-kontaktene
på tvers av de tidligere skillelinjene i regionen. Samarbeidet
er forankret i to offisielle organer: Det euroarktiske barentsrådet
og Barents regionråd.
Barentssamarbeidet har som mål å skape
et nytt og stabiliserende samarbeidsmønster i forholdet
mellom de nordiske land og Russland, og på den måten
bidra til å styrke Russlands rolle i det alminnelige europeiske samarbeidet,
samt å fremme bærekraftig utvikling i Barentsregionen
i sin helhet.
Barentsrådets satsningsområder
er økonomisk utvikling, handel, vitenskap og teknologi,
reiseliv, miljø, infrastruktur, utdanning, kultur og urfolkenes situasjon
samt helse. Samarbeidet har vært meget vellykket på mange
felt. Ikke minst er det skapt et aktivt lokalt engasjement. Fremtidige
større prosjekter vil etter hvert kunne gjennomføres
med støtte fra Den nordlige dimensjons Miljøpartnerskapsfond
som er opprettet, med støtte blant annet fra de nordiske
land og Europakommisjonen.
Norge overtar formannskapet i Barentsrådet
høsten 2003.
Østersjørådet ble
opprettet i 1992 og har 12 medlemmer: Norge, Sverige, Finland, Danmark,
Island, Polen, Tyskland, Russland, Latvia, Litauen, Estland og Kommisjonen.
Observatørland er Frankrike, Italia, Nederland, Slovenia,
Storbritannia, Ukraina og USA.
Norges engasjement i Østersjørådet
er en viktig del av norsk nærområdepolitikk. Norge
har lagt vekt på samarbeidet i østersjøregionen
som et sentralt forum for integrering av Russland og de baltiske
stater i det vestlige, mellomfolkelige samarbeid. Regjeringen anser
at Østersjørådet, Barentsrådet
og Nordisk Ministerråd utfyller hverandre i en slik sammenheng.
Statsministrene i østersjøregionen
har trukket opp en rekke politiske retningslinjer og tatt initiativ
til praktisk samarbeid. Innsatsgrupper for bekjempelse av organisert
kriminalitet og smittsomme sykdommer er opprettet. Utenriksministermøtet
i Björneborg i Finland i juni 2003 drøftet bl.a.
styrking av det sivile samfunn, menneskehandel og miljøspørsmål
med særlig vekt på russisk oljetransport i Østersjøen.
På energiministermøtet i Vilnius i november 2002
ble man enig om å gjøre østersjøregionen
til et prøveområde for iverksettelse av mekanismene
under Kyoto-protokollen.
EUs utvidelse vil sette den russiske regionen
Kaliningrad i en vanskelig situasjon som en enklave i EU. Det er
derfor viktig å få Kaliningrad med i grenseregionalt
samarbeid og å koordinere innsatsen der med andre engasjerte
internasjonale aktører.
En innsatsgruppe for bekjempelse av smittsomme sykdommer
har - under norsk ledelse - utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse
av spredning av HIV/AIDS og tuberkulose, kamp mot økt
antibiotikaresistens, styrket primærhelsetjeneste og forbedret
overvåking av sykdomsspredning som innsatsområder.
Det er etablert et IT-samarbeid, The Child
Centre, som redskap for å bekjempe kommersiell, seksuell
utnytting av barn og medvirke til å bedre situasjonen for
utsatte barn og unge i østersjøregionen.
Regjeringen vil fortsatt arbeide for større
koordinering mellom Østersjørådet, Nordisk
Ministerråds nærområdeprogram og andre
relevante organisasjoner.
Etter norsk initiativ ble det i første
halvår 2003 nedsatt en fellesnordisk arbeidsgruppe for å vurdere muligheter
for styrket samarbeid i Vest-Norden. Arbeidsgruppens rapport viser
til en rekke områder hvor fellesnordiske prioriteringer
og vestnordiske forhold og særtrekk faller sammen. Rapporten
anbefaler seks konkrete områder for samarbeid: havmiljø og ressurser,
transport, Vestnordenfondet, Nordisk Atlantsamarbeid (NORA), Nordens
Hus i området og nettverk og partnerskap mellom frivillige
organisasjoner. Arbeidsgruppen anbefaler også å konkretisere
det generelle samarbeidet med Vest-Nordens naboområder.
Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet
mellom de nordiske lands regjeringer. Neste nordiske statsministermøte
finner sted i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Oslo
27.-29. oktober 2003. Statsministrene skal da også møte
sine baltiske kolleger.
Statsministrene har løpende og i sine
møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker
så som utvidelsen av EU og EØS, EUs nordlige dimensjon
og nordisk EU-samråd. Statsministrene har også diskutert
et utvidet politisk samarbeid, forholdet til Russland og USA og
kampen mot terrorisme.
På statsministermøtet i juni
2003 ble det særlig diskutert hvordan det nordiske samarbeidet
skal videreføres i forhold til EU og de baltiske land.
Statsministrene er enige om at modellen for uformelle samråd mellom
de nordiske EU-landenes statsministere før EU-toppmøter
også bør tas i bruk av nordiske fagministere.
Det ble vist spesielt til miljø, forbrukerspørsmål og
likestilling siden det der foreligger en sterk nordisk profil. Andre
eksisterende samrådsformer for EU-spørsmål
som fagministrene selv har tatt initiativ til, videreføres.
Statsministrene er dessuten enige om at de nordiske land skal vurdere
hvordan det nordiske samarbeidet om oppfølging av EU-regelverk
kan forbedres. Når det gjelder de baltiske land, er statsministrene
enige om at det politiske samarbeidet bør styrkes. Dessuten
ble finansministrene gitt i oppdrag å utrede mulighetene
for å utvide medlemskretsen i Den nordiske investeringsbanken
(NIB) med de baltiske land.
Den norske regjering legger vekt på samarbeidet mellom
de nordiske statsministrene, og ser på statsministermøtene
som sentrale i det nordiske samarbeidet.
Sverige gjennomfører i 2003 et ambisiøst
formannskapsprogram i det nordiske regjeringssamarbeidet, med vekt
på nordisk integrasjon, spesielt med hensyn til grensehindre.
Nordisk Ministerråds budsjett for 2003
er vedtatt i dialog med Nordisk Råd med en reelt uforandret
budsjettramme i forhold til 2002. Budsjettet for 2004 vedtas under
Rådets sesjon i Oslo 27.-29. oktober 2003. Budsjettforslaget
innebærer også denne gang en reelt uforandret
ramme.
Samarbeidsministrene har ansvar for oppfølgingen av
den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Samarbeidsministrene
har ved flere anledninger diskutert Ministerrådets internasjonale
samarbeid i nærområdene, Europa og Vest-Nordens
nabolands kystområder. EUs arbeid med en ny handlingsplan
for Den nordlige dimensjon er viktig, og samarbeidsministrene har
i den forbindelse oversendt Ministerrådets prioriteringer
og aktiviteter i nærområdene til Europakommisjonen.
Samarbeidsministrene har også vedtatt
at det i løpet av 2004 skal gjennomføres en evaluering
av nærområdeprogrammet og av Det nordiske utviklingsfondet (NDF).
Videre har ministrene vedtatt at det i løpet av 2003 skal
gjennomføres en fellesnordisk utredning vedrørende
de fremtidige muligheter for å se de nordiske nabolands
TV.
Det nordiske samarbeidet er et viktig instrument
i Regjeringens europapolitikk. Det er en prioritert oppgave å styrke
de kontakter og den informasjonsutveksling som skjer gjennom det
nordiske samarbeidet på et bredt spekter av saksområder
i forhold til EU. Med svensk og finsk EU-medlemskap fra 1995 er
det blitt lettere å få gjennomslag for nordiske
verdier og holdninger i Europa. Dette gjelder for eksempel med hensyn
til sosiale spørsmål, likestilling, krav til arbeidsmiljø,
miljøvern og åpenhet og innsyn. Det er i felles,
nordisk interesse å styrke denne utviklingen. De nordiske
EU-land har en rekke felles interesser og synspunkter i debatten
om Europas fremtid. Norge bidrar til dette samarbeidet innenfor
en nordisk ramme. I lys av EU-utvidelsen og det stadig tettere og
mer omfattende samarbeidet i EU, er det naturlig at europaspørsmål
nå utgjør en stor del av den nordiske dagsordenen.
EU-saker er et fast og viktig agendapunkt på nordiske statsminister-,
utenriksminister- og andre møter.
Det såkalte tidligvarsling-systemet for
konkrete EU/EØS-spørsmål er
av stor betydning for Norge. Hensikten er å sikre at saker
til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes
i en nordisk ramme på et tidlig tidspunkt. Regjeringen
legger vekt på å videreføre denne ordningen.
Regjeringen mener det er av betydning at de
nordiske land støtter tiltredelseslandene, og særlig
de baltiske land, også etter deres inntreden i EU. EU-utvidelsen
vil rendyrke EUs nordlige dimensjon som et instrument for samarbeid
mellom EU og Russland der Norge og Island blir eneste ytterligere
partnerland. De nordiske land har også støttet
utvidelsen av NATO som vil bringe ytterligere stabilitet og sikkerhet
til Nordens nærområde.
Barne- og ungdomspolitiske spørsmål
var ett av de prioriterte områdene i det norske formannskapet
i Nordisk Ministerråd i 2002. Det ble tatt initiativ til
en rekke aktiviteter og prosjekter som ble gjennomført
i det norske formannskapet. I stortingsmeldingen om det nordiske
samarbeidet i 2001-2002 er de enkelte aktivitetene omtalt (St.meld.
nr. 5 (2002-2003).
For å styrke det tverrsektorielle samarbeidet
arrangerte Norge en konferanse i august 2002 for statsråder med
ansvar for ulike saker som angår barn og ungdom. Det overordnede
målet er å styrke det tverrsektorielle barne-
og ungdomspolitiske samarbeidet i årene fremover. En viktig
målsetting er å bidra til utviklingen av en nordisk
identitet. Som en del av det norske formannskapsprogrammet ble det
i september 2002 arrangert en nordisk flerkulturell mønstring
i Oslo.
Samarbeid for å trekke inn den frivillige
sektor er en klar prioritet i samarbeidsministrenes beslutning om "Ny
nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger".
Ministerrådet har i 2002 utarbeidet
en oversikt som inneholder opplysninger om hvilken type av organisasjoner
som man faktisk samarbeider med i de enkelte sektorer, hvilken måte
man samarbeider på og eksempler på resultater
av dette samarbeidet. På nasjonalt nivå trekkes
frivillige organisasjoner inn på enkelte sektorer, for
eksempel miljøsektoren som utpeker seg ved å ha
en lang tradisjon for samarbeid med frivillige organisasjoner.
I november 2002 ble det arrangert en konferanse
om erfaringsoppsamling og -spredning i den frivillige sektor, spesielt
i forhold til integrasjonen av innvandrere og flyktninger i Norden.
Det norske formannskapet i 2002 la vekt på det
brede politiske samarbeidet, med sikte på å styrke
rammebetingelsene for kultursamarbeidet. En gjennomgang og analyse
av det nordiske kultursamarbeidet er igangsatt som et første
skritt i arbeidet med en ny handlingsplan for kultur.
Fra norsk side har man tatt til orde for at
kulturdepartementene og de nasjonale kulturmyndighetene i sterkere
grad bør bli referanserammer for utviklingen av kunst-
og kultursamarbeidet. Det ble utdelt en nordisk filmpris i forbindelse
med Nordisk Råds jubileumssesjon 2002. Det ble i 2002 også avholdt
en konferanse om kunstens rolle i byutviklingen.
Prioriterte områder er nordisk allmennkringkasting, nabolands-TV,
digitalisering og konvergens, multi/interaktive nye medier,
digital innholdsproduksjon og opphavsrettsspørsmål
i forhold til nye medier. Det vil bli arrangert en konferanse om
"allmennkringkasting i den digitale tidsalder".
Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter
en særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet har
en selvstendig rolle i den nordiske samarbeidsstrukturen og har
som formål å støtte nordisk virksomhet
innenfor allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Det finansieres
over Nordisk Ministerråds budsjett og har i 2003 en bevilgning
på DKK 29,1 million.
Utdannings- og forskningsministrenes strategi
for perioden 2000-2004 "Norden som foregangsregion
for utvikling av menneskelige ressurser" utgjør fundamentet
for samarbeidet om utdanning og forskning. Sektorens mobilitets-
og støtteprogrammer vil fra og med 1. januar 2004 bli organisert
i fem programmer: Nordplus junior, Nordplus, Nordplus voksen, Nordplus
språk og Nordplus nabo. En utredning om å bygge
ut Norden til en ledende region for forskning og innovasjon vil
bli lagt frem under sesjonen 2003.
Viktige innsatsområder for miljøsamarbeidet
er havmiljø og kystkultur, biologisk mangfold og genetiske
ressurser, matvaresikkerhet, bærekraftig byutvikling, samt
forskningssamarbeid på klimaområdet.
Regjeringen viser til at Nordisk Råd
har anbefalt at Ministerrådet prioriterer arbeidet med å stanse
radioaktive utslipp fra Sellafield og lignende anlegg. På bakgrunn
av den russiske statsdumaens vedtak om å tillate import
av brukt kjernebrensel, ba Rådet også om at tiltak
for å stanse lekkasjer til miljøet fra brukt kjernebrensel
prioriteres.
Samarbeid på ministernivå og
samordning av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har
etter Regjeringens vurdering stor betydning for arbeidet med å få redusert
utslippene av radioaktive stoffer fra gjenvinningsanlegg i Nordens
nærområder.
Det nordiske energisamarbeidet konsentrerer
seg om tre kjerneområder: Det åpne elektrisitetsmarkedet,
klimapolitiske spørsmål og regionalt samarbeid
i østersjøregionen og Nordens nærområder.
Energidimensjonen ved klimapolitikken og tidlig oppfølging
av Kyoto-protokollen er et viktig tema for Nordisk Ministerråd.
De nordiske energi- og miljøvernministrene har støttet
arbeidet med å etablere et forsøksområde
(”Testing Ground") for de fleksible mekanismene
i østersjøregionen som en tidlig oppfølging
av Kyoto-protokollen. En rammeavtale forutsettes å være
på plass i 2003. Samarbeidet i østersjøregionen
er utvidet og forsterket i løpet av de siste ti årene.
Ambisjonen i det nordiske næringspolitiske
samarbeidet er å bidra til en merkbar reduksjon av ulikhetene i
de nasjonale regelverkene. Økt integrasjon med sikte på en
utvikling av Norden som en sammenhengende konkurransekraftig region
i globalt perspektiv er et bærende element i arbeidet.
De nasjonale næringspolitiske strategiene vil
være premissleverandører for en vellykket gjennomføring
av programmet.
Regionalsamarbeidet har fått en sterkere
europeisk dimensjon gjennom nordiske lands deltakelse i EUs grenseregionale
program Interreg.
Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må finne sin
plass i forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats og EUs felles
regionalpolitikk. Norge står overfor grunnleggende utfordringer
som ikke kan løses gjennom det nordiske regionalpolitiske
samarbeidet alene.
Utfordringen med å skape forståelse
i EU for Nordens særlige regionalpolitiske utfordringer
og andre aktuelle problemstillinger mellom Norden og EU er nå viktig
i forbindelse med den forestående revisjon av EUs strukturfondspolitikk
og EUs utvidelse.
Det nordiske samarbeidet i fiskerisektoren har
en sterk miljødimensjon. Samarbeidet skal bidra til utvikling
i politiske prosesser og gi resultater i skjæringsfeltet
mellom miljø og fiskeri, regionalt og internasjonalt. Siktemålet
er å øke integreringen av miljøhensyn
i fiskerisektoren og å bidra til å sikre bærekraftig
fiske, fangst og havbruk. Regjeringen omtaler også i meldingen
motsetningene mellom de nordiske land i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
Hvalfangstspørsmål har tidvis vært drøftet
på høyt politisk plan i nordiske sammenhenger
uten at det har lyktes å komme nærmere en felles
forståelse.
På jord- og skogbrukssektoren blir
de to overordnede norske prioriteringer om matvaretrygghet og bærekraftig
utvikling videreført av det svenske formannskap i 2003.
I 2002 har arbeidet med innsamling og dokumentasjon av plantegenetiske
ressurser i Norden fortsatt.
Norge tok i formannskapsperioden opp igjen et arbeid
med å undersøke mulighetene for økt nordisk samarbeid
om utdannelse av lokomotivførere og flygeledere, og på ministermøtet
i 2002 var det enighet om at de nordiske transportministrene skal
ta nye initiativ for å harmonisere de nordiske utdanningene
på disse feltene.
På bakgrunn av en betydelig økning
i forekomsten av andre rusmidler enn alkohol i trafikken er det
igangsatt et prosjekt med formål å avdekke andre
rusmidlers rolle i veitrafikkulykker i Norden.
Det norske formannskapsprogrammet for 2002 la vekt
på tre konkrete områder: gjøre opp kunnskapsstatus
for nye misbruksmønstre blant unge og tiltak for å møte
disse, erfaringsutveksling og samarbeid om helsetjenester til de
tyngst problembelastede misbrukerne og arbeid for i større
grad å trekke nærområdene med i narkotikasamarbeidet.
Ministermøtet i Oslo i november 2002
vedtok en strategi for å styrke samarbeidet med nærområdene. Strategien
følges opp av det svenske formannskapet, bl.a. med et nordisk-baltisk
ministermøte i 2003.
Det norske formannskapet i 2002 la vekt på å utnytte potensialet
for oppbygging av kompetansenettverk innenfor høyspesialisert
medisin, samarbeid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for
helsepersonell og en samlet videreutvikling av de nordiske systemene
for overvåking av resistens mot antibiotika. Forslaget
fra Nordisk Råd om en felles nordisk satsning på demens
ble fulgt opp. Også alkoholpolitikken og samarbeidet om
problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgssektoren ble prioritert.
Samarbeidet inkluderer også bekjempelse
av smittsomme sykdommer, spesielt i østersjøregionen,
en handlingsplan for barn og unge i nærområdene,
strålevernsamarbeid og bekjempelse av fattigdom og sosial utstøting.
"Et inkluderende arbeidsliv"
var gjennomgående tema for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøsektoren under
Norges formannskap i regjeringssamarbeidet i 2002. Drøftingene
bekreftet at vi står overfor samme langsiktige utfordringer
i de nordiske land: mangel på arbeidskraft.
Det svenske formannskapet i 2003 har fokus på grensehindringer,
på å øke tilbudet av arbeidskraft blant
innvandrere, eldre, funksjonshemmede og delvis arbeidsledige og
på en sammenlignende analyse av innvandrernes integrasjon
på de nordiske arbeidsmarkeder, foruten en vurdering av
effekten av EUs utvidelse på arbeidskrafttilbudet i Norden.
Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nordisk samarbeid
mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner
og forskningsmiljøer. De siste årene har det vært
en økende politisk prioritering av næringsmiddelspørsmål
i de nordiske landene, og samarbeidet på området
er blitt vesentlig styrket. Mattrygghet har fått en sentral
plass i den nordiske bærekraftstrategien og var et hovedsatsningsområde under
Norges formannskap 2002. Matministrene vedtok i 2002 Grønlands-deklarasjonen som gir
sterke politiske føringer for det fremtidige nordiske næringsmiddelsamarbeidet.
En nordisk-baltisk kampanje som tok sikte på å bevisstgjøre
allmennheten om handel med kvinner og den vanskelige situasjonen
ofrene er i, ble lansert med et seminar i Tallinn i mai 2002. Planlegging
og gjennomføring av seminaret skjedde i samarbeid med myndigheter
og frivillige organisasjoner i de nordiske og baltiske landene.
Kampanjen i Norge satte fokus på etterspørselssiden
for prostitusjon og seksuell utnyttelse som bidrar til å skape
og opprettholde markedet for handel med kvinner og unge jenter.
Høsten 2002 la Justisdepartementet frem Regjeringens toårige
handlingsplan mot handel med kvinner og barn med ikrafttreden fra
2003.
Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren
har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning
i de nordiske land. Det utveksles løpende informasjon om planlagte
lovgivningsprosjekter mellom landene. Det er et ledd i samarbeidet å sikre
nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal
lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk
samarbeid ved forberedelse av nytt EU-regelverk.
Samarbeidet mellom de nordiske land skjer også gjennom
det internasjonale politisamarbeidet, eksempelvis Europol, Interpol
og Schengen.
Norge valgte i sin formannskapsperiode å fokusere på bredbånd
og digitalt innhold. Bredbåndsutbyggingen i de
nordiske landene er kommet langt, men det er individuelle forskjeller
i tempoet i utbyggingen. Det ble avholdt IT-ministermøte
i Oslo i oktober 2002. Temaet for møtet var "Bredbånd og digitalt innhold i et nordisk
perspektiv". Sverige konsentrerer seg i sin formannskapsperiode
i 2003 på IT-sikkerhet og tillit.
De nordiske land gikk inn i det praktiske Schengen-samarbeidet
i mars 2001. Det er behov for et forum der man kan drøfte
praktiske Schengen-relaterte spørsmål og samordne
nordiske synspunkter. Også spørsmål knyttet
til anvendelsen av Dublin-konvensjonen om hvilket land som har plikt
til å behandle en søknad om asyl, drøftes
i dette forum.
Målsettingen med det nordiske samarbeidet
på asyl- og migrasjonsområdet er å legge
et grunnlag for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området.
Det uformelle nordiske utenrikspolitiske samarbeidet
fungerer etter Regjeringens syn nært og godt. Norge har
særlig stor nytte av samrådet med de øvrige nordiske
land om spørsmål som gjelder utviklingen i EU/EØS
og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med våre nærområder
og i de regionale samarbeidsfora, og knyttet til samarbeidet om
konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver som de nordiske
land er involvert i.
Det nordiske samrådet har medført
at fellesnordiske holdninger og vurderinger i viktige spørsmål
har fått innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a. på områder som
miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet
og likestilling.
I 2002 satte Norge fokus på det nordiske
samarbeidet om konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver. Det
nordiske militære samarbeidet på Balkan har vist
at Norden samlet effektivt kan bidra til krisehåndtering. Regjeringens
mål er at de praktiske erfaringer vi har fått
på Balkan, skal reflekteres i tett kontakt mellom disse
land innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske
samarbeid. Regjeringen arbeider også for å trekke
Sverige og Finland så tett som mulig inn mot NATOs arbeid
med fredsoperasjoner og krisehåndtering. De nordiske land
deltar i kampen mot internasjonal terrorisme og har bidratt til
de militære operasjonene i Afghanistan.
De nordiske regjeringsmedlemmene med ansvar
for utenrikshandel møtes jevnlig til uformelt samråd
om aktuelle handelspolitiske saker. I forbindelse med den forestående
utvidelse av EU og EØS har Sverige som formannskapsland
i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2003 tatt initiativ til et
samarbeid med de baltiske landene og Polen om indre marked-spørsmål.
Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske
samarbeidet er omfattende og prioriteres på politisk, administrativt
og fagmilitært nivå. Det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet
skal fremme utvikling av kost-nadseffektivt samarbeid for innkjøp
og vedlikehold, og det har siden etableringen i 1994 gitt betydelige besparelser.
Fra juli 2003 kan man generere en fellesnordisk
styrke opp til brigadestørrelse i operasjoner ledet av
FN, OSSE, EU eller NATO. Dette illustrerer hvorledes NATO og partnerland,
EU- og ikke-EU-land kan operere sammen i fredsstøttende
operasjoner. De nordiske land har lenge samarbeidet om fellesnordiske avdelinger
i internasjonale operasjoner. Fra 1. mai 2003 overtok Finland, med
norsk og svensk støtte, ledelsen av én av fire
brigader i den NATO-ledete fredsstøttende operasjonen i
Kosovo(KFOR).
Norge tok i 2002 initiativ til å inkludere
de baltiske land tettere i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske
samarbeid.
Det finner sted et nært samarbeid mellom
de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer,
både gjennom formelle og uformelle kontakter. Det holdes
regelmessige nordiske møter for å samordne de
nordiske lands holdninger.
De nordiske land har engasjert seg i utformingen
og iverksettelsen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafondets
(IMF) gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene, den
såkalte HIPC-ordningen.
De nordiske land har gjennom flere år
samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske
og sosiale området.
Det er etablert et fast samarbeid mellom regjeringsmedlemmene
med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Norge, Sverige
og Finland for regelmessig orientering, drøfting og behandling
av samiske spørsmål av felles interesse. Samarbeidet
har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Temaer
for møtene har vært fremtidige samarbeidsformer,
arbeidet med en nordisk samekonvensjon, samerettsutredningene i
disse tre land, situasjonen for skoltesamene (østsamene),
behovet for en nordisk fellesløsning for støtte
av samiske tegn i datasystemer og enkelte spørsmål
knyttet til samisk høyere utdanning, herunder samisk kunstutdanning.
En ekspertgruppe har startet arbeidet med et
ukast til en nordisk samekonvensjon.