Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, viser til de grensehindre
som ble identifisert i Norrback-rapporten og til viktigheten av å fjerne
hindringer. Slik kan hverdagslivet forenkles for de titusenvis av
mennesker som hvert år flytter eller pendler mellom de
nordiske land, eller investerer, sykebehandles, studerer i eller
besøker et annet nordisk land. Komiteen gir
derfor sin støtte til Regjeringens prioritering av en fortsatt
og systematisk nedbygging av grensehindre mellom de nordiske land.
Komiteen forventer at det til
Nordisk Råds sesjon 27-29. oktober d.å. fremlegges
konkrete forslag til løsninger av noen av de problemene
som ble omtalt i Norrback-rapporten. At man på denne måten
setter den enkelte borgers muligheter og rettigheter i søkelyset, vil
tydeliggjøre det folkelige fundamentet i det nordiske samarbeidet
og bidra til å styrke samarbeidets relevans og troverdighet
blant Nordens innbyggere. Det er viktig å finne frem til
ordninger som gjør at de grensehindringer som enkeltmennesker
opplever i tilknytning til trygdeordninger og sosiale ytelser og ved
flytting, pendling, studieopphold mv., kan fjernes. Komiteen mener
det er positivt om man i enkelte grenseregioner på kommunalt
nivå inngår avtaler som skal utprøve
eller løse enkelte særskilte grenseproblemer.
Komiteen støtter Regjeringens
ambisjon om å bidra både nasjonalt og fellesnordisk
til pragmatiske løsninger på konkrete grensehinderproblemer
og til mekanismer som kan forebygge nye hindringer. Det kan være
objektive ulikheter mellom de nordiske land som gjør at
det ikke alltid lar seg gjøre å finne fellesnordiske
løsninger.
Komiteen vil i den forbindelse
understreke at ulikt regelverk ikke må komme som en overraskelse
for nordiske borgere ved flytting over landegrensene, og finner
det positivt at man både nasjonalt og gjennom Ministerrådet
har styrket informasjonen om eksisterende nordiske avtaler og ordninger.
Men det er etter komiteensmening
god grunn for Regjeringen til å foreslå regelendringer
når det viser seg i praksis at eksisterende regler slår
ut på en måte som blir et praktisk hinder for
alminnelig nordisk samkvem.
Regjeringen peker i stortingsmeldingen på hvordan et
for stort antall forslag og rapporter kan gjøre Nordisk Råds
prioriteringer uklare. Komiteen oppfordrer i denne
forbindelse den norske delegasjonen til å arbeide for en
klarere prioritering av saksområder og en mer målrettet
dialog mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.
Komiteen har merket seg Nordisk
Ministerråds dialog med EU og konkrete innspill i forbindelse
med ny handlingsplan for EUs nordlige dimensjon. Komiteen merker
seg den positive utvikling i Nordisk Ministerråds nærområdeprogram
og er tilfreds med den økende betydning Nordvest-Russland
får i programmet.
Komiteen gir sin tilslutning
til Nordisk Ministerråds ambisjon om nærmere samarbeid
med de øvrige regionale organisasjoner: Barentsrådet, Østersjørådet og
Arktisk Råd. Komiteen vil spesielt peke
på oljevernberedskap i Barentshavet som eksempel på forhold som
krever slikt regionalt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen mener den prioriterer en fortsatt og systematisk
nedbygging av grensehindre mellom de nordiske land, selv om det norske
skatte- og avgiftssystemet bærer preg av det motsatte.
Disse medlemmer mener derimot
det gjøres for lite fra norsk side for å samordne
blant annet priser i forhold til de andre nordiske land, noe som
medfører økt handelslekkasje til våre
naboland, og disse medlemmer er av den oppfatning
at det fører til mindre inntekter til blant annet turistnæringen
i Norge.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å styrke kontakten mellom handelskamre, næringslivsorganisasjoner
og andre ikke-statlige økonomiske aktører i regionen,
og å legge til rette for at det blir lønnsomt å investere
i Norge.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Norge har påtatt seg vertskapet for OSSEs parlamentiske
forsamling, som blir avholdt i Tromsø i mai 2005, og der
det blant andre saker vil bli belyst den nordiske dimensjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det settes fokus på nordisk samarbeid innenfor
konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver, og at OSSEs medlemsland
blir kjent med de problemer og muligheter som ligger i nordområdene.
Disse medlemmer mener at den
nordiske velferdsmodell er under press, og at det er nødvendig med
en modernisering og samordning av de sosiale skatte- og trygdesystemene
i Norden og Europa.
Disse medlemmer mener også at
det er behov for en betydelig innsats for å rasjonalisere
bort en del av de over hundre forskjellige råd, nemnder,
komiteer, institutter, grupper og andre for å kunne effektivere innsatsen
i Norden.
Disse medlemmer ser det slik
at samarbeidet i Norden om europeiske spørsmål
ikke har en formell status, men består av uformelle samråd
og informasjonsutveksling etter behov. Det er derfor viktig å rasjonalisere
det store utvalget av såkalte råd til å bli
færre og med større tyngde.
Disse medlemmer mener at Nordisk
Råd i sin nåværende form bør
legges ned eller omorganiseres. Samarbeidet mellom de nordiske regjeringer
bør først og fremst skje innen EØS-samarbeidet,
Europarådet og eventuelt EU. Forsvarspolitiske spørsmål
og samarbeid skal i hovedsak løses gjennom NATO.
Disse medlemmer ønsker
ikke å legge ned nordisk samarbeid, men ser på -
og tror på - det nordiske samarbeidet, helt uavhengig av
Nordisk Råds funksjon og eksistens, der de økonomiske
kostnadene gir liten eller ingen målbar effekt.
Disse medlemmer mener at det
gjennomgående for de ulike sektorenes arbeid i Nordisk
Råd er at dette er et organ som i stor grad arbeider med
klar forankring til den politikk som føres i EU.
Disse medlemmer viser til at
da Norge ikke er medlem av EU, kommer vi i en situasjon som ligger
på siden av det interesseområdet flertallet av medlemslandene
representerer, og har de begrensninger at vedtak som fattes, innebærer
en binding av at politiske beslutninger må være
i samsvar med EUs bestemmelser.
Disse medlemmer ser det som viktig
at de prioriterte innsatsområdene i nord integreres innenfor
en felles strategi for bærekraftig utvikling, og at samene tas
med på råd, men at dette ikke må hindre
utnyttelse av statlig grunn.
Disse medlemmer ser det som viktig
at det blir like vilkår for den enkelte borger i de nordiske
land, slik at utdannelse fra et land også godtas i de andre,
og at skattesystemet er slik at man skatter kun til ett land. Ambulanser
må kunne bevege seg fritt over grensene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at borgere i de nordiske landene forventer at det skal være enkelt å ta
seg arbeid, få sykebehandling, gå på skole og å bosette
seg i nabolandene. Det vil derfor være viktig at hindre
for dette fjernes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens
oppfatning at det er i norsk interesse å utdype og videreutvikle samarbeidet
i Arktisk Råd for at det skal bli et substansielt og politisk
relevant organ for sirkumpolart samarbeid. Gjennom Arktisk Råd
kan Norges interesser i nord, som primært ivaretas gjennom
nasjonal politikk og i bilaterale kontakter, bli supplert med multilaterale drøftelser.
Flertallet har merket seg at
det er interesse både i Arktisk Råd og Europakommisjonen
for å utvikle et samarbeid. Flertallet deler
Regjeringens oppfatning at det er viktig at det arktiske samarbeidet
får en sentral plass i arbeidet med EUs nordlige dimensjon. Flertallet har
merket seg at større prosjekter etter hvert vil kunne gjennomføres
med støtte fra Den nordlige dimensjons miljøpartnerskapsfond
som er opprettet med støtte fra de nordiske land og Europakommisjonen.Flertallet har merket
seg at urbefolkningenes status som permanente deltakere i Arktisk
Råd bidrar til en mer helhetlig forståelse av
miljøproblematikken i nord.
Flertallet har merket seg at
Norge nå har overtatt formannskapet i Barentsrådet
for de neste to år. Barentssamarbeidet bidrar til å skape
et stabiliserende samarbeidsmønster i forholdet mellom
de nordiske land og Russland, og flertallet konstaterer
at barentssamarbeidet utgjør et viktig ledd i EUs nordlige dimensjon.
Flertallet vil, som Regjeringen,
legge vekt på at samarbeidet i østersjøregionen
er viktig blant annet for å fremme samarbeidet mellom Russland
og landets vestlige naboer. Flertallet vil understreke
at problemstillinger knyttet til Østersjøen som
særskilt følsomt havområde (PSSA), så som
losplikt, skipstrafikk i farvann med isdannelse og forbud mot tankskip
med enkeltskrog, berører viktige norske interesser. Flertallet,
har merket seg det omfattende arbeidet som – under norsk
ledelse - har vært utført for bekjempelse av smittsomme
sykdommer i østersjøregionen. Flertallet har
merket seg at samarbeidet på dette området ventelig
vil videreføres som et partnerskap om helsesamarbeid innenfor
rammen av EUs nordlige dimensjon.
Flertallet har merket seg det
norske initiativ til styrket samarbeid med nærområdene
i vest og mener arbeidet bør videreføres i tråd
med Ministerrådets nylig fremlagte rapport.
Flertallet har merket seg at
det nordiske samarbeidet er et viktig instrument i Regjeringens
europapolitikk. De nordiske EU-land har en rekke felles interesser
og synspunkter i forhold til debatten om Europas fremtid. Norge
bidrar til dette samarbeidet innenfor en nordisk ramme.
Flertallet finner det positivt
at Regjeringen legger vekt på å videreføre tidligvarslingssystemet for konkrete EU/EØS-spørsmål.
Systemet sikrer at saker til behandling i EU og EØS av
fellesnordisk betydning, drøftes i en nordisk ramme på et
tidlig tidspunkt. Flertallet gir på denne
bakgrunn sin støtte til Regjeringens arbeid med å styrke
de kontakter og den informasjonsutveksling i det nordiske samarbeidet
som er relevant for Norges forhold til EU.
Flertallet deler Regjeringens
oppfatning at det er av betydning at de nordiske land støtter
tiltredelseslandene, særlig de baltiske land, også etter
deres inntreden i EU. Flertallet merker seg at EU-utvidelsen
vil rendyrke EUs nordlige dimensjon som et instrument for samarbeid
mellom EU og Russland der Norge og Island blir de eneste ytterligere
partnerland.
Flertallet har merket seg at
de nordiske statsministrene er enige om at modellen for uformelle
samråd mellom de nordiske EU-landenes statsministere før EU-toppmøter
også bør tas i bruk av nordiske fagministere.
Spesielt gjelder dette miljø, likestilling og forbrukerspørsmål
hvor det er en sterk nordisk profil.
Flertallet finner det positivt
at statsministrene har tatt initiativ for å utrede mulighetene
for at de baltiske land skal bli medlemmer i Den nordiske investeringsbanken. Flertallet antar
at Nordisk Råd blir holdt orientert og får saken
til behandling på sedvanlig måte.
Flertallet ser positivt på den
vekt som tillegges samarbeidet med den frivillige sektor.
Flertallet har merket seg tildelingen
av en nordisk filmpris som et engangstiltak under Nordisk Råds
jubileumssesjon i 2002. Flertallet finner at etableringen av
en permanent filmpris, på linje med de øvrige
priser gitt av Nordisk Råd, vil kunne bidra til både
utviklingen av nordisk film og til profileringen av det nordiske samarbeidet
blant nordiske borgere.
På utdannings- og forskningsområdet
har flertallet merket seg omleggingen av sektorens
mobilitets- og støtteprogrammer. Flertallet vil
i tråd med Regjeringens omtale i meldingen påpeke
at det nordiske samarbeidet utgjør en viktig plattform
for politisk behandling av aktuelle spørsmål av
felles interesse, erfaringsutveksling og utvikling av innovative
nordiske initiativer på utdannings- og forskningsområdet. Flertallet vil
fremheve betydningen av å videreføre arbeidet
med å styrke Norden som en felles utdanningsregion med
gjensidig godkjennelse av utdanninger og fagbrev.
Komiteen vil berømme
Regjeringens arbeid med å stanse utslipp av det radioaktive
stoffet Technetium 99 fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield
i England og kan konstatere at det inntil mars neste år
er en stopp i utslippene. Komiteen viser til at etter
mars 2004 vil utslippene kunne gjenopptas. Derfor er det nødvendig med
et fortsatt nasjonalt og nordisk engasjement i saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det nordiske
miljøfinansieringsselskapet NEFKO er et viktig instrument
i arbeidet med å forbedre miljøsituasjonen i de
sentral- og østeuropeiske landene. Investeringene i Nordvest-Russland
er særlig viktige i forhold til en positiv utvikling innen
energimarkedet, vannkvalitet og andre viktige områder.
På energiområdet har flertallet ellers
merket seg at en rammeavtale om å etablere østersjøregionen
som et forsøksområde for oppfølging av
Kyoto-protokollen skal være på plass i løpet
av 2003.
Flertallet viser til den forestående
revisjon av EUs strukturfondpolitikk og EUs utvidelse og vil understreke
den betydelige oppgave det er å skape forståelse
i EU for Nordens særlige regionalpolitiske utfordringer.
Flertallet har merket seg at
mattrygghet fortsatt vil være et viktig område
for nordisk samarbeid og viser til vedtakelsen av Grønlandsdeklarasjonen
som gir sterke politiske føringer for det fremtidige nordiske næringsmiddelsamarbeidet.
Flertallet er tilfreds med at
kampen mot handel med kvinner og barn er satt høyt på den
politiske dagsordenen. Dette er et alvorlig problem med mange aspekter. Økonomisk
og sosial nød og forbindelse til organisert kriminalitet
er sider av denne aktiviteten. Arbeidet følges opp på flere
nivåer.
Flertallet merker seg at det
uformelle nordiske utenrikspolitiske samarbeid fungerer godt og
at Norge har særlig nytte av dette samrådet hva
gjelder utviklingen innen EU/EØS og Schengen-samarbeidet.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen i 2002 satte fokus på det nordiske samarbeidet
om konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver. Det nordiske
militære samarbeidet på Balkan har vist at Norden samlet
effektivt kan bidra til krisehåndtering. Flertallet deler
Regjeringens målsetting at de praktiske erfaringer som
er oppnådd på Balkan, skal reflekteres i tett
kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles utenriks-
og sikkerhetspolitiske samarbeid.
Flertallet vil understreke den
store betydning av forhold knyttet til atomsikkerhet, atomavfall
og oljevernberedskap. Arbeidet med å rydde opp atomavfall
på Kolahalvøya og i Nordvest-Russland er viktig
for Norge. Det er en krevende oppgave, og flertallet har merket
seg med tilfredshet det arbeidet som er gjort i giverlandsgruppen
under norsk ledelse. Flertallet er glad for at MNEPR-avtalen
ble underskrevet i vår og mener at dette samarbeidet er
av vesentlig betydning for å sikre en koordinert opprydding
på Kola.
Flertallet vil i tillegg vise
til de utfordringer som følger av økt transport
av olje, kjernebrensel o.a. i Barentshavet og langs norskekysten.
Komiteen har merket seg at fra
juli 2003 kan man stille en fellesnordisk styrke opp til brigades
størrelse i operasjoner ledet av FN, OSSE, EU eller NATO.
Dette illustrerer hvorledes NATO og partnerland, EU- og ikke-EU-land
kan operere sammen i fredsstøttende operasjoner.
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med en nordisk samekonvensjon er i gang. Komiteen
vil også peke på viktigheten av at Samisk parlamentarisk
råd nå gir en felles og kraftigere stemme til
de tre sametingene i Norge, Sverige og Finland som aktør
i utformingen av den nordlige dimensjon i EU og i det permanente urfolksforumet
i FN.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
betydningen av å opprettholde United World College som
et felles nordisk prosjekt. UWC er et viktig tiltak i seg selv og
samtidig et synlig symbol internasjonalt på det nordiske
samarbeidet så vel som på samarbeidets internasjonale
orientering.